Bør vi flytte?

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som kommer fra et annet rikt vest-Europeisk land. Ikke Skandinavia. Barna våre er 9 og 6 år, og den minste begynner straks på skolen. Vi vurderer nå å flytte til hans hjemland. Grunnen er at vi voksne har et veldig lite sosialt nettverk her vi bor, og trives så som så pga det. Vi har min familie, som er liten. Ellers bare bekjente og noen få venner som vi ser sjelden, og som har nok med sitt. Vi prøver å få flere venner i nærmiljøet men det er utrolig vanskelig.

I hans land har vi et mye større nettverk, både av venner og familie. I tillegg er det en mye mer sosial kultur og alltid lett å bli kjent med noen, mange folk og mye som skjer. Vi ser oftere vennene der når vi er på besøk, enn de vi har her i Norge🙈

Merker jeg gruer meg til ungene våre blir voksne og mine foreldre ikke er her lenger, for da sitter vi her uten noe nettverk. Tanken gir meg helt panikk. Vår eldste trives godt på skolen og har mange venner, men han er typen som andre tiltrekkes av, og mange vil være med. Yngste er litt det samme. Føler at det er stygt gjort mot barna å flytte de vekk fra nærmiljøet og til et annet land. Men samtidig føler jeg at det er viktig for dem å se foreldre som trives sosialt og har venner. Eller er ikke det så viktig for barn? Jeg synes det er vanskelig å vite. Hva tenker dere om vår situasjon?

Jeg har en type utdannelse som lett vil gi meg jobb overalt, det har mannen og.

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

Kommer mest an på om levestandarden, helsevesenet o.l. er på samme nivå som i Norge, tenker jeg. Blir dere boende utenlands, mister dere til slutt tilgangen på gratis helsehjelp i Norge. Har dere penger dersom noen skulle bli alvorlig syke, skadet eller dø? 

Er barna godt kjent i dette landet og føler seg trygge der på samme måte som her?

Anonymkode: a2dc1...bce

[Akebrett]

Jeg ville flyttet før skolestart… Når de begynner på skolen, så vil det vare mange barn som ikke kjenner hverandre i klassen uansett..

Vi flyttet rett før eldste begynte på skolen, og når han kom i 1.klasse, kjente jo ikke alle hverandre uansett.. De kom jo fra forskjellige barnehager.. 

Kan de språket i landet de flytter til?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kommer mest an på om levestandarden, helsevesenet o.l. er på samme nivå som i Norge, tenker jeg. Blir dere boende utenlands, mister dere til slutt tilgangen på gratis helsehjelp i Norge. Har dere penger dersom noen skulle bli alvorlig syke, skadet eller dø? 

Er barna godt kjent i dette landet og føler seg trygge der på samme måte som her?

Anonymkode: a2dc1...bce

Det er så og si samme standard på helsevesenet ja. Penger har vi ja. Barna er godt kjent men ikke like godt kjent som i Norge så klart. Litt vanskelig å svare på om de føler seg trygge? Så lenge de er med oss foreldre og kjente, så ja. Det gjelder jo og her i Norge .. Vi slipper ikke ungene våre gatelangs her heller, hvis det var det du tenkte på.

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

Akebrett skrev (5 minutter siden):

Jeg ville flyttet før skolestart… Når de begynner på skolen, så vil det vare mange barn som ikke kjenner hverandre i klassen uansett..

Vi flyttet rett før eldste begynte på skolen, og når han kom i 1.klasse, kjente jo ikke alle hverandre uansett.. De kom jo fra forskjellige barnehager.. 

Kan de språket i landet de flytter til?

Eldste går allerede på skolen. Er det som er vanskelig. Han har det veldig bra der. De kan språket delvis.

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er så og si samme standard på helsevesenet ja. Penger har vi ja. Barna er godt kjent men ikke like godt kjent som i Norge så klart. Litt vanskelig å svare på om de føler seg trygge? Så lenge de er med oss foreldre og kjente, så ja. Det gjelder jo og her i Norge .. Vi slipper ikke ungene våre gatelangs her heller, hvis det var det du tenkte på.

Anonymkode: a4698...5b7

Så bra dere har penger til helsesituasjoner! Jeg mente kanskje mer komfortable, om de slapper godt av der og trives på samme måte som i Norge.

Anonymkode: a2dc1...bce

[AnonymBruker]

Jeg tenker mye på dette fordi vi reiser såpas mye dit. Vi har veldig god økonomi her og kan gjøre som vi vil. Men sosialt føler vi oss ganske fattige og vi føler oss utenfor.

