Gå til innhold

Dagbok. En ny start


Helene

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • 3 uker senere...

Må jo si på en humoristisk måte at du opplever ikke så mye akkurat du heller .. ha ha ha. ..jeg tuller..du har sikkert bare glemt av at du starta en dagbok. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
GrønnNellik68 skrev (På 15.7.2022 den 9.30):

Må jo si på en humoristisk måte at du opplever ikke så mye akkurat du heller .. ha ha ha. ..jeg tuller..du har sikkert bare glemt av at du starta en dagbok. 

Jeg sliter rett og slett med å finne fram. Tidligere jobbet med data, i dag, bakpå. Ingen oppgraderinger i hjernen på 15 år. En bruker  her tipset meg om å opprette dagbok. Tenker at det er en god ide. Har masse tanker, vil ikke alltid ha svar fra andre, bare lufte, tømme hodet. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, gruer meg skikkelig til at mor kommer på besøk. Hun bor noen mil unna, vi har aldri vært nær. Etter at jeg mistet min storesøster, plutselig skal hun gi meg klemmer. Noe hun aldri har gjort før. Forteller at hun er glad i meg, noe hun aldri har gjort i hele mitt voksne liv. For meg er dette unaturlig. Det blir krampaktig. Vet at hun kommer i dag. Jeg har ikke sovet skikkelig på 3 døgn. Gruet meg så veldig til at hun skal komme. Hun har aldri gjort noe skikkelig stygt. Ingen mishandling sånn egentlig. Bare avvist meg hele livet, og nå klamrer hun seg til meg. For meg er dette unaturlig. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helene skrev (3 timer siden):

Jeg sliter rett og slett med å finne fram. Tidligere jobbet med data, i dag, bakpå. Ingen oppgraderinger i hjernen på 15 år. En bruker  her tipset meg om å opprette dagbok. Tenker at det er en god ide. Har masse tanker, vil ikke alltid ha svar fra andre, bare lufte, tømme hodet. 

Akkurat slik jeg tenkte og. Et sted å lufte hodet uten å få kritikk opp og ned i mente om hvilket idiot menneske man er😂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

GrønnNellik68 skrev (8 timer siden):

Akkurat slik jeg tenkte og. Et sted å lufte hodet uten å få kritikk opp og ned i mente om hvilket idiot menneske man er😂

Nettopp 🤣🤣🤣

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, lufte hodet. Overlevde dagen med mor. Bestemte meg for å være positiv. Serverte kaffe da hun kom. Dro på 1, 2, 3 butikker, etter hennes ønske. Hun bor ikke i en større by, så har ikke tilgang til alle butikker. Jeg var med på alt. Koste meg også innimellom. Jeg er ikke noe shoppingmenneske, så går ikke på butikker ofte. Da hun skulle dra, kom denne ekle klemmingen inn. Klemme, klemme, klemme. Helt unaturlig for meg. Men jeg lot henne klemme meg.  Følte ingenting. Gjort er gjort. Ferdig med plikten. 

  • Hjerte 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helene skrev (På 3.8.2022 den 8.11):

Akkurat nå, gruer meg skikkelig til at mor kommer på besøk. Hun bor noen mil unna, vi har aldri vært nær. Etter at jeg mistet min storesøster, plutselig skal hun gi meg klemmer. Noe hun aldri har gjort før. Forteller at hun er glad i meg, noe hun aldri har gjort i hele mitt voksne liv. For meg er dette unaturlig. Det blir krampaktig. Vet at hun kommer i dag. Jeg har ikke sovet skikkelig på 3 døgn. Gruet meg så veldig til at hun skal komme. Hun har aldri gjort noe skikkelig stygt. Ingen mishandling sånn egentlig. Bare avvist meg hele livet, og nå klamrer hun seg til meg. For meg er dette unaturlig. 

Det å bli avvist av moren sin hele livet er da en form for mishandling. 

Endret av emilie123
  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

emilie123 skrev (11 minutter siden):

Det å bli avvist av moren sin hele livet er da en form for mishandling. 

