Alenetid partner, alenetid barn?

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ja, det blir i praksis slik. Jeg er utslitt. To av barna har altså avlastningstilbud som de har forsøkt en gang og ikke likte. Derfor benyttes det ikke. 

Det er så krevende at selv med en offisiell 50/50 er det vurdert dithen at avlastning er nødvendig. 

Nå har vi dem mer enn 50%. Uten avlastning. 

Jeg holder på å stupe. 

Anonymkode: 5616e...497

Du får finne deg en mann som ikke har barn på fulltid da. Finn deg en som kansje ikke har barn eller en som har barn, men utsatt for samværssabotasje. Da har dere mye fritid. 

[AnonymBruker]

Som steforelder må man jo alltid være klar for muligheten til at forelderen får barna 100%. Det er jo ikke noe du kan gjøre med det, men som du sier går det jo an å vurdere særbo.

Anonymkode: a9f9d...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ja, det blir i praksis slik. Jeg er utslitt. To av barna har altså avlastningstilbud som de har forsøkt en gang og ikke likte. Derfor benyttes det ikke. 

Det er så krevende at selv med en offisiell 50/50 er det vurdert dithen at avlastning er nødvendig. 

Nå har vi dem mer enn 50%. Uten avlastning. 

Jeg holder på å stupe. 

Anonymkode: 5616e...497

Har dem 100 %, eller bare mer enn 50 %? 

Har ikke mor alle tre barna samtidig i det hele tatt?

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jo. Men mindre. 

Hun foreslo at siden de har vært så mye hos oss i det siste, blir det mer stabilitet om dette fortsetter. Hun har foreslått to uker hos oss, én hos henne. Den ene uka hos oss skal være "deleuke", hvor ett eller to av barna kan til henne for ett døgn om ganfen. Dette fordi hun mener at barna fortjener alenetid med sine foreldre. Hun synes det må være kvalitetstid, altså minst ett døgn. 

 

Anonymkode: 5616e...497

Jeg ser ikke hvordan to uker med barn, tredjehver helt uten, fører til at du og faren har null egentid? Hva gjør denne den uka barna faktisk er hos mor da? 

 

Jeg hadde for all del valgt særbo om jeg var deg, hadde ikke orket tre friske stebarn, langt mindre når to av dem er ekstra krevende, men sånn ER det når du velger å innlemme deg med en som nå engang har avlet frem disse barna.

Hadde jeg blitt sammen med en ny mann som ville at jeg skulle si nei til mer samvær med mitt eget barn fordi han ble sliten hadde jeg dog pakker kofferten hans for ham.

Barna er, og vil alltid være viktigere for ham enn du er. Og hvis ikke det var sånn hadde han jo vært en slags psykopat. Det er meningen at man skal elske sine egne barn mer enn en kjæreste.

Anonymkode: b323e...deb

[AnonymBruker]

Hvem er det som ikke ønsker avlastning, mor eller far? Hvis det er mor, må hun kompensere med å ha barna mer. 
 

Hvis denne «deleuken» ikke bare involverer at dere skal ha barna med diagnose, mens hun skal ha alenetid med barnet uten diagnose, så vil dere jo få en enklere hverdag med færre barn den uka. Men helt ærlig må jeg si at mange barn med foreldre som bor sammen (og har 3+ barn) nok ikke har alenetid med foreldrene veldig ofte. Det er ikke normalen med mange dager med alenetid med et barn. Denne deleuka ser jeg for meg kan bli stressende og uoversiktlige for barna, særlig de med diagnose. Hvor det stadig er henting, bringing, pakking, barn som som skal hit og dit. Jeg tenker 50/50 er det ryddigste og enkleste å forholde seg til for både barn og voksne, og så må avlastningsmulighetene faktisk benyttes. Hvis de som er prøvd så langt ikke fungerer, må man prøve andre løsninger. 
 

Mor til en venninne av meg ble sammen med en mann med to barn fra før, hvorav ett hadde autisme, og barnas mor var meget vanskelig å samarbeide med (masse konflikter). Det var ekte kjærlighet, men endte i brudd, mye pga konfliktene rundt barnet med autisme og barnas mor. Pass på deg selv her, TS. Mannen din må prioritere barna sine. Sånn er det å være forelder. Men han skal ikke prioritere eksen over deg. 

