Hvorfor er det så galt å omplassere en hund?

[Knirke]

Helt enig. Til sammenligning så er jo kjøp og salg av hester helt vanlig. Har man ikke lengre tid eller råd til hesten: Selg. Endret livssituasjon: Selg. Barn vokst fra ponnien: Selg. Det er ingen motstandsbevegelse mot salg av hest (som jeg vet om)

Jeg mener ikke at hester og hunder er sammenlignbare i seg selv, men mentaliteten bør jo være at man ikke beholder et dyr bare fordi man har kjøpt det og har ansvaret for det. Da har dyret det bedre hos noen andre. Selvfølgelig sørger man for at den nye eieren er skikket for oppgaven og at dyret faktisk får et godt hjem.

[HildegunnSta]

Myrmica skrev (På 2.6.2022 den 12.48):

Det kommer stadig opp diskusjoner om hvor hjerteløse folk er når de legger hunden sin ut for omplassering. Eller tråder hvor folk ber om råd i en vanskelig situasjon, og får høre at de i hvert fall ikke bør omplassere, de har jo tross alt tatt på seg et ansvar for et levende vesen. 

Men jeg ser ikke helt hvorfor det er så galt med omplassering.

Selvsagt skal man tenke seg godt om før man får seg hund, og planlegge for et hundehold mange år frem i tid. Men mennesker er ikke perfekte. Alle er nybegynnere på hund en gang, og ikke alle vet hva de går til, selv om de har forsøkt å forberede seg. Livet kan skje, og selv om man tenkte at hund og barn går helt fint, så blir det ikke alltid sånn. Kanskje får man et veldig krevende barn, eller en veldig krevende hund, eller man sitter plutselig med trillinger i fanget. Kanskje blir man syk. Kanskje må man flytte, og finner ikke et nytt bosted som er optimalt for hundehold. Kanskje går man fra hverandre, og klarer ikke hverdagen som enslig i full jobb, med hund. Man kan ikke planlegge for alt mulig.

 

Og før folk hyler opp om at jeg støtter omplassering for å lette min egen samvittighet - nei, jeg har aldri omplassert en hund, og ser ikke for meg at jeg kommer til å gjøre det heller.

Men jeg har tatt til meg flere omplasseringshunder. Det har vært ulike grunner til at de tidligere eierne har valgt å omplassere, noen har tatt seg vann over hodet og visste ikke hva de gikk til når de skaffet hunden, en har jeg overtatt grunnet familieforøkning, en fordi eieren ble syk og endte på institusjon, et par fordi det var flere hunder i familien, og de gikk ikke overens selv etter at eier hadde prøvd over lang tid.  

Og jeg vil påstå at alle disse hundene fikk det mye bedre etter at de kom til meg. Ikke nødvendigvis fordi de hadde det dårlig der de var, men fordi jeg hadde lyst, tid og overskudd til å ta vare på en hund, noe tidligere eier av diverse årsaker dessverre ikke hadde lenger. 

Hadde det vært bedre om hundene ikke ble omplassert? Skulle eier forsøkt og forsøkt å få det til å fungere, selv i en vanskelig situasjon? Hadde det virkelig vært det beste for hunden?

Jeg mener nei!

Selvsagt mener jeg ikke at man bare bør omplassere i hytt og vær når man er lei hunden, og at mange nok burde satt seg MYE bedre inn i hva en hund krever før de skaffet seg en. Ei heller at man bør gi den videre til hvem som helst, men bruke god tid på å finne et godt nytt hjem. Men hunder er som regel ganske tilpasningsdyktige, og lider ikke om de må bytte hjem. De jeg har tatt til meg har brukt alt fra 2 dager til 4 uker på å finne seg til rette, og har etter den perioden fått en mye bedre hverdag enn de hadde. Jeg mener tidligere eiere dermed har gjort helt rett i å omplassere hunden, i stedet for å beholde den under suboptimale forhold.  

