I mitt stille sinn

[Lothlorien_73]

I en alder av 32 føler jeg meg ikke helt vel. Jeg er ikke syk, men tilværelsen stemmer ikke overens med det jeg ønsker for meg selv.

Men kan man egentlig få det man ønsker seg hver eneste gang? Det tror jeg ikke. Man må lære seg å leve med visse aspekt av livet, og forandre på de ting man er i stand til å gjøre noe med.

Jeg kan gjøre noe med tilværelsen min, men da mister jeg alt som betyr noe for meg. Ergo må jeg leve med det som mangler.

Jeg venter hele tiden på at Det Store Gjennombruddet skal skje, det øyeblikket da tingene faller på plass og jeg blir tilfreds med hverdagen min.

Det føles som om jeg hele tiden jobber mot et mål langt ute i horisonten, uten å øyne et perspektiv for når jeg kan nå det. Usikkerhet.

Livet er det som skjer mens man legger andre planer, sies det.

Det er mye sant i det.

Jeg har det så travelt med å planlegge enkeltdagene for å kunne nyte livet, men så er det jo det som ER livet.

Endret 10. mars 2006 av Lothlorien_73

[Gjest MrsL]

Hei dagboknabo Velkommen inn hit til oss

Ja, du sier mye riktig. Jeg tror det er noe med at man begynner å analysere og dissekrere livet sitt når man har levd det et stykke. Er dette alt? Skal det virkelig være slik? Hvor er resten? Når skjer livet liksom?

[Lothlorien_73]

Snart jul.

Tiden går så fort, og det er skremmende.

Hva skjedde med alle drømmene mine? Alle planene?

Når sluttet de å være der?

Når ga jeg opp?

Når jeg ser fram i tid, ser jeg ikke annet enn livet slik det er nå. Jeg ser at jeg fortsatt går og venter på at mitt egentlige liv skal begynne, kaster bort tiden på å vente meg noe mer. Noe skjellsettende som antageligvis aldri kommer til å skje. Gode ting skjer ikke slike som meg.

Slike som meg opplever, eller skal jeg si overlever, dritt fra ende til annen. Slike som meg vinner ikke i Lotto. Eller opplever den store lykken.

Slike som meg klarer seg gjennom hverdagen. Den grå, triste, uendelig lange hverdagen.

Fyllt av døde drømmer.

[Lothlorien_73]

Det kribler i sjelen min når jeg leser dagboken hennes. Hun virker så... hva skal jeg si... God? Inderlig? Intens?

Å være i hennes nærhet ville vært meningsfullt og spennende og vondt og fortvilende og frustrerende og deilig. Det er jeg sikker på.

[Lothlorien_73]

Ulovlige tanker opptar mye av hverdagen min.

Eller, ulovlige og ulovlige.

Det ulovlige har jeg gjort,

og angrer på det.

Det er det som opptar tankene mine.

Han var ikke så kjekk, heller.

Nå i ettertid er det ikke det minste spennende,

og jeg oppsøker ham ikke lenger.

Før han fikk vite noe, var det usigelig spennende. Pirrende. Opphissende. Men ikke nå lenger.

Jeg har lyst på en ny sånn en. En å ha lyst på,

som kan pirre fantasien min.

Trenger ikke leve ut noe,

bare pirre fantasien min.

Man skal ikke stille spørsmålstegn ved sine fantasier. De er det de er. Fantasier.

[Lothlorien_73]

Jeg skjønner virkelig ikke poenget med å ha et alias her inne, og samtidig undertegne hvert innlegg med det som tilsynelatende er ens egentlige navn?

[Lothlorien_73]

...

Endret 10. mars 2006 av Lothlorien_73

[Lothlorien_73]

Rattet kjennes kaldt under hendene hennes. Vifta blåser bare kaldluft enn så lenge. Utenfor bilen ligger snøen i harde klumper etter at hun har kostet den bort fra frontruta og sidevinduene.

Det passet egentlig svært dårlig med snø nå. Det gjør som regel det.

