Kjæresten og barna...

[AnonymBruker]

Jeg er skilt med barn, og for to år siden fikk jeg kjæreste. Jeg er ganske sikker på at kjæresten synes jeg skjemmer bort barna mine, og det er dette jeg gjerne vil lufte her. 

Til en viss grad har kjæresten rett. Eldstemann har akkurat blitt tenåring og det er mange konflikter. Jeg tar ikke alle, det orker jeg rett og slett ikke. Og begge barna har noen matingredienser de nekter å spise. Jeg kutter ikke disse ingrediensene fra middagen, men jeg reagerer heller ikke på at de ikke spiser dette, da jeg vil at måltider skal være hyggelige. Jeg gjør nok også for mye for barna mine, lager kveldsmat til dem selv om de klarer å gjøre det selv, uten at det har noen annen årsak enn jeg synes det er hyggelig. Og som barn flest i dag har barna alt de trenger. 

Men til en viss grad tar også kjæresten min feil. Han bor ikke med oss og er ikke her hele tiden. Han ser barna oftest når det er helg og "noe ekstra", eller vi gjør "noe ekstra" fordi han er her. Jeg tror derfor han ikke har et helt representativt bilde, heller. Når konflikter oppstår når han er her teller jeg også mer til ti enn ellers. Jeg vil jo at vi skal ha det hyggelig. 

Til en viss grad har vi ulike oppdragerstiler, og hans barn er en god del eldre enn mine, og de er nøysomt oppdratt fordi han bestandig har hatt veldig dårlig råd. Jeg opplever at det som er vanlig blant barn nå og her vi bor for ham er luksus. Altså at dette også handler om miljø og tid, og ikke bare meg.

Det som er mitt problem er dette:

-Han kommenterer oppdragelsen: "Jeg skjønner ikke at du tillater dette", "Du må være strengere med barna og maten" og sier at "De er for godt vant". På den ene siden er han kjæresten min, og jeg vil jo at han skal kunne si hva han mener om mitt liv. Men det er veldig ubehagelig og jeg blir lei meg. Er jeg overfølsom?

-Jeg synes det er enklere å være med barna og ham hver for seg. Når vi er alle sammen venter jeg liksom på en anledning hvor jeg ser han reagerer på noe, og det synes jeg ikke er noe hyggelig. Han vil gjerne at vi skal flytte sammen på sikt, og dette har jeg sagt at ikke er aktuelt fordi jeg tror det bare blir konflikter av det. Det mener han betyr at barna bestemmer for mye i dette huset. 

-Jeg merker også at det går utover parforholdet. Jeg vegrer meg for felles ferier, og dermed får vi færre arenaer og mindre tid sammen. 

Jeg tenker nå at jeg må ta en prat med ham om dette. Men først vil jeg gjerne høre hva dere andre tenker. Om jeg er helt på villspor.

Anonymkode: 0a74d...e19

[Mamajune11]

Det der hadde ikke jeg orket. Mine barn - mitt valg. Hold kjæft eller stikk hadde jeg sagt. 

[Million]

Er det noe man ikke skal legge seg opp i, er det andre menneskers barneoppdragelse. Det burde han få høre. Det er rett og slett uhøflig, og overhodet ikke noe han har noe med. Han bør holde munn og akseptere at dere har ulik oppdragerstil og ulike holdninger. Sånn er det bare.

 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

-Han kommenterer oppdragelsen: "Jeg skjønner ikke at du tillater dette", "Du må være strengere med barna og maten" og sier at "De er for godt vant". På den ene siden er han kjæresten min, og jeg vil jo at han skal kunne si hva han mener om mitt liv. Men det er veldig ubehagelig og jeg blir lei meg. Er jeg overfølsom?

 

Anonymkode: 0a74d...e19

Jeg reagerer mest på dette. Han har ikke noe med å diktere hva du "må" gjøre. Dine barn, du bestemmer. Han kan selvsagt si hva han mener, men her uttaler han seg som om han bestemmer og sitter på fasiten.

