Noen som har vært utbrent?

[AnonymBruker]

Og kan fortelle litt om forløpet? Hva dere gjorde for å bli friske etc? 
Smalt selv i veggen for to mnd siden. Startet med insomni, så full musikk på repeat i hodet konstant, panikkangst, kvalme, besvimte, høy puls,  tålte ikke lyd, null matlyst, spenninger. 
Nå har jeg tatt opp litt jobbing denne uka (driver eget), og har igjen høy puls samt orker ingenting og orker ikke lyd. 
 

Er 100% sykemeldt fra hovedjobb. 
 

Hvor lang tid tar dette? 

Anonymkode: 03b6f...e78

[AnonymBruker]

Dette kan fort ta et år, og det er viktig å ikke gå tilbake for tidlig, da det øker sannsynligheten veldig for å bli utbrent igjen, og da kan du bli så hardt rammet at du ikke greier komme tilbake 100% igjen noen gang😬

Anonymkode: 7bbfa...4a7

[AnonymBruker]

Kom meg med hjelp av kognitiv terapi tilbake i litt redusert jobb etter ca et halvt år. Full jobb etter ca 1 år, men i dag - 6 år etter - har jeg fortsatt redusert arbeidskapasitet i den forstand at jeg ikke greier for mange ting i hodet på en gang, og det skal mye mindre til før jeg blir sliten. Den kognitive terapien har gitt meg verktøy til å balansere hverdagen godt. Så jeg har det veldig bra nå

Anonymkode: 40629...bac

[nomore82]

Det tar den tiden det tar. Kroppen vinner alltid.

Jeg møtte veggen i august i fjor. Jobber nå 30%. Er på bedringens vei men det tar den tiden det tar.

Hvilken form for behandling får du? Dvs hva gjør du for å bli bedre og unngå at det skjer igjen?

Ut fra det du forteller har du begynt for tidlig. Og det vil kun medføre at det tar lengre tid og kanskje blir du enda verre.

[AnonymBruker]

Er ikke "utbrent" bare en måte å si "deprimert" på for folk som ikke vil fremstå som svake? Det er ofte menn i lederstillinger som blir "utbrent", har jeg lagt merke til. Vi andre blir bare godt, gammeldags deprimert.

Anonymkode: 5d63a...ba2

[nomore82]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er ikke "utbrent" bare en måte å si "deprimert" på for folk som ikke vil fremstå som svake? Det er ofte menn i lederstillinger som blir "utbrent", har jeg lagt merke til. Vi andre blir bare godt, gammeldags deprimert.

Anonymkode: 5d63a...ba2

Nei. Jeg er utbrent, men jeg er ikke deprimert.

[AnonymBruker]

Jeg skal starte behandling 1 juni. Det er endel ting å ta tak i. Får ingen hjelp nå. Har vært alenemamma i ti år, samt jobbet 100% på skole, og 100% i eget firma. Det jeg merker mest er at jeg ikke tåler bråk/lyd/skravling, da går det i lås med en gang. 
 

Hvordan startet det for dere? Holdt dere dere unna alkohol/sosiale sammenkomster i tillegg?

Anonymkode: 03b6f...e78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er ikke "utbrent" bare en måte å si "deprimert" på for folk som ikke vil fremstå som svake? Det er ofte menn i lederstillinger som blir "utbrent", har jeg lagt merke til. Vi andre blir bare godt, gammeldags deprimert.

Anonymkode: 5d63a...ba2

Jeg er ikke deprimert - bare sliten langt inni margen. Orker fint lite. 

Anonymkode: 03b6f...e78

[AnonymBruker]

To måneder er ingenting. Jeg har vært ute av jobb  2 1/2 år (men min utbrenthet utløste tidenes psykiske bølgedal med en helt nødvendig bearbeiding av en traumatisk oppvekst). 
 

Hvil, men beveg deg ute hver dag. Spis sunt. Tillat deg å ta det helt med ro og legg vekk alle forventninger. Finn ut hva som gir deg glede og energi, og bare gjør de tingene (så langt det går, man har jo ting man må gjøre med hjem og barn). 
 

Klem! Det blir bedre, men det kan gå veldig veldig sakte. 

Anonymkode: b44df...f77

[nomore82]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skal starte behandling 1 juni. Det er endel ting å ta tak i. Får ingen hjelp nå. Har vært alenemamma i ti år, samt jobbet 100% på skole, og 100% i eget firma. Det jeg merker mest er at jeg ikke tåler bråk/lyd/skravling, da går det i lås med en gang. 
 

