Gjest Gjest Skrevet 7. november 2005 #41 Skrevet 7. november 2005 Uff nei da. Har det fint i bhg. vi. Men her snakker vi jo faktisk for å komme med innspill til mammaen til denne femåringen som blir hersjet med, og da er mitt råd til henne stå på selv! Har hatt mine barn i ulike barnehager og barnehagene er forskjellige. Mange flotte folk som er ufaglærte også!
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2005 #42 Skrevet 7. november 2005 I barnehagen er kjærester vanlige, og det ER jo søtt da når de går hånd i hånd og forteller at de skal gifte seg. Saken her er derimot at ting har gått alt for langt over lang tid (2 måneder). Når unger nektes å se andre, og når den ene blir "syk" og bare gråter når den andre er til stede bør klokkene ringe! Er derfor enig med flere andre her om at foreldrene bør ta kontakt med barnehagen igjen og diskutere saken og se hva de kan gjøre for å skille de to litt.
Gjest gjest1 Skrevet 7. november 2005 #43 Skrevet 7. november 2005 Siden jenten er mer "moden" enn gutten, skal hun få lov til å holde på som hun gjør? Beklager, men jeg håper virkelig ikke du jobber i barenhagen, for svarene du kommer med her skremmer vettet av meg. Dette gjelder jo ikke bare to og to barn, men der den ene blir nektet å leke med andre. På tide å komme ut av dvalen, og lese det som står, for gutten sier jo selv at jenten nekter han å leke med andre jenter. Mener du at hun skal få lov til det, fordi hun er jente og mer mentalt utviklet? ← Jeg regner ikke med at du jobber i barnehage heller, men du har da barn, har du ikke?! :klø: Jeg får si som Evelina: "Maktbalansen blandt ungene er skjevt fordelt og vil alltid være det." Det kan være flere grunner til at det er sånn, kan jeg legge til. Jeg har allerede skrevet at dette er vanlig, og jeg har spurt deg om du ikke har hørt om dette før, eller husker det fra din egen barndom. Dette har du ikke svart på. Jeg har ikke på noen måte oversett at jenta nekter gutten å leke med andre jenter. Men jeg har heller ikke oversett at gutten tydeligvis setter stor pris på vennskapet deres, og at han snakker om henne hele tiden. Akkurat nå synes han tydeligvis det er greit å være bestevenn med ei som er "sjef". Sånt kan gå i perioder, eller noen barn lar nesten alltid andre bestemme. Jeg har skrevet noe om den sannsynlige grunnen til at hun er sjef, men det viktige er at hun faktisk er det, og at gutten later til å være komfortabel med situasjonen. For selv om han sier at hun ikke lar han leke med andre jenter, så leser jeg ikke noe sted at han synes det er galt! Det er foreldrene som synes dette er galt.
Gjest gjest1 Skrevet 7. november 2005 #44 Skrevet 7. november 2005 når den ene blir "syk" og bare gråter når den andre er til stede bør klokkene ringe! ← Dette har det ikke stått noe om før... Er du trådstarter?
Gjest gjest 0 Skrevet 7. november 2005 #45 Skrevet 7. november 2005 Jeg regner ikke med at du jobber i barnehage heller, men du har da barn, har du ikke?! :klø: Jeg får si som Evelina: "Maktbalansen blandt ungene er skjevt fordelt og vil alltid være det." Det kan være flere grunner til at det er sånn, kan jeg legge til. Jeg har allerede skrevet at dette er vanlig, og jeg har spurt deg om du ikke har hørt om dette før, eller husker det fra din egen barndom. Dette har du ikke svart på. Jeg har ikke på noen måte oversett at jenta nekter gutten å leke med andre jenter. Men jeg har heller ikke oversett at gutten tydeligvis setter stor pris på vennskapet deres, og at han snakker om henne hele tiden. Akkurat nå synes han tydeligvis det er greit å være bestevenn med ei som er "sjef". Sånt kan gå i perioder, eller noen barn lar nesten alltid andre bestemme. Jeg har skrevet noe om den sannsynlige grunnen til at hun er sjef, men det viktige er at hun faktisk er det, og at gutten later til å være komfortabel med situasjonen. For selv om han sier at hun ikke lar han leke med andre jenter, så leser jeg ikke noe sted at han synes det er galt! Det er foreldrene som synes dette er galt. ← Helt enig!
