Så mange er enebarn i dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg gjør. Jeg vokste opp med et søsken som gikk bort da vi begge var ca tidlig i tenårene. Så jeg har opplevd begge deler, jeg har både vokst opp med søsken, og uten søsken. Jeg vet hva jeg går glipp av. 

Jeg har vært fast bestemt hele veien på at hvis jeg skulle ha barn, så skulle jeg ha mer enn ett. Mine barn skulle slippe å være enebarn. Jeg kunne/kan ikke fordra å være enebarn, det er uhyre stusselig. 

Jeg har nå to barn.

 

Anonymkode: ba790...93d

Å det er din mening. Hvorfor så stort Behov for p skrive stusselig?

Anonymkode: 07186...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå har det seg faktisk slik at de mest veloppdragende barna på vår skole er fra en storfamilie med 5 barn. Jeg bare nevner det

De er tålmodige, de evner å vente på tur, er høflige og har respekt for både voksne og medelever. De enebarn vi har er helt motsatt, de ser kun seg selv og sine behov og forventer at vi voksne skal gjøre alt for dem. 

Så akkurat det argumentet er bullshit. 

Anonymkode: 04862...855

Særlig

Anonymkode: 07186...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg sier ikke det er synd på alle enebarn. Les hva jeg skriver. Jeg sier jeg personlig har en slags sorg over å være det. Og tro det eller ei jeg ville heller hatt et søsken jeg ikke tålte trynet på enn ingen søsken. 

Skjærpe deg kan du gjøre selv. Jeg  må da få lov til å ha meninger på lik linje som alle andre. Jeg har ingen ting med hva familie velger, men jeg må få. Lov til å være i mot det. Er ikke akkurat slik at jeg tror jeg er bedre enn de som har ett barn, men jeg personlig ville aldri hatt enebarn. Og dermed er jeg imot det. 

Jeg gjentar - les hva jeg skriver. Jeg har aldri sagt at det er slik for alle. Ut i fra det du skriver er du hvertfal jævla hårsår, som ikke tåler å høre at andre han en annen mening enn deg. Jeg må da få lov til å skrive hva jeg har opplevd, uten at det tar noe vekk fra din opplevelse. Jeg har aldri påstått at det jeg opplever er den eneste sannhet. 

Sist jeg sjekka så var det vel strengt tatt i heimen man skal lære mesteparten av oppdragelse.. Det skorter det en hel del i dagens samfunn. Jeg jobber selv på skole og du vil ikke tro hvor mye faglig undervisning som går vekk fordi vi må stå for ALL sosial oppdragelse. 

Anonymkode: 04862...855

At du jobber på skole med sånne holdninger håper jeg ikke stemmer

Anonymkode: 07186...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Særlig

Anonymkode: 07186...f86

Det er faktisk sant - tro det eller ikke... 

Anonymkode: 04862...855

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er så trist at mange går glipp av søskenforholdene som var før i tiden. Satt inne med søsknene en lørdagskveld og spiste chips, lekte på rommene, lagde hytte om kveldene og sov inni der.

Jeg har såå mange gode minner med mine søsken, hadde vært rart å vært uten de. Ikke samme barndommen.

Trist å se at så mange blir enebarn i dag pga foreldrene ikke klarer mer enn ett barn. Ja, alle må prioritere seg selv men trist er det! De går glipp av så mye.

 

Hva tenker dere om det?

Anonymkode: 7de09...704

Forskning viser at enebarn blir fulgt bedre opp. 

Anonymkode: e4030...9ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

At du jobber på skole med sånne holdninger håper jeg ikke stemmer

Anonymkode: 07186...f86

Too bad - for det gjør jeg. 

Anonymkode: 04862...855

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er faktisk sant - tro det eller ikke... 

Anonymkode: 04862...855

Nei det er ikke sabt

Anonymkode: 07186...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Å det er din mening. Hvorfor så stort Behov for p skrive stusselig?

Anonymkode: 07186...f86

Jeg skriver stusselig, fordi jeg opplever det som stusselig. Jeg er selvsagt inneforstått med at ikke alle føler det sånn.

