Noen lykkelige single her?

[Helene]

For meg er det å møte Mr. Right en bonus i livet, ikke et must (så lenge jeg har noe bra i nattbordsskuffen og ekstra batteri )!

←

Dette er meg

[Gjest Gjest]

Moi er meget lykkelig singel.. tenker rett og slett ikke på forhold (hvis man ser bort i fra  sikling over diverse "fiktive" personer ^^) det har rett og slett ingen plass til det. liker å ha mange venner i steden ^^

←

Japp! Mange venner i steden er greit.

Men man vill ju ha en käresta ändå,fast det är bättre att vara singel än att vara ihop med nån som det inte funkar med.

Ska man vara helt lycklig så ska man nog ha många vänner, och ha en käresta som man är kär i.och sexet måste ju funka också!

Men.......Hur mange har det? :blunke:

[Daria]

Er stort sett veldig lykkelig som singel -de gangene jeg ikke er det, skyldes det som regel omgivelsene mer enn selve singelstatusen... Er begrenset hvor lenge det er gøy å svare på spørsmål om kjærlighetslivet (jeg spør da ikke hvordan det står til i forholdet deres) og om jeg ikke skal se å få meg kjæreste/forsvare hvorfor jeg ikke har det. Det er nok ikke sånn ment (håper jeg...), men enkelte kan får det til å høres ut som grunnen til at jeg er singel, er at jeg er unormal/det er noe i veien med meg og at hvis jeg bare skjerper meg litt, vil det nok hjelpe... Formelle selskaper hvor bordplasseringen er gjort etter parfordeling er også gøy -var i et bryllup hos litt fjern familie hvor man satt ved mindre bord -4 par pr bord. Jeg havnet da ved "restebordet" sammen med de andre date-løse og tilbrakte hele middagen sammen med folk jeg aldri hadde truffet før, i stedet for sammen med familien som jeg ikke ser så ofte og hadde gledet meg til å treffe Da var jeg ikke så lykkelig som single...

Men sånn til vanlig trives jeg svært godt med livet mitt -jeg har jobb, gode venner, en strålende familie, frihet til å gjøre det jeg vil når jeg vil -ser ingen grunn til å deppe bare fordi jeg "mangler" en mann. Tvert imot -skal jeg omorganisere livet mitt for å få plass til en, må han være et prakteksemplar av de sjeldne...

[Gjest Gjest]

før da jeg hadde kjæreste trodde jeg at jeg var lykkelig.men etter at jeg ble singel,føler jeg meg MYE lykkeligere!!!!etter at jeg ble singel har jeg virkelig fått oppdage at en kvinne uten en mann er som en hund uten innvoldsorm

[Gjest Ikke fornøyd]

Jeg er ikke fornøyd med singeltilværelsen.

Savnet etter noen å dele livet med er sårt - en verkende byll!

[Lilith]

en kvinne uten en mann er som en hund uten innvoldsorm

←

[Gjest gjest1]

Stort sett lykkelig som singel ja.

Nå har jeg jo et ekteskap bak meg, og har tre voksne unger, så det er jo litt annerledes enn de som er virkelig single, som ikke har vært der på en måte.

I det store og hele savner jeg ingen mann i livet, for jeg trives godt nok alene, men jeg skulle gjerne hatt en inntekt til å dele utgiftene med - da hadde jeg hatt det litt romsligere.

[Gjest Gjest]

Jeg er singel!

Har riktignok akkurat avsluttet et forhold, men kommer ikke til å begi meg inn i et nytt et med det første. Singellivet er herlig!!