Så hvorfor så mye kritikk av de som velger å omplassere? Det bør heller være et større fokus på å ikke skaffe seg hund i utgangspunktet om man ikke er 100% innstilt på ansvaret. Når "skaden" først har skjedd, og omplassering luftes som en løsning, er det da rett å gi eier pes for det valget? Eller kan det føre til at folk kvier seg for å omplassere, og hunden ender opp med å bo under dårlige forhold mye lenger enn den hadde trengt om den ble omplassert med en gang?

 

Enig, veldig flott og beskrivende innlegg.

[AnonymBruker]

Takk for så bra innlegg! 

Vi/jeg måtte omplassere vår hund da vi gjennomgikk samlivsbrudd, og jeg hadde en jobb hvor jeg reiste hver uke, og tidligere samboer gikk inn i et forhold hvor nye partneren var allergisk. Jeg ønsket veldig gjerne å beholde hunden, men det var ikke mulig alene med den jobben jeg hadde. Derfor var omplassering eneste løsningen (det var ikke mulig for meg å bytte jobb raskt, jeg vurderte det også så klart). 

Det løste seg veldig fint med omplassering, og hunden bor hos sin nye familie og er hos meg i alle ferier og når de ønsker å reise bort (forutsatt at det passer så klart). Vi har hatt denne ordningen nå i over 6 år, og det fungerer bra for alle parter (minus tidligere samboer som ikke er en del av det). 

Anonymkode: 5e2a8...a32

[AnonymBruker]

Jeg er ikke negativ til omplassering slik i utgangspunktet, jeg har aldri hatt noe annet enn omplasseringshunder hverken selv eller i oppveksten så jeg er godt kjent med å ha dyr med litt forhistorie.

Jeg har heldigvis aldri stått i den situasjonen der jeg selv har måtte omplassere men jeg har gått til det steget å avlive en hund en gang. Den ville i mine øyne aldri få et godt og trygt liv.

Men jeg har også desverre møtt på serieomplasserere. Folk som skifter ut dyra sine slik andre skifter sokker nesten, jeg skulle gjerne sett at man ikke kunne skaffe seg dyr fullt så enkelt som man kan i dag.

Anonymkode: 82a06...159

[AnonymBruker]

Har selv fått omplasseringshund og priser meg fortsatt lykkelig over hver dag jeg fikk med den. Veldig glad de valgte å gi meg den når de så at de ikke fikk livet med hund helt til selv.

Har alltid tenkt at jeg aldri kunne omplassert min. Jeg hadde nok hatt det helt forferdelig også, og lurt resten av livet på om den hadde det bra. Men etter et brudd som førte til at hunden ble mer alene mens jeg var på jobb, så jeg at hun ble mer og mer deprimert og fikk separasjonsangst. Hadde det forferdelig vondt når jeg gikk, og det var ren hjertesorg å gå fra henne. Hun var med meg på alt som overhodet lot seg gjøre, og jeg jobbet ikke fulltid. Likevel ble det så ille at jeg tenkte nå er ikke jeg det beste hjemmet for henne lengre. Et koselig, pensjonert par, uten små barn i familien ville vært optimalt og jeg begynte å formulere en grundig Finn annonse i hodet. Helt forferdelig, og jeg brukte heldigvis altfor lang tid på det, fikk meg ikke til å legge den ut. Ferien kom, da hadde vi det jo bra. En skadet arm gav meg så sykemelding i 7 uker, da hadde vi det jo helt topp. Så kom  covid med alle sine nedstengninger og karantener, og plutselig hadde et forhold utviklet seg til samboerskap og hun fikk nytt hjem med noen som er der mens jeg jobber - helt uten å bli omplassert 🧡 

Skjønner mer hvorfor folk legger dem ut selv etter det. 