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så bra dere har penger til helsesituasjoner! Jeg mente kanskje mer komfortable, om de slapper godt av der og trives på samme måte som i Norge.

Anonymkode: a2dc1...bce

De trives når vi er på ferie der ja. 

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

Men hva med å ta det litt om gangen? Si at nå skal dere bo der i 2-3 år og så kan dere vurdere etter den tid? Høres ut som en fin ide at de får med seg litt kultur, språk og erfaring fra farens hjemmland uansett

Anonymkode: 63c20...b3b

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg er gift med en mann som kommer fra et annet rikt vest-Europeisk land. Ikke Skandinavia. Barna våre er 9 og 6 år, og den minste begynner straks på skolen. Vi vurderer nå å flytte til hans hjemland. Grunnen er at vi voksne har et veldig lite sosialt nettverk her vi bor, og trives så som så pga det. Vi har min familie, som er liten. Ellers bare bekjente og noen få venner som vi ser sjelden, og som har nok med sitt. Vi prøver å få flere venner i nærmiljøet men det er utrolig vanskelig.

I hans land har vi et mye større nettverk, både av venner og familie. I tillegg er det en mye mer sosial kultur og alltid lett å bli kjent med noen, mange folk og mye som skjer. Vi ser oftere vennene der når vi er på besøk, enn de vi har her i Norge🙈

Merker jeg gruer meg til ungene våre blir voksne og mine foreldre ikke er her lenger, for da sitter vi her uten noe nettverk. Tanken gir meg helt panikk. Vår eldste trives godt på skolen og har mange venner, men han er typen som andre tiltrekkes av, og mange vil være med. Yngste er litt det samme. Føler at det er stygt gjort mot barna å flytte de vekk fra nærmiljøet og til et annet land. Men samtidig føler jeg at det er viktig for dem å se foreldre som trives sosialt og har venner. Eller er ikke det så viktig for barn? Jeg synes det er vanskelig å vite. Hva tenker dere om vår situasjon?

Jeg har en type utdannelse som lett vil gi meg jobb overalt, det har mannen og.

Anonymkode: a4698...5b7

Ja flytt! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men hva med å ta det litt om gangen? Si at nå skal dere bo der i 2-3 år og så kan dere vurdere etter den tid? Høres ut som en fin ide at de får med seg litt kultur, språk og erfaring fra farens hjemmland uansett

Anonymkode: 63c20...b3b

Takk, er det vi tenkte og går an, som en begynnelse ☺️

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (1 minutt siden):

Ja flytt! 

Takk. Så du tenker at trivselen til oss voksne er like viktig som barnas?

Anonymkode: a4698...5b7

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk. Så du tenker at trivselen til oss voksne er like viktig som barnas?

Anonymkode: a4698...5b7

Absolutt! Det gagner barna deres! Pluss hele flyttingen virker til å gagne barna enormt mye mer enn å bli boende i Norge å! Familie og omgangskrets er det som gir livet mening og krydder! Pluss så deilig å komme seg vekk fra stivbeinte nordmenn da.. og dere kan jo alltids flytte til Norge igjen om dere vil! La barna få kulturen til far ❤️ Og familie og et liv rikt på mennesker og opplevelser 

[AnonymBruker]

Flytting kommer helt an på. Jeg flyttet med mine barn da den ene gikk i barnehagen pga. jobb, mens den andre skulle starte i 5. klasse. Den i barnehagen har det gått bra med, også etter skolestart. Mange venner og trives godt. Den som skulle starte i 5. klasse har aldri funnet seg helt til rette. Savnet var stort etter de gamle vennene de første årene, og har et veldig lite nettverk nå. Men hun ønsker heller ikke å flytte tilbake igjen, fordi hun også etterhvert mistet kontakten med de gamle vennene. Det har vært særdeles vanskelig for henne, og hun har vært deprimert i perioder. 
 

Så en flytting kan gå begge veier. 

Anonymkode: 41b4c...f60

[Ulven]

Kan du fortelle hvilket land det er? (Siden du er anonym er det ikke noen som kan gjenkjenne dere uansett.) For selv om det er et rikt vest-europeisk land, behøver ikke alt å være kun lutter velstand. Min datter har bodd 5 år i England, og det er ikke et land man vil bli gammel i, langt mindre bli kronisk syk. 