Hvorfor så stort behov for å rakke ned på andres følelse? 

Anonymkode: ba790...93d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Forskning viser at enebarn blir fulgt bedre opp. 

Anonymkode: e4030...9ee

Ja,min far tok meg på alt mulig. Jeg kunne reise hvor enn jeg ville. De er rike nok at det kunne de gitt et barn til. Og enda ett. Og enda ett. Det er likevel ensomt å være alene,å være støtte, å være den de hele tiden ringer og spør om hjelp, ingen som kan trå til, ingen man deler med

Anonymkode: e4de1...f0f

[AnonymBruker]

Når man er ufør skal man jo (i følge mange) ikke få barn, fordi man da er syk. 
 

Så, hva skal jeg da? Jeg har et barn. Skal dette forbli enebarn, eller skal jeg tvinge meg gjennom en graviditet og småbarnsperiode og alt etter for å tilfredsstille ts sine meninger?  Overhode ikke! Det blir med det ene barnet.

Ingen fremmede, eller kjente, skal komme her og fortelle meg hvor mange barn jeg skal ha. 
 

Det er faktisk min kropp, og mitt valg! 
 

Er selv oppvokst med søsken fra jeg var 5 år til 13 år, da flytta småsøskenet og jeg var alenebarn i huset. Men opmerksomhet og slikt fikk jeg ikke. Søskenet og meg har nå god kontakt, daglig på snap. Men vi har ikke kontakt med foreldrene våre. Om jeg ikke hadde hatt dette søskenet, hadde det nok ikke gjort så mye forskjell for min del sånn egentlig. Har forresten og tre andre søsken, som er min fars sine. Men de vet jeg så vidt navnet på. 

Anonymkode: e781c...60b

[Mamajune11]

Det var da drøssevis med enebarn på 90-tallet også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

I en ideell verden så er det slik. Altså at enenarn får dekket sine sosiale behov via venner, og knytter bånd som om det var familie. Men slik er det jo ikke for alle.

Jeg har ingen søsken, og ingen nære venner heller. I barndommen hadde jeg periodevis noen nære venner, men det rant ut i sanden etter hvert. Så dette mantraet om at det går så fint å være enebarn fordi man kan jo bare ha flere venner i stedet, fungerer jo ikke alltid i praksis.

Bare nevner det.

Anonymkode: ba790...93d

Men da er det jo ikke sikkert du hadde hatt et godt forhold til søsknene dine heller. Søsken er ikke innebygde venner. 

Anonymkode: e219d...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men da er det jo ikke sikkert du hadde hatt et godt forhold til søsknene dine heller. Søsken er ikke innebygde venner. 

Anonymkode: e219d...88d

Selvfølgelig er det ingen garanti for det. Men muligheten hadde vært der. Det er den ikke nå.

De fleste har vel et normalt godt forhold til sine søsken, så sannsynligeten for det er jo ganske stor.

Anonymkode: ba790...93d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nå har det seg faktisk slik at de mest veloppdragende barna på vår skole er fra en storfamilie med 5 barn. Jeg bare nevner det

De er tålmodige, de evner å vente på tur, er høflige og har respekt for både voksne og medelever. De enebarn vi har er helt motsatt, de ser kun seg selv og sine behov og forventer at vi voksne skal gjøre alt for dem. 

Så akkurat det argumentet er bullshit. 

Anonymkode: 04862...855

Det har med oppdragelse å gjøre, ikke antall søsken. 
 

Mitt enebarn er veldig veloppdragent og respektere både store og små. Både barnehage og skole har gjennom alle år roset henne for empatien sin. Hun var alltid den som hjalp til. Om et barn gråt, var det hun som fant smokken (da var hun 2 år, men har selv aldri brukt smokk). Skolen roser henne også på alle områder. Hun er også skoleflink. Hun forventer absolutt ikke å være midtpunktet for å si det sånn. 

Anonymkode: e781c...60b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er så trist at mange går glipp av søskenforholdene som var før i tiden. Satt inne med søsknene en lørdagskveld og spiste chips, lekte på rommene, lagde hytte om kveldene og sov inni der.

