Avlive hund

[AnonymBruker]

Måtte avlive min 15 år gamle bestevenn i dag. Det er aldri helt uventet når alderen er såpass, men det kom brått på likevel. Dyrlegen spurte hva jeg ville gjøre med hunden etterpå. Jeg har ikke mulighet for å begrave henne noe sted i hagen, og jeg følte der og da at å sitte hjemme med en urne med aske var kunstig. Så jeg valgte felleskremering, og kommer da ikke til å motta noen aske. Nå som jeg er kommet hjem, og ser på sengen hennes og alle lekene, så kjenner jeg en overveldende følelse av at jeg vil ha henne hjem. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å hedre henne med en tatovering, men ble usikker på om jeg vil ha asken også. 

Hva har dere andre valgt? 

Anonymkode: d4d06...914

[AnonymBruker]

Da jeg mistet den første hunden min begravde jeg henne i hagen, med min andre hund valgte jeg felleskremering. For min del har det ikke hatt noe å si for sorgen og savnet i ettertid, hva jeg valgte å gjøre med hundene. Hva med å lage et lite minnested i hagen? Grav ned favorittballen, halsbåndet eller lignende og plant en fin blomst? Sender en stor klem 

Anonymkode: 905e6...32e

[AnonymBruker]

Jeg hadde et enormt behov for å få henne hjem, ta vare på henne. Det satt sterkt i meg. Jeg hadde en enorm følelse av at jeg skuffet når hun lå og "frøs", "alene" på klinikken, etter at jeg dro hjem. Og fikk en ny ro når jeg fikk urnen hjem igjen. 

Har urnen gjemt bort i garderoben min (walk in), på en hylle der også noen leker ligger (gjemt), med noen bilder foran. Merker det fortsatt gir meg noe, ett år senere. At hun er hjemme hos meg. 

Man kan også velge å finne en spesiell plass til asken. Strø den i naturen, ved en plante, eller gravlegge. 

Ingenting er rett eller feil i disse situasjonene. Jeg vet det jeg beskriver høres helt feil ut for andre. For meg har det vært rett. 

Anonymkode: c0a68...ba6

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene deres. Jeg får sove på det, forhåpentligvis kan jeg rekke å ombestemme meg før de flytter henne. Hele situasjonen er enda så absurd for meg at jeg ikke helt klarer å sotere en eneste tanke. Jeg er så utrolig lei meg, og jeg savner vennen min 😢

Anonymkode: d4d06...914

[AnonymBruker]

Vi har tatt med alle våre dyr hjem og gravlagt de i skogen. En sten i skogen for andre, gravsten for oss.

Anonymkode: 0a984...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk for svarene deres. Jeg får sove på det, forhåpentligvis kan jeg rekke å ombestemme meg før de flytter henne. Hele situasjonen er enda så absurd for meg at jeg ikke helt klarer å sotere en eneste tanke. Jeg er så utrolig lei meg, og jeg savner vennen min 😢

Anonymkode: d4d06...914

❤❤❤😢❤❤❤

Anonymkode: 34019...32e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tusen takk for svarene deres. Jeg får sove på det, forhåpentligvis kan jeg rekke å ombestemme meg før de flytter henne. Hele situasjonen er enda så absurd for meg at jeg ikke helt klarer å sotere en eneste tanke. Jeg er så utrolig lei meg, og jeg savner vennen min 😢

Anonymkode: d4d06...914

Du kan ringe som første ting og be dem vente til du har fordøyet. Selv om jeg var sikker sa de at jeg hadde tid, at beslutningen kunne vente. 

Anonymkode: c0a68...ba6

[AnonymBruker]

Voffsa mi fikk slippe i høst. Som flere over her skrev hadde jeg også veldig behov for å ta henne med hjem. Vi valgte kremasjon og fikk hjem urnen hennes etter noen uker. Akkurat nå står den på peishylla, men planen er å grave den ned i hagen (nedbrytbar urne) og plante noe over.

Anonymkode: c6cca...d06

[AnonymBruker]

Jeg valgte å ikke ta med noe aske hjem. Mistet den ene katten min brått i august. Han var bare 6 år gammel, og det var ganske uventet.

Jeg har mer enn nok påminnere her i huset, om jeg ikke skulle hatt en urne i tillegg. Sorgen tar meg ofte pga. andre minner.

En urne med asken ville bokstavlig talt hjemsøkt meg.

Anonymkode: e6048...704

[AnonymBruker]

Jeg må ta min på tirsdag. Sliter veldig med felleskremering vs å få ham hjem. Veterinæren her har ikke avtale med noen som tilbyr singelkremering så jeg må reise langt og det er fryktelig dyrt. Og så veier han bare 3kg. Blir ikke nok aske til å fylle en fyrstikkeske engang. 

Men samtidig så vil jeg ikke sende ham avgårde til kremering med masse fremmede hunder og så bare kastes. 

