Deprimert, sorg eller PTSD?

[Lissien]

Jeg sliter så innmari om dagen! 
Møtte veggen så det sang i fjor på denne tiden og har vært gjennom en berg og dalbane det siste året. Jeg har vært veldig mye lei meg pga situasjonen jeg har havnet i, noe som selvfølgelig ikke er så rart. Formen har sakte men sikkert bedret seg, men det var først i februar jeg forsøkte meg på jobb i en liten stillingsprosent igjen. Så kom covid og tok meg. Da var jeg skikkelig forkjølet og dårlig i 14 dager før det begynte å bli bedre. To uker etterpå blusset det opp igjen og nå er jeg inne i min 7. uke med elendig form. Er utmattet og hoster/vondt i brystet. 
Etter tilbakefallet har jeg grått hver eneste dag og jeg er så lei meg. Jeg er så utmattet at det føles som jeg kveles innimellom. 
Jeg har også tidligere i år og i fjor høst hatt sykdomsepisoder som setter meg helt ut både mentalt og fysisk. Når jeg blir sliten og utmattet går jeg nærmest rett tilbake til den traumatiske opplevelsen jeg hadde da det smalt skikkelig i fjor. Jeg var skikkelig dårlig og det har satt voldsomme spor i meg. 
Som sagt har jeg hatt det ekstremt tøft de siste ukene, men nå begynner jeg å lure på om jeg er deprimert eller om det er en form for PTSD? Jeg vet hva som er trigger her, det er uten tvil utmattelsen… og følelsen av å ikke strekke til noen plass. 
Noen som har noen tanker rundt dette? 

[AnonymBruker]

Ptsd har jo med traumer å gjøre. Har du opplevd noe traumatiserende? Har du flashbacks, sover du dårlig, mye mareritt? 

Jeg verken kan eller vil stille diagnose, så jeg vil anbefale deg å gå til legen. Men jeg synes jo det høres ut som du er veldig sliten etter mye sykdom, at dette gjør at du kanskje vil mer enn du får til og at dette igjen gjør deg nedfor. Ond sirkel. Men som sagt, start hos legen. 

Anonymkode: 76f8a...57d

[Lissien]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ptsd har jo med traumer å gjøre. Har du opplevd noe traumatiserende? Har du flashbacks, sover du dårlig, mye mareritt? 

Jeg verken kan eller vil stille diagnose, så jeg vil anbefale deg å gå til legen. Men jeg synes jo det høres ut som du er veldig sliten etter mye sykdom, at dette gjør at du kanskje vil mer enn du får til og at dette igjen gjør deg nedfor. Ond sirkel. Men som sagt, start hos legen. 

Anonymkode: 76f8a...57d

Takk for svar 😊Det eneste traumatiske jeg har opplevd er da jeg møtte veggen. Var så dårlig at jeg trodde min siste time hadde kommet. Begynner å gråte bare jeg tenker på det. 
Har hatt problemer med søvn siden jeg ble utbrent, men det har bedret seg de siste månedene. Sover fortsatt lett, drømmer ekstremt mye rart og våkner tidlig. 
Jeg har vært hos legen maaaange ganger det siste året, men dessverre er det lite hjelp å få der. Hun virker å ha lite kunnskap om akkurat dette. Skal bytte lege men ventelistene er laaange. 
Sliten etter mye sykdom er jeg utvilsomt. Det har gått slag i slag med utbrenthet, forkjølelse og covid det siste året. Kommer meg jo aldri ovenpå og det tærer veldig. Spørs om det å få så langvarig covid nå når formen var i ferd med å bli bedre tok knekken på psyken min. 

Endret 9. april 2022 av Lissien

[AnonymBruker]

Lissien skrev (1 time siden):

Jeg sliter så innmari om dagen! 
Møtte veggen så det sang i fjor på denne tiden og har vært gjennom en berg og dalbane det siste året. Jeg har vært veldig mye lei meg pga situasjonen jeg har havnet i, noe som selvfølgelig ikke er så rart. Formen har sakte men sikkert bedret seg, men det var først i februar jeg forsøkte meg på jobb i en liten stillingsprosent igjen. Så kom covid og tok meg. Da var jeg skikkelig forkjølet og dårlig i 14 dager før det begynte å bli bedre. To uker etterpå blusset det opp igjen og nå er jeg inne i min 7. uke med elendig form. Er utmattet og hoster/vondt i brystet. 
Etter tilbakefallet har jeg grått hver eneste dag og jeg er så lei meg. Jeg er så utmattet at det føles som jeg kveles innimellom. 
Jeg har også tidligere i år og i fjor høst hatt sykdomsepisoder som setter meg helt ut både mentalt og fysisk. Når jeg blir sliten og utmattet går jeg nærmest rett tilbake til den traumatiske opplevelsen jeg hadde da det smalt skikkelig i fjor. Jeg var skikkelig dårlig og det har satt voldsomme spor i meg. 
Som sagt har jeg hatt det ekstremt tøft de siste ukene, men nå begynner jeg å lure på om jeg er deprimert eller om det er en form for PTSD? Jeg vet hva som er trigger her, det er uten tvil utmattelsen… og følelsen av å ikke strekke til noen plass. 
Noen som har noen tanker rundt dette? 