Anonymkode: dbbe6...298

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (23 timer siden):

At unger skal ha masse "alenetid" med foreldrene sine er i alle fall en ganske ny greie. Kan aldri huske å ha hatt noe sånt med mine foreldre. Praktiserer heller ikke noe sånt med egne barn - hender selvsagt at jeg gjør noe alene med et av barna, men det er mer tilfeldig utfra hva som passer for oss der og da, ikke fordi "i dag er det Annes tur til å ha alenedag med mamma, i morgen er det Oles tur". Det eneste jeg kan tenke meg i deres situasjon er at barnet uten spesielle utfordringer kanskje kan ha godt av litt tid alene med foreldrene dersom det får lite oppmerksomhet i hverdagen.

 

Det stemmer jo ikke. Jeg er over 40 år, og i min barndom hadde våde jeg og mitt søsken alenetid med enten begge foreldrene mens den andre var hos venner eller besteforeldre, og alenetid med et barn og kun en av foreldrene - ikke tilfeldig, men fordi alenetid er hyggelig!

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette høres fryktelig tungt ut TS! Du virker som en fantastisk stemor ❤️ Men du kan ikke slite deg slik ut på andres barn. Hvor mye har mor i praksis hatt barna de siste årene? Nå er det kanskje hennes tur til å dra det tyngste lasset. Kan følgende være en løsning: 

Uke 1: Dere har alle tre barna

Uke 2: Yngste barnet alene hos dere mandag - onsdag, de to eldste hos dere onsdag - fredag, mor har begge barna i helga

Uke 3: Mor har alle tre barna

Begrunn det med at du er utslitt og trenger det for en periode. Om et halvt år kan dere vurdere ny løsning igjen. 

Anonymkode: ac5d2...949

Hvorfor i all verden skal moren ha barna hver dag to uker i strekk og så en uke fri, mens ts og mannen skal ha barn der bare 1,5 uke og så 1,5 uke fri??

Mer rettferdig forslag: 

Uke 1: dere har alle barna

Uke 2: Yngste barnet alene hos dere mandag - onsdag, de to eldste hos dere onsdag - fredag, Og annenhver helg er alle barna hos mor, annenhver helg hos dere

Uke 3: Alle barna er hos mor hele uken.

Da får dere en hel uke egentid tredje hver uke - pluss en ekstra frihelg hver 6. uke.

Anonymkode: b323e...deb

[AnonymBruker]

Mannen din prioterer ikke deg dessverre. Jeg skjønner at han føler at han må ta barna sine ettersom at de er hans, men ikke fordi mor trenger avlastning. Man skal være med barna sine fordi man har lyst, og det virker som at mannen din egentlig ikke har lyst fordi han ikke vil ta en kamp med ekskona si. Med andre ord, det er bedre at du har det ille enn at han tar den kampen. 

Jeg sier flytt. Ingen av dere har råd til å bo i det dyre strøket alene men gjør det grunnet barna. Er det boligen som egentlig holder han sammen med deg? 

Hvis ikke får han stå opp for dere, du skal slippe diskusoner med eksen. Nå må mannen velge det beste for deg og lillesøster! 

Anonymkode: 96087...9dd

[AnonymBruker]

On 3/24/2022 at 7:15 PM, AnonymBruker said:

Jeg ser ikke hvordan to uker med barn, tredjehver helt uten, fører til at du og faren har null egentid? Hva gjør denne den uka barna faktisk er hos mor da? 

Sover. Forefallende husarbeid. Rydde. Svare mor på mailer om fordeling av økonomi. Mor har klart å legge alle møter med ansvarsgrupper, skole etc til ukene hun har barna. De har også samarbeidsmøter på FVK innimellom. Tar oss inn igjen på jobb. 

Mulig vi bare er skikkelig dårlige på å organisere oss. Men jeg er altså sliten. 

