Gjest Gjest_Tiril_* Skrevet 7. november 2005 #21 Skrevet 7. november 2005 Ah, som jeg føler med deg! Men hvorfor skal vi da alltid være så f* høflige?! Hvorfor kan vi ikke bare eksplodere og få det ut! Hadde det ikke vært hærlig?! Istedet for biter vi det i oss og plages med det på dagevis. Ja for hun vil det så godt og vil jo bare hjelpe.. Javel, ja.. Stønn! Men pass deg for å la det gå formye utover mannen din, blir nok for vanskelig for han detta, det er jo mora hans og det kan han jo ikke noe for. Høres ut som dere bor litt for nært, lille venn!
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2005 #22 Skrevet 7. november 2005 Jeg hadde utnyttet situasjonen til min fordel. Kvel alle tanker om "å gi henne lillefingeren, hvorfor skal jeg det...etc". Ta det som en fantastisk anledning til å komme deg ut av huset, og bli borte leeeenge, med god samvittighet. Besøk venner, gå på shopping, og nyt det Jeg har en svigermor som er rett fra helvete. Forige gang vi var på besøk klarte jeg ikke å drikke kaffen hun ga meg, av frykt for at hun hadde spyttet i den eller verre....Helt seriøst. Hun er truende til det. Vårt forhold er helt på frysepunktet. Med sånne mennesker så må du bare dure på. Når min svigermor en sjelden gang er her så er det for å sitte barnevakt. Når hun kommer inn døren er jeg på vei ut. Veldig greit La hun kose seg med barnebarna og sin sønn. Om du ikke går ut av huset så sett i gang med husarbeid. Lås deg inn på et rom og benytt anledningen til å legge sammen klær, stryke, male, ommøblere for den saks skyld.... Du kan ikke forandre henne, men ved å bruke situasjonen til din fordel så behøver det slett ikke være så ille.
Gjest Gjest_mamma1_* Skrevet 8. november 2005 #24 Skrevet 8. november 2005 Egentlig har tanken slått meg å snu det hele på hodet... ringe henne døgnet rundt og spurt og gravd om de dummeste ting, og mast flere ganger for dagen om ikke hun kan ta seg av junior sånn at jeg får litt frihet... lurer på om hun hadde skygget banen litt da???? vel er kanskje innstillingen min litt vrang.. Faktisk så tok jeg i mot svigermor med åpent sinn og håpet på en venninne og hjelp med junior. Men vi er så forskjellige at det går ikke. Kjemien funker ikke oss i mellom.. så uansett hvordan jeg snur og vrir på det så vil ikke vi få noen god kontakt. Det jeg kommer til å gjøre er å stoppe denne tråkkingen over dørstokken.. og driter i om jeg blir hennes største fiende. Det er tross alt mitt hjem og min sønn, men faktisk så tror jeg hun sliter med å gi fra seg sin sønn oppi alt dette. Hun har tross alt dullet med han til han ble 40... og han sier han har gitt opp med å si ifra..
Gjest Psykopathater Skrevet 8. november 2005 #25 Skrevet 8. november 2005 Hun har ikke lov til å brase inn i stua di uten å være bedt. Lås døra og sørg for at mannen din ikke gir henne kopi av nøkler etc... Ikke ta tlf når du ser at hun ringer(jeg regner med at du har display). Si til henne at du ringer politiet dersom du observerer henne ubedt i leiligheten din.
Annie Skrevet 8. november 2005 #26 Skrevet 8. november 2005 (endret) Hun har ikke lov til å brase inn i stua di uten å være bedt. Lås døra og sørg for at mannen din ikke gir henne kopi av nøkler etc... Ikke ta tlf når du ser at hun ringer(jeg regner med at du har display). Si til henne at du ringer politiet dersom du observerer henne ubedt i leiligheten din. ← Det var da voldsomt da!!!! Endret 8. november 2005 av Annie
Gjest Piper Skrevet 8. november 2005 #27 Skrevet 8. november 2005 Hun har ikke lov til å brase inn i stua di uten å være bedt. Lås døra og sørg for at mannen din ikke gir henne kopi av nøkler etc... Ikke ta tlf når du ser at hun ringer(jeg regner med at du har display). Si til henne at du ringer politiet dersom du observerer henne ubedt i leiligheten din. ← og ellers har du det bra? Hvorfor skal hun sørge for, at mannen ikke gir en kopi av nøkkelen til sin mor? Om noen skal gi bort en nøkkel, bør en kanskje være enig i det. Det er da virkelig hans hjem også, og han har da virkelig noe han skulle ha sagt. Eller tror du virkelig at hjemmet til en mann og en dame, bare er damens?
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2005 #28 Skrevet 8. november 2005 Om 25 år kommer vi til å sitte her og snakke om hvor fæle svigerdøtre vi har
Annie Skrevet 8. november 2005 #29 Skrevet 8. november 2005 Om 25 år kommer vi til å sitte her og snakke om hvor fæle svigerdøtre vi har ← Ja, og selv er vi PERFEKTE!!!