Selvsagt har ikke PTSD vet du egentlig hva det er?

Anonymkode: e390c...8b3

[Lissien]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Selvsagt har ikke PTSD vet du egentlig hva det er?

Anonymkode: e390c...8b3

Jada, jeg vet hva det er. Og det er ingenting selvsagt med at det ikke er det, som du antyder. Jeg sier ikke at jeg har det heller, men en post traumatisk stressreaksjon i en eller annen grad er det nok. Men om det er det som gjør at livet er ekstra tøft akkurat nå er ikke sikkert. 

[AnonymBruker]

Lissien skrev (4 minutter siden):

Jada, jeg vet hva det er. Og det er ingenting selvsagt med at det ikke er det, som du antyder. Jeg sier ikke at jeg har det heller, men en post traumatisk stressreaksjon i en eller annen grad er det nok. Men om det er det som gjør at livet er ekstra tøft akkurat nå er ikke sikkert. 

Jo det er selvsagt utifra det du skriver at du ikke har PTSD og nei det det er nok ikke en av posttraumatisk stress reaksjon heller

Anonymkode: e390c...8b3

[Lissien]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo det er selvsagt utifra det du skriver at du ikke har PTSD og nei det det er nok ikke en av posttraumatisk stress reaksjon heller

Anonymkode: e390c...8b3

Dette gidder jeg faktisk ikke å diskutere med deg. Det er flere fagpersoner jeg går hos som har sagt at reaksjonene mine tyder på post traumatisk stress. 

[Skriblerinna]

Jeg tror ikke man skal blande inn PTSD i dette, men at du opplever frykt og angst i forbindelse med å være utslitt etter smellen din i fjor, tror jeg så gjerne på. Kroppen opplever det rett og slett som farlig å bli sliten, ettersom det ble så ille den gangen. Den angsten man da får når man blir sliten igjen, virker enda mer tappende på kreftene igjen også, så det blir en veldig vanskelig spiral å komme ut fra. Du har all min medfølelse ❤️ Jeg har opplevd det du nå opplever, og vet hvor tøft det er. 

[AnonymBruker]

Lissien skrev (1 minutt siden):

Dette gidder jeg faktisk ikke å diskutere med deg. Det er flere fagpersoner jeg går hos som har sagt at reaksjonene mine tyder på post traumatisk stress. 

 Det har jeg store problemer med å tro på, men om såkalte  fagpersoner har sagt det hvorfor spør du her  da? 
 

 

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/posttraumatisk-stresslidelse/

«Posttraumatisk stresslidelse (posttraumatic stress disorder, PTSD) utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være at en nær person plutselig dør eller du blir involvert i en dramatisk trafikkulykke.

Tilstanden kjennetegnes av at man gjennomlever hendelsen på nytt og har stadige mareritt om det som skjedde. Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på hendelsen og forsøker å unngå personer eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer»

 

Anonymkode: e390c...8b3

[Skriblerinna]

Lissien skrev (26 minutter siden):

Dette gidder jeg faktisk ikke å diskutere med deg. Det er flere fagpersoner jeg går hos som har sagt at reaksjonene mine tyder på post traumatisk stress. 

En del av symptomene på PTSD er like som for utbrenthet, bare så du er klar over det. Det er ikke veldig viktig her i denne tråden at vi alle enes om hva du har eller ikke har av diagnoser, det kan ikke vi vite uansett. Det man derimot kan gjøre her, er å dele erfaringer, få og gi støtte og tips. Så får du bruke helsepersonell til de mer formelle sidene, som å sette diagnoser på problemer. 
 

