Så mange er enebarn i dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man lærer mye av det sosiale ved å ha søsken. Det å måtte dele, konsekvenser,dypere empati og forståelse for andre barn ved å bo i samme hjem som dem.  det at alt ikke bare handler om deg, det er ikke bra at enebarnet skal være midtpunktet hele barndommen. Man lærer mye ved å bo med  søsken som man ikke kan lære via venner i barndommen, både godt og ondt.

Anonymkode: f69af...11f

Det der lærer man i barnehagen og på skolen også, så det er ikke et argument. 

Anonymkode: f035f...d58

[AnonymBruker]

Men tenk så trist det blir når barnet får barn selv og de har ingen å besøke? Ingen onkler, ingen tanter osv...

Anonymkode: 7de09...704

[AnonymBruker]

Jeg har enebarn. Endte opp med tre stykk selv 😅

Anonymkode: 73174...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men tenk så trist det blir når barnet får barn selv og de har ingen å besøke? Ingen onkler, ingen tanter osv...

Anonymkode: 7de09...704

Når? HVIS heter det. Det er ikke alle som får barn. Ikke alle vil ha, ikke alle kan få. Det er faktisk miljøvennlig å få få/ingen barn. Verden er overbefolket allerede. 

Anonymkode: b8457...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men tenk så trist det blir når barnet får barn selv og de har ingen å besøke? Ingen onkler, ingen tanter osv...

Anonymkode: 7de09...704

Hvorfor skriver du NÅR? Er ingen selvfølgelighet å få barn. Skal du bare kutte kontakten da, fordi du ikke får barnebarn? Er heller ingen garanti for at man får et godt forhold med søsken, som både jeg og flere har nevnt. Jeg har flere tantebarn men har ingen kontakt med de. Interesserer meg ikke, men de har uansett familie på mors-siden. 

Anonymkode: f57ef...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men jeg synes synd på enebarn som får alt ansvaret for foreldrene alene når de blir gamle og syke. Det kan være tungt. 

Det er vel minst like synd på folk som har søsken men likevel har alt ansvaret for gamle og syke foreldre? De har det like tungt, i tillegg må de bære skuffelsen over at søskenene ikke stiller opp. Eventuelt forholde seg til konflikter om hvem som skal gjøre hva, eller at søsknene som bor langt unna kritiserer oppfølgingen uten å løfte en finger selv.

Jeg blir helt matt av denne idoliseringen av hvordan det er å ha søsken i en situasjon hvor foreldrene blir dårlige. I de tilfellene hvor det har vært konflikter i utgangspunktet blir det mye verre når foreldrene er nede for telling.

Anonymkode: db385...458

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn selv, og det jeg synes har vært trist har vært å møte holdninger som TS om at et liv som mitt må mangle noe. Er tretti år og har ikke kjent noe nevneverdig savn etter søsken ennå.

Anonymkode: 71032...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Man lærer mye av det sosiale ved å ha søsken. Det å måtte dele, konsekvenser,dypere empati og forståelse for andre barn ved å bo i samme hjem som dem.  det at alt ikke bare handler om deg, det er ikke bra at enebarnet skal være midtpunktet hele barndommen. Man lærer mye ved å bo med  søsken som man ikke kan lære via venner i barndommen, både godt og ondt.

Anonymkode: f69af...11f

Påstår ikke at enebarn på noen måte er perfekte, men det er plenty av eksempler på mennesker med søsken som overhodet ikke viser empati eller hensyn for andre. Forskjellen er vel at da blir den oppførselen tillagt personlighet eller oppdragelse, ikke mangel på søsken...

Anonymkode: 71032...829

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er så trist at mange går glipp av søskenforholdene som var før i tiden. Satt inne med søsknene en lørdagskveld og spiste chips, lekte på rommene, lagde hytte om kveldene og sov inni der.

Jeg har såå mange gode minner med mine søsken, hadde vært rart å vært uten de. Ikke samme barndommen.

Trist å se at så mange blir enebarn i dag pga foreldrene ikke klarer mer enn ett barn. Ja, alle må prioritere seg selv men trist er det! De går glipp av så mye.

 

Hva tenker dere om det?

Anonymkode: 7de09...704

Du drar nå frem godøyeblikkene også her da. Vi kranglet så busta føyk og lite slike gode øyeblikk.

[Arkana]

Jeg tenker at hver familie må velge det som er riktig for dem, men at man må huske på at det å velge å bare få ett barn er noe som får ringvirkninger ikke bare for sitt eget barn, men for barnebarn og resten av familien.

