Pappa har fått kreft

[AnonymBruker]

Jeg skriver her fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal takle dette. 
pappa er 73. Vi er en liten familie på tre. Meg, mamma og pappa. De har vært gift i 33 år. 
Pappa har vært syk en stund nå og ble innlagt på sykehuset forrige uke. Det tok noen prøver før de fant ut hva det var I går. På CT skan så de kreft. Men ikke hvor langt den hadde kommet eller om det er den aggressive typen. Vi er en svært sammenknyttet familie og jeg og mamma tar dette tungt. Jeg  gråter konstant. Om ikke hele dagen lang. Redd for at han er redd, fordi jeg vet han er det innerst inne selvom han ikke viser det. Redd for fremtiden, med operasjoner og cellegift osv. Se han bli svakere. Jeg er jo så glad i pappan min. Jeg har aldri opplevd å stå i en slik situasjon. Det er så vondt å se han på sykehuset sånn her. 
 

samtidig har jeg dødsangst og tenkt mye på hvordan det ville vært om en av foreldrene mine forsvant 💔 Jeg spiser ikke lenger. Jeg er deprimert, sover dårlig. Samtidig skal jeg begynne i en jobb neste uke😭 og jeg har ventet lenge på å få en jobb. Jeg føler meg så utmattet. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette eller det som kommer. Jeg gråter ikke foran han. Prøver å holde motet oppe. Men når jeg kommer hjem knekker jeg sammen. 
 

hvordan kommer man seg igjennom noe slikt😭

Anonymkode: 8287e...028

[AnonymBruker]

Kjære deg . Selvfølgelig er dette vondt og skremmende , men her er det viktig å ikke ta sorgene på forskudd. I dag er det veldig mange som blir helt frisk fra kreft. Det er ofte i denne fasen som er det verste, det å ikke vite og ikke ha noe og forholde seg til. Men det blir bedre når de har fått tatt de nødvendige prøvene, og dere får mer informasjon . Dette trenger på ingen måte og bety en dødsdom. Prøv å ikke tenke det verste. Tenk heller at selvfølgelig skal dette gå bra !! ❤️

Anonymkode: 0eef1...55a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjære deg . Selvfølgelig er dette vondt og skremmende , men her er det viktig å ikke ta sorgene på forskudd. I dag er det veldig mange som blir helt frisk fra kreft. Det er ofte i denne fasen som er det verste, det å ikke vite og ikke ha noe og forholde seg til. Men det blir bedre når de har fått tatt de nødvendige prøvene, og dere får mer informasjon . Dette trenger på ingen måte og bety en dødsdom. Prøv å ikke tenke det verste. Tenk heller at selvfølgelig skal dette gå bra !! ❤️

Anonymkode: 0eef1...55a

Det var bare et sjokk å få høre i går 😭 og hører man ordet kreft så forbinder man det så fort med en dødsdom. Jeg prøver å tenke optimistisk, men jeg var dum og Googlet. Føler at dette er så tungt, og jeg er nærmest redd for å høre resultatet... om det skulle være negativt. Jeg tenker på dette hele tiden 😔 takk for varmende ord ❤️❤️

Anonymkode: 8287e...028

[AnonymBruker]

Hei❤️ Føler med deg, min far fikk kreft i 2020. Det verste var det å ikke vite og vente på svar, og sånn som du forteller så er det der dere er nå. 
 

Min far hadde aggresiv kreft, han er helt frisk i dag❤️ Han fikk den beste oppfølgingen. 
 

krysser fingrene for din far❤️
 

hvilken krefttype har han?

Anonymkode: a52b3...217

[AnonymBruker]

Så grusomt. Sender deg omtanke 🧡

Anonymkode: 78f2a...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei❤️ Føler med deg, min far fikk kreft i 2020. Det verste var det å ikke vite og vente på svar, og sånn som du forteller så er det der dere er nå. 
 

