Medavhengighet- erfaringer?

[AnonymBruker]

Har noen her vært medavhengige i barndommen, og så ble det et mønster i valg av partner som på en eller annen måte ikke har vært bra, som kanskje også var avhengig etc?

Hvordan fikk du brutt mønsteret?

Det er ekstremt vanskelig for medavhengige å forlate et destruktivt forhold.

Hvordan fikk du det til? Hvordan jobba du med deg selv etterpå? Er du i et bra forhold nå?

 

Hvor går man i terapi for akkurat medavhengig? Kan kommunens lavterskeltilbud være noe? Dps? Jeg er for gammel for Blå kors Kompasset nå. Gikk der en liten stund for noen år siden. Husker terapeuten lurte på om min overspising hadde med kontroll å gjøre, jeg har hatt lite kontroll på mye, så mat kunne være det jeg hadde kontroll over og ingen andre kunne bestemme over akkurat det. Jeg syntes jo ikke i det heletatt det stemte, hadde overhodet ikke kontroll da jeg langa innpå med mat og snacks. Jeg selv lurte litt på om det var selvmedisinering, eller til og med selvskading på en ubevisst måte.

Veldig rart en som jobber med medavhengighet ikke tenkte på det?

Anonymkode: e1dad...b05

[AnonymBruker]

Lavterskel tilbud hjalp ikke meg, jeg gikk til en erfaren psykolog og fikk gode verktøy.

Jeg var i en bråte dårlige forhold og det var som en rus, omtrent som jeg trengte de for å leve og eksistere. 

Jeg kuttet ut alt sånt og ble alene, klare meg alene. Du vet den følelsen at du ville gjort alt for noen, men ser ikke vitsen i å gjøre det for deg selv?

Beste verktøyet jeg fikk var å forestille meg at jeg hadde et barn som jeg skulle ivareta, en liten versjon av meg selv som jeg måtte gi alt jeg selv ikke fikk i barndommen.

Du vet hvordan du ville dratt hjem og laga mat til den ekle late eksen som ikke bryr seg om deg, uansett hvor sliten du var? Det skal du gjøre for deg selv også.

Du skal spørre deg selv 1000 spørsmål hver dag, hva liker jeg, hva vil jeg, synes jeg denne toppen er fin, kler svart meg, liker jeg egentlig kaffen sånn osv.

Det handler om å få fokuset inn i oss, bygge oss selv opp.

Du har rett i at overspising både er selvmedisinering og selvsabotasje, jeg hadde spiseforstyrrelser selv. Pluss en del annet.. 

 

Anonymkode: 97715...07c

[AnonymBruker]

Mange gode tips og råd her 

https://www.reddit.com/r/raisedbynarcissists/

 

https://www.reddit.com/r/Codependency/

 

https://www.reddit.com/r/NarcissisticAbuse/

Anonymkode: 97715...07c

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med mye neglect og abuse. Min far var tilrettelegger for min mors omsorgssvikt, og er fortsatt avhengig av denne relasjonen. Jeg har satt grenser, gradvis over flere år. Trukket meg unna mer og mer gradvis, ettersom jeg har minnet med på alltid å huske hva som skjer når vi er sammen til enhver tid. Har også lest hva psykologer skriver om kompleks PTSD, og tenker at for min del er selvhjelps bøker om amerikanske nettsteder som har fokus på Survivor- tankegang, vært nyttig. Jeg tar vare på meg selv, min katt og mine barn. Hegner om de jeg elsker, og tror ikke at det å etablere en relasjon til en psykolig som ikke selv har erfaring med narsissistiske eller personlighetsforstyrrede foreldre ville ha vært helsebringende for meg. Jeg har hatt fokus på selvhjelp, egenterapi, trening og yoga. Har tatt utdannelse, spart penger og bygget egen framtid. Dette har hjulpet meg. Jeg anbefaler å ta seg selv i nakken og dra seg selv ut av egne problemer. Det er mulig, og en god følelse etter mange år, når man kan klappe seg selv på skulderen og si "Dette gjorde jeg helt selv"!