Hvem som har "rett" synes jeg kommer litt an på hvordan barna oppfører seg også, ikke bare hva du gjør for dem. Sitter de f.eks. og kommanderer deg rundt, og forlanger at du skal slippe alt du har i hendene til enhver tid for å dekke deres behov? Sier de æsj og lager grimaser når de pirker ut ting fra maten? Eller er de høflige og takker pent når du serverer dem mat, og kan gjøre ting for deg også om du ber dem?

Men uavhengig av hvem som har "rett" så er det du som bestemmer hvordan du vil oppdra dine barn, ikke han...

Anonymkode: faa80...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg reagerer mest på dette. Han har ikke noe med å diktere hva du "må" gjøre. Dine barn, du bestemmer. Han kan selvsagt si hva han mener, men her uttaler han seg som om han bestemmer og sitter på fasiten.

Hvem som har "rett" synes jeg kommer litt an på hvordan barna oppfører seg også, ikke bare hva du gjør for dem. Sitter de f.eks. og kommanderer deg rundt, og forlanger at du skal slippe alt du har i hendene til enhver tid for å dekke deres behov? Sier de æsj og lager grimaser når de pirker ut ting fra maten? Eller er de høflige og takker pent når du serverer dem mat, og kan gjøre ting for deg også om du ber dem?

Men uavhengig av hvem som har "rett" så er det du som bestemmer hvordan du vil oppdra dine barn, ikke han...

Anonymkode: faa80...34e

De har stort sett vært høflige og ukompliserte, men pubertale eldstemann er ikke verdens mest takknemlige for tiden, nei. Synes det meste er et ork og skulle nok gjerne sett at jeg stod mer til tjeneste, selv om jeg gjør mer enn nok for ham. Men han kan også være verdens snilleste og mest omsorgsfulle gutt (typisk når kjæresten ikke er der)

Anonymkode: 0a74d...e19

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg aldri godtatt, og voksne mennesker vet bedre enn å kommentere andre sine barn og oppdragelse. Han kjæresten din er jaggu frekk i kjeften! Håper for din skyld, at han ikke sier disse tingene foran ungene? 
 

Ja, dette må du ta opp med han. Og det at han sier «det betyr at barna bestemmer her i huset» - får han bare legge av seg. Hadde faktisk ikke telt så mye til ti som du gjør, hadde faktisk kastet han ut for lenge siden. Makan til frekkhet skal man lete lenge etter. 

Anonymkode: 956b6...594

[Ulrikke]

På hvilken måte plager det han reagerer på ham? At han må SE på at de helt uten å si noe lar mat ligge igjen på tallerknen? Det er da virkelig en ikke-sak.... Jeg praktiserer det samme, og min er 16!!! Orker ikke lage kamper, kan snakke om det utenom måltider, men stort sett spiser hun det meste, og noen ting er lov til å ikke like. Hadde aldri kommentert det som kjæreste!

Ta det med ham. Si at du skjønner at han mener det godt, og at han er velkommen til å si fra hvis han reagerer på noe graverende eller at barna betror ham noe som du burde vite. Men bortsett fra det så ønsker du bare at de får lov til å være seg selv, oppføre seg normalt høflig, og ha takhøyde til tenåringsnykker.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket. Jeg har en ny mann, som er bonuspappa til mitt barn, og han har lagt seg på samme sti som meg. Det er mitt barn, han kom inn i bildet når hun var 8 år, og jeg hadde ikke sittet pris på om han skulle komme inn og endre på alt. I dag er de verdens beste venner, og hun går like mye til han som til meg om det er noe.

Anonymkode: a599e...d43

[AnonymBruker]

Forsøk å ta et skritt til siden og se barna utenfra. Er barna bortskjemte? gir du de «omtrent alt de vil ha» og gjemmer deg bak at «det er sånn det er her i nabolaget»? Gjør barna noe arbeid i hjemmet ? Kommenterer de maten negativt, eller bare legger de litt mat til siden?

Det er kun foreldre som synes at egne, bortskjemte barn er sjarmerende.
 

Jeg er sammen med en mann som skjemmer ut barna under påskudd av at «det er sånn det er nå i dag». Barna er tenåringer og gjør ingenting i hjemmet. De kritiserer høylytt mat som er laget av andre, og far reagerer ikke.