Pappa var enebarn og han savnet søsken og var derfor veldig sikker på at han skulle få mer enn ett barn. Jeg er veldig glad jeg har søsken, har et godt og nært forhold til min bror, og var også sikker på at jeg ønsket mer enn ett barn. Jeg er veldig glad jeg har tre barn og gleder meg over forholdet de har til både hverandre og sine onkler, tanter og søskenbarn. At mine besteforeldre fikk bare Pappa betyr at jeg ikke har noen onkler eller tanter på den siden og barna mine har ingen søskenbarn. Det innebærer at de også går glipp av disse relasjonene. Selvfølgelig er det ingen garanti for at søsken får et godt forhold eller at man får et godt forhold til onkler, tanter og søskenbarn, men det å bare få ett barn betyr i alle fall at man aldri har en eneste sjanse til et godt forhold for det finnes rett og slett ingen tanter, onkler og søskenbarn. Det er noe som er greit å ta med i vurderingen i alle fall. Det er bare på KG jeg hører så vanvittige negative holdninger til det å ha søsken, og det er holdninger jeg overhodet ikke kjenner igjen fra virkeligheten. 

[mereo]

Er ingen garanti bare fordi man har søsken at det blir bra forhold ut av det. Det kan være dårlig, ok og ikke eksisterende. 
 

Fascinerende at det er galt å ikke ville ha barn, galt å ville ha barn, galt å ville ha mange eller få. 
Noen kan få fler og noen kan ikke.

Det må være greit samma søren vel! Bare folk er ålreite og kan oppføre seg.

Endret 3. juni 2022 av mereo

[AnonymBruker]

Jeg har to eldre søsken, men var aldri med dem. Var med vennene mine. Besøk og overnatting hos hverandre. 
Jeg har to barn og de er lite sammen, de kunne helt fint ha vært enebarn. 

Anonymkode: a4e96...89b

[AnonymBruker]

Jeg står alene med alt emosjonelt og praktisk ansvar for en aldrende forelder selv om jeg har en søster. Søster er narsissistisk anlagt og opptatt av egen velferd. Ville heller foretrukket å faktisk reelt sett vært enebarn, enn å oppleve å ta alt ansvaret selv mens søster lever på livsløgnen sin og dumper alt ansvar på meg.

 Mange opplever vanskelige forhold til både foreldre og søsken. Dysfunksjonelle familier, med ulike roller mellom søsken (the golden child vs. the scapegoat) er noe av det mest smertefulle barn og ungdom kan gjennomgå. Det tærer på en på en helt annen måte enn å innbille seg at livet hadde vært så mye enklere om man bare hadde hatt en søster eller bror. 

Jo flere kokker, jo mere søl.

Anonymkode: ab242...4b3

[AnonymBruker]

Arkana skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker at hver familie må velge det som er riktig for dem, men at man må huske på at det å velge å bare få ett barn er noe som får ringvirkninger ikke bare for sitt eget barn, men for barnebarn og resten av familien.

Pappa var enebarn og han savnet søsken og var derfor veldig sikker på at han skulle få mer enn ett barn. Jeg er veldig glad jeg har søsken, har et godt og nært forhold til min bror, og var også sikker på at jeg ønsket mer enn ett barn. Jeg er veldig glad jeg har tre barn og gleder meg over forholdet de har til både hverandre og sine onkler, tanter og søskenbarn. At mine besteforeldre fikk bare Pappa betyr at jeg ikke har noen onkler eller tanter på den siden og barna mine har ingen søskenbarn. Det innebærer at de også går glipp av disse relasjonene. Selvfølgelig er det ingen garanti for at søsken får et godt forhold eller at man får et godt forhold til onkler, tanter og søskenbarn, men det å bare få ett barn betyr i alle fall at man aldri har en eneste sjanse til et godt forhold for det finnes rett og slett ingen tanter, onkler og søskenbarn. Det er noe som er greit å ta med i vurderingen i alle fall. Det er bare på KG jeg hører så vanvittige negative holdninger til det å ha søsken, og det er holdninger jeg overhodet ikke kjenner igjen fra virkeligheten. 

Helt enig med deg! 

👌 De fleste på KG har tydeligvis et veldig negativt forhold med søsknene sine. Ingen jeg kjenner har det sånn i virkeligheten . Utrolig merkelig.

Anonymkode: 7de09...704

[AnonymBruker]

Arkana skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at hver familie må velge det som er riktig for dem, men at man må huske på at det å velge å bare få ett barn er noe som får ringvirkninger ikke bare for sitt eget barn, men for barnebarn og resten av familien.

Pappa var enebarn og han savnet søsken og var derfor veldig sikker på at han skulle få mer enn ett barn. Jeg er veldig glad jeg har søsken, har et godt og nært forhold til min bror, og var også sikker på at jeg ønsket mer enn ett barn. Jeg er veldig glad jeg har tre barn og gleder meg over forholdet de har til både hverandre og sine onkler, tanter og søskenbarn. At mine besteforeldre fikk bare Pappa betyr at jeg ikke har noen onkler eller tanter på den siden og barna mine har ingen søskenbarn. Det innebærer at de også går glipp av disse relasjonene. Selvfølgelig er det ingen garanti for at søsken får et godt forhold eller at man får et godt forhold til onkler, tanter og søskenbarn, men det å bare få ett barn betyr i alle fall at man aldri har en eneste sjanse til et godt forhold for det finnes rett og slett ingen tanter, onkler og søskenbarn. Det er noe som er greit å ta med i vurderingen i alle fall. Det er bare på KG jeg hører så vanvittige negative holdninger til det å ha søsken, og det er holdninger jeg overhodet ikke kjenner igjen fra virkeligheten. 

