Jeg har ventesorg.

[AnonymBruker]

Kjæresten min har kreft med spredning.

Han har følt seg som vanlig frisk utenom behandlinger, og det er veldig bra.

Etter første runde med cellegift krympet svulstene, men nå har de vokst igjen så nå er det ny runde cellegift.

Symptomene har begynt å komme siste ukene som lett feber og fatigue, og det er tegn på at svulstene har vokst.

Forstår godt at humøret og psyken er på bånn nå, men han er så lukket og vil ikke snakke om hva som skjer.

Jeg er kronisk syk selv er ufør pga av det, og føler meg så ubrukelig.

Han er sur, irriterer seg over meg for den minste ting, behandler meg som luft og blir forbannet når jeg prøver å hjelpe han for å gjøre livet hans lettere.

Feks:

I dag begynte jeg å lage middag rundt lunsjtider fordi jeg var sulten, og jeg visste at han ikke ønsket å spise da, men sa at jeg kokte grønnsaker til oss begge som han kunne spise senere når han ønsket.

Da ble han irritert og sa at han ordnet seg selv med mat, og at jeg ikke skulle bry meg.

Jeg sa at siden jeg laget middag til meg selv var det praktisk å koke litt ekstra grønnsaker, men da ble han sint og jeg måtte gjenta etter han mens han så meg inn i ansiktet, at jeg ikke skulle blande meg i hans matvaner og at han ikke var sulten. 

Han er null interessert i mitt liv og spør ikke hva jeg gjør på eller hvordan jeg har det.

Han har to barn som han er snill og søt med og som har vært her i påsken, og de har kommentert til meg at faren deres er frekk og sur mot meg.

Det viktigste er at han er skikkelig mot barna sine, selv om formen hans er uggen og psyken hans er laber.

Jeg er voksen og klarer meg selv om jeg blir behandlet som luft, og tenker at han sikkert dumper meg nå siden jeg aldri gjør noe riktig i hans øyne.

Men det er så tøft likevel å ikke vite hva som skjer hverken med kreften hans og forholdet vårt.

Anonymkode: bcd5e...aac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Kjæresten min har kreft med spredning.

Han har følt seg som vanlig frisk utenom behandlinger, og det er veldig bra.

Etter første runde med cellegift krympet svulstene, men nå har de vokst igjen så nå er det ny runde cellegift.

Symptomene har begynt å komme siste ukene som lett feber og fatigue, og det er tegn på at svulstene har vokst.

Forstår godt at humøret og psyken er på bånn nå, men han er så lukket og vil ikke snakke om hva som skjer.

Jeg er kronisk syk selv er ufør pga av det, og føler meg så ubrukelig.

Han er sur, irriterer seg over meg for den minste ting, behandler meg som luft og blir forbannet når jeg prøver å hjelpe han for å gjøre livet hans lettere.

Feks:

I dag begynte jeg å lage middag rundt lunsjtider fordi jeg var sulten, og jeg visste at han ikke ønsket å spise da, men sa at jeg kokte grønnsaker til oss begge som han kunne spise senere når han ønsket.

Da ble han irritert og sa at han ordnet seg selv med mat, og at jeg ikke skulle bry meg.

Jeg sa at siden jeg laget middag til meg selv var det praktisk å koke litt ekstra grønnsaker, men da ble han sint og jeg måtte gjenta etter han mens han så meg inn i ansiktet, at jeg ikke skulle blande meg i hans matvaner og at han ikke var sulten. 

Han er null interessert i mitt liv og spør ikke hva jeg gjør på eller hvordan jeg har det.

Han har to barn som han er snill og søt med og som har vært her i påsken, og de har kommentert til meg at faren deres er frekk og sur mot meg.

Det viktigste er at han er skikkelig mot barna sine, selv om formen hans er uggen og psyken hans er laber.

Jeg er voksen og klarer meg selv om jeg blir behandlet som luft, og tenker at han sikkert dumper meg nå siden jeg aldri gjør noe riktig i hans øyne.

Men det er så tøft likevel å ikke vite hva som skjer hverken med kreften hans og forholdet vårt.

Anonymkode: bcd5e...aac

Ts her.

Jeg føler meg så stygt og egoistisk et menneske som tenker som jeg gjør, om kjærestens oppførsel mot meg.

Han har en potensiell dødelig sykdom, og ingen vet hvordan det vil gå med han.