Anonymkode: fecbe...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har vokst opp med mye neglect og abuse. Min far var tilrettelegger for min mors omsorgssvikt, og er fortsatt avhengig av denne relasjonen. Jeg har satt grenser, gradvis over flere år. Trukket meg unna mer og mer gradvis, ettersom jeg har minnet med på alltid å huske hva som skjer når vi er sammen til enhver tid. Har også lest hva psykologer skriver om kompleks PTSD, og tenker at for min del er selvhjelps bøker om amerikanske nettsteder som har fokus på Survivor- tankegang, vært nyttig. Jeg tar vare på meg selv, min katt og mine barn. Hegner om de jeg elsker, og tror ikke at det å etablere en relasjon til en psykolig som ikke selv har erfaring med narsissistiske eller personlighetsforstyrrede foreldre ville ha vært helsebringende for meg. Jeg har hatt fokus på selvhjelp, egenterapi, trening og yoga. Har tatt utdannelse, spart penger og bygget egen framtid. Dette har hjulpet meg. Jeg anbefaler å ta seg selv i nakken og dra seg selv ut av egne problemer. Det er mulig, og en god følelse etter mange år, når man kan klappe seg selv på skulderen og si "Dette gjorde jeg helt selv"!

Anonymkode: fecbe...e6b

Helle

 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

tror ikke at det å etablere en relasjon til en psykolig som ikke selv har erfaring med narsissistiske eller personlighetsforstyrrede foreldre ville ha vært helsebringende for meg. Jeg har hatt fokus på selvhjelp, egenterapi, trening og yoga. Har tatt utdannelse, spart penger og bygget egen framtid. Dette har hjulpet meg. Jeg anbefaler å ta seg selv i nakken og dra seg selv ut av egne problemer. Det er mulig, og en god følelse etter mange år, når man kan klappe seg selv på skulderen og si "Dette gjorde jeg helt selv"!

Tenker at det er bedre å prøve på egen hånd enn å prøve med en terapeut som ikke har peiling. Jeg har lest masse bøker på egen hånd.

Bl.a. før jeg hadde no kjærester, leste jeg om hvordan unngå psykopater, hvordan komme seg vekk fra narsissister osv. Men virker jo nesten som jeg tiltrakk meg disse typene istedet for å holde de på avstand. Nå blir jeg kvalm av å lese om sånne.

Har du noen boktips?

Føler jeg har prøvd og prøvd selv, snakket med terapeuter.. masse prat, lite action.

Det har foregått masse annet og. Dødsfall i nær familie, alvorlig sykdom som har gjort at det har vært mye annet å tenke på og som har tært på kreftene. Men nå er det skikkelig på tide å gjøre noe kjenner jeg. 

Anonymkode: e1dad...b05

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en forelder som var og er fremdeles en alkoholiker. I voksen alder har jeg vært i to seriøse forhold hvor de begge sleit med rus. Eller, dvs, jeg prøver å komme meg ut av dette siste forholdet, men det er ikke lett. Er vel det at det er noe "kjent" med denne alkoholikeren, han er ekstremt lik min forelder som er alkoholiker. Om jeg klarer å avslutte dette forholdet, skal jeg være alene resten av livet. Jeg faller tydeligvis ikke for normale menn. Nei, jeg faller kun for disse typene. Han sa jo ikke da vi blei kjent at han sliter med alkohol, dette fant jeg ut laaaangt ute i forholdet vårt. Det plager meg at jeg ikke så tegnene med engang, det burde jeg med mine erfaringer. Nå sitter jeg med skjegget i postkassa, elsker denne mannen over alt på jord. Ikke klarer jeg å leve med han og ikke skjønner jeg hvordan jeg skal klare å leve uten han. 

