Å se avdøde før begravelse - erfaring?

[powerpuffen]

Jeg valgte å ikke se farmor da hun døde. Hun var veldig syk, og jeg ønsket å huske henne som den glade "humordronninga" hun var ❤️ 

[C8H10N4O2]

Kondolerer 💜

 

Jeg mista min første besteforelder før jeg ble tenåring, og valgte å ikke bli med da resten av familien dro for å se ham dagen før begravelsen. Og det er noe jeg angrer på i dag.

Noen år senere døde oldemor hjemme i sin egen seng, og jeg hadde muligheten til å se henne der før begravelsesbyrået kom. Det ble omtrent bare åpne døra og titte inn, men det var viktig for meg å gjøre det siden jeg angra på at jeg ikke ble med for å se farfar.

Hvis jeg får muligheten til å se igjen, så skal jeg helt klart gjøre det.

[AnonymBruker]

Det var selvfølgelig veldig trist, men også fint å se bestemor ❤️ de hadde hatt på henne fine sommer kjolen hun var så glad i å ha på seg og hun så veldig fredfull ut der hun lå ❤️ Mistet henne i kreft, så det var godt å se at hun hadde fått fred ❤️ det viste på henne.

Anonymkode: 81a54...e4b

[sicario]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Har noen erfaringer å dele rundt å se den avdøde før begravelsen? Jeg har fått spørsmålet om jeg ønsker. Jeg syns det er vanskelig å ta stilling til. Personen ble brått syk og ser ikke ut som den personen den en gang var. Er det fint å gjøre eller er det veldig traumatisk? 

Anonymkode: 0d5f1...a04

Har sett flere døde i forkant av begravelser. Noen rett etter dødsøyeblikket og noen i forbindelse med syning/begravelse.

Når det gjelder døde mennesker jeg ikke har et personlig/nært forhold til, så spiller det ingen rolle egentlig. Når det har vært familie (besteforeldre) så syntes jeg det var ok, men angrer egentlig litt da jeg heller ville husket dem som de var i live. 

Endret 28. mars 2022 av sicario

[Daria]

Farmor satt jeg hos da hun døde. Morfar så jeg i kisten etter at han var død. Mormor så jeg ikke (det var ikke et alternativ). For egen del gjorde det ingen forskjell følelsesmessig eller for sorgprosessen - jeg angrer ikke på de jeg så, men det har heller aldri vært noe savn å ikke ha fått se.

[AnonymBruker]

Jeg så min tante som død. kunne ønske jeg ikke hadde gjort det, hun var så forandret, og veldig preget av sykdom. kunne ønske jeg kunne få ha minnet om henne som frisk istede. Jeg var ganskr ung da hun døde, og vi hadde ett svært nært forhold. 

Jeg valgte å ikke se farmor etter hun døde. Jeg satt mye hos henne da hun var svært syk, så jeg viste hvordan hun ville se ut. Min far sa jeg ikke trengte å se henne om det bare ville gjøre meg oppskaket. Jeg er egentlig glad for det.

I voksen alder har jeg en jobb hvor jeg mange ganger har sett og stelt døde, men jeg klarer ikke å venne med til det. synes det er ubehagelig hver gang.

Anonymkode: 05982...d34

[AnonymBruker]

Jeg har sett mormor og farmor. Det var ok. Verken noe jeg satt pris på at jeg gjorde, eller noe jeg angrer på. Bare ok.

Jeg valgte å ikke se mamma. Jeg angrer innimellom på det. 

Anonymkode: e600d...cfa

[AnonymBruker]

Rett etter døden har inntruffet tenker jeg det kan være fint (så sant det ikke har vært en ulykke), og jeg var hos min bestefar da han døde. Men det var syning på begravelsesdagen til min svigermor, og det var ikke bra. Øynene hadde til dels tørket inn, munnen var åpen, og man kunne se at forråtnelsesprosessen hadde startet. Jeg syns det var uverdig, og det syns også min kjære (det var hans søsken som ønsket syning).

Så for min del kommer det helt an på hvor lenge etter dødsfallet det er.

Anonymkode: 4015c...05c

[AnonymBruker]

Det er ikke ille eller noe, det er også folk som går ditt uten å se på liket men bare snakke med andre pårørende. Jeg har dessverre hatt flere venner som tok livet sitt i ung alder så har gjort dette noen ganger allerede og det føltes faktisk greit.