Denne treukers syklusen har hun foreslått som en fast ordning fremover. De siste to årene har de bare vært mye her uten fast ordning. På det meste gikk vi seks uker i strekk med minst ett barn her pga hennes arbeid og ønske om å organisere alenetid. 

Jeg vet ikke om problemet er treukersplanen i seg selv, eller at jeg er så sliten at jeg ikke klarer se det. 

Anonymkode: 5616e...497

[AnonymBruker]

Generell oppdatering. 

Jeg har satt foten hardt ned med krav om en helg alene. Mannens foreldre sa ja til å ha alle barna hos seg. 

Syvåringen ville gjerne til besteforeldre og sa hun gledet seg. De to andre ville ikke, sa det var kjedelig osv. Sendte meldinger til mor om at vi sender dem bort, de vil være hjemme for å spille xbox, på pc osv. 

Vi har resit bort. Besteforeldre kom hjem til oss. Det har vært grusomt. Mor har ringt og sendt meldinger i ett kjør. 

Mannen tok en dusj, hadde 7 ubesvarte anrop fra mor.

Det går på at vi har overlatt dem til besteforeldre. At nå er det brudd i rutinen. Hvordan kunne vi gjøre dette uten å klarere med henne først. 

Det morsomste av alt er at hun mener barna nå er lei seg fordi jeg ikke er der og lager mat. Jeg har aldri hørt henne si noe positivt om meg før, men nå er det visst nærmest barnemishandling at jeg ikke er der og baker de rundstykkene barna liker. 

Hun har også informert om at hun har bestilt time på fvk til oss alle trey, for å diskutere tillitsbrudd mot henne, brudd i rutiner for barna og å endre helgen mot barnas vilje. 

Mannen, som har sovet i 13 timer, virker som han er mer sint enn sliten. Men hvor begynner man med å rydde i dette? 

Anonymkode: 5616e...497

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt hva du mener. 

Her er situasjonen at jeg har 2 barn, 14 og 12 år, eldste har autisme og adhd, yngste har add, skolevegring og sannsynligvis autisme. Eldste er på skolen 0830-1400 hver dag, har avlastning 2 ukenetter i mnd, og en helg i mnd. Han liker det ikke, men det er ikke noe valg. Vi skal overleve. 
Yngste er på skolen 1 time om dag, det er eneste tilbud. Den andre forelderen til mine barn er long gone. Så de er her fulltid, men det visste samboer da han gikk inn i situasjonen. Vi snakket åpent om det fra dag 1. 

Også har vi bonusgutten, på 16 år, som ble dumpet her i januar i fjor. Og jeg er ufør, pga min helse, og samboeren min er delvis ufør pga hans helse (og her snakker vi en mann som kommer til å dø tidlig pga helsen) 

Mor har levd livets glade dager alene, og ikke stilt krav til barnet og "han blir så sint" 

Nå har vi satt ned foten. Det skal være 50/50, eller så kan han ikke være her overhode. Det går bare ikke. Det siste året har nesten tatt nuven på oss som par, eneste grunnen til at det har gått er at vi er innmari rause med hverandre, og begge tåler at den andre melder seg ut en time eller to. 
Vi har hatt EN natt med barnefri de siste to årene. 

Det var så ille en periode at vi vurderte å flytte fra hverandre, slik at mor måtte ta ansvar. For hun betaler heller ikke bidrag, selv om hun tjener 40-50 000 mer enn far i måneden. Så jeg, på min ufør, må jo ha dekket opp for bonusgutten også. 

Du må bare sette ned foten. 
Enten så er barna hos mor 50/50.
Eller så bruker de avlastningen. Og da må den økes, nå har dere vedtak som om dere har 50/50, da kan sannsynligvis avlastning nesten dobles. 
Eller så flytter du ut. Og da må far kræsjlande, og forhåpentligvis tar mor ansvar. 