Anonymkode: e54cd...052

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vokste opp med en forelder som var og er fremdeles en alkoholiker. I voksen alder har jeg vært i to seriøse forhold hvor de begge sleit med rus. Eller, dvs, jeg prøver å komme meg ut av dette siste forholdet, men det er ikke lett. Er vel det at det er noe "kjent" med denne alkoholikeren, han er ekstremt lik min forelder som er alkoholiker. Om jeg klarer å avslutte dette forholdet, skal jeg være alene resten av livet. Jeg faller tydeligvis ikke for normale menn. Nei, jeg faller kun for disse typene. Han sa jo ikke da vi blei kjent at han sliter med alkohol, dette fant jeg ut laaaangt ute i forholdet vårt. Det plager meg at jeg ikke så tegnene med engang, det burde jeg med mine erfaringer. Nå sitter jeg med skjegget i postkassa, elsker denne mannen over alt på jord. Ikke klarer jeg å leve med han og ikke skjønner jeg hvordan jeg skal klare å leve uten han. 

Anonymkode: e54cd...052

Føler sterkt med deg. Jeg tenker også at det er best å være alene, om det ikke er menn med rusproblemer så er det menn mef alvorlig psykisk bagasje,  medavhengighet fungerer godt der også dessverre..

Anonymkode: 97715...07c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helle

 

Tenker at det er bedre å prøve på egen hånd enn å prøve med en terapeut som ikke har peiling. Jeg har lest masse bøker på egen hånd.

Bl.a. før jeg hadde no kjærester, leste jeg om hvordan unngå psykopater, hvordan komme seg vekk fra narsissister osv. Men virker jo nesten som jeg tiltrakk meg disse typene istedet for å holde de på avstand. Nå blir jeg kvalm av å lese om sånne.

Har du noen boktips?

Føler jeg har prøvd og prøvd selv, snakket med terapeuter.. masse prat, lite action.

Det har foregått masse annet og. Dødsfall i nær familie, alvorlig sykdom som har gjort at det har vært mye annet å tenke på og som har tært på kreftene. Men nå er det skikkelig på tide å gjøre noe kjenner jeg. 

Anonymkode: e1dad...b05

Det er fint at du kan kjenne deg igjen i dette. Ikke forde  jeg ønsker noen vondt, men hvis det kan hjelpe med litt dialog her på KG, så er det fint. Jeg tenker litt at det er mange som er ute etter å selge bøker til slike som oss, så det beste jeg kan anbefale er kanskje å ta for seg selvhjelps bøkene i biblioteket. Altså forsøke å finne fram selv, men uten å bruke så mye penger på det. Det fins jo mye dårlig selvhjelps litteratur også, som bare er laget for å generere penger. 

Føler  utfra det du spør om, er at du bør forsøke å finne ut hva som er energiens kilde for din egen del. Liker du mat, så kan du låne kokebøker og forsøke å bli inspirert til å lage sunne og nærende retter. Driver du med overspising, så går det kanskje an å gå til legen, for å få hjelp til nettopp dette. En kostholdsplan som lages sammen med en ernæringsfysiolog, kan kanskje være en konkret og fin hjelp. Hva er det du liker, og hvor finner du din livsglede og inspirasjon? Er det reiser, musikk, filmer, vennskapsrelasjoner eller noe helt annet? I stede for å fokusere på alt du har mistet, og alt som gikk på trynet, kan jeg anbefale å finne ut hva du vil. Invitere inn i livet ditt det som du føler gir deg noe, og som du ønsker mer av. 

Bøker ja. Hva kan jeg anbefale. Jeg har selv lest bøker om både religioner, alternative tanker og yoga. Fra de helt store bøkene som bibelen, de apokryfe evangeliene og mange fra serien "verdens hellige skrifter". Disse kan man finne på biblioteket. Har også lest mye tull om talismaner, reiki healing og krystaller. Dette er bøker som jeg hadde glede av der og da, men som jeg selvsagt har kastet/ gitt bort, da jeg fant dem spekulative og rare. Det beste jeg kan anbefale egentlig, er at du lager deg din egen bok. Kjøp en fin bok med innbinding og masse blanke ark av bra kvalitet. Et bra skriveredskap, og skriv hver dag. Hvis du skal kvitte deg med bitterhet og sorg, kan det å skrive være vel så terapeutisk som å investere i spekulative bøker eller psykologer som fordømmer de som har hatt vonde opplevelser.