Jeg skrev lenger opp at jeg har vært der du er. Jeg mener din vanskelige oppgave nå er å pushe deg selv akkurat nok, håndtere følelsene som kommer opp i forbindelse med slitenhet og anstrengelse, finne ut hva som tar og hva som gir energi, lære deg å lese signalene kroppen gir deg på hva du trenger til enhver tid. Det er kjempevanskelig, men det er mulig å komme ut igjen på andre siden av fortvilelsen. Da kommer du også ut med ny styrke og med omfattende kjennskap til deg selv og din kropp, noe som vil gagne deg resten av livet. 

[Lissien]

Skriblerinna skrev (24 minutter siden):

Jeg tror ikke man skal blande inn PTSD i dette, men at du opplever frykt og angst i forbindelse med å være utslitt etter smellen din i fjor, tror jeg så gjerne på. Kroppen opplever det rett og slett som farlig å bli sliten, ettersom det ble så ille den gangen. Den angsten man da får når man blir sliten igjen, virker enda mer tappende på kreftene igjen også, så det blir en veldig vanskelig spiral å komme ut fra. Du har all min medfølelse ❤️ Jeg har opplevd det du nå opplever, og vet hvor tøft det er. 

Takk for konstruktivt svar. Nei, det er trolig ikke PTSD, men en stressreaksjon er det nok. Kroppen reagerer heftig og ukontrollert når jeg får noen av symptomene jeg opplevde da. Tøft er det uansett hva man kaller det 😊 Leit å høre at du også har opplevd tilsvarende. Verst er det å miste troen på at det noen gang vil bli bra igjen. Er vel kanskje der jeg er nå. 

[AnonymBruker]

Lissien skrev (6 minutter siden):

Kroppen reagerer heftig og ukontrollert når jeg får noen av symptomene jeg opplevde da.

Jeg vil anbefale å gå til psykomotorisk fysioterapi om det finnes der du bor. Det er gull for den type problemer. 

Anonymkode: 76f8a...57d

[Skriblerinna]

Lissien skrev (5 minutter siden):

Takk for konstruktivt svar. Nei, det er trolig ikke PTSD, men en stressreaksjon er det nok. Kroppen reagerer heftig og ukontrollert når jeg får noen av symptomene jeg opplevde da. Tøft er det uansett hva man kaller det 😊 Leit å høre at du også har opplevd tilsvarende. Verst er det å miste troen på at det noen gang vil bli bra igjen. Er vel kanskje der jeg er nå. 

Helt klart en stressreaksjon! Og det man vet om reaksjoner på traumer er at de er mest alvorlige dersom man føler seg eller er fanga i situasjonen som er vanskelig og vond. Når kroppen og psyken svikter sånn den gjør når man går sånn skikkelig på veggen, så kan det oppleves som at man er fanga i situasjonen. Det er ikke helt søkt å sammenlikne det med traumer. Man blir jo faktisk helt hjelpeløs, der det eneste som folk sier hjelper, er tid. Men man vet jo ikke, vet ikke hvor lang tid eventuelt, eller OM det faktisk kommer til å bli bedre. Det er fryktelig fortvilende! 
 

Det er 2 1/2 år siden det smalt for meg, og selv om jeg har det mye bedre, må jeg hele tiden passe på så ikke jeg havner der igjen. For to uker siden hadde jeg gått over tålegrensen min og opplevde en ny smell. Mildere enn den første store, men fortvilelsen kom tilbake, frykten for at det er sånn her livet mitt skal være, at det aldri går over eller i alle fall at det kommer til å ta veldig lang tid. Jeg har lært mye om hva som hjelper, og det tok litt over en uke å være tilbake i ganske normalt gjenge igjen. Men det var en uke i den frykten jeg leser at du har, men med tiltak som hjelper meg. For meg er det å meditere, gjøre saker som får meg i hvilemodus (ligge på spikermatte, gjøre yoga, ta badstue), ikke holde på med skjerm eller lesing, sitte stille ute i naturen, forsøke å spise lett og sunt. Prøv å Finn de tingene som hjelper deg og dediker din tid til å gjøre dem. Det er vanskelig i starten, for stresset i kroppen vil ikke roe seg med en gang, men så blir det lettere. 

