Alenetid partner, alenetid barn?

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Problemet er at du overhodet ikke vet hvor mye arbeid det er med barn med desse diagnosene , og denne samværsordningen ble vel ikke forandret på fra dag en TS kom inn i forholdet ? 
Hvorfor mener du ikke at mor burde ta sin del av ansvaret og ha barna når hun skal i følge den opprinnelige avtalen ? 
Du er jo kjent for å ville at kvinnene holder sine avtaler ??

Anonymkode: e371b...e5d

Hva vet du om meg?

Når den ene parten ikke tar grep må den andre gjøre det. Da står man opp for barna slik at de belastes minst mulig. Det nytter ihvertfall ikke presse. 

Det jeg synes er krevende er at stemor her kommer inn å lager styr over at hun er så sliten. Ja du kan være sliten, men man kan ikke slappe av her og synes synd på seg selv for da bør hun finne seg en annen mann med mindre ballast slik jeg skisserte. Mannen og far her trenger støtte og ikke et sutrete "barn" "åhh jeg er så sliten".

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Hr. Aktiv said:

Det jeg synes er krevende er at stemor her kommer inn å lager styr over at hun er så sliten. Ja du kan være sliten, men man kan ikke slappe av her og synes synd på seg selv for da bør hun finne seg en annen mann med mindre ballast slik jeg skisserte. Mannen og far her trenger støtte og ikke et sutrete "barn" "åhh jeg er så sliten".

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal svare deg her. 

Ja, jeg er en trassig steheks som ikke gidder ta i et tak og sutrer og plager mannen 😂

Best jeg flytter ut ASAP slik at mannen mister boligen, for muligheten til å finne en mann uten ballast. 

Dette visste jeg tross alt omfanget av i datingfasen. 

Og du? Jeg forsøker å stå opp for barna. Alle barna fortjener uthvilte omsorgspersoner. Alle barna fortjener voksne som har fått nok hvile til å tenke klart. Minstejenta fortjener noen dager innimellom som ikke er preget av tilrettelegging for søskens behov. Alt dette fortjener de, men det klarer vi ikke gi dem uten å ta imot hjelp. 

Jeg står opp for dem ved å presse igjennom å ta imot hjelpen. 

Anonymkode: 5616e...497

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (14 minutter siden):

Hva vet du om meg?

Når den ene parten ikke tar grep må den andre gjøre det. Da står man opp for barna slik at de belastes minst mulig. Det nytter ihvertfall ikke presse. 

Det jeg synes er krevende er at stemor her kommer inn å lager styr over at hun er så sliten. Ja du kan være sliten, men man kan ikke slappe av her og synes synd på seg selv for da bør hun finne seg en annen mann med mindre ballast slik jeg skisserte. Mannen og far her trenger støtte og ikke et sutrete "barn" "åhh jeg er så sliten".

Jeg har lest mange av dine innlegg, og hvilke holdninger du har har ikke vært vanskelig å tyde. 
Når begge foreldrene bor i rimelig avstand til hverandre og har en avtale som de i utgangspunktet var enig i så bør de ta hensyn til hverandre, spesielt når barna krever mye. 
Jeg vet hva det vil si når en forelder stikker av fra ansvaret sitt og bli borte i 15 år, og jeg vet hva det vil si å ha aleneansvar for barn med spesielle behov, Jeg hadde en samboer som hjalp litt til, men alt lå på mine skuldre. 
Det er ikke bare å du at bonusfar/mor skal finne seg i alt den andre forelderen finner på. 
Det er rimelig å be om rettferdig fordeling sålenge foreldrene har barn med 50/50 ordning. 
Jeg forstår utrolig godt at TS er sliten, og det er søren meg til mors fortjeneste at hun har orket å være der så langt. 
Og gjett hvor mye klaging det blir hvis TS gir opp ! Da blir hun sikkert verd sin vekt i gull ! 