En annen bok som er lettlest, men som jeg kan anbefale hundre prosent er Swami Shivapremananda - YOGA Unngå stress med Yoga. Dette er en bok som er skrevet på en enkel men empatisk og klok måte. Her kan du gå i gang selv, og helbrede deg gjennom praktiske øvelser.

Det siste jeg vil si er dette med penger og økonomi. Arbeid og utdannelse er nøkkelen til selvrespekt. Her er det viktig å vite hvilke ressurser du har, og bruke dem slik at du kan bygge deg opp som en voksen og uavhengig person.

Jeg ønsker deg lykke til TS! Håper du finner veien videre.

 

Anonymkode: fecbe...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om jeg klarer å avslutte dette forholdet, skal jeg være alene resten av livet. Jeg faller tydeligvis ikke for normale menn. Nei, jeg faller kun for disse typene.

Tror du blander kjærlighet med noe annet.

Det skal nok være mulig å bryte mønsteret. Men når man er på vei ut fra dårlig forhold, er ikke nye forhold det første man bør tenke på såklart.. 

Jeg føler meg så ferdig med han jeg prøver å komme meg vekk fra nå. Vil gjerne ha en ny mann etterhvert, men kjenner jeg er redd for jeg mangler en brems når jeg liker en fyr. Kan tenke "Dette er ikke helt bra, men det går sikkert greit." og så blir det evig nedoverbakke og jeg er stuck.

Anonymkode: e1dad...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg vokste opp med en forelder som var og er fremdeles en alkoholiker. I voksen alder har jeg vært i to seriøse forhold hvor de begge sleit med rus. Eller, dvs, jeg prøver å komme meg ut av dette siste forholdet, men det er ikke lett. Er vel det at det er noe "kjent" med denne alkoholikeren, han er ekstremt lik min forelder som er alkoholiker. Om jeg klarer å avslutte dette forholdet, skal jeg være alene resten av livet. Jeg faller tydeligvis ikke for normale menn. Nei, jeg faller kun for disse typene. Han sa jo ikke da vi blei kjent at han sliter med alkohol, dette fant jeg ut laaaangt ute i forholdet vårt. Det plager meg at jeg ikke så tegnene med engang, det burde jeg med mine erfaringer. Nå sitter jeg med skjegget i postkassa, elsker denne mannen over alt på jord. Ikke klarer jeg å leve med han og ikke skjønner jeg hvordan jeg skal klare å leve uten han. 

Anonymkode: e54cd...052

Jeg kan anbefale å lese alt som Henrik og Märtha Tikkanen har skrevet. Man kan bore seg ned i den romantiske kunstneriske bohem- kjærlighetshistoriien. Dette er stor litteratur: Martha Tikkanen har elsket slik som du gjør, og det har jeg også. Nå er jeg singel. Det å elske, er en inspirasjonskilde og en opplevelse som jeg ikke unner noen å være foruten. Selv om det gikk til helvete med min "Henrik" og jeg, så angrer jeg ikke et sekund. https://www.nettavisen.no/kjarlighet-pa-liv-og-dod/s/12-95-574359

Anonymkode: fecbe...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Invitere inn i livet ditt det som du føler gir deg noe, og som du ønsker mer av. 

Det beste jeg kan anbefale egentlig, er at du lager deg din egen bok. Kjøp en fin bok med innbinding og masse blanke ark av bra kvalitet. Et bra skriveredskap, og skriv hver dag. Hvis du skal kvitte deg med bitterhet og sorg, kan det å skrive være vel så terapeutisk som å investere i spekulative bøker eller psykologer som fordømmer de som har hatt vonde opplevelser.

En annen bok som er lettlest, men som jeg kan anbefale hundre prosent er Swami Shivapremananda - YOGA Unngå stress med Yoga.

Takk for utfyllende svar!

Jammen skal jeg tørke støvet av biblioteklånekortet mitt og gå en tur dit.

Vet ikke helt hva jeg liker og hva som gir energi. Fort gjort å bare sitte og scrolle på mobilen. Har prøvd meg på diverse hobbyer. Liker å gå turer, strikke, har nylig begynt å høre på musikk som gjør meg glad igjen. Følte lenge for å bare ha det stille. Kostholdsplan og å prøve meg litt på kjøkkenet høres lurt ut!

