Gå til innhold

klagemuren


sick girl

Anbefalte innlegg

There's saints and sinners

Life's a gamble and you might lose

There's cowards and heroes

Both have been known how to break the rules

there's lovers and haters

The strong and the weak will all have their day

We're devils and angels

Which one will I be today?

åpner dagboka med en veldig fin sang av verdens beste band, "winners and losers" med social distortion, så får jeg heller komme sterkere tilbake.

Endret av sick girl
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

jeg lurer egentlig på hvorfor jeg er så sinna. for det er masse bra ting i livet mitt, jeg har en super kjæreste og nydelige venner. allikevel er jeg ofte så jævla forbanna, og dette kommer fram i fylla spesielt. og går gjerne ut over helt uskyldige folk....folk jeg overhode ikke ønsker å såre. lurer på hva jeg kan gjøre for å få ut sinnet på andre måter. kjærsten mener jeg burde begynne med kampsport...(ja, han er kampsportfreak), og å begynne å skrive ned følelsene mine. sikkert ikke dumt noen av delene. så da prøver jeg hvertfall det siste, og kanskje jeg joiner venninna mi på kickboxingtrening snart sånn at jeg kan få ut litt aggresjon på den måten. søstra mi skal begynne å gå til psykolog, det hadde sikkert ikke jeg hatt vondt av heller....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

store-sky, ja det er bra å lempe av seg litt. og bra at andre leser det også. det blir litt som den brevskrivinga martin snakka om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

søstra mi skal begynne å gå til psykolog, det hadde sikkert ikke jeg hatt vondt av heller....

Da jeg fortalte en på jobb at jeg skulle begynne hos psykolog, så sa hun noe om at det kan være lurt for alle en gang i livet.

Jeg går til psykolog, og er ganske fornøyd med den psykologen jeg har nå, selv om det er slitsomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lillesky, syns det høres veldig fornuftig ut. selv om noen folk har større eller mindre behov for terapi enn andre, så tror jeg de fleste i løpet av livet kan ha bra av å prate med en som står helt utenfor alt, og som kan få en til å se ting fra litt andre vinkler.

Idag kjenner jeg virkelig at det skal ikke så mye til for tida før jeg føler at alt går meg imot. Til helgen hadde jeg tenkt å dra å besøke kjæresten min. Siden han bor en åtte timers busstur unna, har jeg forsøkt å bytte vekk vakta mi på fredag. Men ingen kan! Dette er ingens skyld og jeg kan ikke være sur på noen for det. Alikevel syns jeg det er så jævla urettferdig, og tar meg selv i å bli dritgretten pga det. Nå er det jo ikke verre enn at jeg kan ta en buss noen timer seinere. Den rasjonelle biten av meg ser jo at det egentlig ikke er noe stort problem (bortsett fra at vi får en del færre timer sammen), mens en annen del av meg syns som sagt at det er helt sinnsykt urettferdig at ingen kan ta den helvetes vakta mi!!! det er slitsomt å være voksen og ikke bare kunne hoppe opp og ned og skrike hver gang livet går en litt imot.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lillesky: takk. vi er jo råflinke til å lage mat jo! og tuftegutta er så søte.

nå har ting ordna seg litt med bussen på fredag også, jeg avspaserer halve dagen. mer skulle det ikke til før livet kjennes ganske så ålreit igjen :)

Jeg gleder meg så til fredag. Endelig få se han igjen! (har ikke sett han helt siden igår jo...). De som sier at avstandsforhold er så bra, for da får man virkelig tid til å savne hverandre, aner ikke hva de prater om. Bra å savne hverandre av og til, såklart, men ikke 80 % av tida. Men skal ikke klage. Vil jo såklart heller ha han så langt bort enn å ikke ha han i det hele tatt.

Det er ganske sjukt å kjenne at man er så forelska, at et annet menneske kan bety så mye, etter såpass kort tid. Sjukt, men fy faen så kult. Han er så sinnsykt, fantastisk bra fyr at jeg kan ikke få sagt det tydelig nok!!!!!

Håper bare ikke forelskelsen/forholdet blir ødelagt av at det er så langt mellom oss, og at begge to har andre ting i livene våre som er ganske slitsomme for tida. Samtidig er det så mange andre ting som gjør at jeg kjenner at det her er så riktig, at det trengs mer for å ødelegge det. Nå som ting er litt kjipt, er han en utrolig bra støtte for meg, noe som jo bare gjør at vi kommer enda nærmere hverandre enn vi ville gjort om alt var rosenrødt på alle kanter. Og jeg håper, og tror, at jeg er en støtte for han og.

Nå er det nok grubling for ikveld. Nå skal jeg sove og drømme søte drømmer om verdens fineste fyr!

Endret av sick girl
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

nå er jeg glad. En ting som har hengt over meg og plaget meg en god stund, ser endelig ut til å ordne seg. Pga mange forskjellige omstendigheter, har jeg bestemt meg for å omplassere hunden min. Det tok meg en del måneder å ta den avgjørelsen, og deretter en del uker med dårlig samvittighet og følelsen av å ha mislykkets som hundeeier, før jeg idag endelig fikk satt inn en annonse. Og ikveld ringte en dame som oppfylte det meste av krav/forventninger jeg har. Ihvertfall gjorde hun det på tlf. Så nå har vi avtalt et møte, hvor hun skal få treffe hunden min og jeg skal få vurdere om jeg tenker dette kan være bra. Hvis jeg er fornøyd, får hun ham på hjemlån en helg. Kanskje en helg til også, før jeg bestemmer meg. Jeg skal være overbevist om at han får det bedre et annet sted før jeg gir ham fra meg. Det er tross alt for hans beste jeg gjør dette.

Selv om ingenting er avgjort enda, ser jeg hvertfall et lite lys i tunellen. Det kjennes som et tonn av bekymringer er løftet fra skuldrene mine. Så nå lurer jeg da, om det ikke var mer enn dette som skulle til før jeg igjen kan kjenne at jeg takler livet mitt. Om det er sånn, er det jo fantastisk, men det virker litt for godt til å være sant.

Dessuten blir ikke humøret noe dårligere av at jeg fant verdens fineste jakke idag. Og kjøpte den i julegave fra mamma til meg. Så nå har jeg en råkul jakke, uten å ha brukt en eneste krone ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ikke gru deg! Sist jeg skulle til tannlegen så grudde jeg meg i flere dager. Grudde meg så mye at jeg holdt på å spy!

Men når jeg kom dit, så var det jo ikke så ille. :) Hadde ingen hull heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lillesky, jeg vet. hadde ingen hull sist jeg heller. men det var for to og et halvt år siden.....nå har jeg hengt meg helt opp i noe jeg tror er et hull i den ene jekselen. hater å borre!! men skal forsøke ikke grue meg. ikke så mye jeg kan gjøre med det nå uansett. Bortsett fra å pusse tenna før jeg drar og gape opp så høyt jeg kan når jeg sitter der....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...