Anonymkode: e371b...e5d

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har lest mange av dine innlegg, og hvilke holdninger du har har ikke vært vanskelig å tyde. 
Når begge foreldrene bor i rimelig avstand til hverandre og har en avtale som de i utgangspunktet var enig i så bør de ta hensyn til hverandre, spesielt når barna krever mye. 
Jeg vet hva det vil si når en forelder stikker av fra ansvaret sitt og bli borte i 15 år, og jeg vet hva det vil si å ha aleneansvar for barn med spesielle behov, Jeg hadde en samboer som hjalp litt til, men alt lå på mine skuldre. 
Det er ikke bare å du at bonusfar/mor skal finne seg i alt den andre forelderen finner på. 
Det er rimelig å be om rettferdig fordeling sålenge foreldrene har barn med 50/50 ordning. 
Jeg forstår utrolig godt at TS er sliten, og det er søren meg til mors fortjeneste at hun har orket å være der så langt. 
Og gjett hvor mye klaging det blir hvis TS gir opp ! Da blir hun sikkert verd sin vekt i gull ! 

Anonymkode: e371b...e5d

Ja det er mye arbeid med barn. Ja barna har mor ikke langt unna, men nå er jo saken slik at mor tydeligvis synes karriere er viktigere enn det å ta seg av de barna hun selv har vært med på å sette til verden. Da må man bare respektere det og det er lite du kan tvinge igjennom her for fredens skyld og ikke minst hjelpsomhetens skyld.

Jeg skjønner godt at dere blir sliten, men å henge med hodet har dere ikke mulighet for akkurat nå når barna trenger dere. De største kan sikkert bidra litt for å forenkle dagen slik som å rydde etter seg og legge klær osv. der de skal. 

Er man forelder må man bare brette ermene opp og ta tak for du har selv satt de til verden og så lenge mor prioriterer slik hun gjør så er det lite dere får gjort med det desverre. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Hr. Aktiv said:

Jeg skjønner godt at dere blir sliten, men å henge med hodet har dere ikke mulighet for akkurat nå når barna trenger dere. De største kan sikkert bidra litt for å forenkle dagen slik som å rydde etter seg og legge klær osv. der de skal. 

Er du ute etter å provosere meg, eller har du greid å misforstå så totalt? 

Anonymkode: 5616e...497

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (43 minutter siden):

Ja det er mye arbeid med barn. Ja barna har mor ikke langt unna, men nå er jo saken slik at mor tydeligvis synes karriere er viktigere enn det å ta seg av de barna hun selv har vært med på å sette til verden. Da må man bare respektere det og det er lite du kan tvinge igjennom her for fredens skyld og ikke minst hjelpsomhetens skyld.

Jeg skjønner godt at dere blir sliten, men å henge med hodet har dere ikke mulighet for akkurat nå når barna trenger dere. De største kan sikkert bidra litt for å forenkle dagen slik som å rydde etter seg og legge klær osv. der de skal. 

Er man forelder må man bare brette ermene opp og ta tak for du har selv satt de til verden og så lenge mor prioriterer slik hun gjør så er det lite dere får gjort med det desverre. 

Nei, nå har du mista det helt Hr. Aktiv. 
Det finnes ingen logikk i det du skriver, og ikke ligner det på noe av det vanlige naget du har til skilte mødre. 
Hvis du hadde lest HI så hadde du skjønt at det du foreslår er faktisk ikke mulig å gjennomføre.
Skjønner at det sitter langt inne å ha en medfølelse og forståelse av en bonusforelder som holder på å slite livet av seg fordi hun vet at barna trenger all oppfølging de kan få, men får ingen forståelse av en egoistisk barnemor 

Anonymkode: e371b...e5d

[Pippi Lotta]

Hr. Aktiv skrev (51 minutter siden):

Ja det er mye arbeid med barn. Ja barna har mor ikke langt unna, men nå er jo saken slik at mor tydeligvis synes karriere er viktigere enn det å ta seg av de barna hun selv har vært med på å sette til verden. Da må man bare respektere det og det er lite du kan tvinge igjennom her for fredens skyld og ikke minst hjelpsomhetens skyld.

Jeg skjønner godt at dere blir sliten, men å henge med hodet har dere ikke mulighet for akkurat nå når barna trenger dere. De største kan sikkert bidra litt for å forenkle dagen slik som å rydde etter seg og legge klær osv. der de skal. 