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2005 #30 Skrevet 8. november 2005 Ja, og selv er vi PERFEKTE!!! ← Du tok den du Beklager jenter, selv om vi har fått svigermødre som vi ikke liker, så må vi alltid gå litt i oss selv også. Det kan ikke være sånn at det alltid bare er svigermødrene som er så jæ.... de har tross alt gitt dere noen flotte menn, og da må det jo være mye brukbart i svigermor likevel Her er det gi og ta, og vi kvinner er nok ikke så enkle, så vi må gå i oss selv, og granske oss selv først, deretter må man snakke ut med sin svigermor og kanskje få høre hennes versjon også
Annie Skrevet 8. november 2005 #31 Skrevet 8. november 2005 Du tok den du Beklager jenter, selv om vi har fått svigermødre som vi ikke liker, så må vi alltid gå litt i oss selv også. Det kan ikke være sånn at det alltid bare er svigermødrene som er så jæ.... de har tross alt gitt dere noen flotte menn, og da må det jo være mye brukbart i svigermor likevel Her er det gi og ta, og vi kvinner er nok ikke så enkle, så vi må gå i oss selv, og granske oss selv først, deretter må man snakke ut med sin svigermor og kanskje få høre hennes versjon også ← Kunne ikke sagt det bedre selv! Og jeg har ikke verdens beste forhold til svigermor selv engang. Men innser at jeg sikkert kunne vært mer imøtekommende jeg også..
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2005 #32 Skrevet 8. november 2005 Kunne ikke sagt det bedre selv! Og jeg har ikke verdens beste forhold til svigermor selv engang. Men innser at jeg sikkert kunne vært mer imøtekommende jeg også.. ← Man trenger nødvendigvis ikke ha verdens beste forhold, bare man kan innrømme ovenfor seg selv at vi svigerdøtre ikke er perfekt heller Da er man faktisk på rett vei, og man faktisk kan få et relativt bra forhold/samhold i familien. Og det er veldig viktig for både barna og mannen - selv om en svigerdatter ikke tar dette så nøye.
Gjest Gjest_mamma1_* Skrevet 8. november 2005 #33 Skrevet 8. november 2005 Nei perfekte er vi ikke, ikke jeg heller... og jobber ikke for å bli det heller men jeg har et inntrykk av at svigermor skal gjennom døra for å rette opp feilene jeg har eller "ta over ting hun mener jeg ikke klarer eller gjør riktig sånn hun ville gjort det" det tror jeg med hånden på hjertet at jeg ikke ville gjort med min svigerdatter.. Vi individ er så forbanna forskjellige at vi må innse at det er flere måter ting gjøres på og ikke bare ut fra oss selv.. MEN på egen arena skal utenforstående ha respekt for hvordan ting blir gjort er min mening! svigermor ringer litt for ofte. Mannen min gir rapport. Jeg tar ikke telefonen når jeg ser det er henne!
Gjest Gjesta Skrevet 8. november 2005 #34 Skrevet 8. november 2005 Så sett deg ned og snakk med henne da! Det er tross alt svigermoren din, og det vil hun være for "alltid" også. Om du nærmer deg henne på en ydmyk måte, så er det lettere å legge frem ditt budskap
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2005 #35 Skrevet 8. november 2005 Så sett deg ned og snakk med henne da! Det er tross alt svigermoren din, og det vil hun være for "alltid" også. Om du nærmer deg henne på en ydmyk måte, så er det lettere å legge frem ditt budskap ← Sånt krever at mottakeren er på nett. Og min erfaring er at oftest er de ikke det... det er en myte at man bare kan snakke om det... Mulig jeg får "vrange svigerdøtre" men det er i så fall mine sønners problem. Å sitte å tro at man kan være venninne med sine svigerdøtre er feil. Mulig noen kan, men jeg mener bestemt at man er best tjent med å la være! Nettopp fordi det ligger for mye i mellom til at det kan gå bra i lengden. Min forrige svigermor er en fantastisk dame, hun sa; man må leve hvert sitt liv! Og hun strikket ikke engang sokker til barna uten å slå på tråden for å høre om vi faktisk hadde bruk for noen par! Når min tid kommer når de meg og min fantastiske mann på mobilen i Rio!!