Hvordan startet det for dere? Holdt dere dere unna alkohol/sosiale sammenkomster i tillegg?

Anonymkode: 03b6f...e78

Det er ikke enkelt å si akkurat hvordan det begynte. Når begynner egentlig utbrenthet? På mange måter startet det i barndommen min.

Men det var etter ferien i fjor at jeg møtte veggen. Kroppen var influensasyk over lengre tid på en måte jeg aldri har opplevd før. Søvnvansker, utmattet, hodepine og alt det der. Klarte ikke annet enn å ligge og kanskje se på TV. Men selv det var faktisk krevende. Det var for øvrig første sammenhengende ferie på flere år.

Jeg nektet i tillegg for at jeg kunne være utbrent når jeg gikk til legen første gang. Han ville sykemelde meg 100%. Jeg snakket den ned til 50%. Noen dager etter ringte jeg inn og spurte om 100% igjen...

Når jeg først aksepterte at jeg var utbrent så fokuserte jeg på kosthold, aktivitet og normal døgnrytme. Alkohol kunne det jo hende at jeg drakk for kosen sin del, men sosiale sammenkomster var helt utelukket for min del. Men den største endringen kom når jeg startet hos psykomotorisk fysioterapeut.

[AnonymBruker]

Utbrent og deprimert. Det kan ta år, men forhåpentligvis ikke lang tid med riktig hjelp og fokus. En av medisinene er tur. Sett deg noen mål og gjennomfør det. De aller fleste hater det i starten, men tilbakemeldinger er at det fungerer. 

Jeg er konstant på minussiden med energi, hjernetåke, nedsatt kognitive evner, men dårlig hukommelse, tåler dårlig støy, kvalm, men svimmel osv. 

Hvile, trening, og hverdagslige oppgaver og oppfølging av barn. Det blir bedre, men det er mye jeg velger bort fordi jeg orker ikke. Sosiale sammenkomster blir ofte valgt bort. Drikker ikke, men fester ikke, for det er det ikke overskudd til. 

Anonymkode: f7968...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

To måneder er ingenting. Jeg har vært ute av jobb  2 1/2 år (men min utbrenthet utløste tidenes psykiske bølgedal med en helt nødvendig bearbeiding av en traumatisk oppvekst). 
 

Hvil, men beveg deg ute hver dag. Spis sunt. Tillat deg å ta det helt med ro og legg vekk alle forventninger. Finn ut hva som gir deg glede og energi, og bare gjør de tingene (så langt det går, man har jo ting man må gjøre med hjem og barn). 
 

Klem! Det blir bedre, men det kan gå veldig veldig sakte. 

Anonymkode: b44df...f77

Samme her. Skal mest sannsynlig i traume-terapi. Nå satte jeg på oppvaskmaskinen, og til og med den var høy😵‍💫 Ja, jeg skal holde meg til lystbetonte ting ♥️ Og jeg skrur av mobil 17, og hviler når jeg må. 

Anonymkode: 03b6f...e78

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (10 minutter siden):

Det er ikke enkelt å si akkurat hvordan det begynte. Når begynner egentlig utbrenthet? På mange måter startet det i barndommen min.

Men det var etter ferien i fjor at jeg møtte veggen. Kroppen var influensasyk over lengre tid på en måte jeg aldri har opplevd før. Søvnvansker, utmattet, hodepine og alt det der. Klarte ikke annet enn å ligge og kanskje se på TV. Men selv det var faktisk krevende. Det var for øvrig første sammenhengende ferie på flere år.

Jeg nektet i tillegg for at jeg kunne være utbrent når jeg gikk til legen første gang. Han ville sykemelde meg 100%. Jeg snakket den ned til 50%. Noen dager etter ringte jeg inn og spurte om 100% igjen...

Når jeg først aksepterte at jeg var utbrent så fokuserte jeg på kosthold, aktivitet og normal døgnrytme. Alkohol kunne det jo hende at jeg drakk for kosen sin del, men sosiale sammenkomster var helt utelukket for min del. Men den største endringen kom når jeg startet hos psykomotorisk fysioterapeut.

Jeg har trent ekstrem mye i mitt liv, men selv det er nesten umulig nå. Går endel turer da. Blir veldig sliten av skravling/sosiale. Merker også at ett godt og kraftig kosthold er essensielt. Sover også mye. Syns dette er vanskelig, da jeg normalt sett er en veldig aktiv og sprudlende person. 