Jeg har ADD, isolert meg litt, sliter med konsentrasjon og fokus i samtaler. Føler ikke jeg har mye å by på i relasjoner. Må få litt tro på meg selv, finne ut hva jeg trenger og ønsker.

Har ikke vært så lett å fullføre skole pga. ADD. Har bytta jobber flere ganger også, jobba lite i perioder.. Nå har jeg jobbet litt på et sted i noen år, elsker den jobben! Men det er ikke mulig med fast heltidsjobb uten utdannelse. Og studiet virker ekstremt tørt og kjipt.

Gode relasjoner er det jeg verdsetter mest av alt. Men det er endel jeg har mista kontakt med. Og som i kjæresteforholdene har noen av vennskapene også ikke vært helt bra. Vanskelig å bli kjent med nye og opprettholde kontakt.

Det er endel ting som har blitt kontrollert av han jeg er sammen med. Kjenner jeg higer etter å være i fred fra han, bygge meg opp, si det jeg vil, gjøre det jeg vil, henge med de jeg vil..

Anonymkode: e1dad...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har noen her vært medavhengige i barndommen, og så ble det et mønster i valg av partner som på en eller annen måte ikke har vært bra, som kanskje også var avhengig etc?

Hvordan fikk du brutt mønsteret?

Det er ekstremt vanskelig for medavhengige å forlate et destruktivt forhold.

Hvordan fikk du det til? Hvordan jobba du med deg selv etterpå? Er du i et bra forhold nå?

 

Hvor går man i terapi for akkurat medavhengig? Kan kommunens lavterskeltilbud være noe? Dps? Jeg er for gammel for Blå kors Kompasset nå. Gikk der en liten stund for noen år siden. Husker terapeuten lurte på om min overspising hadde med kontroll å gjøre, jeg har hatt lite kontroll på mye, så mat kunne være det jeg hadde kontroll over og ingen andre kunne bestemme over akkurat det. Jeg syntes jo ikke i det heletatt det stemte, hadde overhodet ikke kontroll da jeg langa innpå med mat og snacks. Jeg selv lurte litt på om det var selvmedisinering, eller til og med selvskading på en ubevisst måte.

Veldig rart en som jobber med medavhengighet ikke tenkte på det?

Anonymkode: e1dad...b05

Blå kors har tilbud til voksne pårørende og

Anonymkode: 51145...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Blå kors har tilbud til voksne pårørende og

Anonymkode: 51145...06c

Ikke over 35 år vel?

Anonymkode: e1dad...b05

[AnonymBruker]

Jeg er medavhengig. Aner ikke om jeg kunne falt for en fyr det ikke er noe galt med, haha. Målet her er å gradvis bli mindre medavhengig. Ser jeg finner en litt mindre fucka fyr for hvert forhold. Spørs om jeg kunne falt for en helt normal fyr, dessverre.

Anonymkode: 6268a...a0a

[AnonymBruker]

Både medavhengighet og overspising handler om mangel på kontakt med seg selv og egne følelser. Begynn der! 
Bli kjent med deg selv, hva du liker, hva du mener, føler, har lyst til. Du er akkurat like mye verdt som alle andre og dine følelser er like gyldige som vennen din sine. Men det er bare deg (og evt dine barn) du har ansvar for. 
 

Anonymkode: e24a1...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er medavhengig. Aner ikke om jeg kunne falt for en fyr det ikke er noe galt med, haha. Målet her er å gradvis bli mindre medavhengig. Ser jeg finner en litt mindre fucka fyr for hvert forhold. Spørs om jeg kunne falt for en helt normal

Kan du beskrive forholdene/typene litt?

Her har forholdene blitt verre og verre. Starta med to vanlige menn som jeg syntes var for streite og det ble tamt, jeg tenkte ikke langsiktig. Så et par kontrollerende og sjalu fyrer, så en kontrollerende, sykelig sjalu med narsissistiske trekk som gradvis har brutt meg ekstremt ned. Om noe ikke endres møter jeg nok selveste djevelen neste gang.

