Så mange er enebarn i dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Leser tråden her og virker som om folk får flere barn fordi det er tungt å ta seg av gamle foreldre🙄

 

Anonymkode: b7098...adf

Å det er virkelig merkelig argument 

Anonymkode: 07186...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Fint at du har så gode minner ts, men er naivt å tro at alle søsken er som dine. 

jeg vokste opp med en mye eldre bror som utførte overgrep på meg fra jeg var 5-16 år, så jeg skulle ønske jeg var enebarn. Da jeg var 16 flyttet jeg til internatskole langt hjemmefra og fikk venner der som ble min "familie". Selv etter 25 år har jeg mye mer kontakt med dem enn med min egen familie. 

 

Anonymkode: a153d...bf9

Merkelig at det bare er på kg folk har så grusomme minner med søsken.

Anonymkode: 7de09...704

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men tenk så trist det blir når barnet får barn selv og de har ingen å besøke? Ingen onkler, ingen tanter osv...

Anonymkode: 7de09...704

Det kan de selvsagt ha

Anonymkode: 07186...f86

[Mooza]

Jeg elsker mine søsken og har alltid gjort det. Mine mindre brødre kunne jo drive meg til vanvidd da jeg var yngre, men selv da var jeg jo glad i dem. Vi måtte ta anvar for dem tidlig da. Jeg leste bok til dem om kvelden. Albert Åberg, og vi lekte med dem. Kledde dem ut og tok dem liksom inn i vår lek, jeg og min søster. 

Det er ikke mange enebarn her hvor jeg bor. Men det er ikke by! Folk har som regel minst to barn, og mange har tre. Jeg vet faktisk ikke om noen som bare har ett barn etter en viss alder..... 

Jeg har tre pluss et bonus. Det hadde vært kjedelig for dem å være alene tenker jeg. Nå er jo de store og drar på festival sammen. Alle ferier og helger der disse jentene drar på stranda, på fjellet sammen, spiller spill. Kan ikke helt forestille meg hvordan det hadde vært med kun ett barn. Litt fattig kanskje.

Mine foreldre hadde fire barn. De var på sitt vis som foreldre. De var gode på å få inn penger, rutiner osv. Alt var på stell. Så var de kanskje ikke sååå flinke med rosende ord, kjærlighet- dvs - de hadde sin måte å vise det på- ved å gå på jobb, legge til rette, bekymre seg ...haha... men de beste minnene er vel fra mine søsken. 

Jeg forstår ikke helt de som er uvenn med sine søsken, eller har barn som bare krangler. Hvordan går det til liksom? Så nei, det ser jeg ikke for meg. 

 

Endret 3. juni 2022 av Mooza

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Det er så trist at mange går glipp av søskenforholdene som var før i tiden. Satt inne med søsknene en lørdagskveld og spiste chips, lekte på rommene, lagde hytte om kveldene og sov inni der.

Jeg har såå mange gode minner med mine søsken, hadde vært rart å vært uten de. Ikke samme barndommen.

Trist å se at så mange blir enebarn i dag pga foreldrene ikke klarer mer enn ett barn. Ja, alle må prioritere seg selv men trist er det! De går glipp av så mye.

 

Hva tenker dere om det?

Anonymkode: 7de09...704

Vi valgt ett da verden er ikke den vi ønsker å oppdra mange barn i-  Et helvetes sted som blir enda mer helvete i fremtiden med sikkert en ny verdens krig.  Kanskje du skal rette din dømmende munndritt mot de som føde alt for mange barn i en verden som knebles! 

Anonymkode: 078fe...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Merkelig at det bare er på kg folk har så grusomme minner med søsken.

Anonymkode: 7de09...704

Hva mener du med det?

 

Anonymkode: a153d...bf9

[AnonymBruker]

Mooza skrev (8 minutter siden):

Jeg elsker mine søsken og har alltid gjort det. Mine mindre brødre kunne jo drive meg til vanvidd da jeg var yngre, men selv da var jeg jo glad i dem. Vi måtte ta anvar for dem tidlig da. Jeg leste bok til dem om kvelden. Albert Åberg, og vi lekte med dem. Kledde dem ut og tok dem liksom inn i vår lek, jeg og min søster. 