Jeg har såå mange gode minner med mine søsken, hadde vært rart å vært uten de. Ikke samme barndommen.

Trist å se at så mange blir enebarn i dag pga foreldrene ikke klarer mer enn ett barn. Ja, alle må prioritere seg selv men trist er det! De går glipp av så mye.

 

Hva tenker dere om det?

Anonymkode: 7de09...704

Jeg har to søsken, og har ikke slike minner…

Ikke alle som har søsken har automatisk et godt forhold til deres søsken.

Og selv om man er enebarn, betyr ikke det at man vil mangle noe i oppveksten.

Ikke minst er det dyrt å få barn, det er ikke gode nok permisjonssituasjon, og dårlig fokus på kvinnehelse. Jeg forstår godt at flere velger å ikke få mer enn et barn.

Anonymkode: 2cf10...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selvfølgelig er det ingen garanti for det. Men muligheten hadde vært der. Det er den ikke nå.

De fleste har vel et normalt godt forhold til sine søsken, så sannsynligeten for det er jo ganske stor.

Anonymkode: ba790...93d

Muligheten for å få seg gode og nære venner er jo like stor, og det skjedde jo av ulike grunner ikke. Det er ikke noe vits i å tenke "Hva om?". Jeg ville heller fokusert på å prøve å bygge solide vennskap fremover. Det er ikke for sent! 

Anonymkode: e219d...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er så trist at mange går glipp av søskenforholdene som var før i tiden. Satt inne med søsknene en lørdagskveld og spiste chips, lekte på rommene, lagde hytte om kveldene og sov inni der.

Jeg har såå mange gode minner med mine søsken, hadde vært rart å vært uten de. Ikke samme barndommen.

Trist å se at så mange blir enebarn i dag pga foreldrene ikke klarer mer enn ett barn. Ja, alle må prioritere seg selv men trist er det! De går glipp av så mye.

 

Hva tenker dere om det?

Anonymkode: 7de09...704

Dette er veldig svart/hvitt tenker jg.

Min er ene barn. ( han har en halvbror som bor 9 timer unna og en halv søster i fosterhjem på fars siden ) Så blir jo lite kontakt selvsagt. Sett halvbroren 5-6 ganger, så de har jo ikke så veldig forhold,men vet hvem hverandre er.

Tror min vil klare seg veldig bra jeg som enebarn, han har massevis av venner og får dekt det han vil. Jeg ønsker ikke flere pga jeg ikke vil at han skal ha flere halvsøsken. Han har eldre stebrødre da,men de er så mye større så det blir ikke på samme måte, og de bor hos oss 50/50 og er i ferier  og slik. de er 15 og 17,mens min er 4

 

Anonymkode: f38ae...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Muligheten for å få seg gode og nære venner er jo like stor, og det skjedde jo av ulike grunner ikke. Det er ikke noe vits i å tenke "Hva om?". Jeg ville heller fokusert på å prøve å bygge solide vennskap fremover. Det er ikke for sent! 

Anonymkode: e219d...88d

Nei, det er ikke for sent. Men nå handler jo denne tråden om søsken, så sånn sett er ikke mine (manglende) venner relevant. Ville bare påpeke at argumentet om at "man kan jo bare ha gode venner i stedet for søsken" (satt på spissen) ikke er allmenngyldig. Vennskap kan ikke erstatte søskenforhold. Og søsken kan ikke erstatte venner heller. Så derfor er det best å ha begge deler. Mener jeg. 

Anonymkode: ba790...93d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men man går glipp av så mye som enebarn!

Anonymkode: 7de09...704

Det samme gjør de som har søsken😂😂😂

Anonymkode: e5e54...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Merkelig at det bare er på kg folk har så grusomme minner med søsken.

Anonymkode: 7de09...704

Bare på kg? Går du virkelig rundt å lytter til alle folks samtaler når du er ute for å plukke opp om de sliter med sine søsken? 🤔

Anonymkode: ad3b7...07e