Angst og gruppeterapi. Noen med erfaring?

[Curiousine]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok, takk igjen for svar

Det ble kanskje naturlig å åpne seg ettersom man ble kjent med hverandre? 

Anonymkode: 7f42f...997

Ja etterhvert som man ble kjent å kjente seg tryggere i gruppen. I starten var vel egentlig de fleste helt stille, så kom det litt etter litt. Men var veldig godt å føle at man ikke var alene. Vi var jo jenter med forskjellige opplevelser, men hadde en del ting til felles likevel. 

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis man bare har tenkt til å sitte stille og ikke gi av seg selv passer ikke gruppe for deg. Psykiske problemer er en jobb og man må jobbe aktivt for å få utbytte av behandling. Det gjelder både i gruppe og solo 

Anonymkode: 36554...0b1

TS har sosial angst, så selvsagt er gruppebehandling krevende. Det vil ikke dermed si at hun ikke skal takke "ja" bare fordi hun kanskje blir taus den første tiden. Kanskje hun bare trenger litt tid før det letter?

Det er litt feil innstilling å si at "hvis du ikke klarer det, så er det feil tilbud". Noen ganger kan det være riktig tilbud, men det kan ta lang tid før det løsner hos noen. Da må man heller gi pasienten den tiden istedenfor å si at "det ikke nytter" før man har forsøkt.

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært i gruppebehandling da jeg var innlagt på Modum Bad, og det var kanskje av de mest positive opplevelsene. Utrolig fint å kunne dele og ikke kjenne seg så alene om det man sliter med. Det som var vanskeligst for meg var at jeg var redd for å fortelle "for mye". Når jeg er overveldet kan jeg bli veldig ukritisk og dele mye. Jeg var redd for å trigge de andre pasientene, og forsøkte å holde igjen tårene for å ikke trigge dem med følelsene mine. Da var det veldig deilig at to andre "brakk isen" og gråt. Da visste jeg at det var ok å gråte, og jeg slapp meg mer løs. Gruppebehandling skal være skånsomt, med fokus på her og nå. Ingen samtaler om årsakene til diagnosene , men rett og slett samtaler om hva som er vanskelig i hverdagen og under innleggelsen. Jeg antar at man snakker om angst hvis man er i angstgruppe, men det er ikke noe press om å måtte dele. Du deler det du vil. Det som er så godt med å dele, derimot, er at man plutselig er flere i samme båt. Grusomt nok, men samtidig godt å ikke føle seg så alene. Så i alt en positiv erfaring med gruppe, og noe jeg absolutt kunne ha tenkt meg å forsøke igjen.

Takk for utfyllende og informativt svar  

Godt å få høre andres erfaringer - som jeg tar med meg i vurderingen om dette er noe jeg tør. 

ts

Anonymkode: 7f42f...997

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for utfyllende og informativt svar  

Godt å få høre andres erfaringer - som jeg tar med meg i vurderingen om dette er noe jeg tør. 

ts

Anonymkode: 7f42f...997

Det føles litt skummelt de første gangene men 3-4 gangen løsner det og etter du har presset deg til å prate noen ganger så er du mye mer trygg i gruppa Lykke til

Anonymkode: 36554...0b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da jeg satt på venterommet på dps, så var de fleste der i 30 årene. En venninne av meg er sykepleier på et institusjon som samarbeider med dps, og de er alt fra 20-50 år. 
 

Blir umulig å generalisere hva slags problematikk som ligger bak angsten til yngre mennesker. Men om du vrir litt på det da. Den angsten du sitter med, kom den brått da du var over 40? Eller har den ligger der underliggende hele tiden? Jeg vet hvertfall selv, at mine problemer har jeg hatt hele livet. Selvfølgelig kan man møte på typisk forskjellige stressende situasjoner ut i fra hvor man er i livet, og unge kan kanskje der relatere mer til hverandre enn de på 50 år med mer livserfaring. Forskjellige bekymringer kan typisk komme i ulike livsfaser også. Men det meste handler nok om miljø og arv, ikke alder.