(Min økonomi er mye bedre, men jeg oppdrar likevel mine mer nøkternt og beskjedent, og forventer at de deltar i hjemmets oppgaver.)

Anonymkode: 63fc1...6e0

[Lønnesirup01]

Har du barna 100%?

Hvis jeg skal prøve å se litt nøkternt på dette, så er det greit å anerkjenne at en del barn blir bortskjemte etter en skilsmisse når de kun har én voksenperson å forholde seg til. De er vant til å kunne ta mye plass, og slippe å forholde seg til andre voksne. De trenger ikke forholde seg til voksentid der du og mannen prater sammen. Spesielt med en tenåring i hus, får ofte tenåringen mer rom for en "voksenrolle" enn h*n ville gjort med to foresatte. Og ikke minst er det kun én voksen til å stille krav og se an en situasjon.

Det er dine barn, og klart du som bestemmer. Men jeg tror at man noen ganger kan se ting utenfra som en ikke ser selv. 

Dersom han ser at du til tider er streng med barna, så vil nok han slappe av litt mer. Han blir nok ikke først og fremst irritert av barna, men hvordan du forholder deg til dem. For de fleste av oss er det naturlig å føle omsorg for barn når vi ser de blir irettesatt, og føle mer avsky når vi ser de blir dullet med. Så foreldrenes oppdragelse går utover hvordan andre ser på deres barn.

[AnonymBruker]

Hva er det du tillater som han ikke tillater? 

Hvordan hadde du opplevd å være bonusmor til barna dine? 

Anonymkode: 31770...fc1

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (1 time siden):

Har du barna 100%?

Hvis jeg skal prøve å se litt nøkternt på dette, så er det greit å anerkjenne at en del barn blir bortskjemte etter en skilsmisse når de kun har én voksenperson å forholde seg til. De er vant til å kunne ta mye plass, og slippe å forholde seg til andre voksne. De trenger ikke forholde seg til voksentid der du og mannen prater sammen. Spesielt med en tenåring i hus, får ofte tenåringen mer rom for en "voksenrolle" enn h*n ville gjort med to foresatte. Og ikke minst er det kun én voksen til å stille krav og se an en situasjon.

Det er dine barn, og klart du som bestemmer. Men jeg tror at man noen ganger kan se ting utenfra som en ikke ser selv. 

Dersom han ser at du til tider er streng med barna, så vil nok han slappe av litt mer. Han blir nok ikke først og fremst irritert av barna, men hvordan du forholder deg til dem. For de fleste av oss er det naturlig å føle omsorg for barn når vi ser de blir irettesatt, og føle mer avsky når vi ser de blir dullet med. Så foreldrenes oppdragelse går utover hvordan andre ser på deres barn.

Jeg har barna halve tiden. Men de har blitt mer bortskjemte etter skilsmissen likevel. Det er jo dette med at begge vi foreldre vil ha kvalitetstid med barna når de er hos oss. I tillegg er eksen min ikke en spesielt omsorgsfull type, og jeg opplever at barna utnytter maks at jeg er mer glad i kos og mer glad i å stelle for dem. Men dette er noe jeg ser og jobber med (og det vet kjæresten). Så det hjelper ingen at han overvåker situasjonen og at jeg blir stressa.

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hva er det du tillater som han ikke tillater? 

Hvordan hadde du opplevd å være bonusmor til barna dine? 

Anonymkode: 31770...fc1

De er mer kresne på mat enn hans barn (som nevnt i HI), jeg lager mer mat for dem. Han mener generelt at servicenivået er høyere hos meg enn det er hos ham med hans barn, og det er nok riktig. Her tenker jeg det optimale er et sted midt i mellom.

Jeg ville likt å være bonusmor til mine barn, det tror jeg oppriktig. Og ville fokusert på å bygge relasjonen til dem.

Anonymkode: 0a74d...e19

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har barna halve tiden. Men de har blitt mer bortskjemte etter skilsmissen likevel. Det er jo dette med at begge vi foreldre vil ha kvalitetstid med barna når de er hos oss. I tillegg er eksen min ikke en spesielt omsorgsfull type, og jeg opplever at barna utnytter maks at jeg er mer glad i kos og mer glad i å stelle for dem. Men dette er noe jeg ser og jobber med (og det vet kjæresten). Så det hjelper ingen at han overvåker situasjonen og at jeg blir stressa.