Det er ikke mange enebarn her hvor jeg bor. Men det er ikke by! Folk har som regel minst to barn, og mange har tre. Jeg vet faktisk ikke om noen som bare har ett barn etter en viss alder..... 

Jeg har tre pluss et bonus. Det hadde vært kjedelig for dem å være alene tenker jeg. Nå er jo de store og drar på festival sammen. Alle ferier og helger der disse jentene drar på stranda, på fjellet sammen, spiller spill. Kan ikke helt forestille meg hvordan det hadde vært med kun ett barn. Litt fattig kanskje.

Mine foreldre hadde fire barn. De var på sitt vis som foreldre. De var gode på å få inn penger, rutiner osv. Alt var på stell. Så var de kanskje ikke sååå flinke med rosende ord, kjærlighet- dvs - de hadde sin måte å vise det på- ved å gå på jobb, legge til rette, bekymre seg ...haha... men de beste minnene er vel fra mine søsken. 

Jeg forstår ikke helt de som er uvenn med sine søsken, eller har barn som bare krangler. Hvordan går det til liksom? Så nei, det ser jeg ikke for meg. 

 

Du antar veldig mye du i innlegget ditt. Ett barn er hekt fint og man før nærere forhold til venner

Anonymkode: 07186...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Merkelig at det bare er på kg folk har så grusomme minner med søsken.

Anonymkode: 7de09...704

Det er da ikke bare på kg

Anonymkode: 07186...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men er ikke du psykolog da, eller jobber du ikke som det lenger? Alle psykologer vet da om hvor smertefullt det er å vokse opp i dysfunksjonelle familier, og at det finnes mange dysfunksjonelle familier der ute. Vonde søskenrelasjoner hvor foreldre spiller ut sine egne oppvektstraumer på egne barn, og partner. Relasjonstraumer som går i arv fra generasjon til generasjon. Du med psykologutdanning bør da kunne fortelle sannheten, og ikke lyve slik du gjør ("det er bare på KG jeg hører så vanvittig negative holdninger til det å ha søsken"). Du vet veldig godt at svært mange vokser opp med opprivende søskenrelasjoner som kan være svært ødeleggende.

Anonymkode: ab242...4b3

Skremmende om det virkelig stemmer at personen er psykolog

Anonymkode: 07186...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Merkelig at det bare er på kg folk har så grusomme minner med søsken.

Anonymkode: 7de09...704

https://www.nrk.no/osloogviken/_-soskenincest-er-utbredt-1.7403378

Anonymkode: a153d...bf9

[AnonymBruker]

Merkelig at de som ikke er enebarn mener så mye om å være det. Jeg er enebarn, og jeg er av de som ikke har savnet søsken. Har alltid hatt mange venner, både enebarn og de med et eller flere søsken. 
Ikke var mine foreldre gamle da jeg ble født. Ikke var høytidene stusselige heller, som tydeligvis flere tror. 

Anonymkode: 597fc...a5c

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Men man går glipp av så mye som enebarn!

Anonymkode: 7de09...704

Helt enig. Jeg har en bror men det er stor avstand mellom oss. Vi lekte aldri for han var eldre og flyttet ut relativt tidlig. Så jeg var å regne som enebarn. Veldig ensomt. Jeg fikk alt mulig av mine foreldre men selv i dag føler jeg meg alene. Jeg har selv fått 3 barn med mindre årsforskjell og de har så mye glede av hverandre. De deler libet sammen,interesser, opplevelser. Selvsagt krangler de av og til men det er null problem når man ser helhet.

Anonymkode: e4de1...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Enebarn vet ikke om noe annet, så de føler sannsynligvis ikke at de går glipp av noe  

Anonymkode: b7257...2f8

Jeg gjør. Jeg vokste opp med et søsken som gikk bort da vi begge var ca tidlig i tenårene. Så jeg har opplevd begge deler, jeg har både vokst opp med søsken, og uten søsken. Jeg vet hva jeg går glipp av. 

Jeg har vært fast bestemt hele veien på at hvis jeg skulle ha barn, så skulle jeg ha mer enn ett. Mine barn skulle slippe å være enebarn. Jeg kunne/kan ikke fordra å være enebarn, det er uhyre stusselig. 

Jeg har nå to barn.