Gjest Melk Skrevet 7. november 2005 #46 Skrevet 7. november 2005 Synes også det høres utrolig ut at dere mener at man kan forvente at barnehagen skal behandle hvert barn i forskjellig, ettersom hva foreldrene ønsker. - Nei, hun der får ikke lov til å kysse noen, stoooopp! - Nei, Per får ikke lov til å leke med Pål, mamma'n til Per mener at vennskapet deres ikke er bra for Per. - Uff nå leker Tuppen og Lillemor igjen, foreldrene til Lillemor har gitt beskjed om at for nære vennskap virker ekskluderende i forhold til andre barn. ← Jeg har selv jobbet en god del med barn, og vet at individuell tilpasning i forhold til foreldres ønsker utmerkert godt lar seg gjøre. Familien til Per kan eks være mye mer nøye på at man skal bruke stillongs på tidspunkter andre har sluttet, det er slikt som er blitt etterkommet. Familien til Lise liker ikke at hun er mye alene sammen med Ola, da har vi fokus på at vi finner på noe alle sammen for å unngå dette (ikke ved å gripe inn og si at de ikke får lov til å være sammen). Forøvrig bruker man skjønn. Her handler det ikke om å ikke være sammen med noen, men å få lov til å være med å leke med andre barn. Dette er faktisk noe jeg synes foreldre er i sin fulle rett til å ha innvirkning på, like mye som om det var pga sosial utestengning han ble holdt utenfor. Evelina; holdninger til hva barn får lov til er ulikt i barnehager. Du snakker som om du vet hvordan det er over alt i hele Norge, men alle steder er ikke som der du jobber. Det finnes barnehager som tillater doktorleker, og har avsatt eget skjermet område til slik lek, nettopp fordi de mener det er naturlig utforskning av kroppen. ( Forøvrig skrev jeg: Ikke alt man kan få gjort noe med, men avledning kan man jo ihvertfall forsøke.
Gjest gjest1 Skrevet 7. november 2005 #47 Skrevet 7. november 2005 (endret) Jeg har selv jobbet en god del med barn, og vet at individuell tilpasning i forhold til foreldres ønsker utmerkert godt lar seg gjøre. Familien til Per kan eks være mye mer nøye på at man skal bruke stillongs på tidspunkter andre har sluttet, det er slikt som er blitt etterkommet. Familien til Lise liker ikke at hun er mye alene sammen med Ola, da har vi fokus på at vi finner på noe alle sammen for å unngå dette (ikke ved å gripe inn og si at de ikke får lov til å være sammen). Forøvrig bruker man skjønn. Her handler det ikke om å ikke være sammen med noen, men å få lov til å være med å leke med andre barn. Dette er faktisk noe jeg synes foreldre er i sin fulle rett til å ha innvirkning på, like mye som om det var pga sosial utestengning han ble holdt utenfor. Evelina; holdninger til hva barn får lov til er ulikt i barnehager. Du snakker som om du vet hvordan det er over alt i hele Norge, men alle steder er ikke som der du jobber. Det finnes barnehager som tillater doktorleker, og har avsatt eget skjermet område til slik lek, nettopp fordi de mener det er naturlig utforskning av kroppen. ( ← Praktiske tilpasninger, slik som stil-longsbruk, matallergier og at noen barn reagerer veldig sterkt på sukker, er en annen sak. Jeg kan ikke se at dette påvirker barns samspill i vesentlig grad. Det med kyssing svarte du ikke på, men siden du vedkjenner at praksis for hva barnehager tillater f.eks. mht. doktorleker varierer, betyr vel det at du mener at det er opp til barnehagen å avgjøre hva slags policy det skal være på slike ting. Altså ikke opp til den enkelte forelder, slik du skrev tidligere. Når det gjelder Ola og Lise som du skriver om, så regner jeg ikke med at barnehagen slutter med frilek av hensyn til ett (eller to) barn. Du skriver ikke noe om hva foreldrene til Ola mener, derfor er det litt vanskelig å sammenlikne med denne saken. Hvis hans foreldre mener at venskapet til Lise er flott og bør oppmuntres, mens hennes foreldre mener det stikk motsatte, så må faktisk barnehagepersonellet ta en avgjørelse på hvordan de skal gripe an saken den tiden de to barna er sammen i barnehagen. Dette innebærer naturlig nok at barnehagepersonellet ikke er i stand til å ta hensyn til alle parters ønsker. Endret 7. november 2005 av cruel
Gjest Melk Skrevet 7. november 2005 #48 Skrevet 7. november 2005 Det med kyssing svarte du ikke på, men siden du vedkjenner at praksis for hva barnehager tillater f.eks. mht. doktorleker varierer, betyr vel det at du mener at det er opp til barnehagen å avgjøre hva slags policy det skal være på slike ting. Altså ikke opp til den enkelte forelder, slik du skrev tidligere. Det jeg mener er at om foreldre uttrykker at de ikke ønsker hverken kyssing eller doktorlek, så bør ihvertfall ikke barnehagen oppmuntre når de ser det skjer. Om man ser de kysse, så trenger man ikke si "neiognei så søtt" og gi masse positiv feedback. Man trenger heller ikke dra de fra hverandre og si fy. Men man kan avlede på annet vis. Det burde virkelig ikke være så veldig vanskelig for de ansatte, og jeg synes foreldre bør få ha noe å si i slike saker og forvente å bli hørt på. Ikke bli møtt med at man er vanskelig og himling med øynene, som Evelina så koselig beskrev det.