Jeg vet at det å være alvorlig syk ikke gir den syke rett til å være drittsekk.

Anonymkode: bcd5e...aac

[TinaChristina]

Han er i en livskrise. En helt utenkelig situasjon der han ikke vet om han vil leve eller dø. Men en slik sykdom kommer depresjon. Jeg vil anbefale dere å få snakket med noen om dette, psykolog eller prest. Men du må nesten bare stå i dette, eller gå. Livet som pårørende er beintøft❤️

[AnonymBruker]

Du skal ikke være en søppelbøtte for han uansett hvor syk han er. 

Min mor fikk uhelbredelig kreft, men behandlet aldri noen dårlig likevel. Hun takket og var ydmyk mot alle som hjalp henne til siste slutt. Og hun hadde enorme smerter og gikk igjennom veldig mye.

Synes det er ekstremt dårlig gjort, og jeg ville trukket meg tilbake fullstendig hvis jeg var deg. Han vil tydeligvis ikke ha så mye med deg å gjøre. Da ville jeg takket for meg og dratt. 

Spiller ingen rolle hva forklaringen bak humøret og behandlingen hans er. 

Anonymkode: 0715a...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du skal ikke være en søppelbøtte for han uansett hvor syk han er. 

Min mor fikk uhelbredelig kreft, men behandlet aldri noen dårlig likevel. Hun takket og var ydmyk mot alle som hjalp henne til siste slutt. Og hun hadde enorme smerter og gikk igjennom veldig mye.

Synes det er ekstremt dårlig gjort, og jeg ville trukket meg tilbake fullstendig hvis jeg var deg. Han vil tydeligvis ikke ha så mye med deg å gjøre. Da ville jeg takket for meg og dratt. 

Spiller ingen rolle hva forklaringen bak humøret og behandlingen hans er. 

Anonymkode: 0715a...fae

Jeg reiser bort en måned nå og det har vært bestemt siden før svulstene begynte å vokse igjen.

Når han begynner med cellegiftbehandling igjen er det vondt å være borte fra han, for jeg vet han kommer til å bli syk og trenge omsorg, men han har venner og familie som kan hjelpe hvis han ikke orker ting selv.

Kanskje han setter pris på meg når jeg er bortreist, eller kanskje har finner ut at han ikke trenger meg i livet sitt nå. 

Takk for trøstende ord💛

Ts

Anonymkode: bcd5e...aac

[AnonymBruker]

Kanskje han er redd fordi du skal bort 1 mnd,redd for å bli kjempesyk, redd for å dø, redd for at du finner ut at du har det bedre uten han... man blir ofte litt irrasjonell i livskriser.

Anonymkode: ab09f...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje han er redd fordi du skal bort 1 mnd,redd for å bli kjempesyk, redd for å dø, redd for at du finner ut at du har det bedre uten han... man blir ofte litt irrasjonell i livskriser.

Anonymkode: ab09f...bb0

Vet ikke men tror ikke det.

Når han er syk uansett hva som feiler han, ønsker han å være alene.

Ts

Anonymkode: bcd5e...aac

[AnonymBruker]

Altså, du vet at han er syk, og du vet at han evne å være god (mot barna sine f.eks).

Hva er det som gjør at han har rett til å oppføre seg psycho mot deg, mener du? Er det det at han er syk, og kanskje skal dø? Har han rett til å være drittsekk på grunn av det? Du er også sjuk, og du har også vondt. Betyr det at du har rett til å være psycho og drittsekk? 

Jeg håper at du tar grep nå som du har mulighet. Pakk så mye du kan, alt av verdi bør ordnes med og flyttes diskret ut av huset før du reiser. Smykker, nettbrett, PC, hudpleie osv. Så pakker du alle de fineste klærne dine og reiser med et par ekstra kofferter. 

Når du kommer hjem igjen til byen din så reiser du rett til ei venninne eller på krisesenter. Innlosjer deg der. Reis tilbake til samboeren din og ta en prat. Forteller ham at du har hatt det så fint de siste ukene uten hans terrorisering og at du tenker det er best om dere bor fra hverandre. 

Pakk resten av sakene dine og reis. Ikke tro ham når han lover bot og bedring. Dette er sånn han er, og han har IKKE rett til å behandle noen sånn, aller minst den han skal elske og ære! 

