Enda et overgrep mot barn

[Far til 2]

Igjen blir barn dratt mellom foreldrene fordi foreldreskapet ikke blir ansett som likeverdig.

Vi har hørt om slike tilfeller mange ganger tidligere hvor far har stukket av med barna, gjerne til utlandet.

Vi har hørt om det flere ganger tidligere når mor stikker av fra utlandet til Norge med barna (USA/England er vel de land som har opplevd mest av dette).

Men uansett hvem av foreldrene som på denne måten nekter barn samvær er det like tragisk. Hva kommer det av at norsk rettsvesen ikke kan gi barn 2 likeverdige foreldre når vi vet at begge foreldrene "er egnet til omsorg" (beskrivelsen "egnet til omsorg" er fordi en kan sette spørsmålstegn ved foreldre som fratar et barn den andre forelderen, - uansett kjønn).

Jeg synes det er tragisk at det igjen kommer opp saker som dette. Men desverre viser det at så lenge det ikke finnes likeverd mellom foreldrene vil slike situasjoner oppstå. En kan nesten mistenke politikere og, de de rådfører seg med, for å ønske at slike overgrep mot barn og den andre forelderen skal kunne skje med lovlige midler.

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article485092.ece

[Gjest Milah]

Vel, det kan være mer til historien som ikke kommer fram her.. Bare for å presisere, jeg forsvarer ikke kidnapping..

[Gjest Bellatrix]

En kan nesten mistenke politikere og, de de rådfører seg med, for å ønske at slike overgrep mot barn og den andre forelderen skal kunne skje med lovlige midler.

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article485092.ece

←

Det er da ingen som ønsker å gjøre kidnapping lovlig!

[Far til 2]

Vel, det kan være mer til historien som ikke kommer fram her.. Bare for å presisere, jeg forsvarer ikke kidnapping..

←

Det er riktig. Jeg var ikke tilstede i rettsaken da faren ble tilkjent omsorgen, men utifra det jeg leser har far overtatt omsorgen fordi mor nektet barnet samvær med far. Men jeg mener det er like ille når far nekter barnet samvær med mor, slik at jeg ikke får motargumenter om at fedre bør ha omsorgen.

I en annen tråd (aktuelle saker ?) har det vært en tråd som setter spørsmålstegn ved hvor grensen går for hva som skal være lov og ikke lov. Samme tråden er også innom tema som at vi må stole på rettsvesenet og at de tar avgjørelser som er riktig. Og om en ikke er enig i avgjørelsen bør en arbeide med lovlige midler for å endre den.

[Gjest Gjest]

Helt enig med Fighter.

Dette er tragis, men har, etter min mening, lite med delt omsorg å gjøre! Tror ikke at denne kvinnen hadde slått seg til ro med delt omsorg.

[Far til 2]

Det er da ingen som ønsker å gjøre kidnapping lovlig!

←

Jammen vi vet altså at mange tusen barn bevisst blir fratatt samvær med den andre forelderen. Dette kan f.eks. skje ved flytting over lange avstander. problemet er likt fordelt mellom kvinner og menn, men barnet vil sansynligvis få størst problemer om det må flytte med bostedsforelder og dermed også miste kontakten med et etablert nærmiljø.

Vi vet også at barn ofte har vært brukt i en kamp for å tilegne seg bedre økonomi. Dette er ikke like vanlig i dag som det var tidligere, men det skjer fortsatt.

Politikerene lukker øyne og ører for slike overgrep. Og når de sier noe om det antyder de at "det er stygt gjort" før de snur seg bort for å diskutere de økonomiske rammene for julebordet som står for døren.

Politikerforakt skjer når det meste gjøres for å ivarete egne/personlige interesser blandt politikerene og deres nærmeste.

[Far til 2]

Helt enig med Fighter.

Dette er tragis, men har, etter min mening, lite med delt omsorg å gjøre! Tror ikke at denne kvinnen hadde slått seg til ro med delt omsorg.

←

Jeg tror heller ikke felles omsorg er løsningen i ethvert tilfelle. Men gradvis vil felles omsorg som UTGANGSPUNKT ved samlivsbrudd medføre at barna får det fokuset det burde fått, og at både mor og far får forståelsen for at de begge må ta ansvar og gjøre sitt beste for at barnet skal få oppleve en trygg oppvekst med to tilstedeværende foreldre.