Men er ikke du psykolog da, eller jobber du ikke som det lenger? Alle psykologer vet da om hvor smertefullt det er å vokse opp i dysfunksjonelle familier, og at det finnes mange dysfunksjonelle familier der ute. Vonde søskenrelasjoner hvor foreldre spiller ut sine egne oppvektstraumer på egne barn, og partner. Relasjonstraumer som går i arv fra generasjon til generasjon. Du med psykologutdanning bør da kunne fortelle sannheten, og ikke lyve slik du gjør ("det er bare på KG jeg hører så vanvittig negative holdninger til det å ha søsken"). Du vet veldig godt at svært mange vokser opp med opprivende søskenrelasjoner som kan være svært ødeleggende.

Anonymkode: ab242...4b3

[AnonymBruker]

Jeg er super glad for at jeg har søsken.

Ja, vi bor på forskjellige steder men barna mine har onkler, tanter, søskenbarn som vi kan ringe og besøke. Hadde vært utrolig ensomt og trist uten de.

 

Anonymkode: 7de09...704

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men er ikke du psykolog da, eller jobber du ikke som det lenger? Alle psykologer vet da om hvor smertefullt det er å vokse opp i dysfunksjonelle familier, og at det finnes mange dysfunksjonelle familier der ute. Vonde søskenrelasjoner hvor foreldre spiller ut sine egne oppvektstraumer på egne barn, og partner. Relasjonstraumer som går i arv fra generasjon til generasjon. Du med psykologutdanning bør da kunne fortelle sannheten, og ikke lyve slik du gjør ("det er bare på KG jeg hører så vanvittig negative holdninger til det å ha søsken"). Du vet veldig godt at svært mange vokser opp med opprivende søskenrelasjoner som kan være svært ødeleggende.

Anonymkode: ab242...4b3

Men er det virkelig flertallet? Det tror jeg neppe 

Anonymkode: 7de09...704

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men er det virkelig flertallet? Det tror jeg neppe 

Anonymkode: 7de09...704

Jeg vil tro det er normal fordelt.  Flesteparten har ikke spesielt forhold til søsken, av ulike årsaker; en stor andel har positive erfaringer, og tilsvarende har negative. I min umiddelbare familie, har vi to nøytrale, to som hater hverandre som pesten, og en som har fått et bedre forhold over tid, selv om det ligger på et nøytralt forhold. 

Jeg er enebarn, og det betyr jeg har en større sfære av nære venner som kompenserer, hvilket betyr at mine barn har hatt "onkler" og "tanter", selv om disse ikke er blod slekt. Mine barn har et helt pragmatisk søsken relasjon; de er stort sett for forskjellige til å kunne relatere seg til hverandre, men de er ikke i krig.  Jeg kan ikke se for meg noen naturlig onkel/tante relasjon mellom dem sånn det ser ut nå. 

Anonymkode: a6e80...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt enig med deg! 

👌 De fleste på KG har tydeligvis et veldig negativt forhold med søsknene sine. Ingen jeg kjenner har det sånn i virkeligheten . Utrolig merkelig.

Anonymkode: 7de09...704

https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2015/11/soskenmishandling-et-skjult-problem

I min kontakt med barn på lekerom har jeg gjentatte ganger gjort erfaringer som kunne tyde på at de befant seg i en destruktiv søskenkonflikt.

 

https://fontene.no/fagartikler/iblant-ma-sosken-splittes-6.47.616636.71416853c7

Iblant må søsken splittes
Skal voldsutsatte barn som plasseres borte fra far og mor også skilles fra søsken? Ofte er de selv blitt utøvere eller ofre for vold fra søsken. For å bryte mønstrene må søsknene bo hver for seg.

 

 

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/0G7r9E/bror-mot-bror

Bror mot bror

De to guttene krangler og slåss om alt. Nå tør ikke foreldrene å la dem være alene.

 

https://www.huffpost.com/entry/sibling-issues-fights-adults-therapy_l_5e6a6615c5b6dda30fc51489

 

 

Anonymkode: ab242...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Påstår ikke at enebarn på noen måte er perfekte, men det er plenty av eksempler på mennesker med søsken som overhodet ikke viser empati eller hensyn for andre. Forskjellen er vel at da blir den oppførselen tillagt personlighet eller oppdragelse, ikke mangel på søsken...

Anonymkode: 71032...829

Nettopp!

Jeg har ikke inntrykk av at enebarn generelt er mer egosentriske eller mangler empati i større grad enn andre barn. Tvert om, de enebarn jeg kjenner personlig er noen av de rauseste, mest empatiske og inkluderende jeg kjenner, og var det også som barn.

Anonymkode: 3cdfa...760