Jeg tror enkleste er å dele 50/50. Greier ikke samboeren din å være tydelig, så må du være det. Her er det jeg som tok den praten. "Hei, vet du, dette går ikke. Vi er nødt til å tenke på alle barna, og slik det er nå, så er masse ressurser ikke i bruk hos deg, mens vi prøver å spre det på tre barn. Det er ikke rettferdig ovenfor noen av barna. Jeg elsker å ha bonusgutten her, men for hans del også, så må han være mer til deg. Fikser du sånn at arbeidsreiser passer, også bytter vi hvis det er krise, selvsagt. Men han trenger stabiliteten, så tror det er lurt med 50/50, annenhver uke. Kan vi prøve frem til sommeren? Supert!" 
Ca sånn foregikk den samtalen. Hadde selvsagt snakket med samboer på forhånd. 

Anonymkode: 121f6...b8f

[AnonymBruker]

Ser jeg ikke fikk med viktig info om bonusgutten. Han utagerer, raserer, hyler og skriker, ødelegger ting og nekter å gå på skolen. Vi har fått plukket av han MYE, men det har krevd en vanvittig jobb.  Han er under utredning, men den har mor sabotert flere ganger, så ting tar tid. 

Anonymkode: 121f6...b8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Generell oppdatering. 

Jeg har satt foten hardt ned med krav om en helg alene. Mannens foreldre sa ja til å ha alle barna hos seg. 

Syvåringen ville gjerne til besteforeldre og sa hun gledet seg. De to andre ville ikke, sa det var kjedelig osv. Sendte meldinger til mor om at vi sender dem bort, de vil være hjemme for å spille xbox, på pc osv. 

Vi har resit bort. Besteforeldre kom hjem til oss. Det har vært grusomt. Mor har ringt og sendt meldinger i ett kjør. 

Mannen tok en dusj, hadde 7 ubesvarte anrop fra mor.

Det går på at vi har overlatt dem til besteforeldre. At nå er det brudd i rutinen. Hvordan kunne vi gjøre dette uten å klarere med henne først. 

Det morsomste av alt er at hun mener barna nå er lei seg fordi jeg ikke er der og lager mat. Jeg har aldri hørt henne si noe positivt om meg før, men nå er det visst nærmest barnemishandling at jeg ikke er der og baker de rundstykkene barna liker. 

Hun har også informert om at hun har bestilt time på fvk til oss alle trey, for å diskutere tillitsbrudd mot henne, brudd i rutiner for barna og å endre helgen mot barnas vilje. 

Mannen, som har sovet i 13 timer, virker som han er mer sint enn sliten. Men hvor begynner man med å rydde i dette? 

Anonymkode: 5616e...497

Jeg så denne først nå.

Først, HURRA for at dere gjorde dette! Og HURRA for at mannen er sint. Det er bra. Det trenger han.

Og mora kan ta seg en bolle. Ungene er med besteforeldre, hjemme hos dere. Det går helt fint. Vi gjør det samme nå, ca annenhver mnd. En på avlastning, vi tvinger mor til å ha bonusgutten også kommer mormor og er med yngste, som vi ikke får ut av huset. (og dyrene)
Det er gull verdt.

La mor bestille time på FVK. Også snakker du og mannen grundig gjennom forskjellige scenarioer før dere drar dit, og er enige om hva dere ønsker for barna, og hvorfor. 
La mor kjøre på med å være usakelig, også legger dere frem deres forslag. 
Som bør være annenhver uke. Og at hvis hun synes det er for mye, så må barna motiveres til avlastning. 

Mor er jo helt urimelig her. Slik som mor i vår situasjon, haha. 

Anonymkode: 121f6...b8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2022 den 12.11):

Vel jeg er enig med mor, ønsker de det ikke så sender man de ikke

Anonymkode: 31340...6f5

Jeg er helt uenig. 

Jeg har barn som bruker avlastning. Av flere grunner, jeg ramser opp:
1) Ingen av barna fortjener foreldre som er utslitte, fordi at man ikke benytter avlastning. 
2) Man får ikke avlastning fordi man er "sliten", får man innvilget avlastning, så er det ILLE, og det er stor ekstra belastning på foreldrene. 
3) Søsken uten diagnoser fortjener å kunne puste litt i eget hjem. 
4) Og for meg, den VIKTIGSTE grunnen nå som barnet er tenåring: Om et par år skal barnet flytte for seg selv, i omsorgsbolig, da er det KJEMPEVIKTIG at barnet kan å samhandle med andre voksne, er vant til at andre voksne hjelper til med hygiene, matlaging, aktivisering etc. Det er det aller viktigste for meg nå, og grunnen til at vi tviholder på avlastning. Det er trening til voksenlivet. Et voksenliv som ikke er A4, men ikke dårligere. 