Hun girer og slipper kløtsjen forsiktig ut så ikke hjulene begynner å spinne. Bilen humper seg i vei delvis oppe og gjennom skaren. Etter at snøen kom i går har det vært mildt for så å fryse på igjen. Derfor har det blitt en hard skorpe øverst på snøen. Hvis man bryter den skorpa, er kantene så skarpe at man nesten kan skjære seg på dem.

Det knaster godt i dekkene når de bryter seg gjennom den øverste hinna på snøen. Hun skrur opp musikken til lyden forsvinner i tonene. "Slik kunne jeg dødd", tenker hun. "Slik som dette, med lyden på høyt, og hakkende gjennom winter wonderland, slik kunne jeg dødd."

Endret 7. desember 2005 av Lothlorien_73

[Lothlorien_73]

Mens hun satt og jobbet foran skjermen, dukket et lite vindu opp nederst i høyre hjørnet. Vinduet fortalte at han hadde logget på MSN. Hun så ham, og han så henne. Hun turte aldri mer å klikke på ikonet hans for å åpne en samtale. Det hadde hun sluttet med etter at de hadde sett hverandre på butikken en gang.

Han hadde stått bak henne i kassakøen, sammen med sin kone og deres felles barn. Hun visste det var ham, og han visste det var henne.

Hun hadde blitt utilpass, og hadde fomlet med pengene hun fikk tilbake fra kassadamen. Hadde mumlet noe om å ha en fin dag videre, og hadde hastet ut derfra.

Han hadde sett henne. Hele henne, ikke bare ansiktet på et nøye utvalgt bilde. Etter det hadde han ikke kontaktet henne på MSN lenger. Ingen mail, og ingen svar på hennes ene mail til ham.

Hun hadde tatt hintet. Sluttet å ta kontakt mer. Nå bare så hun av og til at han logget seg på MSN, og lot det være med det. Han hadde tydeligvis mislikt så intenst det han så, at han ikke så mye som orket å chatte med henne engang.

Etterhvert hadde hun bestemt seg for at det var hans tap. Ikke hennes. Det var best slik.

[Lothlorien_73]

Hun åpnet øynene. Det føltes som om noen hadde tømt et lass med fin sand på dem, og hun lukket dem igjen.

Så var han der. Han smilte lurt og sa god morgen. Det var ikke så vanskelig å komme seg ut av senga lenger. Hun forlot den varme dynen til fordel for et kyss og armene hans.

[Lothlorien_73]

Dataskjermen flimrer gjennom brilleglassene hennes. Øyelokkene er tunge, og hun ønsker å sove litt. Bare litt. Fem minutter, kanskje.

*******

Da er tankene der igjen. De forbudte. De hemmelige tankene.

Om forbuden frukt og lengsler. Om lyst og seksuelle fantasier. Til å ha så liten lyst i virkeligheten, tenker hun ganske mye på sex og lyst og forbudte ting.

Hun tenker på å komme gående gjennom et boligfelt, titte tilfeldig inn et vindu, og der oppdage et par i full gang. Sammen med en annen mann.

Tanken pirrer henne, men gjør henne også skamfull. Slikt skal da ikke kvinner tenke på, men hun gjør det like fullt.

Hun tenker tilbake på den gangen hun var uten partner, og opplevde de spennende seksuelle tingene som har gjort at hun vet hva hun savner. Kinnene hennes blir litt rødere, og pusten går litt tyngre.

Hun rister på hodet som for å riste tankene bort, og så fester hun blikket på skjermen igjen så hun kan jobbe videre.

[Lothlorien_73]

Hun holdt hånden hans. Så seg rundt på flyplassen, og kjente sommmerfuglene virvle rundt i magen hennes. De fant en benk å sette seg på, og satt og tullet og lo og spøkte med hverandre. Hun gledet seg til turen, og gledet seg til å komme bort fra hverdagen litt.

Da så hun ham. Og kona hans.