Min far hadde aggresiv kreft, han er helt frisk i dag❤️ Han fikk den beste oppfølgingen. 
 

krysser fingrene for din far❤️
 

hvilken krefttype har han?

Anonymkode: a52b3...217

De sa de hadde funnet noe i tykktarmen og spredning til levern 😭💔 var redd for å skrive det. Ville kke høre hvor farlig og ikle det der osv. Jeg vet At sprer det seg så er deg mer alvorlig. Tøff situasjon. 💔

Anonymkode: 8287e...028

[Basseboy]

Bare stå på og hold motet oppe, du.

[Klott]

Jeg har kreft og før jeg visste hva som var galt med meg, var jeg pissredd. Jeg tror jeg aldri har vært så redd noen gang før. 

Når man er i den fasen du er i nå, med usikkerheten og frykten for at han skal dø, blir man ufattelig sliten. Jeg forstår godt at du sliter nå. Husk at pappan din vil få den beste hjelpa han kan få, uansett hvordan det går. Om du trenger noen å prate med, er fastlegen et sted å begynne.  Bli med når han skal få svar, når han skal på sykehuset. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Klott skrev (1 minutt siden):

Jeg har kreft og før jeg visste hva som var galt med meg, var jeg pissredd. Jeg tror jeg aldri har vært så redd noen gang før. 

Når man er i den fasen du er i nå, med usikkerheten og frykten for at han skal dø, blir man ufattelig sliten. Jeg forstår godt at du sliter nå. Husk at pappan din vil få den beste hjelpa han kan få, uansett hvordan det går. Om du trenger noen å prate med, er fastlegen et sted å begynne.  Bli med når han skal få svar, når han skal på sykehuset. Lykke til ❤️

Tusen takk😭❤️ Jeg vet han vil få den beste hjelpen han kan få. Jeg vil ikke miste han enda. Men jeg vet det blir en tøff kamp å kjempe fremover og det i seg selv er tøft for meg. Jeg besøker han hver dag. Mamma er på sykehuset og sover med han. hu vil ikke være uten han Og han føler seg mer trygg med henne der og vice versa. Jeg drar hjem og gråter alene når kvelden er omme. Føler meg litt alene. Jeg har heller ingen å snakke med om dette. Jeg har ingen nære venner eller søsken. Samtidig skal jeg starte i jobb til mandag (da han skal ta den undersøkelsen) så jeg får ikke vært på sykehuset til uka når svaret mest sannsynligvis kommer. Jeg gruer meg for dette. Om jeg får vite noe negativt på den nye jobben er jeg redd jeg knekker sammen.  Det er så mye å tenke på nå💔

Anonymkode: 8287e...028

[Duraton]

Jeg leste feil, trodde det var endetarmen først.

https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2201445

Men den artikkelen omhandler ikke tykktarmen. 
 

Jeg ønsker deg og dine alt det beste.

Endret 11. juni 2022 av Duraton

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tusen takk😭❤️ Jeg vet han vil få den beste hjelpen han kan få. Jeg vil ikke miste han enda. Men jeg vet det blir en tøff kamp å kjempe fremover og det i seg selv er tøft for meg. Jeg besøker han hver dag. Mamma er på sykehuset og sover med han. hu vil ikke være uten han Og han føler seg mer trygg med henne der og vice versa. Jeg drar hjem og gråter alene når kvelden er omme. Føler meg litt alene. Jeg har heller ingen å snakke med om dette. Jeg har ingen nære venner eller søsken. Samtidig skal jeg starte i jobb til mandag (da han skal ta den undersøkelsen) så jeg får ikke vært på sykehuset til uka når svaret mest sannsynligvis kommer. Jeg gruer meg for dette. Om jeg får vite noe negativt på den nye jobben er jeg redd jeg knekker sammen.  Det er så mye å tenke på nå💔

Anonymkode: 8287e...028

Si ifra til sjefen på den nye jobben om situasjonen du står oppi nå. Du får nok full forståelse for at du har det tøft for tiden❤️

Anonymkode: a52b3...217

[Silva Pluvialis]