Gjest Gjesta Skrevet 7. november 2005 #49 Skrevet 7. november 2005 Om man ser de kysse, så trenger man ikke si "neiognei så søtt" og gi masse positiv feedback. Melk, jeg har stort sett stor respekt for deg og det du skriver. Men akkurat her er det deg jeg himler med øynene av. Hvis du tror at barnehagepersonell oppmuntrer til denne typen adferd, er det helt på jordet.
Gjest Melk Skrevet 7. november 2005 #50 Skrevet 7. november 2005 Melk, jeg har stort sett stor respekt for deg og det du skriver. Men akkurat her er det deg jeg himler med øynene av. Hvis du tror at barnehagepersonell oppmuntrer til denne typen adferd, er det helt på jordet. ← Nå skriver jo trådstarter at barneahgepersonalet synes det er kjempesøtt og står stilletiende og ser på. Ikke sikkert de sier det høyt, men jeg har jo selv sett hvordan voksne kan oppføre seg når barn gjør noe "kjempesøtt", og de skjuler det ikke akkurat, men utstråler positivitet over handlingene.
Gjest Gjest_Frua_* Skrevet 7. november 2005 #51 Skrevet 7. november 2005 Han er 5!! Det jeg ikke liker er denne holdingen er at alt er greit. At man leker to og to er en ting , men når det er herse teknikker som blir brukt er det ikke greit ← Jeg synes du skal prøve å prate med sønnen din og høre om han synes det hele er greit eller ikke. Hvis han egentlig har lyst til å leke med andre også, så synes jeg du kan støtte han i det ønsket og oppfordre han til å stå i mot Helens ønsker. Hvis han vil noe annet er han jo i sin fulle rett til å leke med andre. Jeg synes det er vel så viktig læring jeg da. Vi må jo lære ungene våre å kjenne etter på hva de selv har lyst til, og stå for egne meninger. Det er jo ikke bare jenta, hennes foreldre eller barnehagen som er i kontroll her. Han blir kanskje møtt med en furten Helene i starten, men sånn er jo livet. Det hender jo gutta i mellom også.
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2005 #52 Skrevet 7. november 2005 Da vi tok han ut av barnehagen i tre dager fordi vi skulle på en liten høstferie gråt denne Helene fra morgen til kveld fordi Adrian var borte. Da har vel ting utviklet seg litt for langt???
Gjest Gjesta Skrevet 7. november 2005 #53 Skrevet 7. november 2005 Hvordan vet du at Helene gråt fra morgen til kveld?
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2005 #54 Skrevet 7. november 2005 Hvordan vet du at Helene gråt fra morgen til kveld? ← Det kan jo barenhagepersonalet/Helenes foreldre ha fortalt da
Gjest Gjest_Tiril_* Skrevet 8. november 2005 #55 Skrevet 8. november 2005 Det som foregår i barnehagen kan påvirke din sønns selvbilde, og snart er han såpass stor at han skal farte mer rundt uten voksentilsyn hele tiden. Det er viktig at han blir trygg på å ta sine egne valg og lærer seg til at det er han selv som skal bestemme hva han skal gjøre. Vi har en gutt i nabolaget her som er blitt en "etterdilter", noe de store guttene vet å utnytte. De har ham til å gjøre all slags pøbelskap, og han gjør som de sier, for slik er reglene, ellers får han ikke være sammen med dem. Ikke alltid lett å være liten, men viktig at du gjør ham trygg og sterk til å tenke selv. Men ellers, i den alderen blir jenter plutselig helt ute, så sannsynligvis går det bare over av seg selv, tror jeg.
Gjest lilletroll Skrevet 8. november 2005 #56 Skrevet 8. november 2005 Uansett SKAL bhg ta alvorlig det du som foreldre tar opp som noe du ikke synes er som det skal!! (Ble tidenes dårligste setning tror jeg, men jeg har ikke sovet i natt, ok???) ALLTID når vi tar opp noe i bhg føler jeg at vi blir tatt på alvor, og de er glade for at vi sier i fra! Sånn burde det være overalt uansett.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå