Bør vi flytte?

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Merker at når jeg leser disse negative innleggene så vil jeg bare ta med ungene langt vekk fra Norge og nordmenns negative mentalitet!

Anonymkode: a4698...5b7

Får du innlegg som støtter deg, så vil du reise.
Får du innlegg som forklarer hvorfor det kan være lurt å la være, så vil du reise enda mer.

Det høres ut som om du allerede har bestemt deg, så jeg forstår ikke hvorfor du startet tråden? 

Anonymkode: 5b8c2...02b

[AprilLudgate]

Jeg hadde nok heller ofret mitt daglige sosiale liv om ungene trivdes veldig godt.

Så hadde jeg heller lagt ferier til dette landet, da har man jo også tiden til å pleie sosial kontakt. 
 

Det er jo veldig begrenset hvor sosialt man kan ha det i Hverdagen AS med aktiviteter osv på 2 barn.

Begynn å trene på fritiden selv, eller andre aktiviteter. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Merker at når jeg leser disse negative innleggene så vil jeg bare ta med ungene langt vekk fra Norge og nordmenns negative mentalitet!

Anonymkode: a4698...5b7

 

Men….er det rart du ikke får venner om du misliker nordmenns «mentalitet»? Hallo 😅

Det er ikke negativitet å fremheve faktorer som påvirker barn? 

[AnonymBruker]

Høres ut som om det er snakk om Frankrike, Spania eller Italia?

Når du sier at det er sosialt...

Uansett, jeg ville sagt flytt! Som en prøveperiode først, lei ut huset for eksempel hvis dere har mulighet til det. Det ER annerledes å bo et sted enn å være der på ferie. Men trives dere fortsatt etter 1-2 år, så er det jo bare å gjøre det mer permanent. Bare ikke understrek så nøye overfor ungene at det er midlertidig at de ikke gidder å bli kjent med andre fordi de snart skal hjem igjen....

Det er bedre å angre på det man prøvde, enn å angre på at man ikke prøvde!

Anonymkode: ca3e1...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke hva du lurer på egentlig, flytting høres ut som en total no-brainer. Spørsmålet blir heller hvorfor dere ikke har flytta før.

Anonymkode: 8eae3...1b5

Ting har endret seg. Venner jeg/vi hadde har flyttet til andre deler av landet og til utlandet. Det blir vanskelig å holde kontakt med dem i lengden, siden vi reiser til hans hjemland hver ferie. Og de har fått nye venner og nettverk der de bor. Sakte men sikkert har kontakten blitt ganske liten. 
Mannen var eventyrlysten og hadde lyst til å bo i utlandet. Jeg var åpen for det meste. Og så tenker man at ting skal gå seg til. Og det har jo det på noen vis, men samtidig ikke på andre områder.

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

Fløff skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde nok heller ofret mitt daglige sosiale liv om ungene trivdes veldig godt.

Så hadde jeg heller lagt ferier til dette landet, da har man jo også tiden til å pleie sosial kontakt. 
 

Det er jo veldig begrenset hvor sosialt man kan ha det i Hverdagen AS med aktiviteter osv på 2 barn.

Begynn å trene på fritiden selv, eller andre aktiviteter. 

Jo, jeg ser den og. Vipper mellom den tankegangen og det å flytte. 

Anonymkode: a4698...5b7

[Sunshineyellow]

Jeg ville ha flyttet!

Mange som bor i utlandet og kommer til Norge ser hvor dårlig utdanning barna får. 

Ville lagd en avtale med mannen om at dere skal vurdere etter både 1, 2 og 3 år om hvordan det går og hva dere skal gjøre dersom du ikke trives. 

Du kjenner mannen din og kulturen hans best og vet om du må tenke grundig igjennom med tanke på kvinners rettigheter osv,  men virket ikke som om det var et slikt land. 

Dere får passe på å spandere turer til foreldrene dine for å besøke dere, gjerne at de kan være der en stund om gangen om de er pensjonister. 

Man angrer mer på det man ikke gjorde

[got2go]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er gift med en mann som kommer fra et annet rikt vest-Europeisk land. Ikke Skandinavia. Barna våre er 9 og 6 år, og den minste begynner straks på skolen. Vi vurderer nå å flytte til hans hjemland. Grunnen er at vi voksne har et veldig lite sosialt nettverk her vi bor, og trives så som så pga det. Vi har min familie, som er liten. Ellers bare bekjente og noen få venner som vi ser sjelden, og som har nok med sitt. Vi prøver å få flere venner i nærmiljøet men det er utrolig vanskelig.

I hans land har vi et mye større nettverk, både av venner og familie. I tillegg er det en mye mer sosial kultur og alltid lett å bli kjent med noen, mange folk og mye som skjer. Vi ser oftere vennene der når vi er på besøk, enn de vi har her i Norge🙈

Merker jeg gruer meg til ungene våre blir voksne og mine foreldre ikke er her lenger, for da sitter vi her uten noe nettverk. Tanken gir meg helt panikk. Vår eldste trives godt på skolen og har mange venner, men han er typen som andre tiltrekkes av, og mange vil være med. Yngste er litt det samme. Føler at det er stygt gjort mot barna å flytte de vekk fra nærmiljøet og til et annet land. Men samtidig føler jeg at det er viktig for dem å se foreldre som trives sosialt og har venner. Eller er ikke det så viktig for barn? Jeg synes det er vanskelig å vite. Hva tenker dere om vår situasjon?

Jeg har en type utdannelse som lett vil gi meg jobb overalt, det har mannen og.

Anonymkode: a4698...5b7

Jeg ville ha flyttet, uten tvil!!!

[AnonymBruker]

Fløff skrev (5 minutter siden):

 

Men….er det rart du ikke får venner om du misliker nordmenns «mentalitet»? Hallo 😅

Det er ikke negativitet å fremheve faktorer som påvirker barn? 

Jeg var litt sleivete der ja 😜 Neida, det er viktig å ta hensyn til barna. Er forøvrig positiv i møte med andre nordmenn. Men jeg tenker litt på at det at vi reiser så mye gjør at noen trekker seg unna. Har en venninne som har villet dra på ferier med oss, feire høytider osv. men vi skal jo være med familien. Merker hun  har begrenset kontakten litt. Så det bekymrer meg litt skjønner du. Så da blir det nok til færre nære venner og flere øvrige/ bekjente.

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

Sunshineyellow skrev (2 minutter siden):

Jeg ville ha flyttet!

Mange som bor i utlandet og kommer til Norge ser hvor dårlig utdanning barna får. 

Ville lagd en avtale med mannen om at dere skal vurdere etter både 1, 2 og 3 år om hvordan det går og hva dere skal gjøre dersom du ikke trives. 

Du kjenner mannen din og kulturen hans best og vet om du må tenke grundig igjennom med tanke på kvinners rettigheter osv,  men virket ikke som om det var et slikt land. 

Dere får passe på å spandere turer til foreldrene dine for å besøke dere, gjerne at de kan være der en stund om gangen om de er pensjonister. 

Man angrer mer på det man ikke gjorde

Ja vet du, det med utdanning her i Norge bekymrer oss faktisk litt. Er veldig fornøyd med barneskolen her, men ungdomsskolen er beryktet. Vi vurderer allerede nå å søke på privat ungdomsskole🙈

Landet er liberalt, men samtidig litt konservativt mtp kjønnsroller. Ja jeg mannen får sette oss ned og se på det ..

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk. Så du tenker at trivselen til oss voksne er like viktig som barnas?

Anonymkode: a4698...5b7

Ja, det er det. Barna er såpass så at de klarer som oftest slik omstilling godt. De er dessuten ikke ukjent med landet. 
 

Å ha foreldre som mistrives der en bor, er heller ikke bra.  Flytter selv nå fordi jeg mistrives utrolig her vi bor nå, det gjør noe med humøret mitt! 

Anonymkode: fa9f4...630

[AnonymBruker]

TS, hvis du er så bombesikker på å flytte - og tror at det kommer til å gå bra - så forstår jeg ikke hvorfor du oppretter en tråd på KG. Du må tåle å høre andres innvendinger og erfaringer, uten å bruke kortet om «nordmenns mentalitet». 

Anonymkode: efa30...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det som holder oss igjen er mine foreldre, som vi har et godt forhold til. Og mitt eldste barn, som trives godt på skolen. Det er viktig for meg, som ikke trivdes spesielt godt selv.
Jada folk får si sine meninger. Og så sier jeg mine 😊

Anonymkode: a4698...5b7

Ang skolen, her flytta bestevennen til barnet mitt i fjor. De holder enda kontakt via telefonen. Snakker sammen daglig, og de skal få treffe hverandre igjen til sommeren. 

Anonymkode: fa9f4...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

TS, hvis du er så bombesikker på å flytte - og tror at det kommer til å gå bra - så forstår jeg ikke hvorfor du oppretter en tråd på KG. Du må tåle å høre andres innvendinger og erfaringer, uten å bruke kortet om «nordmenns mentalitet». 

Anonymkode: efa30...a82

Ja som jeg nettop skrev var dette en sleivete bemerkning. Og jeg vurderer for og i mot, som jeg har svart flere her, hvis du leser litt nøyere.

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Får du innlegg som støtter deg, så vil du reise.
Får du innlegg som forklarer hvorfor det kan være lurt å la være, så vil du reise enda mer.

Det høres ut som om du allerede har bestemt deg, så jeg forstår ikke hvorfor du startet tråden? 

Anonymkode: 5b8c2...02b

Jeg vurderer for og i mot, les litt mer nedover. Men akkurat i dag føler jeg meg ganske for å flytte, så da var det lett å bli positiv til de som støttet denne tanken.