Føler at det bidrar til at jeg i større grad for selvrealisert med selv og bare kan ta hensyn til meg og mitt. Har i tillegg begitt meg ut på et krevende studium som jeg nå får tid til å fokusere 100 % på, mens jeg samtidig kan tulle rundt så mye jeg vil. Kanskje en egoistisk tankegang, men jeg er tross alt bare 19 og livet ligger foran mine føtter

[xeliasse]

Jeg har vært singel i flere år, og bor sammen med mine 2 tenåringer. Vil ikke påstå at jeg verken er lykkelig eller ulykkelig, men har det bra i min tilværelse. Savner egentlig ingen mann, men skulle kjærligheten dukke opp, så ville jeg ta den imot. Tror jeg

Det hadde vært fint med en hjelpende hånd i husarbeidet .

[Gjest Olga i.i.]

Jeg trives som singel. Har vært singel i ett år nå (minus en periode hvor jeg hadde en venn...).

Lykkelig som singel?

Det kjennes jo ikke som man er nyforelsket akkurat..., men noen ganger får jeg følelsen av å være veldig FORNØYD og glad jeg er fri. Det kjennes i hele kroppen, omtrent...

Jeg antar at heller ikke par går rundt og er lykkelige hele tiden, et forhold har jo sine opp- og nedturer, - eller livet har sine opp- og nedturer, slik har jeg erfart det i alle fall... og slik er det med singel-livet også.

Jeg tar ikke til takke med mr. hvem som helst, og jeg håper det tar en stund før jeg faller for en mann, igjen. Dvs. en mann som også faller for meg. (skumle saker...)

Akkurat nå føler jeg for å nyte livet slik det er, og gjøre mine ting uten å ta hensyn til andre, eller få kritikk fordi jeg gjør ting på min måte.

(Nei, jeg synes ikke mannfolk er noen svin. Det er ikke menns skyld at forhold ryker. Vi kvinner bidrar med vårt...)

[Gjest Pet]

Jeg ble singel for noen måneder siden og er ikke noe mindre lykkelig, men jeg kjeder meg mer. Er vant til å ha noen å gjøre tilg med og planlegge ting med og snakke med, så jeg føler meg litt ensom til tider. Men er ikke ulykkelig fordi jeg er singel.

[Jane How]

Jeg er lykkeligere om singel enn da jeg var samboer, nå er jeg mer trygg på meg selv, og føler ikke at jeg har bygget identiteten min på et annet menneske. Var altfor avhengig, og var ulykkelig når han ikke var der, samtidig som jeg absolutt ikke var lykkelig med han.

Nå er mitt mål å trives fullstendig med meg selv før jeg går inn i et nytt forhold, jeg vil bli sammen med noen fordi jeg vil være sammen med den personen, ikke fordi det er så trist å være alene (som jeg egentlig ville gjort før i tiden) Da er det mye lettere for meg å vite selv om jeg trives eller ikke i forholdet, basert på ekte følelser og ikke bare følelser av avhengighet (lett å blande) Jeg vil ikke "miste meg selv" i et forhold igjen noensinne.

[Gjest Gjesta]

Jeg er absolutt lykkelig som singel! Har det mye bedre med meg selv, nå enn da jeg var samboer. Men, jeg tror likevel at når jeg treffer en som virkelig er perfekt for meg så blir jeg enda mer lykkelig

Clea - Lykkelig singel nå, men håper på å være lykkelig opptatt etter jul

[Rusket]

Jeg er lykkelig som singel!

Jeg har vært singel i snart 4 år jeg nå, og kan ikke tenke meg et forhold i det hele tatt.

Sex av og til er greit, men det trenger man ikke noe forhold for å få.

Kan ikke se for meg å leve sammen med en mann i det hele tatt, er ikke på jakt etter og har ikke lyst på.

Jeg trives utmerket i mitt eget selskap, savner ikke kosen og nærheten heller.

Kanskje jeg med tiden ønsker et forhold igjen, men det er nok veldig veldig langt frem i tid.

Noen ganger har jeg tenkt på sønnen, som vokser opp uten noen mann i livet, men det er ikke min feil og jeg kan og vil ikke finne meg en mann bare for sønnens skyld.