De er mer kresne på mat enn hans barn (som nevnt i HI), jeg lager mer mat for dem. Han mener generelt at servicenivået er høyere hos meg enn det er hos ham med hans barn, og det er nok riktig. Her tenker jeg det optimale er et sted midt i mellom.

Jeg ville likt å være bonusmor til mine barn, det tror jeg oppriktig. Og ville fokusert på å bygge relasjonen til dem.

Anonymkode: 0a74d...e19

Det høres litt ut som du er litt tivolimamma. Får barna oppleve vanlig hverdag, eller skal alt være litt ekstra stas for dem. 

Jeg er bonusmor, og må innrømme at jeg blir sykt stressa av at mannen mener alt husarbeid skal gjøres når barna er hos mor. Han ser dem jo bare 50%, så han vil utnytte tiden maks med hygge. Mor er lik. Jeg var alene med eldste på 13 her en dag, sa vi kunne rydde stua og se en hyggelig film. Hun visste faktisk ikke hvordan hun skulle håndtere en støvsuger... 

Anonymkode: 31770...fc1

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har barna halve tiden. Men de har blitt mer bortskjemte etter skilsmissen likevel. Det er jo dette med at begge vi foreldre vil ha kvalitetstid med barna når de er hos oss. I tillegg er eksen min ikke en spesielt omsorgsfull type, og jeg opplever at barna utnytter maks at jeg er mer glad i kos og mer glad i å stelle for dem. Men dette er noe jeg ser og jobber med (og det vet kjæresten). Så det hjelper ingen at han overvåker situasjonen og at jeg blir stressa.

De er mer kresne på mat enn hans barn (som nevnt i HI), jeg lager mer mat for dem. Han mener generelt at servicenivået er høyere hos meg enn det er hos ham med hans barn, og det er nok riktig. Her tenker jeg det optimale er et sted midt i mellom.

Jeg ville likt å være bonusmor til mine barn, det tror jeg oppriktig. Og ville fokusert på å bygge relasjonen til dem.

Anonymkode: 0a74d...e19

Hvor gamle er barna dine? Klarer de ikke lage litt mat selv? Brødskiver, frokostblanding, havregrøt, smoothie etc.. Hvis alderen tilsier at de burde klare å gjøre ting selv, så må du lære dem og la dem! 
 

Hjelper barna dine til i hjemmet? Eller lander alt på deg? Får de lommepenger uten å gjøre noe for det? 

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det høres litt ut som du er litt tivolimamma. Får barna oppleve vanlig hverdag, eller skal alt være litt ekstra stas for dem. 

Jeg er bonusmor, og må innrømme at jeg blir sykt stressa av at mannen mener alt husarbeid skal gjøres når barna er hos mor. Han ser dem jo bare 50%, så han vil utnytte tiden maks med hygge. Mor er lik. Jeg var alene med eldste på 13 her en dag, sa vi kunne rydde stua og se en hyggelig film. Hun visste faktisk ikke hvordan hun skulle håndtere en støvsuger... 

Anonymkode: 31770...fc1

Herregud. Slikt syntes jeg faktisk er på grensa til omsorgssvikt, utrolig uansvarlige foreldre. 

[AnonymBruker]

Helt, helt ærlig tenker jeg kanskje han har rett. Barn blir ikke reelt happy når du kjøper lykken dems pga en skillsmisse. Du vet selv, grenser er viktig. Du ser jo mye selv, men orker ikke ta kampen. Her er vi spis det du får eller gå sulten da vel. Vil de ha nudler får de kjøpe det selv da vi har sett hvor mye det koster og hvor lite annet de spiser før middag. Her er det brødmat, havregryn eller yougurt til lunsj eller frukt før middag og frokost. Men lager stort sett det alle liker. Vi har også en pubertal tennåring med hormoner og testeroner på vift. Men lar han ikke slippe billig unna hvis det tar helt overhånd en dag. Og godene mister han.. så tror du burde ta litt til deg hva din partner sier. Hilsen bonus mamma. 