Anonymkode: b7b58...a85

[Tanuki]

Har ikke noe negativt å si om omplassering i seg selv, men har sett altfor mange som skaffer seg hund uten å tenke på at den søte valpen vokser opp og skal ha oppmerksomhet, stell +++ i mange år fremover. Kjenner noen som først kjøpte en valp av en relativt sterk og krevende rase, uten at ektefellen var enig, gikk 6 mnd før hunden ble omplassert. Et år senere var det samme igjen, enda en sterk molosser hund, omplassert etter noen få måneder den også. De har også skaffet seg, for å så omplassere x-antall kaninener, fugler og marsvin.

 

[AnonymBruker]

I seg selv er omplassering en bra ting! Alle kan ta seg vann over hode og alle kan oppleve uante ting som plutselig kommer i veien: voldelig forhold, samlivsbrudd, krevende barn osv. Men det må være lov å tenke litt.

F.eks vet jeg om en småbarnsfamilie som knapt nok er utenfor døren som fikk seg husky. Da har man ikke mye mellom ørene. Den ble såklart omplassert. Vet også en med en stor hund som tok en utdannelse og jobb med svært mye reising. Det er fullstendig frivillig fra eierens side. 
Også alle katteeierene som i april-juni legger ut annonse om sin 8 mnd-2 år gamle katt de «plutselig» har blitt allergiske mot. Altså, alvorlig talt. Det er slike eiere jeg dømmer. Folk som har skostørrelsen sin i IQ. Som sagt: uforutsette ting skjer. Mange tar omplassering på høyeste alvor og det er nøye gjennomtenkt. Men mange er også idioter som ikke klarer å tenke lengre enn nesetippen.

Anonymkode: 4154a...fa5

[AnonymBruker]

Når jeg leser gjennom annonser på finn så er det noe som går igjen; at hunden er for krevende, og hunden er rundt 1 og et halvt år. Tror det er mange som ikke er forberedt på unghund-perioden der hunden er full av hormoner og hører ikke på eieren sin.

Vet hvordan det er, de 2 første årene med min golden var et helvete uten like. Men vi trente og ga ikke opp, for jeg hadde lest om hundens psykologiske utvikling, at hjernen til hunden ikke er ferdig utvikla før den er 2 år. Og når hun ble 2 år så var det som å slå på en bryter over natta. Hun ble masse roligere og kommandoene satt❤️

Så hvis folk ikke hadde gitt opp unghundene sine og holdt ut de 2 åra så hadde de i de fleste tilfeller fått en fin hund.

Har full forståelse for at folk omplasserer, men har liten respekt for de som velger totalt feil rase utifra aktivitetsnivå, og de som ikke går på valpekurs og ikke lærer seg hundepsykologi.

Anonymkode: e4e45...d13

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (På 2.6.2022 den 13.20):

Det er ikke galt å måtte omplassert en hund...det finnes så mange grunner til at de må få nye hjem.

Men.... derimot de som må omplasseres hund pga de plutselig ikke får tid til hund.. eller at de plutselig fikk baby...eller at hunden bjeffer for mye eller krever for mye..da synes jeg det er synd at slike mennesker skaffet seg hund 

Noen folk skjønner ikke hva det vil si å kjøpe en rase...om du liker å ta det med ro og ikke liker å gå turer kjøper du ikke husky..og så omplassert den da den ikke får det den fortjener.

Eller noen skjønner ikke hvor mye trening en hund trenger..og da omplassere hunden pga de ikke liker at hunden bjeffer eler hopper...som da ikke er hunden sin feil..

Mange kjøper hunder i julegave eller uten å tenke se 10 år fremover i tid og hvor mye en hund krever...det er disse som omplassere hunder jeg ikke liker.

Om du leser mange av annonser på fod eller andre steder der du kan adoptere hunder, står det at hundene kom fra steder der de ikke fikk nok sosialisering, der de ikke nok turer, der de bodde i blokk oh bjeffet og tisset inne...der hundene trenger masse trening...og de skal ikke bo med barn under 10 år da disse hundene ikke har blitt kjent med barn

Vi måtte omplassere hunden vår da vi fikk baby. Verdens snilleste hund hadde nok til da vært vår baby, og reagerte med en sjalusi ovenfor barnet vi ikke helt hadde forutsett. Vi kunne rett og slett ikke føle oss trygge på hunden i forhold til barnet. 