Er man forelder må man bare brette ermene opp og ta tak for du har selv satt de til verden og så lenge mor prioriterer slik hun gjør så er det lite dere får gjort med det desverre. 

Det du skriver her virker veldig forvirret. TS henger ikke med hode, hun jobber for å skaffe hjelp og avlastning til barn som helt tydelig trenger det. Jeg synes du viser litte omsorg for barna når du kritiserer TS for dette. 

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (Akkurat nå):

Det du skriver her virker veldig forvirret. TS henger ikke med hode, hun jobber for å skaffe hjelp og avlastning til barn som helt tydelig trenger det. Jeg synes du viser litte omsorg for barna når du kritiserer TS for dette. 

Jeg vil bare orientere deg om at jeg ikke er TS, men det var på mitt innlegg han ga det svaret du nå nettopp sitererte. 
Bare til info 

Anonymkode: e371b...e5d

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vil bare orientere deg om at jeg ikke er TS, men det var på mitt innlegg han ga det svaret du nå nettopp sitererte. 
Bare til info 

Anonymkode: e371b...e5d

Takk, det går lit i sur med alle Annonyme, men jeg går ut i fra at det han skrev handlet om TS sin situasjon. Jeg synes det er veldig viktig at omsorgspersoner tar imot hjelp når de trenger det, det er ikke noe foreldre skal følle skam for. 

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (2 timer siden):

Ja det er mye arbeid med barn. Ja barna har mor ikke langt unna, men nå er jo saken slik at mor tydeligvis synes karriere er viktigere enn det å ta seg av de barna hun selv har vært med på å sette til verden. Da må man bare respektere det og det er lite du kan tvinge igjennom her for fredens skyld og ikke minst hjelpsomhetens skyld.

Jeg skjønner godt at dere blir sliten, men å henge med hodet har dere ikke mulighet for akkurat nå når barna trenger dere. De største kan sikkert bidra litt for å forenkle dagen slik som å rydde etter seg og legge klær osv. der de skal. 

Er man forelder må man bare brette ermene opp og ta tak for du har selv satt de til verden og så lenge mor prioriterer slik hun gjør så er det lite dere får gjort med det desverre. 

Det uthevede viser jo at du ikke har lest tråden skikkelig,  hva slags barn det handler om. 

Anonymkode: 5423d...661

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg forstår godt hva du mener. 

Her er situasjonen at jeg har 2 barn, 14 og 12 år, eldste har autisme og adhd, yngste har add, skolevegring og sannsynligvis autisme. Eldste er på skolen 0830-1400 hver dag, har avlastning 2 ukenetter i mnd, og en helg i mnd. Han liker det ikke, men det er ikke noe valg. Vi skal overleve. 
Yngste er på skolen 1 time om dag, det er eneste tilbud. Den andre forelderen til mine barn er long gone. Så de er her fulltid, men det visste samboer da han gikk inn i situasjonen. Vi snakket åpent om det fra dag 1. 

Også har vi bonusgutten, på 16 år, som ble dumpet her i januar i fjor. Og jeg er ufør, pga min helse, og samboeren min er delvis ufør pga hans helse (og her snakker vi en mann som kommer til å dø tidlig pga helsen) 

Mor har levd livets glade dager alene, og ikke stilt krav til barnet og "han blir så sint" 

Nå har vi satt ned foten. Det skal være 50/50, eller så kan han ikke være her overhode. Det går bare ikke. Det siste året har nesten tatt nuven på oss som par, eneste grunnen til at det har gått er at vi er innmari rause med hverandre, og begge tåler at den andre melder seg ut en time eller to. 
Vi har hatt EN natt med barnefri de siste to årene. 

Det var så ille en periode at vi vurderte å flytte fra hverandre, slik at mor måtte ta ansvar. For hun betaler heller ikke bidrag, selv om hun tjener 40-50 000 mer enn far i måneden. Så jeg, på min ufør, må jo ha dekket opp for bonusgutten også. 