Jeg sender deg mange varme tanker. Det er vondt det du står i. ❤️❤️

[AnonymBruker]

Jeg skriver bare her fordi jeg sliter virkelig. Som sagt har jeg ingen venner eller søsken å betro meg om dette til, men jeg har en kjæreste jeg har hatt over en tid nå. Når han hørte om dette på fredag så tok han første tog hit for å være her for meg. Vi har hatt en del problemer oppigjennom forholdet, men jeg følte meg ensom om dette og trodde han virkelig skulle være her for meg nå. I går var han det. I dag drakk han seg full som alltid. Begynte å skrive stygge meldinger til meg etter endt besøkstid på sykehuset. Kom hjem til meg helt hysterisk, slo til meg og skrek til meg fordi han hadde ventet så lenge på meg Ute når jeg var på sykehuset (foreldrene mine liker han ikke så han kunne ikke være med), pluss at jeg ikke orket å dra på kino i dag. Og han blir sånn når han blir full. Jeg som trodde han faktisk ville være her for meg. Men istede drikker seg full og er mishandlede, når jeg ber han om at jeg ikke trenger dette oppå det som nå skjer. Det hadde han ikke forståelse for. Dette er også en stor påkjenning oppå det hele. 
 

og jeg vil ikke si noe til familien. Dette er det siste de trenger å bekymre seg over akkurat nå💔 

Anonymkode: 8287e...028

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg skriver bare her fordi jeg sliter virkelig. Som sagt har jeg ingen venner eller søsken å betro meg om dette til, men jeg har en kjæreste jeg har hatt over en tid nå. Når han hørte om dette på fredag så tok han første tog hit for å være her for meg. Vi har hatt en del problemer oppigjennom forholdet, men jeg følte meg ensom om dette og trodde han virkelig skulle være her for meg nå. I går var han det. I dag drakk han seg full som alltid. Begynte å skrive stygge meldinger til meg etter endt besøkstid på sykehuset. Kom hjem til meg helt hysterisk, slo til meg og skrek til meg fordi han hadde ventet så lenge på meg Ute når jeg var på sykehuset (foreldrene mine liker han ikke så han kunne ikke være med), pluss at jeg ikke orket å dra på kino i dag. Og han blir sånn når han blir full. Jeg som trodde han faktisk ville være her for meg. Men istede drikker seg full og er mishandlede, når jeg ber han om at jeg ikke trenger dette oppå det som nå skjer. Det hadde han ikke forståelse for. Dette er også en stor påkjenning oppå det hele. 
 

og jeg vil ikke si noe til familien. Dette er det siste de trenger å bekymre seg over akkurat nå💔 

Anonymkode: 8287e...028

Denne kjæresten skal du droppe NÅ. Du trenger kun gode støttespillere i tiden framover, og det er bedre å takle det uten støtte, enn å måtte takle det med en som bryter deg enda mer ned.

Du har ikke tid eller energi overs til denne fyren. Skal du virkelig stille opp for faren din, håndtere alle følelser rundt hans sykdom, og samtidig kjempe i et usunt forhold? Nei, det får du ikke til. Noe må vike, og det skal ikke bli noen andre enn denne «kjæresten» som må ut døra. Du trenger ikke diskutere det med han eller forklare det, bare kutt han tvert ut.

Jeg håper det går bra med pappen din ❤️

Anonymkode: 71929...f1a

[Helene1982]

Send kjæresten din tilbake med  første tog. Du trenger ikke ta et oppgjør med han nå, men vold er ikke akseptabelt. Han greier ikke å heise seg og støtte deg når du trenger ham , men velger å gjøre en vond situasjon enda verre for deg. Når faren din blir bedre, bør du ta en runde med deg selv. Er dette er noe du ønsker for deg selv? Det er lett å sitte utenfor å si at dette er fullstendig og uakseptabelt, men jeg tror du kommer til å angre om du lar han ta for mye plass i livet ditt når du må fokusere på faren og moren din. Det er tydelig at han ikke ønsker eller evner å bidra på en positiv måte. Masse gode tanker til deg og familien din ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Denne kjæresten skal du droppe NÅ. Du trenger kun gode støttespillere i tiden framover, og det er bedre å takle det uten støtte, enn å måtte takle det med en som bryter deg enda mer ned.