Hunden var veldig godt trent, og svært lydig, men det var rett og slett voldsomt sjalusi. 

Vi satte inn en omfattende annonse med god beskrivelse, inkludert at ny familie ikke burde ha småbarn. Fikk så mange svar at vi kunne velge nøye. Hunden fikk en fantastisk ny familie på en halvøy der den kunne gå fritt. Yngste barn var tenåring og mor hjemmeværende. Vi besøkte den og så med egne øyne hvor lykkelig den var der. Dette var nok mer vondt for oss enn for hunden. 

Man kan ikke bestandig vite hvordan en hund reagerer på at det kommer en baby. Rasen skulle være godt egnet for det, men dette ble en trist overraskende. 

Anonymkode: d630b...2ac

[Gliffy]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi måtte omplassere hunden vår da vi fikk baby. Verdens snilleste hund hadde nok til da vært vår baby, og reagerte med en sjalusi ovenfor barnet vi ikke helt hadde forutsett. Vi kunne rett og slett ikke føle oss trygge på hunden i forhold til barnet. 

Hunden var veldig godt trent, og svært lydig, men det var rett og slett voldsomt sjalusi. 

Vi satte inn en omfattende annonse med god beskrivelse, inkludert at ny familie ikke burde ha småbarn. Fikk så mange svar at vi kunne velge nøye. Hunden fikk en fantastisk ny familie på en halvøy der den kunne gå fritt. Yngste barn var tenåring og mor hjemmeværende. Vi besøkte den og så med egne øyne hvor lykkelig den var der. Dette var nok mer vondt for oss enn for hunden. 

Man kan ikke bestandig vite hvordan en hund reagerer på at det kommer en baby. Rasen skulle være godt egnet for det, men dette ble en trist overraskende. 

Anonymkode: d630b...2ac

Sånne ting skjer jo, og da er det uten tvil best å omplassere. Man kan ikke planlegge for alt her i livet. 

Tror nok de fleste er veldig glade i hundene sine og ikke vil omplassere hvis ikke de absolutt må. Men mange ganger er det jo det beste for hunden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi måtte omplassere hunden vår da vi fikk baby. Verdens snilleste hund hadde nok til da vært vår baby, og reagerte med en sjalusi ovenfor barnet vi ikke helt hadde forutsett. Vi kunne rett og slett ikke føle oss trygge på hunden i forhold til barnet. 

Hunden var veldig godt trent, og svært lydig, men det var rett og slett voldsomt sjalusi. 

Vi satte inn en omfattende annonse med god beskrivelse, inkludert at ny familie ikke burde ha småbarn. Fikk så mange svar at vi kunne velge nøye. Hunden fikk en fantastisk ny familie på en halvøy der den kunne gå fritt. Yngste barn var tenåring og mor hjemmeværende. Vi besøkte den og så med egne øyne hvor lykkelig den var der. Dette var nok mer vondt for oss enn for hunden. 

Man kan ikke bestandig vite hvordan en hund reagerer på at det kommer en baby. Rasen skulle være godt egnet for det, men dette ble en trist overraskende. 

Anonymkode: d630b...2ac

Vet man at man har planer om å prøve å få barn i nærmeste fremtid så skaffer man seg ikke hund.

Anonymkode: 51279...e66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet man at man har planer om å prøve å få barn i nærmeste fremtid så skaffer man seg ikke hund.

Anonymkode: 51279...e66

Nå planla ikke vi dette barnet, det kom som en overraskelse selv om jeg brukte piller, men en hund er er såpass langvarig ansvar at det ikke er usannsynlig at man kan komme i situasjonen at man ønsker barn/flere barn selv om man har hund, så slik regel finnes ikke. Går ofte veldig bra det, men dessverre gjorde det ikke det i vårt tilfelle.