Anonymkode: 03b6f...e78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Utbrent og deprimert. Det kan ta år, men forhåpentligvis ikke lang tid med riktig hjelp og fokus. En av medisinene er tur. Sett deg noen mål og gjennomfør det. De aller fleste hater det i starten, men tilbakemeldinger er at det fungerer. 

Jeg er konstant på minussiden med energi, hjernetåke, nedsatt kognitive evner, men dårlig hukommelse, tåler dårlig støy, kvalm, men svimmel osv. 

Hvile, trening, og hverdagslige oppgaver og oppfølging av barn. Det blir bedre, men det er mye jeg velger bort fordi jeg orker ikke. Sosiale sammenkomster blir ofte valgt bort. Drikker ikke, men fester ikke, for det er det ikke overskudd til. 

Anonymkode: f7968...529

Sånn som jeg gjør nå. Får bare ta en dag av gangen ♥️

Anonymkode: 03b6f...e78

[AnonymBruker]

Jeg gikk på veggen for 4. gang i november. Min utbrenthet er knyttet til en annen diagnose (mindre som skal til) så jeg måtte gi opp jobb dessverre. Erfaringsmessig tar det 1-3 år før jeg er tilbake på min normal, jeg synes det er ufattelig tungt og tregt, men vet at hvis jeg stresser blir det bare verre. 

Og til en annen bruker her, jeg er ikke deprimert. 

Anonymkode: 2d579...8b5

[nomore82]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har trent ekstrem mye i mitt liv, men selv det er nesten umulig nå. Går endel turer da. Blir veldig sliten av skravling/sosiale. Merker også at ett godt og kraftig kosthold er essensielt. Sover også mye. Syns dette er vanskelig, da jeg normalt sett er en veldig aktiv og sprudlende person. 

Anonymkode: 03b6f...e78

Jeg kjenner godt på frustrasjonen din. Men kroppen din vinner alltid.

Uansett hvor mye jeg vil noe - om ikke kroppen min spiller på lag så går det ikke. For den vinner alltid.

Det vil bli bedre. Men du må akseptere situasjonen du er i, akseptere at sånn du har gjort ting frem til nå ikke har fungert og at du må prioritere deg selv først fremover.

Og så må det ta den tiden det tar. Men det blir bedre så lenge du jobber med det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg gikk på veggen for 4. gang i november. Min utbrenthet er knyttet til en annen diagnose (mindre som skal til) så jeg måtte gi opp jobb dessverre. Erfaringsmessig tar det 1-3 år før jeg er tilbake på min normal, jeg synes det er ufattelig tungt og tregt, men vet at hvis jeg stresser blir det bare verre. 

Og til en annen bruker her, jeg er ikke deprimert. 

Anonymkode: 2d579...8b5

Får jeg spørre hvilken diagnose? Og hva skjer når du blir utbrent? 

Anonymkode: 03b6f...e78

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (1 time siden):

Nei. Jeg er utbrent, men jeg er ikke deprimert.

Hva er forskjellen? Den må være hårfin. Er ikke antidepressiva førstevalget ved behandling av "utbrenthet"?

Anonymkode: 5d63a...ba2

[nomore82]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva er forskjellen? Den må være hårfin. Er ikke antidepressiva førstevalget ved behandling av "utbrenthet"?

Anonymkode: 5d63a...ba2

Nei? Jeg har ikke fått tilbud om antidepressive medisiner. Ikke de andre jeg kjenner som har vært eller er utbrent heller. Så dette er bare tull.

Forskjellen er relativt stor. Jeg vil ting, men kan ikke. Kroppen vil ikke. Kroppen sier stopp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva er forskjellen? Den må være hårfin. Er ikke antidepressiva førstevalget ved behandling av "utbrenthet"?

Anonymkode: 5d63a...ba2

Du er skeptisk til denne diagnosen merker jeg. Gjør ett lite Google søk for du starter opp en diskusjon. Er du deprimert ser du som regel svart på alt. Null lysglimt. Er du utbrent er du sliten inn i margen, samt at det går opp og ned. Jeg ler fortsatt mange ganger om dagen, og gleder meg sinnsykt mye til den første kaffekoppen på morran, da jeg elsker espresso ♥️

Anonymkode: 03b6f...e78