Så mange er enebarn i dag.

[AnonymBruker]

Er det virkelig så mange enebarn i dag? Jeg har jobbet mange år i barnehage, og min erfaring er at svært få er enebarn. Vi har ingen enebarn på avdelingen (storbarnsavdeling med 20 barn) for eksempel. 
 

 

Anonymkode: 0baa2...03f

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke folk skal ha flere flere barn enn de orker å ta vare på. 

Men jeg synes synd på enebarn som får alt ansvaret for foreldrene alene når de blir gamle og syke. Det kan være tungt. 

Det er ingen garanti for at søsken blir nære og gode venner, men som forelder håper man jo at søsken får glede av hverandre både som barn og voksen. Jeg ser hvor mye glede mine tre barn har av hverandre, og jeg håper de blir nære også som voksne.

Jeg har ett søsken selv, og selv om vi lekte som barn, er vi ikke nære som voksne. 

 

Anonymkode: 5b01f...a31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I følge ssb bor det 216k uten hjemmeboende søsken. Der er det nok flere som har voksne søsken som ikke bor hjemme lenger. 
886k bor hjemme med søsken. 

https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/familier-og-husholdninger

Anonymkode: e781c...60b

For ikke å snakke om at mange av de kommer til å få søsken senere, de har bare ikke rukket det enda. I tilnærmet alle familier (med unntak av tvillinger og andre flerlinger) vil første barn være enebarn en kortere eller lengre periode uansett hvor mange barn familien ender opp med. 

Anonymkode: 4b8fc...d5c

[AnonymBruker]

Leser tråden her og virker som om folk får flere barn fordi det er tungt å ta seg av gamle foreldre🙄

 

Anonymkode: b7098...adf

[AnonymBruker]

Dere som har flere barn, kan ikke dere svare på hva dere hadde gjort om det viser seg at barna deres HATER hverandre? Hvordan hadde dere løst det? Og hvis det endte med politianmeldelse pga vold f.eks. Hadde dere vært stolte over å ha født et sånt menneske, som ødela sine søsken psykisk og fysisk? Sier ikke at det alltid er foreldrenes feil, men når søsken ødelegger for sine andre søsken såpass ille så blir man ganske bitter. 

Anonymkode: f57ef...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor sier jeg at alle enebarn er sånn? Tror du må ta på brillene og lese hva jeg faktisk skrev. 

Ja jeg mener... Det må jeg da faktisk få lov til, alt som blir skrevet her er da vitterlig folks meninger - selv om min går i mot din, må jeg da få lov til å ha den. 

Jeg har ikke noe romantisk syn på det å ha søsken, men jeg har likevel alltid følt en sorg over å bli frarøvet den opplevelsen. 

Selvfølgelig kan det være slik du sier også, at man har forskjellige opplevelser av oppveksten selv om man er søsken. Poenget er uansett at uten søsken er du alene om alt. For jeg vil jo tro at selv om dere har forskjellige opplevelser av noe då vil dere også ha felles minner om ting. Ja dere opplevde den jula forskjellig, men begge husker den... Skjønner? 

Anonymkode: 04862...855

Frarøvet? For å bli frarøvet noe må du vel ha hatt det først?

Anonymkode: e640d...085

[AnonymBruker]

Søsken kan være til berikelse og besvær, noen ganger begge deler.

Jeg har hatt 2 søsken. Det ene falt ifra, det var et enormt tap som har gitt meg varige sår.  Jeg har mye glede av det søskenet som lever.

Tror ikke det er så enkelt å si hva som er best, å være enebarn eller ha søsken.

Anonymkode: 597cc...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Leser tråden her og virker som om folk får flere barn fordi det er tungt å ta seg av gamle foreldre🙄

 

Anonymkode: b7098...adf

Som om barn er en garanti for å ha noen hos seg på sine eldre dager. 

Anonymkode: ad3b7...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men man går glipp av så mye som enebarn!