Vi hadde ingen planer om barn DA, men valgte likevel en rase som skulle være familievennlig, fordi vi mye sannsynlig ville ha barn før hunden gikk bort. Så har de nå likevel sine egne personligheter og særheter. Fantastisk hund som det var veldig vondt å omplassere, men det ble dessverre hunden eller barnet, og i den situasjonen sier det seg selv at det blir hunden. 

Anonymkode: d630b...2ac

[AnonymBruker]

Klarer man ikke ta seg av hunden eller det oppstår situasjoner som gjør at man ikke kan ha hunden er omplassering beste alternativ. Hunden fortjener et godt liv. 
Når man skaffer seg en hund vet man ikke alltid hva man får, og går det ikke må man finne et nytt hjem til de. 
Vi hadde hund så fikk vi baby. Han ble sjalu, og krevde mye. Kombinasjon baby, lite søvn og var mye alene ble hunden i siste rekke. Han ble til irritasjon. Da valgte jeg omplassere den til noen jeg kjente, og han har hatt et godt og langt liv. 

Anonymkode: 4e9c1...f56

[AnonymBruker]

De negative assosiasjonene kommer nok fra tilfeller hvor familie/person skaffer hund uten å ha gjort nok forarbeid, og dermed omplasserer når ting blir vanskelig. Eller som rett og slett lyver om hunden eller grunnen for omplassering

 - En nabo omplasserte hunden sin når de dro på ferie til familie i utlandet. Når de kom tilbake etter ca 2 måneder skaffet de seg ny valp av samme rase. Da tenker man ikke særlig langt om man ikke har plan for sommerferien, liksom. Hunden var 1-2 år gammel.

 - Noen skaffer valp til ungdommen, og forventer at de tar vare på den helt selv. Når ungdommen blir "lat" eller lei, omplasseres hunden, istedenfor at de voksne skal ta ansvar. Veldig "bruk og kast"...

 - De som ikke kan/vil ta vare på hunden lenger, men skylder på allergier. Kan de ikke heller si at hunden krever mer enn de forventet, og at de ikke har den type aktivitetsnivå/tid til å tilfredsstille hundens behov?? 

 - Det er ikke alltid man kan planlegge når man får barn, men så finnes det de som skaffer valp når de har en baby for at de skal "vokse opp sammen". Foreldrene tar seg vann over hodet, og søvnmangel, stress, lite tid osv. gjør ikke situasjonen noe bedre.

 - Så finnes det selvfølgelig de som velger feil rase/individ og har ingen/lite kunnskap om hundehold. Kanskje de har erfaring med små selskapsraser som såvidt merkes i huset, og som trodde det var en god idé å skaffe seg en større, krevende rase denne gangen uten noe forarbeid. Det er kanskje mer typisk at disse blir omplassert rundt 1-års alderen når de har masse energi og "rampete" unghundoppførsel. 

 

I tillegg til slike folk og situasjoner, så er det annonsene med veldig lite eller "dårlig" info som får meg til å stusse. Noen annonser virker så hjerteløse! 

 - De som ønsker bud / hbo X kr for sitt "kjære familiemedlem som de elsker så høyt".

 - Som så vidt har noe å si om hunden annet enn at det er "tispe, 5 år, liker pinner". Minuspoeng om de omplasserer til førstemann som kan hente.

 

Selv har jeg måtte omplassere to hunder (flere år i mellom), og er hjertekjærende når det er eneste valget. Anskaffelsen av ny hund årene etter var i det minste VELDIG godt gjennomtenkt med mange ulike "hva hvis"-situasjoner diskutert på forhånd med familie.

Jeg tror de fleste kan føle/merke hvem som genuint elsker dyret sitt og ikke vil omplassere, men som heller må pga situasjonen de er i, og de som ikke tenkte helt over at anskaffelse av dyr ikke er det samme som å kjøpe nye klær

Anonymkode: beea3...cf7