I dag finnes det massevis av lover og regler som i utgangspunktet var tiltenkt å ivareta barna, men politikerene har "feiget ut" og isteden laget massevis av paragrafer i f.eks barneloven, hvor det er FORELDRENE som blir ivaretatt. Hva i all verden skal vi med en "Barnelov" som prioriterer foreldrene ?

I dette tilfellet har far, - mot alle odds, klart å få et skakkjørt rettsvesen til å innse at barnet systematisk har blitt fratatt viktig samvær, og myndighetene har kommet frem til at de ikke lenger kan undergrave de få paragrafene som faktisk ivaretar barnets rett til 2 foreldre. Men dette er unntaket som bekrefter regelen om at barnet ikke har rettigheter til sine foreldre etter et samlivsbrudd.

[*AM*]

En sak har alltid to sider, sier nå jeg. Har selv vært gjennom rettsapparatet med fordeling av samvær.

[Far til 2]

En sak har alltid to sider, sier nå jeg. Har selv vært gjennom rettsapparatet med fordeling av samvær.

←

Nettopp.

Og jeg mener det under normale omstendigheter ikke skal være nødvendig med noen rettsak for å sikre at barn i større grad får omsorg fra begge sine foreldre.

rettsaker for å sikre barn samvær bør være unntakene. det vi ser nå er at det blir fler og fler av disse rettsakene fordi en av foreldrene ofte nekter barnet like mye samvær med den andre forelderen, eller at den andre forelderen fraskriver seg ansvar "fordi alle andre foreldre i samme situasjon" ikke har samvær i den grad barnet ønsker det.

[Gjest gurimalla ii]

Jammen vi vet altså at mange tusen barn bevisst blir fratatt samvær med den andre forelderen. Dette kan f.eks. skje ved flytting over lange avstander. problemet er likt fordelt mellom kvinner og menn, men barnet vil sansynligvis få størst problemer om det må flytte med bostedsforelder og dermed også miste kontakten med et etablert nærmiljø.

Vi vet også at barn ofte har vært brukt i en kamp for å tilegne seg bedre økonomi. Dette er ikke like vanlig i dag som det var tidligere, men det skjer fortsatt.

Politikerene lukker øyne og ører for slike overgrep. Og når de sier noe om det antyder de at "det er stygt gjort" før de snur seg bort for å diskutere de økonomiske rammene for julebordet som står for døren.

Politikerforakt skjer når det meste gjøres for å ivarete egne/personlige interesser blandt politikerene og deres nærmeste.

←

Enig i at flytting over lange avstander kan være et problem, men hvem er det som bestemmer hvor man skal bo? Det kan være gode grunner for å flytte etter et samlivsbrudd, hvem er det da som skal bestemme? Hva om man bor på hjemstedet til den ene parten og det var enighet da man flyttet dit, at valg av bosted skulle opp til vurdering før skolestart. Skal den som var fleksibel og villig til å prøve noe nytt være nødt til å bo på dette stedet? Er det slik at bordet fanger?

Den saken du henviser til har ingenting med manglende lover og regler å gjøre. Hvis den er korrekt referert har faren fått foreldreretten og moren har kidnappet ungen sin, hvilket regelverk mener du mangler i denne saken?

[Far til 2]

Enig i at flytting over lange avstander kan være et problem,  men hvem er det som bestemmer hvor man skal bo? Det kan være gode grunner for å flytte etter et samlivsbrudd, hvem er det da som skal bestemme? Hva om man bor på hjemstedet til den ene parten og det var enighet da man flyttet dit, at valg av bosted skulle opp til vurdering før skolestart. Skal den som var fleksibel og villig til å prøve noe nytt være nødt til å bo på dette stedet? Er det slik at bordet fanger? 

Den saken du henviser til har ingenting med manglende lover og regler å gjøre. Hvis den er korrekt referert har faren fått foreldreretten og moren har kidnappet ungen sin, hvilket regelverk mener du mangler i denne saken?

←

Å bestemme at et barn skal miste kontakten med en oppegående samværsforelder ER vanskelig. Og DET SKAL VÆRE VANSKELIG om vi tar utgangspunkt i at begge foreldrene er egnet til omsorg for barnet. Politikerene har imidlertid gjort dette altfor lett og viser ingen interesse for å bedre situasjonen for de barn det gjelder.