Anonymkode: 7de09...704

Det gjør man absolutt. Jeg er selv enebarn og i barndommen syns jeg det var greit . Full oppmerksomhet og mer ressurser til meg. I ettertid har jeg savnet søsken veldig.  Noen å snakke med om foreldre og ha et godt vennskap til. Det er fryktelig ensomt å være enebarn.  Dess eldre du blir , dess større bli savnet også. Tenk på alle ferier der du er alene og et med på ferie for eksempel. Ingen å se TV sammen med og utforske stedet med. 

Anonymkode: ee99e...bc7

[AnonymBruker]

Jeg har en bror. Vi har aldri hatt ett godt forhold. I dag har vi ingen kontakt.  Jeg hadde nok hatt det bedre som enebarn . Oppveksten var ett helvete pgr av broren min. 

Anonymkode: 938c4...05e

[AnonymBruker]

Med min hel bror var det bare en glede fordi han var så snill og god men han døde desv tidlig av kreft. Med min halvsøster så har det bare vært sjalusi dramaer og tull med arv med så vi har minimal kontakt idag.

Anonymkode: edbdd...591

[AnonymBruker]

Søsken kan være en velsignelse eller en forbannelse. 
 

Dessuten er dagens samfunn veldig hektisk i forhold til noen tiår tilbake. Å følge opp mange barn er krevende når begge foreldrene er i full jobb. Før var ofte mor hjemmeværende eller deltisarbeidende og hadde både tid og overskudd til flere barn. 

Anonymkode: a799c...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leser tråden her og virker som om folk får flere barn fordi det er tungt å ta seg av gamle foreldre🙄

 

Anonymkode: b7098...adf

Merkelig det. De fleste familier jeg vet om hvor noen har gamle foreldre, er det uansett en av søsknene som tar på seg 90 + % av alt ansvaret, fordi de andre er for opptatt med egne liv, bor langt unna osv. Mamma har tre søsken, men hun er den eneste som styrer med å besøke bestemor, handle inn til henne, vaske huset osv. 

Anonymkode: e219d...88d

[Clefable]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det gjør man absolutt. Jeg er selv enebarn og i barndommen syns jeg det var greit . Full oppmerksomhet og mer ressurser til meg. I ettertid har jeg savnet søsken veldig.  Noen å snakke med om foreldre og ha et godt vennskap til. Det er fryktelig ensomt å være enebarn.  Dess eldre du blir , dess større bli savnet også. Tenk på alle ferier der du er alene og et med på ferie for eksempel. Ingen å se TV sammen med og utforske stedet med. 

Anonymkode: ee99e...bc7

Det er ikke ensomt for alle. Det kommer nok mye an på personlighet, vennekrets, hobbyer osv. Jeg har aldri følt på ensomhet som enebarn, verken som barn eller nå som voksen. 

Storkoste meg på ferier med familien likevel. Jeg dro jo ikke alene (selv om jeg har vært på ferier alene i ettertid i voksen alder - trives godt med det å). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det gjør man absolutt. Jeg er selv enebarn og i barndommen syns jeg det var greit . Full oppmerksomhet og mer ressurser til meg. I ettertid har jeg savnet søsken veldig.  Noen å snakke med om foreldre og ha et godt vennskap til. Det er fryktelig ensomt å være enebarn.  Dess eldre du blir , dess større bli savnet også. Tenk på alle ferier der du er alene og et med på ferie for eksempel. Ingen å se TV sammen med og utforske stedet med. 

Anonymkode: ee99e...bc7

Hvordan vet du om du ville fått et godt vennskap til dine søsken? Det er ikke sånn at fordi man er i slekt så kommer man overens vet du. Som meg og mine søsken, vi er en latinamerikansk familie med mye passion og HATER hverandre. Makan til drama. Foreldrene våres må møte oss 1 og 1, så ille er det.. Hun ene er mannevond og har vært i fengsel pga vold mot meg og faren vår. Hun skulle seriøst vært en flekk på et laken, jeg hater henne intenst! Vi har aldri hatt noe å snakke om, husker bare kleine middager etc med henne og familien opp gjennom barndommen. 