Joda, har skjønt at vi, hele barneflokken har blitt utsatt for omsorgssvikt. Bortsett fra slag, ris, avvisning,, ikke få mat, kunne utdypet, vi ble ikke utsatt for seksuelle overgrep. Det har blitt folk av oss og. I dag er min mor for gammel til å ta kritikk. Jeg prøvde å si ifra for 10-15 år siden. Da ble jeg offisielt stemplet som gal av familie. Nå, menneske er 77 år gammel. Frisk og sprek, men, hun kommer aldri til å skjønne hva hun gjorde mot oss som barn. La trøsten være, vi alle barn, tar vare på våre barn igjen. Vi er alle foreldre som våre foreldre ikke har vært. Vi støtter barna våre. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker selv, kommentarer blir kyniske. Har så mye gugge som skal ut. Vil ikke ha svar på dette. Helt ærlig, bare å få lov til å sette ord på frustrasjon, himmelsk. 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Flere har sagt det, skriv på dagbok. Enig. Jeg ønsker å endre meg. Tankegangen min. Er så sliten av gamle ting. Noe av det som er vanskelig, jeg bestemte meg for å gå. Jeg sa i fra til sambo, han latterliggjorde meg. Jeg kommer aldri til å greie meg alene. Jeg har eid bolig siden -95. Eid enebolig alene i 10 år. Hvorfor i f skulle ikke jeg greie meg alene.? Sambo, leide i 10,år. Har ikke begrep om det å eie, ansvaret. Å eie betyr ikke bare betale lån. Man må vedlikeholde boligen også. Noen ganger oppgradere. 
 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brudd, noe av det som er vanskelig, ting tar tid. Nå har jeg måttet levd med sambo i 8 mnd etter bruddet. Jeg sa ifra, og begynte å pakke tingene mine. Det tok et par mnd før han skjønte alvoret. Da først kunne vi legge boligen ut for salg. Salg tar også tid. Å finne ny bolig tar mere tid. Heldigvis, vi har ikke barn sammen. Bare 2 voksne mennesker, begge med særkullsbarn og noen katter. Kattene er barna våre, vi har blitt enige om at jeg får beholde dem. Jeg eier 2, så han vil ikke skille nr 3 fra flokken sin. Det sier litt om at han egentlig er en fornuftig mann. Men, disse månedene, vi lever som venner. Hvert vårt soverom, han kaster rundt seg med rot, jeg har valgt å ikke rydde opp etter han. Det skjærer meg langt inni hjertet, se på smårot overalt. Eksempel, han kom fra ferie. Kaffekoppene de hadde i bilen ble stående i gangen i 3 uker, før de fant vegen inn i oppvaskmaskinen. Må hente klær i skapet på det store soverommet. Ser, han vasket sengetøy for 2 mnd siden, har fortsatt ikke lagt sammen eller ryddet. Det ligger i hauger. Samme, han har da ikke skiftet sengetøy på 2 mnd. Ser at putevaret begynner å bli brunt. Det er så ufyselig. Dette er hverdagen min, og har vært det alt for lenge. Når ting er som de er, får jeg problemer med å se framover. Blir i sambo boblen. Klage og syte. En av grunnene til at jeg går, jeg ønsker ikke være en sånn person. Ønsker å fokusere framover. Har godt vennenettverk. Tenker på hva jeg kan gjøre med ny bolig. Gleder meg til å ta skrittet videre. Har lyst til å gjøre så mange ting. Har vært dårlig på å formidle positive ting her på kg. Jeg har skrevet en liste på mobilen, alt jeg vil utforske. Motivasjonen min. Ingenting på listen greier jeg å gjøre med sambo. Han trykker meg ned. Eller jeg lar han trykke meg ned. Det er mitt ansvar også å ta tak, skylder ikke alt på sambo. Det er like mye min jobb å gjøre. Men det er vanskelig å bo under disse forholdene. Har vært hyggelig og grei i flere mnd. Samtidig, han kommer innom uten forvarsel, legger ifra seg rot, som jeg nå nekter å rydde opp i. Jeg gleder meg sånn til å bli alene. Da vet jeg, rotet som oppstår, det er mitt, og jeg må rydde det. Da vet jeg hva jeg har. Forutsigbarhet. 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sambo gjør det igjen. Kommer hit etter jobb. Hva forventer han å oppnå? Jeg har laget middag et par dager, men det er nå ikke regelen. Jeg sier ifra om jeg har mat til overs. Trodde han skulle dra til sitt nye sted, tydeligvis ikke. Gikk ut og spylte noe greier i Hagen. Formidler han til meg sine planer, nei. Så nå sitter jeg her igjen. Sambo er rundt her en plass. Misforstå meg rett, hvis jeg begynner med noe, kommer sambo og tar over. Jeg har flere ting jeg gjør når sambo ikke er her. Men er han her, tar over alt. 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å tenke positivt. Mannen er ute og bruker kantklipperen. Jeg hadde tenkt å gjøre det selv. Så at det måtte til. Er vant til å gjøre sånne ting. Prøver å snu tankegangen min. Han bidrar masse. Ikke i hus og hjem, men utenfor veggene. Er bare vant med å ha ansvaret alene. Og kunne ønsket kommunikasjon. Si hva du vil gjøre, ikke bare gå ut av huset. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi klippet gresset i forrige uke. Jeg har lært, når gresset er høyt, still inn gressklipper høyt. Da tar han bare toppen. Men du må da senke gressklipperen 2 dager etterpå, for å ta resten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Blir så oppgitt. Jeg er kronisk syk. Dvs at jeg har dager i sengen. Nå vil han utsette visning på huset, som skal selges. Visningen er 2 uker fram i tid. Huset er ryddig, til enhver tid, trenger bare overflatevask. Han vasker ikke i huset, tar seg av uteområdet. Men der og, har liten hage, mest terrasse. Huset er egentlig fantastisk for en familie. Det passet ikke for 2 voksne mennesker som er ferdige med barn.  

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter i spenning. Har lagt inn bud på bolig. Prøver å se framover. 15 minutter igjen. Tror jeg får den. Boligen har alt jeg trenger. Kan ha kattene der. 

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 8 mnd med boligjakt. Til slutt gikk det min veg. Boligen, rekkehus, da jeg har katter. Kan ikke ha leilighet. Men vil ikke ha noe stort. Ønsket 2 soverom, og praktisk bolig. Fikk det. Nå kan jeg se framover, omsider. 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...