Anonymkode: 121f6...b8f

[Handful]

Lonelily skrev (På 3/23/2022 den 20.22):

Huff, jeg syntes det er ille at så mange syntes du bare skal flytte ut. Med avlastning, støttekontakt og ved at mor tar sin del av ansvaret så kan duog mannen tross alt få et helt annet liv. Masse lykke til TS. Jeg håper inderlig at dette løser seg ❤️

Dette ❤

AnonymBruker skrev (På 3/24/2022 den 11.01):

Takk. 

Det er noe med det at de er ikke enkle å sende til andre. Som en nevner kan man med normaltfungerende sende på rommet eller de henger med venner. Men de to eldste er hjemme. Hele tiden. 

Assistent var et godt forslag. Jeg har luftet det, men da mannen tok det opp med mor mente hun at barna ikke trenger det. 

Jeg tror at avlastning også ble avskrevet raskt fordi hun sa det ble feil å sende fra seg barna sine. "De er ikke kriminelle, vi sender dem ikke bort på institusjon om de ikke ønsker det!" 

Siden jeg ikke har de samme følelsene rundt dette som henne, er jeg mest frustrert over at det ikke blir forsøkt mer enn én gang. Vi voksne og det minste barnet trenger det. 

Anonymkode: 5616e...497

Mor må ha de mer, siden hun ikke har de like mye, er hun ikke like sliten, og derfor hun ikke ser behovet. 

Kan dere bestemme at dere vil ha avlastning i deres uker? 

AnonymBruker skrev (På 3/24/2022 den 18.27):

Om mor ikke ønsker avlastning, så må mor dra mer av lasset. Helt enkelt.
Jeg tror at mor her tenker dere er to så dere kan ha de mer, men egentlig skal jo samvær fordeles mellom mor og far, du er kun en pluss for far i ligningen.
Jeg ville forsøkt tatt opp avlastning igjen, og om mor ikke ville, så ville jeg lagt det fram som at om hun ikke vil ha avlastning, så må hun ha barna mer. 
Tror du også må legge det fram for samboeren din at om ikke dette endrer seg, så ender forholdet deres, og det er jo ikke noe du ønsker. Ikke legge det fram som en advarsel, men fortelle det rolig at det kan gå for en tid fremover, men så vil en eller begge av dere møte veggen og da vil det nok gå ut over deres samliv. Og da vil far slite med bosted osv også.

Dette er jo barn som høres ut som de har såpass diagnoser at de vil trenge støtte og hjelp fra fremmede også i voksenlivet.
Det vil være bedre for de at de vil få en tilvenning til avlastning nå som de er barn, fremfor å skulle venne de til noe slikt i voksen alder. Foreldre sin helse varer ikke evig og barna blir jo også voksne en dag.

Far må forstå at han må sette litt krav for å kunne beholde sitt liv, deg, din kjærlighet, deres hjem, sin egen fysiske og psykiske helse. Ja vi elsker barna våre, men å ta imot hjelp når man har barn med diagnoser er det beste for familien OG barna. Barna med diagnoser trenger også omsorgspersoner som fungerer, derfor kan man heller ikke gå på akkord med seg selv over lang tid, det fungerer ikke i lengden og vil være skadelidende også for barna.

Anonymkode: 57a60...9c7

Dette.❤

 

Bra at mor har bestilt time til dere. Bruk sjansen til å få ryddet opp.

Sender styrkeklem

[Lonelily]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Generell oppdatering. 

Jeg har satt foten hardt ned med krav om en helg alene. Mannens foreldre sa ja til å ha alle barna hos seg. 

