Alenetid partner, alenetid barn?

[AnonymBruker]

Jeg håper dere som kommenterer klarer å være snille, og ikke dømme meg på bakgrunn av være stemor. Jeg stiller spørsmål fordi jeg ønsker å forstå, og bli tryggere. 

Kjæresten min har tre barn. De er 13, 9 og 7. Barnet på 13 har adhd og barnet på 9 har asberger og tourettes. Jeg kan innimellom bli så sliten av lyder, utagering og tilrettelegging at jeg føler jeg kreperer. 

Barna bor 50/50, men mor har samfunnskritisk stilling og mannen og jeg har kontorjobber. De har derfor sett på de som helt naturlig at barna har vært hos oss fremfor at mor skulle leie barnevakt gjennom pandemien. 

Det har gjerne vært tre uker i strekk, og den eneste voksentiden vi har fått samen er et kvarter fra sistemann er i seng til vi stuper selv. 

Jeg skjønner at slik er det for foreldre også. Men jeg tror helt oppriktig at om det hadde vært mine egne barn, ville jeg ha bedt besteforeldre om hjelp en helg. De har også fått støttekontakt og avlastning for de to eldste, men dette brukes ikke fordi de ikke likte det. 

Nå har arbeidshverdagen til mor roet seg ned etter pandemien og hun har mer fri. Men hun har foreslått at vi fortsetter med at barna er mye hos oss, slik at hun kan ta en eller to til seg innimellom. Dette begrunner hun med at slik løser vi alenetid for barn og foreldre slik at de får vært alene med hvert barn ett døgn hver fjortende dag. 

Jeg er så sliten at jeg tenker ikke klart rundt dette. Jeg forstår at dette er positivt for barna. Samtidig er jeg vokst opp i en stor søskenflokk selv, og kan ikke huske å ha hatt et døgn alene med foreldre noensinne. Jeg makter ikke mer. 

Hva er egentlig vanlig? 

Jeg vil gjerne snakke med mannen om dette, men vi har ikke vært våkne på tomannshånd i mer enn tyve minutter sammenhengende på flere uker... Jeg har bare lyst til å kunne ligge på sofaen i egen stue, uten lyder og utagering. 

Anonymkode: 5616e...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå har arbeidshverdagen til mor roet seg ned etter pandemien og hun har mer fri. Men hun har foreslått at vi fortsetter med at barna er mye hos oss, slik at hun kan ta en eller to til seg innimellom. Dette begrunner hun med at slik løser vi alenetid for barn og foreldre slik at de får vært alene med hvert barn ett døgn hver fjortende dag. 

Anonymkode: 5616e...497

Hæ?

Det er vell slik det er når partneren har barn. Når vi snakker 50/50, hva du forsøkte å si at hun forslo skjønte jeg ikke? Slik jeg leser det får hun alenetid, har barna "når hun vil", og dere aldri alenetid, bare ett eller to barn mindre nå og da?..

Anonymkode: 4f0ce...df0

[AnonymBruker]

Så bra hun tenker sånn, positivt spør du mrh

Anonymkode: 31340...6f5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hæ?

Det er vell slik det er når partneren har barn. Når vi snakker 50/50, hva du forsøkte å si at hun forslo skjønte jeg ikke? Slik jeg leser det får hun alenetid, har barna "når hun vil", og dere aldri alenetid, bare ett eller to barn mindre nå og da?..

Anonymkode: 4f0ce...df0

Ja, det blir i praksis slik. Jeg er utslitt. To av barna har altså avlastningstilbud som de har forsøkt en gang og ikke likte. Derfor benyttes det ikke. 

Det er så krevende at selv med en offisiell 50/50 er det vurdert dithen at avlastning er nødvendig. 

Nå har vi dem mer enn 50%. Uten avlastning. 

Jeg holder på å stupe. 

Anonymkode: 5616e...497

[AnonymBruker]

Altså mener mor at barna i hovedsak skal bo hos dere og en gang i blant når det passer mor så skal hun ha 1 eller 2 av barna? Da vil dere i så tilfelle gå dunken. Dette er tøft uansett om det er 2 biologiske foreldre som bor sammen så dette har jeg ikke tro på at vil funke. Hadde forlangt tilbake 50/50 eller blitt særboer. Er en grunn til at de har fått innvilget avlastning. 

Anonymkode: 1de28...7f1

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Altså mener mor at barna i hovedsak skal bo hos dere og en gang i blant når det passer mor så skal hun ha 1 eller 2 av barna? Da vil dere i så tilfelle gå dunken. Dette er tøft uansett om det er 2 biologiske foreldre som bor sammen så dette har jeg ikke tro på at vil funke. Hadde forlangt tilbake 50/50 eller blitt særboer. Er en grunn til at de har fått innvilget avlastning. 

Anonymkode: 1de28...7f1

Ja, jeg vurderer særbo. 