Om det er slik at den ene parten ønsker å bli boende mens den andre parten ønsker å flytte, må "barnets beste" være avgjørende. Hva som er barnets beste vil sikkert kunne diskuteres, men ofte innebærer det at barnet opprettholder sitt nærmiljø ved å bli boende. Om en av foreldrene likevel prioriterer seg selv og eget ønske om en "selvrealisering" blir det denne personens problem, - og ikke barnets. Vi kan ikke innføre flytteforbud i Norge, så om en av foreldrene likevel vil flytte bort alene må dette til en viss grad aksepteres, men med den forutsetningen at f.eks. bidraget går noe opp slik at bostedsforelder får mulighet til å kjøpe seg et minimum av fritid.

Men du har dessverre rett i at bordet fanger. Vi ser dette tydligst mht hvem av foreldrene barnet mister kontakten med, ettersom det nesten altid er den av foreldrene som flytter ut uten barn. Jeg antar at 50% av de foreldrene som velger å flytte/ blir presset til å flytte noen hundre meter, gjerne er bedre til å ivareta omsorgen for barnet enn den som flytter ut. Dagens praksis og vurdering av foreldrenes omsorgsevne blir dermed gjort på feil premisser.

Jeg antar at de problemer som var utgangspunktet for rettsaken ville vært fraværende i langt større grad om foreldrene i utgangspunktet stilte likt.

Om barnet hadde hatt rett til like mye omsorg fra begge foreldrene tror jeg slike hendelser som dette, hvor bostedsforelder nektet barnet samvær med den andre forelderen, ikke hadde eksistert i samme grad som nå.

Myndighetenes ønske om å frata barnet en slik mulighet til likeverdige foreldre, ved å definere en av foreldrene som bostedsforelder "med makt til å trenere samværet", blir basis for samværstreneringen i dette tilfellet.

[Gjest Gjest]

Hva har dette med den saken du linker til å gjøre?

[*AM*]

I mitt tilfelle hadde det ingenting med nekting av samvær og gjøre. Jeg var enig i at far skulle ha samvær. Men mange andre ting som kom inn i bildet, så i noen tilfeller er det nødvendig med rettsak.

[Far til 2]

Hva har dette med den saken du linker til å gjøre?

←

Ikke annet enn at politikerene mer eller mindre oppfordrer foreldre til å flytte langt bort for en "selvrealisering", gjerne kombinert med å straffe barnet og den andre forelderen. ved å vanskeliggjøre samvær.

I det tilfellet jeg henviser til i førsteinnlegget blir samværet vanskeliggjort av bostedsforelder. Å straffe barn og foreldre på denne måten er et resultat av at politikerene ønsker en diffrensiering av foreldrenes påvirkningsmulighet. Men noen ganger går foreldrene litt for langt, selv ovenfor politikere, - som tross alt forsøker å gi inntrykk av at de forsøker å ivareta barns behov tiltross for at de beviselig ikke mener det. Dette kommer frem ved at de lager et lovverk som tar tak i de aller mest ektreme tilfellene, og at myndighetene til slutt grep inn i saken jeg refererte til. Men det finnes desverre tusenvis av eksempler rundt om i landet hvor barn blir fratatt samvær på tilsvarende måte. Kansje ikke ved å nekte barnet samvær over en periode på flere år, men ved å nekte samvær over en periode på 6-12 mnd ved at en av foreldrene flytter så langt at samvær ikke kan gjennomføres jevnlig.

Så lenge politikere og andre ønsker en diffrensiering i ansvaret ved å få barn vil vi fortsatt ha flere tusen nye barn som årlig mister kontakten med samværsforelder. Denne diffrensieringen er årsak til at så mange barn mister god kontakt med samværsforelder, og det er bare ekstremtilfellene som er beskrevet i linken det blir gjort noe med SÅFREMT EN AV FORELDRENE TAR TAK I PROBLEMET.

Gradvis vil vi se at konfliktnivåene øker og antall rettsaker øker pga denne diffrensieringen. Dette fører oss inn i et samfunn som blir 2-delt. Den ene gruppen vil oppleve stadig konflikter (ref linken jeg hadde), den andre gruppen består av foreldre som ikke bryr seg om barnets behov for samvær og omsorg. Og begge grupper består av omtrent like mange kvinner og menn.