Du har ikke tid eller energi overs til denne fyren. Skal du virkelig stille opp for faren din, håndtere alle følelser rundt hans sykdom, og samtidig kjempe i et usunt forhold? Nei, det får du ikke til. Noe må vike, og det skal ikke bli noen andre enn denne «kjæresten» som må ut døra. Du trenger ikke diskutere det med han eller forklare det, bare kutt han tvert ut.

Jeg håper det går bra med pappen din ❤️

Anonymkode: 71929...f1a

Tusen takk❤️ Ja jeg kan ikke vie tiden min til å tenke på noe annet nå. Selvom jeg står i dette, tenker jeg bare på pappa. Jeg vil gi han styrken min og jeg skal være sterk for han. Samtidig vil jeg ikke ha mer problemer enn jeg har og knekke sammen enda mer. For da blir jeg selv syk til slutt. Det er som du sier, jeg får heller stå alene i det enn med noen som drar meg ned.

takk for omtanke❤️ Varmer hjertet mitt at mange ønsker at det går bra❤️

Anonymkode: 8287e...028

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (8 minutter siden):

Send kjæresten din tilbake med  første tog. Du trenger ikke ta et oppgjør med han nå, men vold er ikke akseptabelt. Han greier ikke å heise seg og støtte deg når du trenger ham , men velger å gjøre en vond situasjon enda verre for deg. Når faren din blir bedre, bør du ta en runde med deg selv. Er dette er noe du ønsker for deg selv? Det er lett å sitte utenfor å si at dette er fullstendig og uakseptabelt, men jeg tror du kommer til å angre om du lar han ta for mye plass i livet ditt når du må fokusere på faren og moren din. Det er tydelig at han ikke ønsker eller evner å bidra på en positiv måte. Masse gode tanker til deg og familien din ❤️

Jeg er helt enig i dette. Jeg tenker man må ha lite sympati for å oppføre seg sånn mot noen som har det forferdelig vondt akkurat nå. Det var veldig sjokkerende. 
tusen takk❤️

Anonymkode: 8287e...028

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er helt enig i dette. Jeg tenker man må ha lite sympati for å oppføre seg sånn mot noen som har det forferdelig vondt akkurat nå. Det var veldig sjokkerende. 
tusen takk❤️

Anonymkode: 8287e...028

Det forstår jeg, og jeg er lei meg for at du måtte oppleve det oppå alt det andre du går gjennom. ❤️

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (9 minutter siden):

Det forstår jeg, og jeg er lei meg for at du måtte oppleve det oppå alt det andre du går gjennom. ❤️

Tusen takk❤️ Håper det ordner seg. Alt sammen. Jeg må prøve å tenke positivt. Selvom det er lettere sagt enn gjort. Derfor synes jeg det er fint å kunne dele litt her, med folk som har gått igjennom det samme, eller bare er snille på å vise omtanke og tar seg litt tid til å skrive❤️

Anonymkode: 8287e...028

[Liveterspennende]

Hei TS.

Min far fikk kreft for 5 år siden, han er i dag helt frisk og uten symptomer/plager fra dette. Jo kreft er noe dritt som kan slå begge veier, og det verste er usikkerheten. Problemet ved å ramle ned i kjelleren slik du gjør nå er at du ikke kan være den støttespilleren som nå trengs, både for din far, din mor og deg selv. Slutt å tenke viss det verste skjer, men vær tilstede i øyeblikket. Ny jobb er jo kjempebra, noe sikkert din far gleder seg over, vis han at du klarer/mestrer. Bruk ellers tid med både far og mor, bygg hverandre sterkere.

Ønsker dere lykke til❤️