De så veldig fredfulle ut og var fikset og stelt med,  ser ut som de sover bare mer blå/hvite i huden.

Anonymkode: 4dad6...12b

[Ernest]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har noen erfaringer å dele rundt å se den avdøde før begravelsen? Jeg har fått spørsmålet om jeg ønsker. Jeg syns det er vanskelig å ta stilling til. Personen ble brått syk og ser ikke ut som den personen den en gang var. Er det fint å gjøre eller er det veldig traumatisk? 

Anonymkode: 0d5f1...a04

Jeg også syntes det var vanskelig. Når min mor døde valgte jeg å se (snakke med hun) før begravelsen. Når far døde valgte jeg og IKKE gjøre det. I dag hadde jeg valgt å se  (og snakke med han) før begravelsen. Dette høres kanskje rart ut men, ved livets avslutning, så slår det inn dype tanker og følelser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har noen erfaringer å dele rundt å se den avdøde før begravelsen? Jeg har fått spørsmålet om jeg ønsker. Jeg syns det er vanskelig å ta stilling til. Personen ble brått syk og ser ikke ut som den personen den en gang var. Er det fint å gjøre eller er det veldig traumatisk? 

Anonymkode: 0d5f1...a04

Ja, min far døde for 4 uker siden på onsdag, og egt så ville jeg ikke se han siden eg ville huska han som kossen han va før han døde og ikke sånn så han ser ut nå, men eg blei med for og støtta brødrene mine. Og eg huske han ennå for kossen han va før, huske kossen han såg ut men husker han sånn så han va før og mitt syn er likt på han ennå. Eg synes det er lurt å gjøre det. Det e godt (for di fleste) å ta ett siste farvel. Det gir deg litt mer ro i sjela. Eg synes det føltes feil og ikke sei farvell. Mvh jente 14 år

Anonymkode: 719e7...fbd

[AnonymBruker]

Så min far, og det var en veldig fin opplevelse. Han hadde vært syk i mange år og så veldig fredfull ut når han endelig fikk slippe. Jeg var heller ikke tilstede når han døde så det var veldig fint og viktig for meg å få bekreftet selv. 

Med min mor var jeg der når hun døde, hadde egentlig ikke ønsker om å se henne i bisettelsen, men gjorde det uansett. Det var ikke like nødvendig, jeg hadde jo vært der da hun gikk bort. Desuten var hun så forandret at det ikke var noe hyggelig syn noen dager senere. Kunne godt ha stått over.

Tenker det er litt opp til dine behov for å få det bekreftet for deg selv eller om det går fint uten. Og noen er det best å huske som friske.

Kondolerer ❤️

Anonymkode: 74c26...c94

[AnonymBruker]

Vanskelig å svare på, alle reagerer forskjellig og alle kropper møter døden ulikt. 
 

Jeg har sett mange døde, og har bare hatt fine opplevelser med det. Noen har riktignok sett veldig annerledes ut enn sånn de var i livet, men likevel fredfulle ut. Jeg vil anbefale det.

Anonymkode: 588ef...003

[Safiye]

Tråden er ryddet for sitering av slettet innlegg.

-Safiye, mod

[AnonymBruker]

Jeg har valgt både å se og å ikke se, og begge gangene var jeg fornøyd med valget:

- Besteforelder som døde på sykehus etter kort tids sykeleie. Så vedkommende både på sykehuset på dødsdagen, og på syning litt før begravelsen. Så akkurat ut som seg selv, både pga kort sykeleie og fordi døden inntraff på sykehuset, så det er «kort vei» til at kroppen blir tatt hånd om. Det har litt å si for hvordan man ser ut på syningen.

- Forelder som døde uventet alene hjemme og ble liggende noen dager. Her spurte jeg gravferdskonsulenten om råd. Han hadde jo sett avdøde, samt sett bilder fra da vedkommende levde. Han rådet meg til å la være, fordi omstendighetene hadde påvirket utseendet endel. Lever godt med at jeg lot være, og var takknemlig for at konsulenten var så ærlig.