Politikerene feiler fordi de lukker øynene for den urett dette medfører for barna. Å frita foreldre for ansvaret ved å få barn slik de i dag gjør, vil sjeldent være til fordel for barna. Når vi vet at ca 70.000 barn i Norge savner sine samværsforeldre, og politikerene velger å bare nevne dette med en bisettning i en Stortingsmelding, sier det litt om hvor viktig de mener barnas behov for samvær og omsorg er. Og værstingene blandt politkerne til å frata barn slikt samvær er de som påstår de prioriterer barn og familie.

[Gjest gurimalla ii]

Ikke annet enn at politikerene mer eller mindre oppfordrer foreldre til å flytte langt bort for en "selvrealisering", gjerne kombinert med å straffe barnet og den andre forelderen. ved å vanskeliggjøre samvær.

I det tilfellet jeg henviser til i førsteinnlegget blir samværet vanskeliggjort av bostedsforelder.

←

Beklager, men jeg ser ikke at den saken du viser til handler om vanskeliggjøring av samvær. Din link handler om kidnapping, noe som er ulovlig (enten det er far eller mor)! Det er ingen politikere som rettferdiggjør kidnapping. Du må finne mer relevante eksempel hvis folk skal ta argumentasjonen din seriøst.

Jeg kan heller ikke se noen politikere som oppfordrer foreldre til å flytte langt bort, eller politikere som ønsker å straffe barn.

[Gjest Gjest]

Beklager, men jeg ser ikke at den saken du viser til handler om vanskeliggjøring av samvær. Din link handler om kidnapping, noe som er ulovlig (enten det er far eller mor)! Det er ingen politikere som rettferdiggjør kidnapping. Du må finne mer relevante eksempel hvis folk skal ta argumentasjonen din seriøst.

Jeg kan heller ikke se noen politikere som oppfordrer foreldre til å flytte langt bort, eller politikere som ønsker å straffe barn.

←

Enig, dette er ikke et godt eksempel på at bostedsforelder vanskeliggjør samvær!

[Far til 2]

Beklager, men jeg ser ikke at den saken du viser til handler om vanskeliggjøring av samvær. Din link handler om kidnapping, noe som er ulovlig (enten det er far eller mor)! Det er ingen politikere som rettferdiggjør kidnapping. Du må finne mer relevante eksempel hvis folk skal ta argumentasjonen din seriøst.

Jeg kan heller ikke se noen politikere som oppfordrer foreldre til å flytte langt bort, eller politikere som ønsker å straffe barn.

←

Problemet var i utgangspunktet at bostedsforelder fratok barnet en selvfølgelig rett til samvær. Denne samværstreneringen foregikk over lang tid fordi myndighetene ikke har maktmidler til å ta tak i slike saker før det har gått altfor lang tid. Saken endte slik jeg forstår det tilslutt i rettsalen fordi far ikke lenger så noen annen utvei for åsikre barnet samvær. Det var etter den rettsaken at mor kidnappet barnet.

Vi så et tilsvarende eksempel i programmet "Far på mors måte" i Riktes tilstand (eller noe tilsvarende). Der hadde bostedsforelder trenert samværet i så mange år at retten fant det formålstjenelig å la mor fortsatt få nekte samvær, - tiltross for at far var fullt oppegående og sansynligvis bedre egnet en mor til daglig omsorg (om vi ser på metodene og årsakene mor brukte for å frata barna samvær).

Det myndighetene sier med dagens ordninger er at bostedsforelder kan trenere samvær så lenge at at barna for all tid fremover mister samværet.

I et annet tilfelle som kom frem i avisene for en tid tilbake var det far som hadde den daglige omsorgen for 2 barn (han var med andre ord godt egnet til omsorg). Foreldrene og barna ble imidlertid enig om en endring som gjorde at mor fikk daglig omsorg. Kort tid etterpå ønsket imidlertid mor å flytte til utlandet med ny kjæreste. Far motsatte seg dette, og retten mente at han hadde rett til dette, ikke minst fordi han var egnet som omsorgsforelder. Men for å slippe uenighet mellom foreldrene ble far fradømt foreldreansvaret. Dermed kunne mor flytte hvor som helst i hele verden med barna, uten at barna fikk mulighet til samvær med faren.