De skulle også på nøyaktig samme flyet!

Hun ble kald og varm om hverandre. Visste ikke hvor hun skulle feste blikket. De kom og satte seg på benken like ved siden av der hun satt sammen med sin elskede. For en bisarr situasjon!

Han hadde sett henne. Og han ble like forlegen som henne. Han tok et godt tak rundt kona si, og satte seg om mulig enda tettere inntil henne.

Da flyet skulle boardes gikk hun og så på bakhodet hans. Kjæresten hennes sa noe til henne som hun ikke fikk med seg, og så ristet hun de andre tankene bort og konsentrerte seg om sin elskede.

Da de kom fram og skulle hente bagasjen, måtte hun ta seg sammen for at ikke Han, hennes elskede, skulle merke noe på henne. Den Andre sto også rett der og ventet på koffertene sine.

Hun tok seg i å håpe at byen de nå skulle til var så stor at hun ikke kom til å treffe på ham mer, og at Han Andre ikke skulle ta samme flyet som dem hjem igjen.

Dagen etter gikk hun og Han langs gatene og kikket i butikkene. Noen ganger gikk de inn og kjøpte noe, andre gikk de bare forbi. De stoppet på en koselig liten restaurant, og spiste deilig mat. Som hun koste seg! Den Andre var helt glemt, og hun slappet godt av.

Idet de skulle gå, sa Han at han måtte på toalettet en tur, og at hun bare kunne gå ut og vente på ham.

[Lothlorien_73]

De fire posene ble behørig sjonglert ut dørene på restauranten, og vel utenfor stod hun og kikket på livet i gatene.

Det hadde begynt å skumre, selv om klokka bare var fire på ettermiddagen. Det var jo vinter i denne byen også, og gatene var

vakkert julepyntet og ga god stemning.

Mange rare mennesker vandret gatene i denne spennende byen. Små og store, unge og gamle, høyere status og lavere status, kvinner og menn, mødre og barn. Hun fulgte en nydelig kvinne med blikket, og så at kvinnen begynte å smile. Kvinnen var på vei mot en like vakker mann som stod under en paraply lenger nede i gata. Et fullkomment par som er glade i hverandre, tenkte hun.

Så var det som om blikket hennes ble dratt mot ham der han kom gående uten kona si nedover gata. Han hadde samme jakke på

seg som han hadde hatt på flyplassen, og det hadde forsåvidt hun selv også.

Idet han passerte henne, møtte blikket hennes hans. Han så henne, og hun visste at han var klar over hvem han så.

Endret 5. desember 2005 av Lothlorien_73

[Lothlorien_73]

Det begynte å nærme seg tid for å avslutte arbeidsdagen. Hun så på klokken hele tiden, og slet med å konsentrere seg. Tankene gikk hele tiden til fredagen, på flyplassen, og suget hun hadde fått i magen da hun hadde sett Den Andre.

Klokken slepte seg mot fire, og hun begynte å pakke sammen sakene sine. Hun ante ikke hvordan hun skulle komme seg gjennom dagen uten å forsnakke seg, eller virke fraværende.

[Lothlorien_73]

Natten hadde vært urolig, drømmene likeså. Det var lenge siden hun hadde sovet godt, og det merktes på nervene på dagtid.

Hvorfor hadde hun gjort det? Hvordan kunne hun ha satt forholdet sitt i en sånn fare? Hva om Han hadde kommet og sett etter henne litt før? Da hadde han sett dem gjennom vinduet fra utsiden. Og da hadde løpet vært kjørt. Da hadde hun nok aldri sett Han igjen noensinne. Slikt kunne hun ikke risikere, og siden har hun gjort alt hun har maktet for å la være.

Men tankene sine kan hun ikke alltid styre.

[Lothlorien_73]

...

Endret 10. mars 2006 av Lothlorien_73

[Lothlorien_73]

..

Endret 10. mars 2006 av Lothlorien_73

[Lothlorien_73]

...

Endret 10. mars 2006 av Lothlorien_73