 

Anonymkode: ba790...93d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg gjør. Jeg vokste opp med et søsken som gikk bort da vi begge var ca tidlig i tenårene. Så jeg har opplevd begge deler, jeg har både vokst opp med søsken, og uten søsken. Jeg vet hva jeg går glipp av. 

Jeg har vært fast bestemt hele veien på at hvis jeg skulle ha barn, så skulle jeg ha mer enn ett. Mine barn skulle slippe å være enebarn. Jeg kunne/kan ikke fordra å være enebarn, det er uhyre stusselig. 

Jeg har nå to barn.

 

Anonymkode: ba790...93d

Det er jo noe helt annet å miste et søsken. Selvsagt savner man dem da i ettertid. 

Anonymkode: e219d...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Merkelig at det bare er på kg folk har så grusomme minner med søsken.

Anonymkode: 7de09...704

Jeg har et helt fint forhold med mine. 

Men - Vennskap og likhet fant jeg blant venner og nabobarn. Selv på ferie søkte jeg andre. Søsken var stort sett et irritasjonselement når det gjaldt å dele rom på hyttetur, hvem som skulle sitte hvor i bilen, hensyn når det gjaldt måltid, måtte se noe som var passende for alderen, og alt det der.

Som voksen setter jeg imidlertid pris på at vi var tre da foreldre døde, da var det godt å ha hverandre til alt det praktiske. Men, jeg hadde klart det helt utmerket selv og, og har jo også en mann som ville kommet mye mer på banen og vært delaktig om jeg hadde stått alene til det, men som nå trakk seg tilbake og lot oss søsknene fikse. 

Anonymkode: 3bb94...72a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Joda, men det hjelper ikke at begge husker den om man uansett ikke er på talefot, eller man husker den såpass forskjellig at det like gjerne kunne vært helt ulike årstall.

Jeg skjønner at du har savnet søsken, men å tenke at alle burde ha søsken hvis ikke er det synd på dem, er bare naivt. 

Anonymkode: 0f2e3...eb0

Jeg sier ikke det er synd på alle enebarn. Les hva jeg skriver. Jeg sier jeg personlig har en slags sorg over å være det. Og tro det eller ei jeg ville heller hatt et søsken jeg ikke tålte trynet på enn ingen søsken. 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du er "imot" enebarn? Skjerp deg, du har ingenting å si for hvor mange barn andre ønsker å få.

Jeg er SÅ GLAD jeg aldri hadde søsken, når jeg ser hvor mye vennene mine kranglet med sine, hvordan det er isfront mellom mange voksne søsken jeg vet om, krangel og fiendskap ved arveoppgjør osv. 

Noen ganger er barns beste å IKKE ha søsken. 

De er absolutt heller ikke mer egoistiske enn andre barn. Da jeg var liten, var det de med søsken som feks slet mest med å dele, for de var vant til å krangle om alt og måtte kjempe for å få vilja si. Enebarnene ga mer etter. 

Anonymkode: e219d...88d

Skjærpe deg kan du gjøre selv. Jeg  må da få lov til å ha meninger på lik linje som alle andre. Jeg har ingen ting med hva familie velger, men jeg må få. Lov til å være i mot det. Er ikke akkurat slik at jeg tror jeg er bedre enn de som har ett barn, men jeg personlig ville aldri hatt enebarn. Og dermed er jeg imot det. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For noe tull! 

Det gjelder ikke alle selv om det gjelder deg. Jeg er også enebarn og har aldri savnet søsken. Jeg tror også det å ikke ha søsken har gjort meg mer selvstendig enn jeg ville vært om jeg hadde søsken. Det har også lært meg å trives i eget selskap. Jeg var nøkkelbarn fra jeg var 8 år og elsket det! 

Imot enebarn, faktisk. Syns du generaliserer noe jævlig her. De fleste enebarn er slettes ikke egosentriske eller vant med å være midtpunktet! Jeg er ikke egosentrisk, hater oppmerksomhet og har vel aldri i hele mitt liv vært noe midtpunkt. Jeg vil ikke engang gifte meg, mye pga at det er så mye fokus på bruden. Jeg orker ikke tanken på det.

Syns den yngste i søskenflokken oftere er egosentrisk enn enebarna. Men det gjelder selvfølgelig ikke alle. Og selvfølgelig finnes det egosentriske enebarn også. Men det har mest med oppdragelse å gjøre. Får man alt man peker på, får lov til alt og får oppmerksomhet hele tiden blir man egosentrisk uansett om man har 0 eller 10 søsken. 