Anonymkode: f57ef...abe

[AnonymBruker]

Legget merke til det samme både i barnehagen og på skolen. Det er mange som ikke har søsken. Kanskje de startet for sent og ikke kan få flere. Det er min tanke

Anonymkode: c378b...b02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men man går glipp av så mye som enebarn!

Anonymkode: 7de09...704

For noe tull! 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jo det gjør man faktisk. Jeg er enebarn selv og har alltid hatt en slags sorg over det. Joda jeg har fått god oppfølging og støtte i oppveksten og jeg var mye med jevnaldrende søskenbarn. Allikevel har jeg ingen som deler de samme opplevelsene som meg, noen jeg kan si "husker du da pappa pleide å..." . Dessuten føler jeg meg veldig alene med å ta vare på aldrende foreldre, ingen å støtte meg på når en av dem har hatt en alvorlig sykdom som endte i dødsfall osv. Jada jeg vet at ikke alle søsken har et godt forhold, men de er uansett noen som har samme oppvekst som en selv. 

Jeg er veldig imot enebarn, jeg skjønner det hvis man bare kan få en, men jeg mener fast at om man kan burde man få fler barn. For barnets eget beste. De aller fleste enebarn jeg kjenner er også veldig egosentriske fordi de er vant til å være midtpunktet. 

Anonymkode: 04862...855

Det gjelder ikke alle selv om det gjelder deg. Jeg er også enebarn og har aldri savnet søsken. Jeg tror også det å ikke ha søsken har gjort meg mer selvstendig enn jeg ville vært om jeg hadde søsken. Det har også lært meg å trives i eget selskap. Jeg var nøkkelbarn fra jeg var 8 år og elsket det! 

Imot enebarn, faktisk. Syns du generaliserer noe jævlig her. De fleste enebarn er slettes ikke egosentriske eller vant med å være midtpunktet! Jeg er ikke egosentrisk, hater oppmerksomhet og har vel aldri i hele mitt liv vært noe midtpunkt. Jeg vil ikke engang gifte meg, mye pga at det er så mye fokus på bruden. Jeg orker ikke tanken på det.

Syns den yngste i søskenflokken oftere er egosentrisk enn enebarna. Men det gjelder selvfølgelig ikke alle. Og selvfølgelig finnes det egosentriske enebarn også. Men det har mest med oppdragelse å gjøre. Får man alt man peker på, får lov til alt og får oppmerksomhet hele tiden blir man egosentrisk uansett om man har 0 eller 10 søsken. 

Anonymkode: b8457...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Legget merke til det samme både i barnehagen og på skolen. Det er mange som ikke har søsken. Kanskje de startet for sent og ikke kan få flere. Det er min tanke

Anonymkode: c378b...b02

Eller kanskje de ikke ønsker seg flere. Ikke alle vil ha en skokk med unger! Det trenger ikke være fordi de startet for sent. 

Anonymkode: b8457...5f5

[AnonymBruker]

Man lærer mye av det sosiale ved å ha søsken. Det å måtte dele, konsekvenser,dypere empati og forståelse for andre barn ved å bo i samme hjem som dem.  det at alt ikke bare handler om deg, det er ikke bra at enebarnet skal være midtpunktet hele barndommen. Man lærer mye ved å bo med  søsken som man ikke kan lære via venner i barndommen, både godt og ondt.

Anonymkode: f69af...11f

[AnonymBruker]

Jeg har fem søsken. Har bra kontakt med alle.  Men jeg har valgt å bare ha et barn selv. Det har også min andre søster valgt. Begge er nå voksne. Funket bra. Har gått veldig bra med begge. De andre er barnløse. Så ingen ville ha barn nesten. Opplevde å måtte passe søsken så mye at man ble mettet før man rakk å starte med barn selv. 
 

 

Anonymkode: 857f2...973