Jeg vil nok også tro at man ikke kommer til å sitte prate mye om hva enkelte faktisk bekymrer seg over. Men heller det dere alle vil slite med. Nettopp angst. «Hvor i kroppen føles angsten?» «når kommer den?» og lære seg teknikker på hvordan styre tanker inn mot en mer enten effektiv, positiv og bedre måte å tenke på. Det blir ikke mye prat om hva enkelte angster for, men det kommer nok opp i forklaringen til hver enkelt, kun for å klare beskrive problemet. Angst.
 

Men det går jo an å prøve en time? Vet det er lettere sagt en gjort altså. Men da vet du hvertfall. Så får du en mulighet til å si ifra at dette følte du ikke passet deg. 
 

Sånn egentlig så råder jeg deg til å dra til en privat psykolog. Hos dps er det typisk (de fleste steder), at man kun får hjelp et halvt år. Det er sjeldent nok. Vet at privat er dyrt, men da handler det om prioriteringer ellers. Fysisk helse burde gå foran mye på budsjettet, men ikke såpass langt heller at det igjen påvirker ens psykisk helse negativt. Man kan også finne private psykologer med bedriftsavtale, da tar staten mye av regninga. Det er dog ofte noe ventetid, men er TRYGT verdt det. Psykisk helse er den viktigste invisteringen man kan gjøre i livet, spør du meg. Hvertfall om man sliter noe. En liste over private psykologer med bedrifts avtale, kan du få hos nav (selv om man får stønad derfra eller ei, nav har hvertfall informasjonen). 

Dps kan også hjelpe deg med en videre henvisning til privat psykolog med bedriftsavtale, om du sier ifra at du trenger langvarig behandling (over et halvt år). Da kan du komme frem fortere i køen og ventetiden blir kortere. Ellers finnes lister på psykologer med bedriftsavtale på nett hos noen kommuner, men ikke alle. 

Til slutt vil jeg bare si at det er kjempe flott at du tar tak! Vil si det er det største hinderet, å faktisk innse at man trenger støtte 😊 Så bra jobba!!

Anonymkode: ca0d7...852

Angsten har nok vært der siden barndommen, og jeg har ubevist innrettet meg etter den - uten at jeg har vært klar over angsten eller at jeg ubevist har lært meg overlevelsesteknikker. Angsten brøt ut for fullt for ca 3 år siden da jeg fikk depresjon.

Fikk behandling på DPS i ca 28 mnd, ble satt i et pakkeforløp. Men når det var over så ble jeg anbefalt å søke om lavterskel tilbud i kommunen der jeg går nå til individuelle samtaler. 

Jeg går nå på AAP, og har ca 16.000,- utbet i mnd, og siden mat, strøm osv har steget så veldig, har jeg ikke mer og gå på mtp prioroteringer. Har skjert inn på matbudsjettet til beinet og er nøye med hva jeg bruker strøm til. Men takk for tips  

Anonymkode: 7f42f...997

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2022 den 2.26):

Takk for utfyllende og informativt svar  

Godt å få høre andres erfaringer - som jeg tar med meg i vurderingen om dette er noe jeg tør. 

ts

Anonymkode: 7f42f...997

Jeg tror du kommer til å klare det veldig bra hvis du takker ja. Du virker som en varm og fin person som også er i stand til å se og romme andre. Det er en utrolig god egenskap å ha i gruppeterapi. At det er krevende, det skjønner jeg, men du får kanskje poliklinisk behandling (individualterapi) samtidig? Jeg vet det ikke er lett, men forsøk å tenke at de i gruppa også er syke og sliter med mye av det samme. De dømmer deg ikke.

Det tror jeg kan være fint for deg å ta med deg. Antagelig har nok flere av de på gruppa samme diagnose som deg. Alle dømmer seg selv, men ikke andre. Vi selv skammer oss og føler oss dumme. De andre tenker akkurat det samme om seg selv. Men, det er ingen som tenker at andre er dumme og burde skamme seg.