Anonymkode: a4698...5b7

[Missy77]

Jeg hadde flyttet, uten tvil!! Barn er tilpasningsdyktige, og de kommer til å få seg gode venner dit dere flytter også. ☺️

[regine]

Men har du tenkt gjennom det jeg også skrev tidligere om rettigheter etc som man mister ved flytting? Dette bør dere jo undersøke før dere bestemmer noe som helst, fordi det betyr mye for et slikt valg. 

Så: det er IKKE en 9-åring som skal «bestemme» eller ha det avgjørende ordet med i laget om flytting eller ikke. Det vil være en altfor stor bør å legge på et barns skuldre! Hvis dere vil flytte, så må den beslutningen være tatt av dere voksne. Barn skal få si sin mening, men i siste instans er det foreldrene som bestemmer. En 9-åring har ingen forutsetninger for å vite konsekvensene av et slikt valg. Skal 9-åringen være ansvarlige for at dere opplever at dere har et dårlig sosialt liv? Skal 9-åringen være ansvarlig for at dere velger bort noe som kan være en god opplevelse for hele familien? 

Ser at flere skriver at en flytting var/ville vært katastrofal for dem som barn, men for mange andre er det ikke det. Jeg har flytta en del som barn, samme gjorde mine, og vi har alle klart oss bra. Det er selvsagt ikke fasit - men det er også del av historien. Og det er faktisk mulig at selv om 9-åringen har det bra der han er, så får han det like bra/bedre dit han kommer. 

At et valg om en såpass omfattende flytting som til utlandet skal tas etter grundige vurderinger er en selvfølge. Men det er de voksne som til syvende og sist skal ta valget fordi det er de som kan se de fleste konsekvensene av det. Det kan ikke et barn, dette lærere de etterhvert som de blir voksne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja, det er det. Barna er såpass så at de klarer som oftest slik omstilling godt. De er dessuten ikke ukjent med landet. 
 

Å ha foreldre som mistrives der en bor, er heller ikke bra.  Flytter selv nå fordi jeg mistrives utrolig her vi bor nå, det gjør noe med humøret mitt! 

Anonymkode: fa9f4...630

Ja jeg tror det gjør en god del med humøret. Jeg begynner å kjenne meg litt deprimert i perioder, og mannen litt det samme. Det er en følelse av å stå litt utenfor alle andre. Ikke noe godt. Er det innad i Norge du flytter? Lykke til ☺️

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

regine skrev (1 minutt siden):

Men har du tenkt gjennom det jeg også skrev tidligere om rettigheter etc som man mister ved flytting? Dette bør dere jo undersøke før dere bestemmer noe som helst, fordi det betyr mye for et slikt valg. 

Så: det er IKKE en 9-åring som skal «bestemme» eller ha det avgjørende ordet med i laget om flytting eller ikke. Det vil være en altfor stor bør å legge på et barns skuldre! Hvis dere vil flytte, så må den beslutningen være tatt av dere voksne. Barn skal få si sin mening, men i siste instans er det foreldrene som bestemmer. En 9-åring har ingen forutsetninger for å vite konsekvensene av et slikt valg. Skal 9-åringen være ansvarlige for at dere opplever at dere har et dårlig sosialt liv? Skal 9-åringen være ansvarlig for at dere velger bort noe som kan være en god opplevelse for hele familien? 

Ser at flere skriver at en flytting var/ville vært katastrofal for dem som barn, men for mange andre er det ikke det. Jeg har flytta en del som barn, samme gjorde mine, og vi har alle klart oss bra. Det er selvsagt ikke fasit - men det er også del av historien. Og det er faktisk mulig at selv om 9-åringen har det bra der han er, så får han det like bra/bedre dit han kommer. 

At et valg om en såpass omfattende flytting som til utlandet skal tas etter grundige vurderinger er en selvfølge. Men det er de voksne som til syvende og sist skal ta valget fordi det er de som kan se de fleste konsekvensene av det. Det kan ikke et barn, dette lærere de etterhvert som de blir voksne. 

Joda jeg tenker på det med rettigheter osv, og vi skal sjekke opp i alt sånt før vi tar en avgjørelse. Absolutt. Akkurat nå var jeg mest opptatt av det emosjonelle ved flyttingen, men helt klart må vi tenke på det praktiske med en flytting.

Synes du hadde veldig gode synspunkter på det med 9-åringen. Jeg og tenker det blir feil å la barnet bestemme flyttingen. Det er et stort ansvar å bære. Jeg tror og at det er gode sjanser for at barna vil trives like godt der, som her. De liker godt å være med søskenbarna og har stor trygghet i dem. For de ser hvor gode venner vi som foreldre er. Jeg tror det har litt å si 🙂

 

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

Barna har vel bare godt av å vite tidlig at alt ikke er som i Norge, det er jo verdifullt. 

Anonymkode: b6a9d...a62