Å se avdøde før begravelse - erfaring?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er veldig i tvil om jeg orker. Si at den avdøde døde under normale omstendigheter. Ikke ulykke etc. Ser man virkelig veldig stor forskjell på de fra de var levende? Annet enn annen hud og leppefarge? Jeg er egentlig veldig redd døden, så vet ikke om jeg takler det. 

Anonymkode: 5e6c3...18d

Jeg vil gjerne svare deg. 
I fjor såg jeg en død ungdom etter ulykke. Litt skader i ansiktet, men det var ikke det verste. Det var vi forberedt på. 
personen som ligger der er ikke der. Vedkommende ser ut som en voksfigur, og er hoven i ansiktet. Dette pga den kjemiske prosessen som er i gang. 
De er iskald. Jeg selv fikk bilder i hodet i ettertid, og angrer på at jeg såg. 
Man kan fint forsone seg med døden uten å se vedkommende. 
Man må selv tenke over om en tåler det. Det er jo ikke slik at om en ikke ser, så tror man ikke folk er død. 
folk er veldig opptatt av hvor viktig det er å se, at det er en del av prosessen. Mel det kan også gi traume bilder i hodet. 
Jeg har bestemt meg for å aldri se igjen. 
Det er mitt valg, jeg står ved 
 

Anonymkode: 65b5e...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er veldig i tvil om jeg orker. Si at den avdøde døde under normale omstendigheter. Ikke ulykke etc. Ser man virkelig veldig stor forskjell på de fra de var levende? Annet enn annen hud og leppefarge? Jeg er egentlig veldig redd døden, så vet ikke om jeg takler det. 

Anonymkode: 5e6c3...18d

Jeg så min lillebror som døde brått i en ulykke.

Han var frisk og så ut som han egentlig sov, og jeg så han ca 5-15 min etter at han døde. Husker at jeg syntes det var rart at han så ganske vanlig ut.

Mannen min døde av kreft, var avmagret og gul/oransje pga kreft i leveren, og han ble vokshvit i dødsøyeblikket og det var et grusomt syn som jeg sliter med enda.

Ingen hadde fortalt meg at folk blir vokshvite når de dør, og at det blir enda større forandring når den døende er oransje i huden.

Bare du selv må finne ut hva du klarer ❤️

Anonymkode: b761f...e27

[AnonymBruker]

Jeg har aldri angret på at jeg valgte å ikke se avdød familie. Har mistet nær familie både pga sykdom og ulykke. Er sikker på at det siste synet av dem ville ha brent seg på netthinna mi, og jeg tenker nå tilbake på siste dagen jeg var sammen med de og har gode følelser knyttet til det. 

Anonymkode: 6c221...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har aldri angret på at jeg valgte å ikke se avdød familie. Har mistet nær familie både pga sykdom og ulykke. Er sikker på at det siste synet av dem ville ha brent seg på netthinna mi, og jeg tenker nå tilbake på siste dagen jeg var sammen med de og har gode følelser knyttet til det. 

Anonymkode: 6c221...d4a

Høres ut som om du tok et fornuftig valg.❤️ Psykologen på palliativ avdeling på sykehuset, sa til meg at han anbefaler faktisk at pårørende som barn/partnere ikke ser sine kjære på slutten hvis pasienten er veldig avmagret og kroppen ødelagt av sykdommen, for det er det bildet de sitter igjen med, ikke bildet av sin far eller sin kone som frisk.

Han mener det er bedre å ta farvel noen dager før og huske de da de var litt friskere.

Anonymkode: b761f...e27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2022 den 17.07):

Har noen erfaringer å dele rundt å se den avdøde før begravelsen? Jeg har fått spørsmålet om jeg ønsker. Jeg syns det er vanskelig å ta stilling til. Personen ble brått syk og ser ikke ut som den personen den en gang var. Er det fint å gjøre eller er det veldig traumatisk? 

Anonymkode: 0d5f1...a04

Det er det bare du som må finne ut av. For noen er det traumatisk,  for min del opplevde jeg det som fint.

Jeg holdt begge mine foreldre i hånden når de døde.  Jeg hadde forøvrig ingen behov for å se de igjen, når vi ble tilbudt syning, etterpå. 