[AnonymBruker]

Lissien skrev (2 timer siden):

Jeg sliter så innmari om dagen! 
Møtte veggen så det sang i fjor på denne tiden og har vært gjennom en berg og dalbane det siste året. Jeg har vært veldig mye lei meg pga situasjonen jeg har havnet i, noe som selvfølgelig ikke er så rart. Formen har sakte men sikkert bedret seg, men det var først i februar jeg forsøkte meg på jobb i en liten stillingsprosent igjen. Så kom covid og tok meg. Da var jeg skikkelig forkjølet og dårlig i 14 dager før det begynte å bli bedre. To uker etterpå blusset det opp igjen og nå er jeg inne i min 7. uke med elendig form. Er utmattet og hoster/vondt i brystet. 
Etter tilbakefallet har jeg grått hver eneste dag og jeg er så lei meg. Jeg er så utmattet at det føles som jeg kveles innimellom. 
Jeg har også tidligere i år og i fjor høst hatt sykdomsepisoder som setter meg helt ut både mentalt og fysisk. Når jeg blir sliten og utmattet går jeg nærmest rett tilbake til den traumatiske opplevelsen jeg hadde da det smalt skikkelig i fjor. Jeg var skikkelig dårlig og det har satt voldsomme spor i meg. 
Som sagt har jeg hatt det ekstremt tøft de siste ukene, men nå begynner jeg å lure på om jeg er deprimert eller om det er en form for PTSD? Jeg vet hva som er trigger her, det er uten tvil utmattelsen… og følelsen av å ikke strekke til noen plass. 
Noen som har noen tanker rundt dette? 

Uff, skjønner godt at det er tungt for deg.. ❤️

Høres ut  som at det er utmattelsen som har hengt igjen, og som har forverret seg igjen etter korona. Kjenner mange som har slitt med utmattelse i noen uker etter korona, så det er ikke uvanlig. Men du har kanskje blitt deprimert pga denne utmattelsen da. Og du er kanskje redd for at det skal bli like ille som det ble sist, i tillegg? Depresjon gjør jo at man blir enda mer sliten også.. 

Men det er jo ikke rart at du "ikke strekker til", nå når du er så sliten. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det. Tenker at du må tenke at dette er noe som er midlertidig, og at du bare må ta skikkelig godt vare på deg selv, fram til du føler deg bedre, og kan begynne å leve igjen . Ikke ha dårlig samvittighet for at du trenger hvile, for da blir det bare tyngre for deg. 

Håper virkelig at du får tilbake overskuddet igjen, veldig snart!💛🌷

 

Anonymkode: 8b3c7...d45

[Lissien]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg vil anbefale å gå til psykomotorisk fysioterapi om det finnes der du bor. Det er gull for den type problemer. 

Anonymkode: 76f8a...57d

Det gjør jeg allerede  Men takk for tips! 

[Lissien]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Uff, skjønner godt at det er tungt for deg.. ❤️

Høres ut  som at det er utmattelsen som har hengt igjen, og som har forverret seg igjen etter korona. Kjenner mange som har slitt med utmattelse i noen uker etter korona, så det er ikke uvanlig. Men du har kanskje blitt deprimert pga denne utmattelsen da. Og du er kanskje redd for at det skal bli like ille som det ble sist, i tillegg? Depresjon gjør jo at man blir enda mer sliten også.. 

Men det er jo ikke rart at du "ikke strekker til", nå når du er så sliten. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det. Tenker at du må tenke at dette er noe som er midlertidig, og at du bare må ta skikkelig godt vare på deg selv, fram til du føler deg bedre, og kan begynne å leve igjen . Ikke ha dårlig samvittighet for at du trenger hvile, for da blir det bare tyngre for deg. 

Håper virkelig at du får tilbake overskuddet igjen, veldig snart!💛🌷

 

Anonymkode: 8b3c7...d45

Takk for fint svar 🥰 Ja, det ligger nok mye frykt i at ting ikke skal bli bedre og en enorm skuffelse over at jeg skulle bli så langvarig syk av coronaen i tillegg. Vet mange sliter lenge med utmattelse etter covid, men hadde så inderlig håpet at jeg skulle slippe det oppi alt det andre. 
Får bare fortsette å være tålmodig, selv om det er ekstremt vanskelig. 

[Lissien]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 Det har jeg store problemer med å tro på, men om såkalte  fagpersoner har sagt det hvorfor spør du her  da? 
 

 

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/posttraumatisk-stresslidelse/

«Posttraumatisk stresslidelse (posttraumatic stress disorder, PTSD) utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være at en nær person plutselig dør eller du blir involvert i en dramatisk trafikkulykke.