Og årsaken til at jeg mener politikere oppfordrer foreldre til å flytte langt er at dette gir bostedsforeldre en lovlig grunn til å frata barna samvær. I tilfellet jeg beskrev i avsnittet ovenfor kom det frem at mor (bostedsforelder) valgte å trenere samværet etter flytingen, og at hun ved hjelp av dette klarte å frata barna en oppegående far.

Hun fikk med andre ord gjennom viljen sin fordi hun flyttet så langt at samværstreneringen kunne fortsette uten at myndighetene grep inn.

[Gjest Gjest]

Problemet var i utgangspunktet at bostedsforelder fratok barnet en selvfølgelig rett til samvær. Denne samværstreneringen foregikk over lang tid fordi myndighetene ikke har maktmidler til å ta tak i slike saker før det har gått altfor lang tid. Saken endte slik jeg forstår det tilslutt i rettsalen fordi far ikke lenger så noen annen utvei for åsikre barnet samvær. Det var etter den rettsaken at mor kidnappet barnet.

Vi så et tilsvarende eksempel i programmet "Far på mors måte" i Riktes tilstand (eller noe tilsvarende). Der hadde bostedsforelder trenert samværet i så mange år at retten fant det formålstjenelig å la mor fortsatt få nekte samvær, - tiltross for at far var fullt oppegående og sansynligvis bedre egnet en mor til daglig omsorg (om vi ser på metodene og årsakene mor brukte for å frata barna samvær).

Det myndighetene sier med dagens ordninger er at bostedsforelder kan trenere samvær så lenge at at barna for all tid fremover mister samværet.

I et annet tilfelle som kom frem i avisene for en tid tilbake var det far som hadde den daglige omsorgen for 2 barn (han var med andre ord godt egnet til omsorg). Foreldrene og barna ble imidlertid enig om en endring som gjorde at mor fikk daglig omsorg. Kort tid etterpå ønsket imidlertid mor å flytte til utlandet med ny kjæreste. Far motsatte seg dette, og retten mente at han hadde rett til dette, ikke minst fordi han var egnet som omsorgsforelder. Men for å slippe uenighet mellom foreldrene ble far fradømt foreldreansvaret. Dermed kunne mor flytte hvor som helst i hele verden med barna, uten at barna fikk mulighet til samvær med faren.

Og årsaken til at jeg mener politikere oppfordrer foreldre til å flytte langt er at dette gir bostedsforeldre en lovlig grunn til å frata barna samvær. I tilfellet jeg beskrev i avsnittet ovenfor kom det frem at mor (bostedsforelder) valgte å trenere samværet etter flytingen, og at hun ved hjelp av dette klarte å frata barna en oppegående far.

Hun fikk med andre ord gjennom viljen sin fordi hun flyttet så langt at samværstreneringen kunne fortsette uten at myndighetene grep inn.

←

Det er utrolig hvor mye du vet om denne saken til å ha lest gjennom media.

Jeg er enig i mye av det du sier i flere innlegg, men du klarer ikke å se objektivt på artikler i avisene og program du ser på tv (Far på mors måte har jeg diskutert med deg før!) og da blir det lite interessant å debattere med deg.

Hva er det du syns myndighetene gjør feil? Og hva (konkret) bør endres i loven?

[Far til 2]

Det er utrolig hvor mye du vet om denne saken til å ha lest gjennom media.

Jeg er enig i mye av det du sier i flere innlegg, men du klarer ikke å se objektivt på artikler i avisene og program du ser på tv (Far på mors måte har jeg diskutert med deg før!) og da blir det lite interessant å debattere med deg.

Hva er det du syns myndighetene gjør feil? Og hva (konkret) bør endres i loven?

←

Det er ikke lett å vite hvem jeg diskuterer med når du ikke logger deg inn eller lager et midlertidig nick. At vi har diskutert noen av problemene tidligere gjør ikke akkurat en slik tråd lettere

a) Lover bør ta utgangspunkt i barna og ikke foreldrene. Dette gjelder spesielt barneloven, men også lover som har tiknytning til barn og deres oppvekstsituasjon.

b) Om det oppstår kryssende interesser mht foreldre og barns interesser bør barnas behov ha fotrinnsrett.