Husk det, selv om det er lettere sagt enn gjort. Nå høres jeg ut som en besserwisser, noe som ikke er intensjonen. Poenget er bare at i en slik setting så sitter de aller fleste med akkurat samme tanker om at de er dumme, teite og til bry, uten at de tenker det om andre. Så hvis disse tankene skulle komme, husk: De føler på akkurat det samme og synes bare du er modig som deler fordi de vet hvor vanskelig det er selv. 
❤️❤️

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Angsten har nok vært der siden barndommen, og jeg har ubevist innrettet meg etter den - uten at jeg har vært klar over angsten eller at jeg ubevist har lært meg overlevelsesteknikker. Angsten brøt ut for fullt for ca 3 år siden da jeg fikk depresjon.

Fikk behandling på DPS i ca 28 mnd, ble satt i et pakkeforløp. Men når det var over så ble jeg anbefalt å søke om lavterskel tilbud i kommunen der jeg går nå til individuelle samtaler. 

Jeg går nå på AAP, og har ca 16.000,- utbet i mnd, og siden mat, strøm osv har steget så veldig, har jeg ikke mer og gå på mtp prioroteringer. Har skjert inn på matbudsjettet til beinet og er nøye med hva jeg bruker strøm til. Men takk for tips  

Anonymkode: 7f42f...997

Bare et tips, mange private psykologer har avtale med kommunen som betyr at du betaler det samme hos de som på dps, og at behandlingen går på frikort. Verdt å be legen din om listen til avtalepsykologer i din kommune, du må selv velge en og høre om de har ledig plass så sender legen henvisning dit. 

Som den lenger opp sier er dps bare et kortvarig krisetilbud mens privat kan du gå lenge så du virkelig får kommet til bunns i alt 

Anonymkode: 36554...0b1

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Bare et tips, mange private psykologer har avtale med kommunen som betyr at du betaler det samme hos de som på dps, og at behandlingen går på frikort. Verdt å be legen din om listen til avtalepsykologer i din kommune, du må selv velge en og høre om de har ledig plass så sender legen henvisning dit. 

Som den lenger opp sier er dps bare et kortvarig krisetilbud mens privat kan du gå lenge så du virkelig får kommet til bunns i alt 

Anonymkode: 36554...0b1

Privat er et veldig godt tips, men ventelistene er ofte så lange at man må vente i kø i 1 år. Det er en grunn til at det søkes hjelp, så 1 år er jo uholdbart for veldig mange. Hvis man da, etter 1 år med ventetid, kommer til en privat man ikke har kjemi med, så er det å henvises på nytt til en annen privatpraktiserende behandler. Da må man vente enda ett år - og vips har prosessen tatt 2 år uten at man egentlig har fått hjelp.

Endret 4. april 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Passer ikke for alle. Har en følelse av at dette er en ordning de har innført for å spare på ressurser og korte ned ventelister hos DPS. Jeg hadde aldri fikset gruppeterapi selv. 

Anonymkode: e9454...8c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Bare et tips, mange private psykologer har avtale med kommunen som betyr at du betaler det samme hos de som på dps, og at behandlingen går på frikort. Verdt å be legen din om listen til avtalepsykologer i din kommune, du må selv velge en og høre om de har ledig plass så sender legen henvisning dit. 

Som den lenger opp sier er dps bare et kortvarig krisetilbud mens privat kan du gå lenge så du virkelig får kommet til bunns i alt 

Anonymkode: 36554...0b1

Takk for at du delte mer informasjon om temaet jeg skrev om 😊 vil også legge til at jeg dro til fastlegen for en slik liste, og der fikk jeg beskjed om at det var nav som hadde kontroll på dette. Nå kan det jo være forskjell fra kommune til kommune da

Anonymkode: ca0d7...852

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (31 minutter siden):

Privat er et veldig godt tips, men ventelistene er ofte så lange at man må vente i kø i 1 år. Det er en grunn til at det søkes hjelp, så 1 år er jo uholdbart for veldig mange. Hvis man da, etter 1 år med ventetid, kommer til en privat man ikke har kjemi med, så er det å henvises på nytt til en annen privatpraktiserende behandler. Da må man vente enda ett år - og vips har prosessen tatt 2 år uten at man egentlig har fått hjelp.