Jeg ble flyttet fra Norge til et annet skandinavisk land da jeg var 8. Det var virkelig ikke noen dans på roser. Så selv om mine foreldre fikk det bedre, fikk jeg det verre.  

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har en type utdannelse som lett vil gi meg jobb overalt, det har mannen og.

Anonymkode: a4698...5b7

Ta et prøve-år i landet. 

Anonymkode: fafa3...a17

[AnonymBruker]

Ulven skrev (7 minutter siden):

Kan du fortelle hvilket land det er? (Siden du er anonym er det ikke noen som kan gjenkjenne dere uansett.) For selv om det er et rikt vest-europeisk land, behøver ikke alt å være kun lutter velstand. Min datter har bodd 5 år i England, og det er ikke et land man vil bli gammel i, langt mindre bli kronisk syk. 

Jeg ble flyttet fra Norge til et annet skandinavisk land da jeg var 8. Det var virkelig ikke noen dans på roser. Så selv om mine foreldre fikk det bedre, fikk jeg det verre.  

Det er ikke England. Jeg vet nok mer om landet enn deg, da vi har mye familie og venner der, mannen har bodd det hele sitt liv.  Har  gamle og kronisk syke i familien. Det er i hvert fall mye bedre pleie til de gamle og syke, enn i Norge. Jeg jobber selv innen helse. Og da pleie til folk som er «fattige» og får trygd fra staten. Kan bare si at Norge er ikke så fantastisk som mange tror.

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

Så spennende  Ja flytt. Virker som dere har tenkt gjennom dette. Og dere kan jo prøve en stund først. 

Anonymkode: f8bd3...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Flytting kommer helt an på. Jeg flyttet med mine barn da den ene gikk i barnehagen pga. jobb, mens den andre skulle starte i 5. klasse. Den i barnehagen har det gått bra med, også etter skolestart. Mange venner og trives godt. Den som skulle starte i 5. klasse har aldri funnet seg helt til rette. Savnet var stort etter de gamle vennene de første årene, og har et veldig lite nettverk nå. Men hun ønsker heller ikke å flytte tilbake igjen, fordi hun også etterhvert mistet kontakten med de gamle vennene. Det har vært særdeles vanskelig for henne, og hun har vært deprimert i perioder. 
 

Så en flytting kan gå begge veier. 

Anonymkode: 41b4c...f60

Det vil jeg tro, men vi flytter til et sted med mye familie og venner. Et av de mest sosiale landene i Europa. Og vi flytter pga trivsel, ikke jobb eller praktiske ting. Men selvfølgelig, det kan gå begge veier.

Anonymkode: a4698...5b7

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Flytting kommer helt an på. Jeg flyttet med mine barn da den ene gikk i barnehagen pga. jobb, mens den andre skulle starte i 5. klasse. Den i barnehagen har det gått bra med, også etter skolestart. Mange venner og trives godt. Den som skulle starte i 5. klasse har aldri funnet seg helt til rette. Savnet var stort etter de gamle vennene de første årene, og har et veldig lite nettverk nå. Men hun ønsker heller ikke å flytte tilbake igjen, fordi hun også etterhvert mistet kontakten med de gamle vennene. Det har vært særdeles vanskelig for henne, og hun har vært deprimert i perioder. 
 

Så en flytting kan gå begge veier. 

Anonymkode: 41b4c...f60

Fullstendig enig i dette - for en 9-åring som har gått 3-4 år på skolen og kjent vennene sine der i noe som føles som en evighet, vil flytting, særlig så langt vekk som til et annet land, være en katastrofe.

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ta et prøve-år i landet. 

Anonymkode: fafa3...a17

Et helt år er en evighet for et barn, og gjør ikke tapet av etablerte vennskap mindre for 9-åringen. I mine øyne er dette noe man burde ha tenkt på før 9-åringen begynte på skolen; noen barn er sosiale, og kan lett finne seg til rette på nye steder, mens andre føler at de får livet rykket opp med røttene ved en flytting, og kommer ikke over tapet; det er ikke få barn som har blitt kroniske mobbeofre på et nytt sted, mens de var omringet av venner på det gamle.

For min del flyttet vi da jeg var 10, men jeg fikk heldigvis fortsatt gå på den gamle skolen selv om skoleveien ble mye lenger; bytte av skole ville vært total krise for min del, og det ville ikke ha forundret meg over dersom jeg ville bli mobbet på den nye skolen.

Anonymkode: 6eea8...fb6