Skal aldri ha hund igjen. Noe så pyton å måtte ta stilling til. Føler med deg ❤️

Anonymkode: 8a39d...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Tusen takk for svarene deres. Jeg får sove på det, forhåpentligvis kan jeg rekke å ombestemme meg før de flytter henne. Hele situasjonen er enda så absurd for meg at jeg ikke helt klarer å sotere en eneste tanke. Jeg er så utrolig lei meg, og jeg savner vennen min 😢

Anonymkode: d4d06...914

Kjære deg, jeg forstår deg så inderlig godt. Jeg går gjennom det samme selv, måtte avlive onsdag og det gjør ubeskrivelig vondt, på plasser jeg ikke trodde var mulig å gjøre vondt. 

Jeg tok ikke med hjem og er egentlig glad for det. Vi hadde en utrolig fin og verdig avslutning hos veterinær.

Men jeg klippet i stedet av noe hundehår jeg har her hjemme. I går sniffet jeg inn lukta fra det og smeiket det langs kinnet mitt mens jeg lot sorgen komme. Det var godt å ha når savnet ble for ulidelig. Så kanskje det kan være fint for deg å få den med hjem, hvis du ikke har noe annet fra din kjære. Men jeg tror det vil gå bra uansett hva du gjør. Sorgen kan vi ikke omgå uansett. Bare la den komme, så vil hunden din være der sammen med deg når du sørger, og også ellers når dagene går.

❤❤❤

Anonymkode: 8c11b...142

[AnonymBruker]

Huff, føler virkelig med deg. ❤️ Min bestevenn er 12 nå, snart 13.. Gruer meg til dagen kommer, og kan ikke forestille meg følelsen.. Jeg tenker å ta med asken hjem hvor hun har bodd hele livet..

Anonymkode: 947a9...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg må ta min på tirsdag. Sliter veldig med felleskremering vs å få ham hjem. Veterinæren her har ikke avtale med noen som tilbyr singelkremering så jeg må reise langt og det er fryktelig dyrt. Og så veier han bare 3kg. Blir ikke nok aske til å fylle en fyrstikkeske engang. 

Men samtidig så vil jeg ikke sende ham avgårde til kremering med masse fremmede hunder og så bare kastes. 

Skal aldri ha hund igjen. Noe så pyton å måtte ta stilling til. Føler med deg ❤️

Anonymkode: 8a39d...ee4

Dette er ingen kritikk til deg, jeg forstår deg godt❤

Føler likevel for å trøste meg selv litt, som nettopp mistet hunden min, og kanskje andre i samme situasjon, ved å snu litt på fortellingen, for den ble litt brutal for min del:

Jeg tenker at hunden fikk en nydelig avskjed med oss, før den så reiste sammen med sine hundevenner og slapp å være alene❤.

Vi fikk en lang og god avslutning, og helt på slutten kjente jeg at kroppen begynte å bli kaldere. Da var det godt å gå derfra, for det blir liksom noe mer fremmed over det hele når varmen avtar.

Så da reiste hunden sammen med hundevennene, og samtidig forble sjelen levende og sammen med oss-for alltid❤

Anonymkode: 8c11b...142

[AnonymBruker]

Jeg kremerte og spredde asken på hytta hvor vi har mange gode minner. Liker tanken på at han løper fritt sammen med oss ennå ❤️

Anonymkode: 2fdbb...74e

[AnonymBruker]

Det er så vondt å miste dyr♥️ jeg er i siste fase og regner med at dagen kommer i løpet av våren eller tidlig sommer. Beina henger ikke med men hodet er klart og den er leken og glad. Vi elsker henne dypt, hun er der i sorger (vår andre hund går og legger seg når vi er triste). Hun er der i glede. Hun ligger i trappa hver dag fra 14.30 og henter på at far skal komme. Da er det kos og kjærlighet. Jeg har kjøpt vogn så vi kan gå til steder der alle hunder markerer, da kan hun tusle og lukte, lese hundeavisen. 

Selv går jeg for at når dagen kommer vil vi ha veterinæren hjem til oss. Jeg vil ha hunden på ett rom til neste dag og så kjøre den til veterinær og felles kremering. Jeg skal lage en plass i hagen for henne. Hun er unik♥️

Anonymkode: c57d5...b2c

[AnonymBruker]

Jeg har så sterk medfølelse at jeg får vondt i magen på dine vegne. Har en liten hund på 7 år selv og de er jo virkelig barna våre.. Kan bare forestille meg hva du går gjennom nå ❤️ Sender masse varme tanker til deg og hunden.