Anonymkode: 05bfc...90b

[AnonymBruker]

Det er lov å gå sin vei selv om han er syk. Du kan ikke la deg selv bli mer syk oppi dette, det gavner ingen. 

Anonymkode: 7efdc...5f3

[AnonymBruker]

Du må sette grenser for han, rett og slett. Fornuftig å reise vekk en periode. Alvorlig sykdom unnskylder ikke så elendig oppførsel. Klem!

Anonymkode: 2f38a...96a

[AnonymBruker]

Ts her.

I går ga jeg skikkelig beskjed om at jeg ikke fortjener å være søppelbøtte selv om han har det forferdelig.

Fikk ikke noe respons der og da, men etter noen timer ble han i bedre humør og det har han i dag også, til tross for at han er dårlig med feber og sykdomsfølelse i kroppen.

Jeg spurte han hvorfor han er skikkelig mot meg nå og ikke var det i helgen, men da hadde han ikke noe svar å gi meg.

Jeg reiser bort i kveld og han sa at han kommer til å klare seg fint til tross for kommende cellegiftbehandlinger.

Jeg tror faktisk han ønsker at jeg skal reise bort.

Håper han har dårlig samvittighet.

Anonymkode: bcd5e...aac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her.

I går ga jeg skikkelig beskjed om at jeg ikke fortjener å være søppelbøtte selv om han har det forferdelig.

Fikk ikke noe respons der og da, men etter noen timer ble han i bedre humør og det har han i dag også, til tross for at han er dårlig med feber og sykdomsfølelse i kroppen.

Jeg spurte han hvorfor han er skikkelig mot meg nå og ikke var det i helgen, men da hadde han ikke noe svar å gi meg.

Jeg reiser bort i kveld og han sa at han kommer til å klare seg fint til tross for kommende cellegiftbehandlinger.

Jeg tror faktisk han ønsker at jeg skal reise bort.

Håper han har dårlig samvittighet.

Anonymkode: bcd5e...aac

Det er ingen vits og be han ta seg sammen, det er sykdommen som " snakker" og handler.  Så DU må ta vare på deg selv og ta et valg. 

Anonymkode: 7efdc...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ingen vits og be han ta seg sammen, det er sykdommen som " snakker" og handler.  Så DU må ta vare på deg selv og ta et valg. 

Anonymkode: 7efdc...5f3

Det er ikke sykdommen som snakker, det har jeg virkelig ingen tro på! Denne mannen er som han er , og når TS tillater at han oppfører seg som en dritt, så gjør ham gjerne det. 

Anonymkode: 05bfc...90b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ts her.

I går ga jeg skikkelig beskjed om at jeg ikke fortjener å være søppelbøtte selv om han har det forferdelig.

Fikk ikke noe respons der og da, men etter noen timer ble han i bedre humør og det har han i dag også, til tross for at han er dårlig med feber og sykdomsfølelse i kroppen.

Jeg spurte han hvorfor han er skikkelig mot meg nå og ikke var det i helgen, men da hadde han ikke noe svar å gi meg.

Jeg reiser bort i kveld og han sa at han kommer til å klare seg fint til tross for kommende cellegiftbehandlinger.

Jeg tror faktisk han ønsker at jeg skal reise bort.

Håper han har dårlig samvittighet.

Anonymkode: bcd5e...aac

Jeg synes jo dette høres ut som en bra ting. Fatter ikke hvorfor han skal ha dårlig samvittighet over å oppføre seg bedre, eller hvorfor du ønsker han dårlig samvittighet.

Virker rart for meg. Virker også rart å ikke respektere det når han sier han ordner mat selv. 

Anonymkode: d7bd2...890

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg synes jo dette høres ut som en bra ting. Fatter ikke hvorfor han skal ha dårlig samvittighet over å oppføre seg bedre, eller hvorfor du ønsker han dårlig samvittighet.

Virker rart for meg. Virker også rart å ikke respektere det når han sier han ordner mat selv. 

Anonymkode: d7bd2...890

Det å si sånne ting som han gjør synes jeg likner på psykisk vold, da. 
Forskjell på det og «neitakk». 

Anonymkode: 646ac...ca7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg synes jo dette høres ut som en bra ting. Fatter ikke hvorfor han skal ha dårlig samvittighet over å oppføre seg bedre, eller hvorfor du ønsker han dårlig samvittighet.

Virker rart for meg. Virker også rart å ikke respektere det når han sier han ordner mat selv. 

Anonymkode: d7bd2...890

Jeg mente at han burde ha dårlig samvittighet for å være så gretten og frekk mot meg selvfølgelig.

Jeg synes han gjør seg vanskelig når jeg sier at jeg koker ekstra grønnsaker som han kan spise senere, og han blir sint fordi jeg gjør det.

Siden han er i dårlig form burde han vært glad for at jeg gjorde matlagingen lettere for han.

Ts

Anonymkode: bcd5e...aac

[Nassenøff]

Jeg vet ikke om det er noe i det, men kjenner tre som dessverre døde av kreft, og de ble alle tre bitre, tverre,sinte. Den ene legen sa til meg at mange pasienter "ble slik" smerter og usikkerhet styrer de ubevisst. Mannen din er tryggest rundt deg, rundt deg kan han være seg selv uten å anstrenge seg. Dessverre så ser han ikke selv at "sykdommen tar over personligheten" fortsett å minn han på det , minn han på st du er der for han, at du er glad i han, at du ser at dagen hans kunne vært bedre. 

Jeg ønsker deg alle gode tanker.ta vare på deg selv oppi det hele. 

Varm klem til dere begge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det å si sånne ting som han gjør synes jeg likner på psykisk vold, da. 
Forskjell på det og «neitakk». 

Anonymkode: 646ac...ca7

Ja det er litt psykopatisk oppførsel synes jeg.

Ts

 

Anonymkode: bcd5e...aac

[AnonymBruker]

Nassenøff skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke om det er noe i det, men kjenner tre som dessverre døde av kreft, og de ble alle tre bitre, tverre,sinte. Den ene legen sa til meg at mange pasienter "ble slik" smerter og usikkerhet styrer de ubevisst. Mannen din er tryggest rundt deg, rundt deg kan han være seg selv uten å anstrenge seg. Dessverre så ser han ikke selv at "sykdommen tar over personligheten" fortsett å minn han på det , minn han på st du er der for han, at du er glad i han, at du ser at dagen hans kunne vært bedre. 

Jeg ønsker deg alle gode tanker.ta vare på deg selv oppi det hele. 

Varm klem til dere begge

Kloke ord du skrev og jeg er enig med deg.

Jeg viser at jeg bryr meg om han og sier at han må bare gi beskjed hvis jeg skal kjøpe noe han trenger, gjøre ærend for han o.l

Får ikke noe respons akkurat, han virker mer likegyldig men det er sånn han er nå.

Når han snakker med barna eller sier godnatt til de, sier han alltid at han er glad i de og enda oftere etter han ble syk, men til meg sier han ingenting😐

Ts

Anonymkode: bcd5e...aac

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her.

I går ga jeg skikkelig beskjed om at jeg ikke fortjener å være søppelbøtte selv om han har det forferdelig.

Fikk ikke noe respons der og da, men etter noen timer ble han i bedre humør og det har han i dag også, til tross for at han er dårlig med feber og sykdomsfølelse i kroppen.

Jeg spurte han hvorfor han er skikkelig mot meg nå og ikke var det i helgen, men da hadde han ikke noe svar å gi meg.

Jeg reiser bort i kveld og han sa at han kommer til å klare seg fint til tross for kommende cellegiftbehandlinger.

Jeg tror faktisk han ønsker at jeg skal reise bort.

Håper han har dårlig samvittighet.

Anonymkode: bcd5e...aac

jeg var enig med deg helt til dette innlegget. 

Hvofor graver du enda mer når han åpenbart har tatt til seg det du har sagt? Er det ikke en bra ting at han er i bedre humør og oppfører seg bedre? Om han forsøker å bli bedre, og du fremdeles lurer på hvorfor ditt og hvorfor datt, så er det jo ikke rart en aldri føler seg god nok..

Jeg tror ikke han har noe godt svar å komme med, rett og slett fordi han er redd, og tenker dernest irrasjonelt. Alle kan tenke irrasjonelt, være frustrert og sinte, selv om man er frisk eller ei. 

Jeg tror ikke han ønsker at du skal reise bort. Jeg tror han er redd for å føle seg til bry. 

Uansett, så er det selvfølgelig helt legitime følelser du kommer med. Å være pårørende er tøft, og jeg forstår selvsagt frustrasjonen på alle mulige måter. Jeg håper virkelig at tiden fremover blir så god som mulig for dere begge.

Endret 19. april 2022 av Lacuna