Det er jo greit at en mann ikke er helt a4. Mange har jo et eller annet i bagasjen. 

Hvordan er det med to medavhengige i et forhold? Ingen misbruker/er avhengig. Men begge har vært medavhengige, og "har det fortsatt i kroppen".

Anonymkode: e1dad...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ikke over 35 år vel?

Anonymkode: e1dad...b05

Jo. Jeg ble henvist dit etter jeg var 35. Aldri gått der før. Og har blitt pårørende i voksen alder

Anonymkode: 51145...06c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kan du beskrive forholdene/typene litt?

Her har forholdene blitt verre og verre. Starta med to vanlige menn som jeg syntes var for streite og det ble tamt, jeg tenkte ikke langsiktig. Så et par kontrollerende og sjalu fyrer, så en kontrollerende, sykelig sjalu med narsissistiske trekk som gradvis har brutt meg ekstremt ned. Om noe ikke endres møter jeg nok selveste djevelen neste gang.

Det er jo greit at en mann ikke er helt a4. Mange har jo et eller annet i bagasjen. 

Hvordan er det med to medavhengige i et forhold? Ingen misbruker/er avhengig. Men begge har vært medavhengige, og "har det fortsatt i kroppen".

Anonymkode: e1dad...b05

Jeg har nok ikke vært i så  kjipe forhold som deg. Jeg vokste opp med en alkis-pappa som jeg følte dypt ansvar for. Senere har jeg falt for menn med og uten avhengighetsproblematikk, hvor jeg blir omsorgsgiver og ivaretaker uten å få noe i nærheten av hva jeg gir tilbake. Ensidig forhold hvor jeg lar meg bli behandla dårlig og gir alt uten å få noe særlig ut av det. Jeg kan omsorgsrollen! Er også utdanna i et omsorgsyrke hvor jeg lett kan påta meg ansvar for andres ve og vel litt for lett.

Anonymkode: 6268a...a0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo. Jeg ble henvist dit etter jeg var 35. Aldri gått der før. Og har blitt pårørende i voksen alder

Anonymkode: 51145...06c

Var dette på Kompasset eller noe annet innen Blå kors? Hva slags hjelp fikk du der?

Anonymkode: e1dad...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

hvor jeg blir omsorgsgiver og ivaretaker uten å få noe i nærheten av hva jeg gir tilbake. Ensidig forhold hvor jeg lar meg bli behandla dårlig og gir alt uten å få noe særlig ut av det

Kjenner meg igjen i dette.

Er veldig glad for de første forholdene som var "normale", jeg vet hvor godt jeg kan ha det med en mann. Og jeg håper at jeg kan få det sånn igjen.

Men jeg har tiltrukket av, og tiltrakk meg menn som ikke var en bra match de siste gangene. Redd for at det skjer igjen, og at jeg ikke får til å droppe en sånn fyr før jeg blir så knytta til han at jeg blir sittende fast igjen.

Skal prøve å være bevisst på det. Nå er det jeg så på som tamt før, det jeg vil ha. Stabilitet, ikke utrygg "spenning".

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Både medavhengighet og overspising handler om mangel på kontakt med seg selv og egne følelser. Begynn der! 
Bli kjent med deg selv, hva du liker, hva du mener, føler, har lyst til. Du er akkurat like mye verdt som alle andre og dine følelser er like gyldige som vennen din sine. Men det er bare deg (og evt dine barn) du har ansvar for. 
 

Anonymkode: e24a1...0d4

Følelser har jeg aldri lært å kjenne igjen, håndtere... Synes det er vanskelig å vite hva jeg egentlig føler, og hvordan det kan uttrykkes.

Jeg var mer kreativ, hadde litt sterkere meninger og drømmer før. Håper at dette og kommer tilbake.. Har hatt nok med å prøve å holde hodet over vannet lenge. Ser frem til å bli kjent med meg selv på en måte, hvis jeg bare får til å komme meg vekk nå da.

Anonymkode: e1dad...b05