ceca Skrevet 9. november 2005 #36 Skrevet 9. november 2005 svigermor kom ofte innom da ungene var små. Min familie bor langt unna,så de ser vi sjelden. Jeg hadde nå håpet å få en "ny familie" med mannen min sin familie. Vi fikk tvillinger. for tidlig født og kolikk på begge to. Det gikk døgnet rundt her, uten noe avlastning. Mannen min jobbet mye, så jeg ble alene om hus og barn. Svigermor troppet opp i hytt og pine. Og oppvartning måtte hun jo ha - kom jo rett fra jobb!! Så lurte hun på hva galt jeg gjorde med ungene siden de skrek sånn. Og hva gjorde jeg hjemme hele dagen.. oppvasken står og når støvsugde jeg sist?? jeg var rett og slett LAT! ALT jeg gjorde var feil, fra hvilken bleie-type jeg brukt til hvordan jeg vasket gulv. Og du hvor en dårlig mor jeg var... og stakkars hennes sønn... for en kone... og prøvde jeg å få et ord inn - var jeg den VERSTE svigerdatteren hun noen gang kunne ha fått. Mannen min prøvde å snakke med henne, men til ingen nytte. Jeg sluttet å ta telefonen, men da kom hun og var rasende. Så en dag fikk jeg nok. Ungene mine skulle ikke vokse opp og tro at moren deres er udugelig! Da sa jeg til svigermor i klar tekst at hun gjerne kunne komme på besøk til oss, men helst ringe på forhånd. Kom hun uanmeldt, så måtte hun regne med at ting stod litt på hodet. Og ingen rakker ned på meg i MITT hjem!! Så hvis hun ikke sluttet med det kunne hun la være å komme hit. Svigermor raste ut døren. Siden har jeg knapt sett henne. Hun setter ikke sine ben i dette huset mer sier hun, fordi her er hun uvelkomen(?) Dette er 7 år siden. Mannen min og jeg har fått det mye bedere, når "stress-momentet" vårt forsvant. Og nå kan vi med god samvittighet, og uten uro, kose oss med ungene, selv oppvasken står, klær skulle vært ryddet og.... At det skulle bli en slik situasjon ut av at jeg sa ifra hadde jeg ikke ventet. Litt såret stolthet - ja, i begynnelsen, til hun godtok det. Istedenfor har hun kuttet alle bånd til oss. Barnebarn og sønnen sin har hun ikke kontakt med. Hører ikke en lyd hverken til jul eller bursdag. Ungene er vokst opp med denne situasjoen, og vi forklarer når de spør. Og de har ingen problemer med å forholde seg til dette. Er glad jeg tok konfrentasjonen da ungene var små, og ikke når de ble så store at de ville følt at de "mistet" bestemor. Sønnen hennes tok jo og et valg - at mor måtte skjerpe seg og godta. Han ville leve med oss. Svigermor følte nok at hun mistet kontroll over sønnen liv, men mødre må gi slipp. Og jeg tror at vi som opplever slike svigermødre, vi VET hvilke feller vi ikke skal tråkke i. Moren min hadde en heks av en svigermor, moren min sa da jeg var gravid at ville jeg ha råd så fikk jeg spørre, ellers skulle hun bite i seg og godta. ceca
Gjest Gjest_mamma1_* Skrevet 27. november 2005 #37 Skrevet 27. november 2005 Ceca for en historie... og det er akkurat som jeg føler at jeg er på vei inn i det samme. Jeg har prøvd å snakke med mannen min om det men han har gitt opp å si fra og lar bare mor dure på.. Hun vet best i en alder av 67 om hvordan vårt liv skal være.. og hun vet også best hvordan junior skal ha det.. Mannen min kaller det familiesamhold... jeg kaller det å være brysomme og ikke gi slipp og la folk være i fred.. Tror det ender opp med flytting for jeg klarer ikke å leve sånn.. mannen min tør ikke å si fra.. ikke så rart da han er 39 og hun har dullet med han hele veien!
Sun Mei Skrevet 27. november 2005 #38 Skrevet 27. november 2005 Skal du flytte fra mannen din pga. svigermor?
Gjest Gjest_mamma1_* Skrevet 27. november 2005 #39 Skrevet 27. november 2005 Jeg er visst ikke den første som flytter fra denne svigermora.. Man innbiller seg at det skal bli bedre over tid... og så blir det bare værre..
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2005 #40 Skrevet 27. november 2005 Ingenting gjør meg så fly forbanna som når svigermor kommer inn dørene og er bedreviter på hvordan dagen min har vært med sønnen min på 3 måneder. Jeg kokte over... holdt kjeft og har bestemt meg for å låse døra. Forbanna megge!! og mannen min støtter HENNE... har mest lyst til å stappe begge to opp der sola ikke skinner lenger.... åssen skal jeg holde ut med sånt da?? ← herregud med slike ord om svigermor så vil du få det vanskelig. jeg tviler på om det er alle svigermødre, er vel mye svigerdøtre. nei, vil noen si, det er svigermor. Ok, slik har det vert siden tidenes morgen. Ikke sant? vel, da er du og andre den helvestes svigermora om noen år,men det vil dere jo benekte. Jeg får frysninger av å høre slike utsagn om deres manns mor og barnets bestemor. Eier dere ikke noe i hue?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå