Gå til innhold

Når blir leggingen mindre dritt?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi brukte flere timer på legging helt til barnet ble nesten fire år. Men nå er det greit…. Det er helt normalt at legging av en ettåring kan være vanskelig, og det er helt normalt at du må være der til barnet har sovnet. 

Anonymkode: 0e149...3d1

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
boblevann skrev (14 timer siden):

Jeg har bare lest første siden; men ville bare si jeg sender deg ALL STYRKE! Har vært alene med en sovenekter og jeg kjenner virkelig følelsen av å ville kaste seg utfor en klippe av frustrasjon. «Hen er bare ett år og trenger nærhet», ja men JEG trenger ALENETID! Husker jeg tenkte det. JEG trenger å gå på do ALENE! Nå vet jeg ikke hvor far er i ditt bilde, men jeg antar det som regel er du som tar legginger? Det er ubegripelig utmattende. Man sitter time etter time på/ved soverommet og dagdrømmer om sofaen i stua. Klistremerkebabyer er virkelig en prøvelse for et menneske. 

Det jeg vil si er; den jobben du gjør nå, den gjør underverker for «needy» babyer. Jeg følte meg som en sint og rævva mor da jeg satt der på fjerde timen og sa ganske bestemt «SOV DA!». Noen ville sikkert kalt det omsorgssvikt, men total frustrasjon er menneskelig. 

Mitt barn er nå snart 3 år, og fortsatt ekstremt trengende ift kroppskontakt og oppmerksomhet, men trenger ikke lenger samme kos ved søvn. Fra ca året ble det bedre. Det gikk (veldig gradvis og seint) fra *må sitte der* til *barnet roper «mamma!» og jeg svarer «jeg er her»*, så sovner han igjen. 

Det er lys i enden av tunellen. Det BLIR bedre! Jeg skal ikke lyve å si at det på magisk vis blir bra i morgen. Noen barn trenger mye trygghet, og det er utmattende. Jeg hadde gitt bort barnet mot henting enkelte kvelder/netter tror jeg. Men det BLIR bedre!

Problemet et bare at barn og babyer gir 100% blaffen i at foreldre er utslitt og trenger alenetid. 
Og tro meg, jeg har vært der selv. 
Vi overlevde flere år med legginger på 2-3 timer gjennom at mannen min og jeg tok annenhver kveld, og jeg prøvde å se på to timer med scrolling i mørket som «fritid». Og hvis en av oss virkelig ikke klarte mer (noe som skjedde flere ganger), da tok den andre over, heller enn at frustrasjonen ble vist til barnet. 
 

Anonymkode: 0e149...3d1

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er helt vanlig med lang tid på legging. Vi bruker ca halvannen time hver eneste kveld. Noen ganger går det raskere. Jeg har slått meg til ro med det. Det kommer en dag der de legger seg raskt eller kan legge seg selv.

Anonymkode: 7da1f...557

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
18 hours ago, myMa said:

Dette fungerte for oss:

Legg barnet. Kanskje sitte noen minutter, synge e.l. Si god natt og gå ut. Når barnet begynner å gråte så venter du ca 3-5 min, gå deretter inn og si god natt, gå ut igjen, gjenta så mange ganger det er nødvendig. 

Det handler om å gi barnet dårlig avkastning på sutringen. Du kan gjerne øke tiden litt for hver gang. 

Om barnet gråter hysteriskt så ville jeg selvfølgelig ikke brukt denne metoden men ved vanlig kveldssutring/protest så går det helt fint.

Det høres kanskje brutalt ut men vi opplevde at barnet roet seg veldig fort. Vi prøvde i lange tider å sitte lenge på rommet hver kveld, men det kom vi ingen vei med. Det bare trigget til mer uro og gråt og det virket som vi egentlig "forstyrret" henne. Altså mindre skånsomt totalt sett.

Hun er nå 2 år og sovner på et blunk i egen seng hver kveld 🙂

Du kan lese om Ferber metoden her: 

https://www.babyverden.no/baby/sovn/ferbers-metode-slik-gjor-du-det/

 

:fart2::fart2::fart2:

Anonymkode: c7c54...a38

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Min eldste er straks 4 og legging er like jævlig. Hjelper kanskje ihvertfall å vite at man ikke er alene. Eldste er ikke trist og vil ikke ha kroppskontakt, bare bruker så sinnsykt lang tid på å sovne og skal dra ut og dra ut og diskutere og tulle og synge, selv om ungen helt klart er er dautrøtt og gnir seg i øyne og er gjesper. Å gi masse oppmerksomhet i timesvis før senga funker heller ikke. Vi har prøvd alt, inkludert psykolog, men det er visst bare "normalt". Og yngste på 1 er en liten klegg som bare sover med kroppskontakt, så da er en av oss stuck med minstemann i tillegg. Der vet vi ihvertfall hva som funker. 

Jeg sliter selv med å sovne, så jeg forstår jo at det er frustrerende for et barn å ikke sovne, men det er allikevel så utrolig slitsomt for mannen min og meg å aldri få et øyeblikks fred eller gjøre noe annet noensinne, og at alle kvelder er utmattende. 

Anonymkode: cf29f...cda

Ville du vært foruten? Det blir tidsnok tid til deg og ditt igjen. Da vil du savne disse dagene da de var små. Nå er det som det er, hvis du aksepterer det blir ting lettere. Små barn er lik null egentid, sånn er det for alle som bryr seg om barna sine som de burde. De krever alt noen år, og gir du dem det blir de høyst sannsynlig veldig harmoniske barn og voksne senere. 

Anonymkode: a0d48...3c2

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Og dette er grunnen til at jeg lærte kidden å sovne uten oss tilstede! Dog begynte vi ikke med det før hun var 9-10 mnd. La henne i senga, og gikk ut. Litt sutring måtte tåles, men hun sovna til slutt

AnonymBruker
Skrevet

Når flere her skriver at de bruker flere timer på å legge barnet så sier jeg bare: det vil si at barnet ikke var trøtt.

Tror dere virkelig at barn kan legge seg til samme klokkeslett hver kveld og bare sovne? Legger ikke dere dere til ulike tidspunkt? 

Hvem er det egentlig som har funnet på dette vaset om søvn rutiner til barn. De fleste mislykkes på det prosjektet fordi det er totalt urealistisk. Min svigerinne sitter gjerne med sin 2,5 år gamle sønn på et rom i 2-3 timer og kjemper med å få lagt han. Gruer seg hver kveld. Når vi er sammen på f.eks hyttetur sitter jeg ute i fellesarealer med de andre og min sønn på rett over året og bare leker med han på gulvet. Og snakker med de voksne og koser meg. Mens hun sitter låst på et rom og kjemper med å tvinge ungen i seng. I det hun kommer ut er min unge trøtt og kan bare legges rett ned i sengen, han får bli ordentlig trøtt. På nyttårsaften var vi sammen. Da lot hun sønnen bare være våken, og søren ta meg fant han ikke søvnen selv i fin tid. Men ellers er hun besatt på å legge han 19. Men gutten sovner 21-22. Så hvorfor i H legger hun han ikke heller 21-22? Lar han leke og kose seg til da, i stede for bekjempe hans ønske om å være våken inne på et rom hvor jeg hører sutring og gråt hvert 10 min.

Er det helsestasjoner som tipser om disse faste klokkeslettene ungene skal legge seg? Når det tar 3-4 timer hver kveld så sovner jo ikke ungen før den gjør likevel. Så hvorfor denne kampen? Er det rart de får et jævlig dårlig forhold til søvn? 

Anonymkode: a0d48...3c2

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det kan vi prøve. Hun virker uinteressert i å bli lest for, men kanskje det tar seg opp snart.

Anonymkode: 07a7c...9e7

Du må bare finne en bok hun synes er spennende. Evt så bruker du sangbøker med fine illustrasjoner. Det brukte vi.

Anonymkode: 77450...aff

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når flere her skriver at de bruker flere timer på å legge barnet så sier jeg bare: det vil si at barnet ikke var trøtt.

Tror dere virkelig at barn kan legge seg til samme klokkeslett hver kveld og bare sovne? Legger ikke dere dere til ulike tidspunkt? 

Hvem er det egentlig som har funnet på dette vaset om søvn rutiner til barn. De fleste mislykkes på det prosjektet fordi det er totalt urealistisk. Min svigerinne sitter gjerne med sin 2,5 år gamle sønn på et rom i 2-3 timer og kjemper med å få lagt han. Gruer seg hver kveld. Når vi er sammen på f.eks hyttetur sitter jeg ute i fellesarealer med de andre og min sønn på rett over året og bare leker med han på gulvet. Og snakker med de voksne og koser meg. Mens hun sitter låst på et rom og kjemper med å tvinge ungen i seng. I det hun kommer ut er min unge trøtt og kan bare legges rett ned i sengen, han får bli ordentlig trøtt. På nyttårsaften var vi sammen. Da lot hun sønnen bare være våken, og søren ta meg fant han ikke søvnen selv i fin tid. Men ellers er hun besatt på å legge han 19. Men gutten sovner 21-22. Så hvorfor i H legger hun han ikke heller 21-22? Lar han leke og kose seg til da, i stede for bekjempe hans ønske om å være våken inne på et rom hvor jeg hører sutring og gråt hvert 10 min.

Er det helsestasjoner som tipser om disse faste klokkeslettene ungene skal legge seg? Når det tar 3-4 timer hver kveld så sovner jo ikke ungen før den gjør likevel. Så hvorfor denne kampen? Er det rart de får et jævlig dårlig forhold til søvn? 

Anonymkode: a0d48...3c2

Jeg bare lurer, hvordan funker det når dere skal opp om morgenen? Her må junior stå opp senest kl 06.20 om vi skal rekke jobb og barnehagelevering. Han må altså i seng senest kl 20 om det skal bli nok søvn om natta. Jeg skjønner at i permisjonstid hvor man ikke må opp at leggetid ikke er superviktig, men lurer på hvordan folk gjør det i en vanlig hverdag :)

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
21 hours ago, AnonymBruker said:

Brukte 2 timer på å legge i kveld og etter det er det inn hver halvtime for å roe. Hysterisk gråting om jeg gjør tegn til å gå ut før hun har sovnet. Jeg er så lei! Godt over 1 år og fortsatt er legging noe jeg gruer meg til hver dag. Verste jeg vet! Kjas og mas hele jævla dagen, alt jeg ønsker meg er å få litt tid i fred på kvelden. 

Anonymkode: 07a7c...9e7

Hos oss er legging kosetid. Det er tid når mobilen skal bort, vi skal kose. Dette er med tredjemann. Med førstemann tenkte jeg at jeg kan sovne barnet på 1 2 3. Men barnet ønsker nærhet, det er det som gir barnet trygghet til å sovne. Og hun vokner hos deg for å sjekke om du er der. Hun vet at du skal gå så fort hun sovner så snu det litt. Vær hos henne og med henne, uten distraksjon.

Anonymkode: 809f0...e73

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Når du forandrer deg, jeg tar to barn 5 år og 3 år, har aldri hatt problemer med å legge de, etter tannpuss går vi inn i sengen synger/leser en liten bok sier god natt og går ut, sover til 07.30 neste dag

Anonymkode: 1b230...06e

Wow. Kan du ikke dele oppskrifta da? Så synd når verdensmestere holder korta tett til brystet, vi andre kunne lært så mye hadde dere giddet å skrive litt mer enn som så.

Anonymkode: 07a7c...9e7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Problemet et bare at barn og babyer gir 100% blaffen i at foreldre er utslitt og trenger alenetid. 
Og tro meg, jeg har vært der selv. 
Vi overlevde flere år med legginger på 2-3 timer gjennom at mannen min og jeg tok annenhver kveld, og jeg prøvde å se på to timer med scrolling i mørket som «fritid». Og hvis en av oss virkelig ikke klarte mer (noe som skjedde flere ganger), da tok den andre over, heller enn at frustrasjonen ble vist til barnet. 
 

Anonymkode: 0e149...3d1

Jeg burde tatt igjen jobb på kvelden fordi jeg har brukt litt fleksitid på å hente tidligere, så det er ikke nødvendigvis fritid jeg mister heller. Pappaen jobber offshore så periodevis er det bare meg og da får jeg ingen pause. Går jeg ut for å samle meg så blir det voldsom hyling.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når flere her skriver at de bruker flere timer på å legge barnet så sier jeg bare: det vil si at barnet ikke var trøtt.

Tror dere virkelig at barn kan legge seg til samme klokkeslett hver kveld og bare sovne? Legger ikke dere dere til ulike tidspunkt? 

Hvem er det egentlig som har funnet på dette vaset om søvn rutiner til barn. De fleste mislykkes på det prosjektet fordi det er totalt urealistisk. Min svigerinne sitter gjerne med sin 2,5 år gamle sønn på et rom i 2-3 timer og kjemper med å få lagt han. Gruer seg hver kveld. Når vi er sammen på f.eks hyttetur sitter jeg ute i fellesarealer med de andre og min sønn på rett over året og bare leker med han på gulvet. Og snakker med de voksne og koser meg. Mens hun sitter låst på et rom og kjemper med å tvinge ungen i seng. I det hun kommer ut er min unge trøtt og kan bare legges rett ned i sengen, han får bli ordentlig trøtt. På nyttårsaften var vi sammen. Da lot hun sønnen bare være våken, og søren ta meg fant han ikke søvnen selv i fin tid. Men ellers er hun besatt på å legge han 19. Men gutten sovner 21-22. Så hvorfor i H legger hun han ikke heller 21-22? Lar han leke og kose seg til da, i stede for bekjempe hans ønske om å være våken inne på et rom hvor jeg hører sutring og gråt hvert 10 min.

Er det helsestasjoner som tipser om disse faste klokkeslettene ungene skal legge seg? Når det tar 3-4 timer hver kveld så sovner jo ikke ungen før den gjør likevel. Så hvorfor denne kampen? Er det rart de får et jævlig dårlig forhold til søvn? 

Anonymkode: a0d48...3c2

Nå vet jeg ikke hvordan det er med din nevø, men det er ikke nødvendigvis sånn at det er særlig trivelig å ha barnet lenger oppe. Trøtt og sur og sutrete. Det er ikke sånn at jeg legger på slaget 19, i kveld prøvde jeg 19.30 fordi hun virket trøtt men bare å gi opp. 

Anonymkode: 07a7c...9e7

AnonymBruker
Skrevet

De som tror at barn som ikke vil/klarer å sove  bare ikke er trøtte 🙄 Om det hadde vært så lett...

Det er et helvete med legging når man har barn som er vanskelig å legge. Å komme med "det er jo bare å" løsninger hjelper ingenting, la folk klage og støtt de heller på det. 

 

Anonymkode: cf29f...cda

AnonymBruker
Skrevet

Sender deg styrke! Det er så tungt når det står på. Føler virkelig med deg! 

Min er 2 år neste mnd, og de to siste månedene har legging og soving på natt vært en drøm. Legger seg stort sett uten protester (går frivillig bort til sengen sin og sier "sove" og sover natten gjennom oftere og oftere). Vi har hatt et helv*** med 5-10 oppvåkninger hver natt fra hn var noen mnd. 

Vi begynte å legge barnet litt senere, kl. 20, og etter det har det gått SÅ mye bedre. Før stresset vi med å få barnet i seng til kl 19 når det egentlig ikke var trøtt bare fordi "alle andre barn" i den alderen la seg kl 19. Barnet sover fortsatt 1,5-2 timer på dagen, men får ikke sove lengre enn til kl. 14. Vi bruker god tid på stell før leggetid, gir masse kos og kjærlighet (får det selvfølgelig ellers på døgnet også, men er spesielt bevisst på det før leggetid). Før barnet legges i sengen og jeg går ut, forbereder jeg barnet på det ("nå skal mamma legge deg ned i sengen og så går mamma ut, men mamma er her og passer på deg"). Tidligere satt vi på rommet til barnet hadde sovnet, noe det trengte, men vi opplevde at når det da våknet så letet det etter mamma/pappa og vi måtte igjen sitte der til barnet sovnet. Sånn gikk kvelden og natten.... Vi har hatt mange runder hvor vi har forsøkt å legge barnet ned og gå ut, men barnet har ikke vært klar for det før nå nylig. Barn er forskjellige, noen trenger å ha noen der for å sovne mens andre sovner alene. Og noen er klar for å sove alene tidligere enn andre. Jeg bare deler hvordan vi har gjort det for å få det bedre, i håp om at noe kanskje kan hjelpe deg. Eller i det minste gi deg et håp om at det blir bedre, selvom det ikke føles slik akkurat nå ❤️

Anonymkode: 31938...e6d

AnonymBruker
Skrevet

Hvordan er dagsovingen? Sover hun en gang eller to og hvor lenge?

Et våkestrekk på 6 timer før leggetid var for lenge for begge mine i den alderen. Med eldste resulterte det i lang leggetid og påfølgende nattskrekk med hysterisk ukontaktbar gråt og oppkast.

Hun var over 1,5 før vi kunne gå over til en blund og så lang våkentid før legging. Kjapp (under 20 min) legging ble det ikke før vi kuttet dagsoving helt når hun var tre. Vi kuttet gradvis ned til 45 min før det ble helt slutt.

 

Anonymkode: 12070...698

AnonymBruker
Skrevet

Enig med den over. Ville sett på dagsovingen og om den kan kuttes ned. Min var seig på leggingen helt Til vi kuttet dagsovingen. Men da var han 2,5. En ettåring må naturligvis fortsatt sove på dagen men mulig noen justeringer kan gjøres? 

Anonymkode: bf752...624

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...