Du må bare sette ned foten. 
Enten så er barna hos mor 50/50.
Eller så bruker de avlastningen. Og da må den økes, nå har dere vedtak som om dere har 50/50, da kan sannsynligvis avlastning nesten dobles. 
Eller så flytter du ut. Og da må far kræsjlande, og forhåpentligvis tar mor ansvar. 

Jeg tror enkleste er å dele 50/50. Greier ikke samboeren din å være tydelig, så må du være det. Her er det jeg som tok den praten. "Hei, vet du, dette går ikke. Vi er nødt til å tenke på alle barna, og slik det er nå, så er masse ressurser ikke i bruk hos deg, mens vi prøver å spre det på tre barn. Det er ikke rettferdig ovenfor noen av barna. Jeg elsker å ha bonusgutten her, men for hans del også, så må han være mer til deg. Fikser du sånn at arbeidsreiser passer, også bytter vi hvis det er krise, selvsagt. Men han trenger stabiliteten, så tror det er lurt med 50/50, annenhver uke. Kan vi prøve frem til sommeren? Supert!" 
Ca sånn foregikk den samtalen. Hadde selvsagt snakket med samboer på forhånd. 

Anonymkode: 121f6...b8f

Jeg har tenkt på deg og har lyst til å vare deg ordentlig. Har satt meg alene i matpause min nå. 

Tusen takk for at du deler ❤️ Jeg ser at hverdagen din har mer tyngende omsorgsarbeid enn vi har, men jeg er inderlig takknemlig for ord fra noen som forstår. 

For dette handler ikke om barn som ikke rydder klærne sine på plass. Jeg må innrømme at jeg er dritt lei av husarbeid. Herregud, med så store barn som roter enormt, men ikke engang klarer vaske seg selv er det nok av husarbeid. Men det er så underlagt alt annet. Motivering, tilrettelegging, utagering... 

Store barn som ser ut som enhver annen tenåring, men som må forklares igjen og igjen hvorfor det ikke er urettferdig at lillesøster fikk like mye popcorn, når de spiste sitt raskere. Store barn som må fysisk stoppes fra å slå yngre søsken fordi "hun gikk så irriterende". 

Det handler ikke om å rydde klær, men den konstante årvåkenheten. Er vi invitert i familieselskap? Hvordan skal vi løse bilturen på 25 minutter? Kakebordet? Samspill med fettere og kusiner? Kommentarer uten filter om at tante Gudrun har overarmer som disser, hvorfor onkel Lars får mindre hår eller at kusinen er en epic fucking idiot fordi hun tok den siste kjeksen? 

Du forstår sikkert også mangelen på alenetid. andre barn henger kanskje på rommet, de kan sendes ut i hagen eller lignende, til venner. Her kan de ikke sendes til venner, de har ikke noen. De vil ikke ut. De sitter oppå oss hele tiden. 

Så når folk sier de forstår fordi de også har barn som er dårlige på husarbeid, eller at det er bare å få eldste til å hjelpe med rydding. Da må jeg si jeg mister motet. 

Nå har jeg brukt matpause min på dette innlegget. Jeg ville si takk for forståelsen, men ser det ble mer en klagesang. 

Det jeg mener er takk for at du svarte. Jeg trengte noen som vet. Noen som forstår at det å søke hjelp og faktisk avlastes er den beste omsorg man kan gi. 

Anonymkode: 5616e...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2022 den 19.34):

De var hos oss gjennom stort sett hele pandeminen ettersom den andre foreldren var i høyrisikogruppen. Jeg skjønner ikke alene tid, og jeg skjønner sliten, eller utslitt - uavhengig av årsaken til det. Men for all del, sikkert ingen som skjønner deg. Du er unik, din situasjon er unik - lykke til. PS, ta aldri mot sympati - spy heller ut eder og galle, det løfter deg opp, og bringer deg fram i livet. Ha en fin kveld videre.

Anonymkode: 4f0ce...df0

Oi. Kanskje du ikke skulle snakke så høyt om å «spy ut edder og galle»…

Anonymkode: 2270f...b14