Enda et overgrep mot barn

[Far til 2]

Du svarer ikke på det jeg spør om:

Hva syns du myndighetene gjør feil og hva bør endres i loven?

Dette er bare bør og burde fra deg.

(Og, det spiller vel ingen rolle om du ikke kjenner meg igjen på nicket? Det endrer ikke det faktum at jeg har påpekt feil i argumentasjonen din før )

←

Jeg har beskrevet noen av de punkter jeg mener de må endre for å bedre situasjonen for barn som savner samvær, og foreldre som misbruker makt til egen fordel.

Hva mener du jeg skal gjøre utover det ? Skrive en ny lovtekst ?

Jeg synes dessuten pokitikerene binder seg for sterkt til enkelte fagmiljøer/fagfolk, og begrenser dermed kreativiten mht å finne nye og bedre løsninger. Det er vel liten tvil om at de råd en får fra såkalte fagfolk altid vil være preget av disse "fagfolkenes" personlige meninger, ispedd en viss mengde subjektive vurderinger. Rådgivende organer bør med andre ord basere seg på flere enn ett miljø innen fagkretsen. Sansynligvis ville de da fått flere innfalsvinkler for å vurdere ett problem.

Jeg har sett at det finnes enkelte kvinner her som har utrolig dårlig erfaring med sine ex'er. Dette er reelle problemer som det må gjøres noe med. Andre har blitt samboere/ gift med menn som har hatt et forhold tidligere, og hvor barna og fedrene blir skadelidende av det. Dette er også problemer det må gjøres noe med.

Men muligheten til å finne en egnet løsning er langt bedre om vi ser problemstillingene fra fler enn èn side. Tilsvarende prosess må innføres blandt politikerene når de rådfører seg med såkalte fagfolk.

Og problemene som er i dag bør løses utifra en analyse av hva som er problemet. Der, som i mange andre saker, har jeg min subjekltive vurdering. Blandt annet mener jeg at mange av de økonomiske kranglingene har basis i en del misforståelser rundt kostnadene ved omsorgsløsningene som praktiseres. Om barn hadde hatt mulighet til 2 likeverdige foreldre ville disse foreldrene fått mindre konflikter seg imellom fordi de begge vil fått et annet syn på kostnader og kostandsfordeling. Økonomiske krangler har altså basis i samvær/omsorgsløsningen. Om noen år vil de økonomiske konfliktene basere seg på at mødre opplever lavere pensjonspoeng/forsikring. Men også den vil ha sitt ustpring i omsorgsløsningen som tilsier at den ene av foreldrene ikke kan bruke like mye tid som den andre på f.eks. karriere.

Samtidig vil vi etterhvert få en stor gruppe mødre som klager på støtteordninger for studerende mødre. delevis fordi det i dag er flere kvinner som tar høyere utdannelse enn det er menn som gjør det samme. Og så lenge disse kvinnene skal være alene om omsorgen "fordi samfunnet forventer det" vil det hope seg opp nye problemstillinger

Politikerene skyver med andre ord problemene forran seg og overlater de til neste regjering. Og de vil faktisk aldri få løst det ettersom de aldri tar tak i årsaken til problemet.

Vi synes å ta 2 skritt frem og ett tilbake hele tiden. Greit nok egentlig. Men i mellomtiden må det gjøres noe for de 70.000 barna som i dag har mer begrenset samvær enn det de selv ønsker.

[Gjest Gjest]

Delt omsorg må ikke bli regelen ved samlivsbrudd, det fungerer bare når partene er helt enige om ting og tang.

[Far til 2]

Delt omsorg må ikke bli regelen ved samlivsbrudd, det fungerer bare når partene er helt enige om ting og tang.

←

Så det du sier er at en av partene skal kunne overkjøre alle andre som blir berørt av dette ? Er ikke det å ta mer hensyn til seg selv/foreldrene fremfor å ta hensyn til barna ?

Hva du mener med "regelen ved samlivsbrudd" er noe usikkert, men synes du at barn i utgangspunktet bør ha rett til like mye samvær med begge foreldrene ?

Hvis du mener barn ikke bør ha en slik mulighet i utgangspunktet, hva er i tilfelle årsaken til ditt syn på saken ?

[Gjest Gjest]

Det jeg mener er at mor bør få hovedomsorg ved samlivsbrudd. Hvis de to menneskene som en gang var par vil noe annet så kan de seg i mellom bli enige om en avtale. Hvis det er en konflikt er det best at det er et menneske der som kan ta avgjørelser uten å måtte rådføre seg med den andre om ting som kanskje er småting i det hele.

[Far til 2]

Det jeg mener er at mor bør få hovedomsorg ved samlivsbrudd. Hvis de to menneskene som en gang var par vil noe annet så kan de seg i mellom bli enige om en avtale. Hvis det er en konflikt er det best at det er et menneske der som kan ta avgjørelser uten å måtte rådføre seg med den andre om ting som kanskje er småting i det hele.

←

Så du mener at mor i utgangspunktet er best egnet til omsorgen og at "det faller naturlig" at hun tar omsorgen alene. Greit nok.

Problemet er bare det at jeg mener det ikke er "hva som faller naturlig for mor" som skal være utgangspunktet når barns bosituasjon skal bestemmes etter et samlivsbrudd. derimot er det barnas identifikasjon til foreldrene og deres naturlige trang til samvær med 2 oppegående foreldre som skal være basis.

Glem for en gangs skyld hva som er naturlig for mor og se heller på hva som er barnas behov. Det er dem vi må ta utgangspunkt i.

[Gjest Gjest]

Så du mener at mor i utgangspunktet er best egnet til omsorgen og at "det faller naturlig" at hun tar omsorgen alene. Greit nok.

Problemet er bare det at jeg mener det ikke er "hva som faller naturlig for mor" som skal være utgangspunktet når barns bosituasjon skal bestemmes etter et samlivsbrudd. derimot er det barnas identifikasjon til foreldrene og deres naturlige trang til samvær med 2 oppegående foreldre som skal være basis.

Glem for en gangs skyld hva som er naturlig for mor og se heller på hva som er barnas behov. Det er dem vi må ta utgangspunkt i.

←

Utviklingspsykologisk er det sånn at barna må ha kontakt med mor, far er dessverre nest best og er bare best der mor ikke duger.

SS

[Far til 2]

Utviklingspsykologisk er det sånn at barna må ha kontakt med mor, far er dessverre nest best og er bare best der mor ikke duger.

SS

←

Den teorien drepte vel Legeforeningen en gang for alle når de sa at legen som kom med uttalesen om Sylvia Brustad var "en ensom ulv" (ref påstander som kan sammeliknes med det du påstår).

Nå er det nødvendigvis ikke slik at flertallet bestandig har rett, men det synes som om legen som kom med uttalelsen er uten noen som helst støtte blandt andre leger/fagfolk og befolkningen forøvrig. Du er unntaket.