Dette vil medføre massevis av konkrete endringer for svært mange barn. At noen foreldre føler seg fratatt sine muligheter for vi leve med. Det er som sagt barnas behov som bør ha fortinnsrett.

Noen av de konkrete endringene jeg ønsker er at:

1) Barn skal I UTGANGSPUNKTET ha rett til like mye samvær/omsorg med begge foreldrene.

2) Den av foreldrene som ikke ønsker at barna skal få en slik mulighet stiller svakere ved en "eneomsorgsløsning" om konflikten er basert på foreldrenes ønske om f.eks. ny jobb, ny kjæreste, ny bolig, etc, etc.

3) Om en av foreldrene velger å overse barnets behov for omsorg, f.eks. ved å flytte så langt fra barnet at regelmessig samvær og oppfølging på fritiden blir umulig, må vedkommende i større grad enn i dag delta i de kostnader bostedsforelder får pga behovet for et minimum av fritid til å "lade batteriene" (som skal være en fordel for barnet)

4) I de tilfellene der det kan bevises at det er den ene forelderen som skaper konflikt, og dermed indirekte skaper vanskeligheter mht å ivareta barnets behov for 2 likeverdige foreldre, vil vedkommende stille svaker mht en eneomsorgsløsning.

5) En tidligere frivillig valgt løsning (f.eks. om en av foreldrene har omsorg alene)skal ikke være til hinder for å frata barnet mer omsorg fra den andre forelderen om denne i ettertid ønsker å stille opp for barnet i større grad en det som ble valgt tidligere.

Jeg skal komme på flere senere i kveld, men nå må jeg hjem å lage middag til ungene, ellers prioriterer jeg anderledes enn det jeg sitter her og skriver. .

[Gjest Gjest]

Det er ikke lett å vite hvem jeg diskuterer med når du ikke logger deg inn eller lager et midlertidig nick. At vi har diskutert noen av problemene tidligere gjør ikke akkurat en slik tråd lettere 

a) Lover bør ta utgangspunkt i barna og ikke foreldrene. Dette gjelder spesielt barneloven, men også lover som har tiknytning til barn og deres oppvekstsituasjon.

b) Om det oppstår kryssende interesser mht foreldre og barns interesser bør barnas behov ha fotrinnsrett.

Dette vil medføre massevis av konkrete endringer for svært mange barn. At noen foreldre føler seg fratatt sine muligheter for vi leve med. Det er som sagt barnas behov som bør ha fortinnsrett.

Noen av de konkrete endringene jeg ønsker er at:

1) Barn skal I UTGANGSPUNKTET ha rett til like mye samvær/omsorg med begge foreldrene.

2) Den av foreldrene som ikke ønsker at barna skal få en slik mulighet stiller svakere ved en "eneomsorgsløsning" om konflikten er basert på foreldrenes ønske om f.eks. ny jobb, ny kjæreste, ny bolig, etc, etc.

3) Om en av foreldrene velger å overse barnets behov for omsorg, f.eks. ved å flytte så langt fra barnet at regelmessig samvær og oppfølging på fritiden blir umulig, må vedkommende i større grad enn i dag delta i de kostnader bostedsforelder får pga behovet for et minimum av fritid til å "lade batteriene" (som skal være en fordel for barnet)

4) I de tilfellene der det kan bevises at det er den ene forelderen som skaper konflikt, og dermed indirekte skaper vanskeligheter mht å ivareta barnets behov for 2 likeverdige foreldre, vil vedkommende stille svaker mht en eneomsorgsløsning.

5) En tidligere frivillig valgt løsning (f.eks. om en av foreldrene har omsorg alene)skal ikke være til hinder for å frata barnet mer omsorg fra den andre forelderen om denne i ettertid ønsker å stille opp for barnet i større grad en det som ble valgt tidligere.

Jeg skal komme på flere senere i kveld, men nå må jeg hjem å lage middag til ungene, ellers prioriterer jeg anderledes enn det jeg sitter her og skriver.  .

←

Du svarer ikke på det jeg spør om:

Hva syns du myndighetene gjør feil og hva bør endres i loven?

Dette er bare bør og burde fra deg.

(Og, det spiller vel ingen rolle om du ikke kjenner meg igjen på nicket? Det endrer ikke det faktum at jeg har påpekt feil i argumentasjonen din før )