Jeg hadde nok ikke ønsker å gravlegge hunden i hagen (det hadde bare vært veldig merkelig å ha en hund gravlagt i hagen, skummelt syns jeg🤭 Og urne på hylla hadde føltes litt feil det og.. ville kanskje gravlagt urnen i hagen, men er usikker 🤔 Det aller viktigste er jo at sjelen lever videre og at du føler nærheten gjennom små tegn i hverdagen selv om selve kroppen er borte. (Og nå ble jeg emosjonell kjenner jeg.) *må gi hunden min et kyss*

Anonymkode: c6c4c...a5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er så vondt å miste dyr♥️ jeg er i siste fase og regner med at dagen kommer i løpet av våren eller tidlig sommer. Beina henger ikke med men hodet er klart og den er leken og glad. Vi elsker henne dypt, hun er der i sorger (vår andre hund går og legger seg når vi er triste). Hun er der i glede. Hun ligger i trappa hver dag fra 14.30 og henter på at far skal komme. Da er det kos og kjærlighet. Jeg har kjøpt vogn så vi kan gå til steder der alle hunder markerer, da kan hun tusle og lukte, lese hundeavisen. 

Selv går jeg for at når dagen kommer vil vi ha veterinæren hjem til oss. Jeg vil ha hunden på ett rom til neste dag og så kjøre den til veterinær og felles kremering. Jeg skal lage en plass i hagen for henne. Hun er unik♥️

Anonymkode: c57d5...b2c

Huff! Gruer meg sånn til min blir gammel og syns så synd på dere som er i den fasen! Jeg tror helt ærlig jeg aldri kommer til å avlive hunden om han så må dra beina etter seg, elsker han så hardt at jeg ikke klarer å gi slipp!! 😬❤️ Jeg kan ikke se for meg livet uten han.

Anonymkode: c6c4c...a5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2022 den 0.26):

Huff! Gruer meg sånn til min blir gammel og syns så synd på dere som er i den fasen! Jeg tror helt ærlig jeg aldri kommer til å avlive hunden om han så må dra beina etter seg, elsker han så hardt at jeg ikke klarer å gi slipp!! 😬❤️ Jeg kan ikke se for meg livet uten han.

Anonymkode: c6c4c...a5b

Jeg ser hva du mener, men du vil klare det. Fordi vi må, det er prisen vi betaler for det privilegiet det er å eie og elske en hund. Men jeg har helt mistet fotfestet og meningen med livet akkurat nå, så jeg begynner å skjønne hvorfor mange har to. 

Anonymkode: d4d06...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2022 den 19.12):

Jeg må ta min på tirsdag. Sliter veldig med felleskremering vs å få ham hjem. Veterinæren her har ikke avtale med noen som tilbyr singelkremering så jeg må reise langt og det er fryktelig dyrt. Og så veier han bare 3kg. Blir ikke nok aske til å fylle en fyrstikkeske engang. 

Men samtidig så vil jeg ikke sende ham avgårde til kremering med masse fremmede hunder og så bare kastes. 

Skal aldri ha hund igjen. Noe så pyton å måtte ta stilling til. Føler med deg ❤️

Anonymkode: 8a39d...ee4

Jeg er så lei meg på dine vegne.

Anonymkode: d4d06...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2022 den 18.29):

Jeg hadde et enormt behov for å få henne hjem, ta vare på henne. Det satt sterkt i meg. Jeg hadde en enorm følelse av at jeg skuffet når hun lå og "frøs", "alene" på klinikken, etter at jeg dro hjem. Og fikk en ny ro når jeg fikk urnen hjem igjen. 

Har urnen gjemt bort i garderoben min (walk in), på en hylle der også noen leker ligger (gjemt), med noen bilder foran. Merker det fortsatt gir meg noe, ett år senere. At hun er hjemme hos meg. 

Man kan også velge å finne en spesiell plass til asken. Strø den i naturen, ved en plante, eller gravlegge. 

Ingenting er rett eller feil i disse situasjonene. Jeg vet det jeg beskriver høres helt feil ut for andre. For meg har det vært rett. 

Anonymkode: c0a68...ba6

Akkurat den følelsen satt jeg også med! Det var så utrolig vondt å vite at hunden min lå i fryseren på dyreklinikken bare et steinkast unna. Jeg følte hun hadde vondt og var kald der alene, helt ubeskrivelig følelse og total urasjonell - men like virkelig forde.

Jeg har alltid sagt at jeg ikke har noe behov for asken til en hund, og alle mine tidligere dyr har blitt felles kremert. Men da min elskede hund omsider døde, så sa jeg ja til å få tilbake asken i urne. Jeg fikk et akutt behov for å få henne tilbake og kontrollere hvor hun ble av etter døden. Planen var å grave ned urnen. Men etter fire uker kom hun endelig "tilbake" i urneform, og siden har hun blitt her i huset. Det er to år siden, og vi har ikke klart å grave henne ned enda. Hun har blitt pynt i huset i en pen, sandfarget urne på hylla. Kanskje hvis jeg flytter til et sted jeg vet jeg skal bo i mange tiår, så graver jeg henne ned på et fint sted, men inntil da så er hun med oss i stua.

Anonymkode: a3b13...565