Tilstanden kjennetegnes av at man gjennomlever hendelsen på nytt og har stadige mareritt om det som skjedde. Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på hendelsen og forsøker å unngå personer eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer»

 

Anonymkode: e390c...8b3

Jeg har ikke spurt om noen kan stille diagnose på meg jeg, selv om jeg skrev både deprimert, sorg eller ptsd. Jeg ville høre om noen har tanker og erfaringer rundt der jeg har opplevd og opplever. Det har jeg fått i form av hyggelige tilbakemeldinger og erfaringer andre i samme situasjon, samt en veldig bastant kommentar fra deg. Det skader ikke å svare litt mer ydmykt selv om du er uenig. Jeg stoler ekstremt mye mer på fagfolk enn anonyme brukere inne på et forum, så du får tro hva du vil. Om man har vært med i en bilulykke og trodd at man skulle dø eller om man tror man skal dø av andre grunner, vil vel trigge mye av de samme reaksjonene i kroppen. Det var svært traumatisk for meg, mens andre ville ikke reagert på samme måte. Jeg har gått i behandling i ett år og det er vanskelig for meg å gå videre på enkelte områder nettopp fordi det var så traumatisk. 
 

[Gjest Bullabu]

Lissien skrev (6 timer siden):

Jeg sliter så innmari om dagen! 
Møtte veggen så det sang i fjor på denne tiden og har vært gjennom en berg og dalbane det siste året. Jeg har vært veldig mye lei meg pga situasjonen jeg har havnet i, noe som selvfølgelig ikke er så rart. Formen har sakte men sikkert bedret seg, men det var først i februar jeg forsøkte meg på jobb i en liten stillingsprosent igjen. Så kom covid og tok meg. Da var jeg skikkelig forkjølet og dårlig i 14 dager før det begynte å bli bedre. To uker etterpå blusset det opp igjen og nå er jeg inne i min 7. uke med elendig form. Er utmattet og hoster/vondt i brystet. 
Etter tilbakefallet har jeg grått hver eneste dag og jeg er så lei meg. Jeg er så utmattet at det føles som jeg kveles innimellom. 
Jeg har også tidligere i år og i fjor høst hatt sykdomsepisoder som setter meg helt ut både mentalt og fysisk. Når jeg blir sliten og utmattet går jeg nærmest rett tilbake til den traumatiske opplevelsen jeg hadde da det smalt skikkelig i fjor. Jeg var skikkelig dårlig og det har satt voldsomme spor i meg. 
Som sagt har jeg hatt det ekstremt tøft de siste ukene, men nå begynner jeg å lure på om jeg er deprimert eller om det er en form for PTSD? Jeg vet hva som er trigger her, det er uten tvil utmattelsen… og følelsen av å ikke strekke til noen plass. 
Noen som har noen tanker rundt dette? 

Etter 3 mnd. med hoste bør legen besøkes....

[Lissien]

Bullabu skrev (18 minutter siden):

Etter 3 mnd. med hoste bør legen besøkes....

Har prøvd å få bestilt time men de mente det ikke var nødvendig. Har forsåvidt ikke gått tre måneder ennå da. Blir å purre på om det ikke gir seg snart. 

[AnonymBruker]

Lissien skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke spurt om noen kan stille diagnose på meg jeg, selv om jeg skrev både deprimert, sorg eller ptsd. Jeg ville høre om noen har tanker og erfaringer rundt der jeg har opplevd og opplever. Det har jeg fått i form av hyggelige tilbakemeldinger og erfaringer andre i samme situasjon, samt en veldig bastant kommentar fra deg. Det skader ikke å svare litt mer ydmykt selv om du er uenig. Jeg stoler ekstremt mye mer på fagfolk enn anonyme brukere inne på et forum, så du får tro hva du vil. Om man har vært med i en bilulykke og trodd at man skulle dø eller om man tror man skal dø av andre grunner, vil vel trigge mye av de samme reaksjonene i kroppen. Det var svært traumatisk for meg, mens andre ville ikke reagert på samme måte. Jeg har gått i behandling i ett år og det er vanskelig for meg å gå videre på enkelte områder nettopp fordi det var så traumatisk. 
 

At du opplever det som traumatisk er en ting men det betyr ikke at du har post traumatisk stress syndrom, men hadde du vært en bilulykke og frykter for livet ja da hadde jeg vært enig, men å si at man får PTSD av å gå på veggen og senere få Covid det synes jeg faktisk er et hån mot de som virkelig strever hver dag med den grusomme lidelsen som Ptsd er. Og om du stoler på meg eller ikke er revnende likegyldig ,men jeg la ved en kilde som viser konkret informasjon om Ptsd og det er skrevet av nettopp fag folk.

Anonymkode: e390c...8b3