Syvåringen ville gjerne til besteforeldre og sa hun gledet seg. De to andre ville ikke, sa det var kjedelig osv. Sendte meldinger til mor om at vi sender dem bort, de vil være hjemme for å spille xbox, på pc osv. 

Vi har resit bort. Besteforeldre kom hjem til oss. Det har vært grusomt. Mor har ringt og sendt meldinger i ett kjør. 

Mannen tok en dusj, hadde 7 ubesvarte anrop fra mor.

Det går på at vi har overlatt dem til besteforeldre. At nå er det brudd i rutinen. Hvordan kunne vi gjøre dette uten å klarere med henne først. 

Det morsomste av alt er at hun mener barna nå er lei seg fordi jeg ikke er der og lager mat. Jeg har aldri hørt henne si noe positivt om meg før, men nå er det visst nærmest barnemishandling at jeg ikke er der og baker de rundstykkene barna liker. 

Hun har også informert om at hun har bestilt time på fvk til oss alle trey, for å diskutere tillitsbrudd mot henne, brudd i rutiner for barna og å endre helgen mot barnas vilje. 

Mannen, som har sovet i 13 timer, virker som han er mer sint enn sliten. Men hvor begynner man med å rydde i dette? 

Anonymkode: 5616e...497

Så flott at du har tatt tak og at mannens foreldre stiller opp! Var sikkert ikke lett å komme dit at du satte ned foten så bravo for deg 👏

Kanskje like greit at mor har bestilt time hos FVK? 

Fryktelig synd at mor skal ødelegge og lage drama nå som dere endelig fikk fri. Herregud ass! 

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (På 24.3.2022 den 19.07):

Du får finne deg en mann som ikke har barn på fulltid da. Finn deg en som kansje ikke har barn eller en som har barn, men utsatt for samværssabotasje. Da har dere mye fritid. 

Du er såpass farget av denne samværssabotasjen du har vært utsatt for at du ikke greier å se denne problemstillingen. 
I dette tilfellet så har far mistet helt fokus på hva han og samboer trenger for å fungere som far og bonusmor i fremtiden. 
Mor til barna profiterer på at TS og barnefar har gjort en kjempejobb og hun har lyst til å holde på den friheten hun fikk kjenne på under pandemien. 
Nå er TS og far utslitt og trenger at de deler mere på denne tunge jobben sammen med mor . Det er mye jobb med å tilrettelegge for barn med spesielle behov. 
Hvis TS bukker under og ikke greier dette lenger, så går det utover far som også møter veggen. 
Tilslutt så må mor uansett mere på banen, og da blir hele situasjonen verre enn før. 
TS og far må komme på banen, enten via Familievernkontoret eller direkte med mor og forklare hva som foregår og at de trenger å dele mere på belastningen. 
Å be TS finne seg en ny mann som løsning er like håpløst som å si til deg at du burde ha funnet en bedre dame å få barn med 

Anonymkode: e371b...e5d

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du er såpass farget av denne samværssabotasjen du har vært utsatt for at du ikke greier å se denne problemstillingen. 
I dette tilfellet så har far mistet helt fokus på hva han og samboer trenger for å fungere som far og bonusmor i fremtiden. 
Mor til barna profiterer på at TS og barnefar har gjort en kjempejobb og hun har lyst til å holde på den friheten hun fikk kjenne på under pandemien. 
Nå er TS og far utslitt og trenger at de deler mere på denne tunge jobben sammen med mor . Det er mye jobb med å tilrettelegge for barn med spesielle behov. 
Hvis TS bukker under og ikke greier dette lenger, så går det utover far som også møter veggen. 
Tilslutt så må mor uansett mere på banen, og da blir hele situasjonen verre enn før. 
TS og far må komme på banen, enten via Familievernkontoret eller direkte med mor og forklare hva som foregår og at de trenger å dele mere på belastningen. 
Å be TS finne seg en ny mann som løsning er like håpløst som å si til deg at du burde ha funnet en bedre dame å få barn med 

Anonymkode: e371b...e5d

Jeg er kritisk til ts som ikke takler at barna er der så mye og noen av de har litt større utfordringer. Dette er noe hun helt sikkert har fått med seg i datingfasen og er da kjent med problemene. At hun har tatt vann over hodet får hun ta på sin egen kappe. Vil hun ha mere fritid så bør hun heller satse på en mann slik jeg skisserte. 