Anonymkode: 2d6eb...8ac

[AnonymBruker]

Et veldig nære, relativt ungt familiemedlem døde brått og uventet 10 år siden. Jeg valgte å ikke se personen før begravelsen, til tross for at alle untatt 1 annen i familien gjorde det (denne personen var forelderen, og var enig med mitt synspunkt), og til tross for at jeg ble anbefalt å gjøre det.

Jeg ville huske de akkurat sånn som de var. Og mitt aller siste minne med personen var at de smilte og vinket til meg, i det de kjørte vekk etter å ha vært på besøk hos meg.

Det er nå en del år siden personen døde, og selv om dødsfallet er fortsatt svært traumatisk for meg, er jeg glad jeg valgte å ikke se dem. Mitt siste minne er fortsatt denne smilende, fine personen som vinket farvel til meg mens de kjørte vekk. Det kan ingen i hele verden ta fra meg.

Noen år senere døde min siste gjenlevende, og nærmeste, besteforelder. Der valgte jeg ikke å se fordi de døde etter at de sluttet å spise og drikke, og var ikke lengre den fine, litt runde og myke besteforelderen jeg husker fra jeg var yngre, med glød i huden og rosa kinn. Personen var også ganske dement, og husket ikke meg det siste året. Der ville jeg også huske de sånn som de var, og det tror jeg den avdøde personen hadde forstått.

Jeg tror det skal veldig mye til for at jeg noen gang kommer til å velge å se et avdød familiemedlem. Kanskje bare hvis jeg ikke tror på at de er død, eller hvis mannen min skulle dø før meg. 

Anonymkode: 1df09...da8

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle som har delt erfaringer. Jeg endte med å la være å se avdøde. Etter jeg bestemte meg fikk jeg flere tilbakemeldinger fra familie om at det var et lurt valg. Tanten min har tatt et bilde slik at dersom jeg skulle tenke mye på det senere så har jeg en slags mulighet der. Takk igjen for at dere delte erfaringene deres ❤

Anonymkode: 0d5f1...a04

[AnonymBruker]

Jeg har sett både pappa og bestefar og jeg synes det var fint. Pappa fordi han døde på sykehus med masse folk rundt og han så ikke ut som seg selv. Ved syning hadde de stelt han og han hadde på sine klær, så han så ut som seg selv og det var en finere og fredeligere måte å ta farvel på enn på sykehuset. Bestefar fordi vi ikke fikk komme inn på sykehjemmet før han døde på grunn av Korona og vi ikke hadde sett han på lenge før det. Da fikk vi tatt farvel. Det er tøft, men jeg hadde angret om jeg ikke gjorde det og jeg hadde gjort det igjen. 

Anonymkode: 5de95...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2022 den 17.07):

Har noen erfaringer å dele rundt å se den avdøde før begravelsen? Jeg har fått spørsmålet om jeg ønsker. Jeg syns det er vanskelig å ta stilling til. Personen ble brått syk og ser ikke ut som den personen den en gang var. Er det fint å gjøre eller er det veldig traumatisk? 

Anonymkode: 0d5f1...a04

Jeg vil si at det finnes ikke noe rett eller galt svar her. Da min mor døde, var jeg tilstede. Det var grusomt, traumatisk, og jeg slet lenge etterpå med det som skjedde i rommet, men jeg er glad jeg var der i hennes siste timer. Da min far døde, var jeg ikke tilstede, da det skjedde brått, og rakk ikke fram. Jeg fikk muligheten til å se han før begravelsen, da han lå i kapellet, og jeg rørte ved han. Det var en ubehagelig opplevelse, og på en måte skulle jeg ønske jeg hadde latt være, slik at den opplevelsen ikke ble mitt siste minne av han. Nå som det har gått noen år, er jeg allikevel glad for at jeg fikk tatt den avskjeden.

Anonymkode: af8e7...8b9

[AnonymBruker]

Jeg så faren min død i kista, da var jeg 8 år og det var ikke en god opplevelse.

Så moren min død i kista også, da var jeg 38 år og det var en litt bedre opplevelse. Det var noe med å se at hun var død, at det var en slags "ro," at hun ikke led mer. Trist uansett, det er opp til hva du selv vil. Det er ingen fasit.

Anonymkode: ccc8e...9b0