Skjønner det. Men det skjønner psykologene også. Så man får møtt dem på en gratis introduksjon / bli kjent time gratis. Snakke litt i 10-15 min. For å se om kjemien passer. Det finnes også veldig mye informasjon om hver psykolog på nett, ofte har de sin egen hjemmeside, og ofte video klipp ect. Så man har oftest mulighet til å lage seg et bilde om hvordan psykologen er og hvordan de jobber, og deres erfaring osv

om man blir henvist fra dps så er ikke ventetiden lang 😊 Hos meg tok det 1 mnd. Dps lot meg også velge om jeg ønsket bli henvist til en mann eller dame psykolog. Jeg fikk være med på valgprosessen og dps var med som rådgiver ift deres erfaring. 

Anonymkode: ca0d7...852

[AnonymBruker]

Jeg gikk i gruppeterapi da jeg var 20 og det var tre stykker på rundt femti mens fem var på min alder. Alt det du skriver du er urolig for og gruer deg til er god grunn for å delta i en gruppeterapi. Du skal jo utsette deg for det som er ubehagelig, i små doser, i trygge omgivelser. Alder er ikke så nøye i behandlingen, utfordringene er gjerne de samme. Anbefaler å ta imot den hjelpen du kan få nå selv om du gruer deg. 

Anonymkode: 2a49a...9c5

[AnonymBruker]

Fikk det samme tilbudet en gang da jeg var syk med en fysisk sykdom som ikke var diagnostisert, men jeg takket nei. Jeg er ikke den som sitter å snakker åpent i en gruppe å snakker om sykdom. Jeg er skrudd slik sammen at jeg føler at jeg viser svakhet, liker overhodet ikke det. Jeg personlig synes det er både skamfullt og litt teit for å være ærlig. Fint om andre foretrekker slikt. 

Anonymkode: a6107...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fikk det samme tilbudet en gang da jeg var syk med en fysisk sykdom som ikke var diagnostisert, men jeg takket nei. Jeg er ikke den som sitter å snakker åpent i en gruppe å snakker om sykdom. Jeg er skrudd slik sammen at jeg føler at jeg viser svakhet, liker overhodet ikke det. Jeg personlig synes det er både skamfullt og litt teit for å være ærlig. Fint om andre foretrekker slikt. 

Anonymkode: a6107...6f1

Trodde de at du hadde angst? Men så var det en annen fysisk symdom viste det seg senere? Håper du fikk riktig behandling til slutt.

Anonymkode: 2a49a...9c5

[AnonymBruker]

Gruppeterapi er godt dokumentert som effektiv behandling for mange psykiske lidelser, herunder angst. 

Selv takket jeg nei til det fordi andre deltakere ikke har faktisk taushetsplikt. 

Anonymkode: 8fa7d...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Gruppeterapi er godt dokumentert som effektiv behandling for mange psykiske lidelser, herunder angst. 

Selv takket jeg nei til det fordi andre deltakere ikke har faktisk taushetsplikt. 

Anonymkode: 8fa7d...ab0

De har taushetsplikt, men det er jo ingen garanti for at de ikke snakker om det som skjer. 

Jeg har 3 år med gruppeterapi bak meg. Veldig glad jeg sa ja, for jeg fikk godt utbytte av det selv om jeg ( og de fleste andre nye ) var tause i begynnelsen. 

Anonymkode: 37eb7...0e1

[AnonymBruker]

Jeg har angst og har gått i gruppeterapi flere ganger. I begynnelsen hadde jeg mer enn nok med å bare klare å være i rommet. Ventetiden før første time var nok absolutt verst, da jeg satt på venterommet og ikke visste hvem de andre var, hvem behandlere var, hvordan det så ut, hvor jeg skulle sitte eller noe slikt. Andre gangen var det ikke like ille å sitte på venterommet. 

Gradvis ble det enklere å være med, jeg var nok ikke blant de som delte mest, men fikk etterhvert til å si noe. Det var også veldig greit å høre hva de andre sa, og hva de fikk som respons på det. Jeg gikk til individuell terapi samtidig da, og det var nok nødvendig for å kunne bearbeide det fra gruppen. 

Jeg var en gang med på noe kunstterapi, det synes jeg først virket helt fjernt, men det var ikke så dumt. 

Anonymkode: b6e8f...549