Dette har ingenting med hverken farging eller andre ting å gjøre. 

[Pippi Lotta]

Hr. Aktiv skrev (22 minutter siden):

Jeg er kritisk til ts som ikke takler at barna er der så mye og noen av de har litt større utfordringer. Dette er noe hun helt sikkert har fått med seg i datingfasen og er da kjent med problemene. At hun har tatt vann over hodet får hun ta på sin egen kappe. Vil hun ha mere fritid så bør hun heller satse på en mann slik jeg skisserte. 

Dette har ingenting med hverken farging eller andre ting å gjøre. 

Barn fortjener foreldre og steforeldre med overskudd. TS prøver ikke å kaste stebarna på gaten, men ønsker seg overskudd i hverdagen. Det overskuddet vill jo først og fremst være bra for barna hun tydeligvis har mye omsorg for. 
 

TS så flott at dere har reist vekk en helg! Det at du tar kampen å tilrettelegger for mer overskudd vill være bra for alle i familien! Jeg har jobbet med flere barn hvor familien trengte avlastning, selv om ikke alle har syntes det var gøy første gang så har alle syntes det var gøy med en «liten ferie» når de kom in i rutinene. Så jeg synes dere skal prøve avlastning en gang til, det er flinke folk som jobber på slike boliger å det leges opp til at barna skal kose seg 🙂 

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (19 minutter siden):

Jeg er kritisk til ts som ikke takler at barna er der så mye og noen av de har litt større utfordringer. Dette er noe hun helt sikkert har fått med seg i datingfasen og er da kjent med problemene. At hun har tatt vann over hodet får hun ta på sin egen kappe. Vil hun ha mere fritid så bør hun heller satse på en mann slik jeg skisserte. 

Dette har ingenting med hverken farging eller andre ting å gjøre. 

Problemet er at du overhodet ikke vet hvor mye arbeid det er med barn med desse diagnosene , og denne samværsordningen ble vel ikke forandret på fra dag en TS kom inn i forholdet ? 
Hvorfor mener du ikke at mor burde ta sin del av ansvaret og ha barna når hun skal i følge den opprinnelige avtalen ? 
Du er jo kjent for å ville at kvinnene holder sine avtaler ??

Anonymkode: e371b...e5d

[Aristoteles]

Så bra at dere fikk en helg, men det er antagelig bare en dråpe i havet av det dere trenger for å komme ovenpå igjen. Dere er nok begge veldig slitne og da er det vanskelig å se løsninger og å ha en 100% ærlig samtale.

Som stemor selv, så må jeg veie mine ord på en helt annen måte enn en biologisk mor må. Hvis jeg uttrykker bekymring for et av barna, så kan far oppfatte det som at jeg (delvis) ikke liker barnet og kritiserer. Og min mann har alltid sluppet meg til i både oppdragelsen og som en voksen stemme i husholdningen - likevel så kan det blir sårt for ham.
Så ærlige samtaler kan være et problem til vanlig, og det er enda vanskeligere om begge er utslitt 😕 

Men jeg tror det er det dere trenger aller først. Hvordan vil far ha det? Som i hvordan vil HAN ha det om han får bestemme og ikke bryr seg om mors ideer. Hvordan vil du ha det? Hva tror dere er best for alle tre barna? Hva må endre seg raskt, og hva må endre seg på sikt?

Lykke til - jeg håper det ordner seg for dere.

[AnonymBruker]

50/50 høres ut som beste løsningen. Alle barna samtidig. Eller kanskje barnet uten "problemer" kan dra til mor/far en dag før de andre? Tenker at det kanskje er litt deilig for hen, da det sikkert er mye tilrettelegging/oppmerksomhet til de andre resten av tiden. 

At mor har en jobb som ikke helt passer er hennes problem. Hun må skifte jobb eller ha barnevakt. 

Anonymkode: 389b7...605