Og litt usikker på om jeg hadde valgt det, om jeg ikke hadde vært hos dem. Da måtte det iallefall være rett etter døden, dager etter tror jeg hadde vært vanskelig.  Men jeg vet ikke, kanskje jeg hadde valgt det

Anonymkode: d7ae5...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres ut som om du tok et fornuftig valg.❤️ Psykologen på palliativ avdeling på sykehuset, sa til meg at han anbefaler faktisk at pårørende som barn/partnere ikke ser sine kjære på slutten hvis pasienten er veldig avmagret og kroppen ødelagt av sykdommen, for det er det bildet de sitter igjen med, ikke bildet av sin far eller sin kone som frisk.

Han mener det er bedre å ta farvel noen dager før og huske de da de var litt friskere.

Anonymkode: b761f...e27

Det høres ut som et forferdelig råd, skal de da dø uten dine nære rundt seg? Jeg tar utdanning innen palliasjon,  aldri vært borti noe lignende, må jo være traumatisk for de etterlatte i ettertid. Tenker jeg...

Anonymkode: a8ff1...588

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2024 den 22.48):

Jeg så min lillebror som døde brått i en ulykke.

Han var frisk og så ut som han egentlig sov, og jeg så han ca 5-15 min etter at han døde. Husker at jeg syntes det var rart at han så ganske vanlig ut.

Mannen min døde av kreft, var avmagret og gul/oransje pga kreft i leveren, og han ble vokshvit i dødsøyeblikket og det var et grusomt syn som jeg sliter med enda.

Ingen hadde fortalt meg at folk blir vokshvite når de dør, og at det blir enda større forandring når den døende er oransje i huden.

Bare du selv må finne ut hva du klarer ❤️

Anonymkode: b761f...e27

Å se en død person rett etter dødsfall er ganske likt. Men når forråtnelsesprosessen starter, og cellene blir brutt ned så danner det seg gasser i kroppen. Det tar ikke mange timene før personen er veldig endret 

Anonymkode: 65b5e...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ut som om du tok et fornuftig valg.❤️ Psykologen på palliativ avdeling på sykehuset, sa til meg at han anbefaler faktisk at pårørende som barn/partnere ikke ser sine kjære på slutten hvis pasienten er veldig avmagret og kroppen ødelagt av sykdommen, for det er det bildet de sitter igjen med, ikke bildet av sin far eller sin kone som frisk.

Han mener det er bedre å ta farvel noen dager før og huske de da de var litt friskere.

Anonymkode: b761f...e27

Det kommer an på helsetilstand til pårørende og hva de tåler. 
De blir ikke mer avmagret på få dager. 
Mange terminale går ofte inn og ut av bevisstheten på slutten, og de får ofte gode medisiner som demper både smerter og frykt. 
Hvis man har vært ved den sykes side hele veien, så er det ikke så veldig stor forskjell fra noen dager før til at pasienten slipper taket. 
Tenker det er godt for pasienten å ha sine nærmeste rundt seg til det siste. Men noen ønsker ikke det på det aller siste. Noen pårørende er i stor sorg og tåler ikke påkjenningen å sitte til det siste. Hver og en må bare finne ut hva som er best for å stå i det 

Anonymkode: 65b5e...fdf

[flusa]

Har gjort det mange ganger,og syns det er like grusomt hver gang..

Men det er vanlig i vår familie..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det høres ut som et forferdelig råd, skal de da dø uten dine nære rundt seg? Jeg tar utdanning innen palliasjon,  aldri vært borti noe lignende, må jo være traumatisk for de etterlatte i ettertid. Tenker jeg...

Anonymkode: a8ff1...588

Psykologen sa at flere av hans døende pasienter ønsket ikke at deres barn/tenåringer så de det siste døgnet, dagene fordi de var så preget.

Jeg forstår godt hva han mener fordi jeg har opplevd det samme selv.

Anonymkode: b761f...e27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det høres ut som et forferdelig råd, skal de da dø uten dine nære rundt seg? Jeg tar utdanning innen palliasjon,  aldri vært borti noe lignende, må jo være traumatisk for de etterlatte i ettertid. Tenker jeg...