Anonymkode: 12d6b...436

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er to separate saker. Kanskje skjemmer du bort barna dine og kanskje ikke. Jeg vil ikke kommentere det.

Jeg vil imidlertid fokusere på hvordan kjæresten din forholder seg til det. I følge innlegget ditt kommenterer han oppdragelsen din. Gjør han dette foran barna? Det er i så fall svært uheldig. Det er heller ikke rart at det blir ubehagelig og at du blir lei deg når han legger det frem som om han sitter med fasiten og du gjør det feil.

Allerede nå foretrekker du at han er der, når barna ikke er der, fordi hans oppførsel får deg til å gå på tå hev. Når du setter grenser for deg selv, og ikke ønsker at dere tilbringer tid sammen, ikke ferierer sammen og at han ikke skal flytte inn, på grunn av hans oppførsel. Så tar han det ikke til seg, men legger skylden på barna (og på deg, som ikke oppdrar barna dine slik han vil at du skal).

Det ligger en forventning i hans oppførsel om at du skal prioritere han foran barna.

Du kan være rett frem og si at han må oppføre seg bedre om han vil ha mer tid med dere. Han må slutte å blande seg i din oppdragelse. Han må slutte å forvente at du skal sette han foran barna. Han må slutte å være så utrivelig at du må gå på tå hev i ditt og barnas hjem. Det er han som er gjesten her.

Anonymkode: 26b8c...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres litt ut som du er litt tivolimamma. Får barna oppleve vanlig hverdag, eller skal alt være litt ekstra stas for dem. 

Jeg er bonusmor, og må innrømme at jeg blir sykt stressa av at mannen mener alt husarbeid skal gjøres når barna er hos mor. Han ser dem jo bare 50%, så han vil utnytte tiden maks med hygge. Mor er lik. Jeg var alene med eldste på 13 her en dag, sa vi kunne rydde stua og se en hyggelig film. Hun visste faktisk ikke hvordan hun skulle håndtere en støvsuger... 

Anonymkode: 31770...fc1

Jeg er ingen tivolimamma selv om jeg ikke fokuserer enormt på husarbeid når jeg har datteren min. På den andre siden bestemmer jeg og ikke kjæresten min over hva som skjer i mitt hus. 

Anonymkode: c18f7...d02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at dette er to separate saker. Kanskje skjemmer du bort barna dine og kanskje ikke. Jeg vil ikke kommentere det.

Jeg vil imidlertid fokusere på hvordan kjæresten din forholder seg til det. I følge innlegget ditt kommenterer han oppdragelsen din. Gjør han dette foran barna? Det er i så fall svært uheldig. Det er heller ikke rart at det blir ubehagelig og at du blir lei deg når han legger det frem som om han sitter med fasiten og du gjør det feil.

Allerede nå foretrekker du at han er der, når barna ikke er der, fordi hans oppførsel får deg til å gå på tå hev. Når du setter grenser for deg selv, og ikke ønsker at dere tilbringer tid sammen, ikke ferierer sammen og at han ikke skal flytte inn, på grunn av hans oppførsel. Så tar han det ikke til seg, men legger skylden på barna (og på deg, som ikke oppdrar barna dine slik han vil at du skal).

Det ligger en forventning i hans oppførsel om at du skal prioritere han foran barna.

Du kan være rett frem og si at han må oppføre seg bedre om han vil ha mer tid med dere. Han må slutte å blande seg i din oppdragelse. Han må slutte å forvente at du skal sette han foran barna. Han må slutte å være så utrivelig at du må gå på tå hev i ditt og barnas hjem. Det er han som er gjesten her.

Anonymkode: 26b8c...4eb

Takk for innspill. Kan du utdype det jeg uthevet?

Anonymkode: 0a74d...e19

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er ingen tivolimamma selv om jeg ikke fokuserer enormt på husarbeid når jeg har datteren min. På den andre siden bestemmer jeg og ikke kjæresten min over hva som skjer i mitt hus. 

Anonymkode: c18f7...d02

Selvsagt bestemmer du. Du står helt fritt til å ikke ta til deg innspill. 

Jeg både jobber med barn og er bonusmor, og jeg tror fabelen om myrsnipen har et poeng 

Anonymkode: 31770...fc1