Anonymkode: b8457...5f5

Jeg gjentar - les hva jeg skriver. Jeg har aldri sagt at det er slik for alle. Ut i fra det du skriver er du hvertfal jævla hårsår, som ikke tåler å høre at andre han en annen mening enn deg. Jeg må da få lov til å skrive hva jeg har opplevd, uten at det tar noe vekk fra din opplevelse. Jeg har aldri påstått at det jeg opplever er den eneste sannhet. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det der lærer man i barnehagen og på skolen også, så det er ikke et argument. 

Anonymkode: f035f...d58

Sist jeg sjekka så var det vel strengt tatt i heimen man skal lære mesteparten av oppdragelse.. Det skorter det en hel del i dagens samfunn. Jeg jobber selv på skole og du vil ikke tro hvor mye faglig undervisning som går vekk fordi vi må stå for ALL sosial oppdragelse. 

Anonymkode: 04862...855

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Jeg er enebarn, og det betyr jeg har en større sfære av nære venner som kompenserer, hvilket betyr at mine barn har hatt "onkler" og "tanter", selv om disse ikke er blod slekt. 

Anonymkode: a6e80...8c1

I en ideell verden så er det slik. Altså at enenarn får dekket sine sosiale behov via venner, og knytter bånd som om det var familie. Men slik er det jo ikke for alle.

Jeg har ingen søsken, og ingen nære venner heller. I barndommen hadde jeg periodevis noen nære venner, men det rant ut i sanden etter hvert. Så dette mantraet om at det går så fint å være enebarn fordi man kan jo bare ha flere venner i stedet, fungerer jo ikke alltid i praksis.

Bare nevner det.

Anonymkode: ba790...93d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Sist jeg sjekka så var det vel strengt tatt i heimen man skal lære mesteparten av oppdragelse.. Det skorter det en hel del i dagens samfunn. Jeg jobber selv på skole og du vil ikke tro hvor mye faglig undervisning som går vekk fordi vi må stå for ALL sosial oppdragelse. 

Anonymkode: 04862...855

Kanskje foreldre hadde hatt mer tid og krefter til å faktisk oppdra barn dersom de hadde ett istedenfor 2,3,4... Selvfølgelig hadde de jo det. Tid er mangelvare idag. Og når tid og emosjonell tilstedeværelse skal deles på 2,3,4 barn så blir det vel hipp som happ med oppdragelsen. 

Anonymkode: ab242...4b3

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Det er så trist at mange går glipp av søskenforholdene som var før i tiden. Satt inne med søsknene en lørdagskveld og spiste chips, lekte på rommene, lagde hytte om kveldene og sov inni der.

Jeg har såå mange gode minner med mine søsken, hadde vært rart å vært uten de. Ikke samme barndommen.

Trist å se at så mange blir enebarn i dag pga foreldrene ikke klarer mer enn ett barn. Ja, alle må prioritere seg selv men trist er det! De går glipp av så mye.

 

Hva tenker dere om det?

Anonymkode: 7de09...704

Jeg har enebarn. Og jeg skulle gjerne ha gitt hn søsken, men det har jeg ikke råd til og jeg går ikke igjennom enda flere runder med ivf og det det krever.

er du så blåøyd at du tror det er fordi folk ikle orker? 
 

dette er ene og alene et resultat av norsk politikk siste 40 årene.

 

 

Anonymkode: b7c84...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje foreldre hadde hatt mer tid og krefter til å faktisk oppdra barn dersom de hadde ett istedenfor 2,3,4... Selvfølgelig hadde de jo det. Tid er mangelvare idag. Og når tid og emosjonell tilstedeværelse skal deles på 2,3,4 barn så blir det vel hipp som happ med oppdragelsen. 

Anonymkode: ab242...4b3

Nå har det seg faktisk slik at de mest veloppdragende barna på vår skole er fra en storfamilie med 5 barn. Jeg bare nevner det

De er tålmodige, de evner å vente på tur, er høflige og har respekt for både voksne og medelever. De enebarn vi har er helt motsatt, de ser kun seg selv og sine behov og forventer at vi voksne skal gjøre alt for dem. 

Så akkurat det argumentet er bullshit. 

Anonymkode: 04862...855