Anonymkode: a8ff1...588

Jo men ikke barn/tenåringer som kanskje ikke har godt av å være tilstede under dødskampen. Jeg har vært vitne til at den døende ble kvalt fordi han ikke fikk puste, og alle verdens medisiner kan ikke ta bort alle symptomer. 

Snakker av erfaring.

Anonymkode: b761f...e27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2022 den 17.07):

Har noen erfaringer å dele rundt å se den avdøde før begravelsen? Jeg har fått spørsmålet om jeg ønsker. Jeg syns det er vanskelig å ta stilling til. Personen ble brått syk og ser ikke ut som den personen den en gang var. Er det fint å gjøre eller er det veldig traumatisk? 

Anonymkode: 0d5f1...a04

Så min far i kisten død for å få en  avslutning på alt det vonde som hadde vært i alle år for å klare å gå videre og vite at han faktisk var død.

Var ikke i begravelsen. 

Syns det gikk greit, men vi er alle forskjellige. Du må kjenne på hva du selv føler og har behov for. 

Anonymkode: 86a0c...b1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Å se en død person rett etter dødsfall er ganske likt. Men når forråtnelsesprosessen starter, og cellene blir brutt ned så danner det seg gasser i kroppen. Det tar ikke mange timene før personen er veldig endret 

Anonymkode: 65b5e...fdf

Ikke hvis avdøde er hardt preget av sykdom, da ser hen helt annerledes ut

Anonymkode: b761f...e27

[AnonymBruker]

Ts her:

Lenge siden dette nå, men fint at tråden kan være nyttig for andre og ❤

Tusen takk for mange fine svar. Jeg valgte å la være å gå på syning. Og jeg har faktisk ikke tenkt noe på akkurat det i ettertid. Er glad for de fine og gode minnene av et friskt og livsglad menneske ❤

Anonymkode: 0d5f1...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Ts her:

Lenge siden dette nå, men fint at tråden kan være nyttig for andre og ❤

Tusen takk for mange fine svar. Jeg valgte å la være å gå på syning. Og jeg har faktisk ikke tenkt noe på akkurat det i ettertid. Er glad for de fine og gode minnene av et friskt og livsglad menneske ❤

Anonymkode: 0d5f1...a04

Da var det riktig for deg å ikke gå.

Anonymkode: b761f...e27

[Stor pike]

Jeg så mormor. Det var fint. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke vært hos noen av mine foreldre da de døde, begge gangene var det plutselig. Men jeg så dem noen timer etter, der de døde. Det var dramatisk og traumatisk og vanskelig å fatte for meg. Da ga det mer ro å se dem i kista med hvit kjortel for da fikk jeg en avslutning og hodet mitt greide å forstå det litt bedre. 

Anonymkode: 6000b...878

[AnonymBruker]

Vi er ulike og alle har sine vansker. Jeg for min del er redd for døden, og døden er bare skremmende og skaper frykt. 
Jeg har jobbet på sykehjem der jeg har stelt døde. Selv om de var over 90 år og mett av dage synes jeg det var veldig vanskelig. Nettopp fordi det rører noe inni meg. Døden er ikke noe man går å tenker så mye på i hverdagen, og det å se døde gir meg frykt om at en selv skal dø en gang, eller miste nære. 
Noen tenker døden er naturlig og kan både være fint og godt. Da er det godt å se. Men for meg som er redd døden så er det ikke bare trist men skummelt 

Anonymkode: 65b5e...fdf

[Nonish91]

Var usikker på om jeg ville se broren min, men var veldig glad for at jeg valgte å se han etter ca 7 dager når han sku begraves. Jeg synes det var veldig fint å kysse han o holde hodet hans. De hadde brukt noe typ såpe på å vaske han sp han luktet utrolig godt ❤️❤️ 

[Saftelsker]

Jeg fikk aldri muligheten til å se pappa når han døde. Jeg var 19 og var ikke klar over at det var en ting, ingen fortalte meg om det. Hadde mye mareritt lenge om at han ikke egentlig var død, men hadde faket det. Slet med å komme over det, og en periode var jeg overbevist om at han fortsatt levde i skjul. Jeg er sikker på at hvis jeg fikk se han den gangen så hadde jeg sluppet den usikkerheten. Det gnager på meg den dag i dag nesten 10 år senere.