Er så sliten at jeg tenker ikke klart. Sliter mellom å stå opp for egen helse og å ikke være den "onde stemor" som ikke takler at han har barn. 

Anonymkode: 5616e...497

[AnonymBruker]

Hæ, skal ikke mor ha barna? 

Anonymkode: 2c4bd...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det blir i praksis slik. Jeg er utslitt. To av barna har altså avlastningstilbud som de har forsøkt en gang og ikke likte. Derfor benyttes det ikke. 

Det er så krevende at selv med en offisiell 50/50 er det vurdert dithen at avlastning er nødvendig. 

Nå har vi dem mer enn 50%. Uten avlastning. 

Jeg holder på å stupe. 

Anonymkode: 5616e...497

Du må bare kreve tilbake 50/50. Si til mannen din at dette klarer du ikke mer og spør hva han tenker om situasjonen. Blir jo knall for mor da som bare skal ha barna når det passer hun, så kan hun leve som hun vil resten av tiden. Eventuelt krev at avlastning tas i bruk selv om det ikke likes.

Anonymkode: 1de28...7f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg vurderer særbo. 

Er så sliten at jeg tenker ikke klart. Sliter mellom å stå opp for egen helse og å ikke være den "onde stemor" som ikke takler at han har barn. 

Anonymkode: 5616e...497

Dette handler ikke om å være ond stemor. Du må jo ta vare på deg selv! Er ikke mannen din utslitt?

Anonymkode: 1de28...7f1

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hæ, skal ikke mor ha barna? 

Anonymkode: 2c4bd...c91

Jo. Men mindre. 

Hun foreslo at siden de har vært så mye hos oss i det siste, blir det mer stabilitet om dette fortsetter. Hun har foreslått to uker hos oss, én hos henne. Den ene uka hos oss skal være "deleuke", hvor ett eller to av barna kan til henne for ett døgn om ganfen. Dette fordi hun mener at barna fortjener alenetid med sine foreldre. Hun synes det må være kvalitetstid, altså minst ett døgn. 

 

Anonymkode: 5616e...497

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette handler ikke om å være ond stemor. Du må jo ta vare på deg selv! Er ikke mannen din utslitt?

Anonymkode: 1de28...7f1

Jo, han ser ut som han snart stuper. Jeg har lyst til å filleriste ham og si at jeg trenger en kveld med partid. Men da tror jeg oppriktig han møter veggen... 

Anonymkode: 5616e...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kjæresten min har tre barn. De er 13, 9 og 7. Barnet på 13 har adhd og barnet på 9 har asberger og tourettes. Jeg kan innimellom bli så sliten av lyder, utagering og tilrettelegging at jeg føler jeg kreperer. 

Anonymkode: 5616e...497

Det er jo barna hans. Så da må du akseptere, krepere eller stikke.

Men jeg skjønner hva du mener. Min partner har to barn, ungdommer. Bor 50/50. Lite alenetid når de er hos oss. De sitter på rommet og ringer partneren min fordi dem er tørst; "kan du komme med vann"..😂 ..så løper jo i ett, i tillegg til kjøres, hentes, bringes, rydde, klesvask og henging, osv. Bidrar selvsagt jeg også. Men tenker jo inni meg at de kunne godt satt inn i oppvaskmaskinen selv, og ikke bare på benken - når maskinen står åpen, klar til å mates liksom. Trenger bare bøye seg litt fram og slippe det der framfor på benken 😅 Så tenker jeg "ikke mitt problem", men får dårlig samvittighet ovenfor min partner som "må gjøre alt", og vipps; så ble det mitt problem likevel, og der står jeg å vasker matboksene de ikke engang selv tar opp av sekken😅😴 ...men vi har jo alenetid da... Så jeg vet ikke, du må vell bare akseptere tingenes tilstand, men; du burde også prate med partneren din, forklare, deg, dine følelser, ønsker, savn osv. 

Anonymkode: 4f0ce...df0

[Veggdyret]

Så i en 3-ukersperiode skal dere ha barna 1 uke, mor skal ha barna 1 uke  og så skal dere dele på den siste uka? Hvis dere deler likt den siste uka så er da ikke det noe å klage på - noen dager har hun alenetid med 1 barn, andre har dere alenetid med 1 barn.

[AnonymBruker]

Er det noen god grunn til at dere bor sammen? Altså - har dere for dårlig råd til å særbo, har dere felles barn eller går ikke hverdagen hans opp med 3 barn uten at du bidrar?

Dersom det ikke finnes noen slik grunn så finnes det ingen grunn til å sambo. Da er løsningen den som burde være standard for de fleste voksne par - å særbo. Du kjøper eller leier din egen bolig, han besøker når han ikke har ungene. Vi nyter livet, han strever med oppgaven han har valgt seg.

Ønsker dere felles barn ser jeg ingen grunn til at dere ikke likevel kan eie to deler av en tomannsbolig. Så kan hans unger utagere alt de orker, felles barn springe mellom og dere voksne ha hvert deres hushold.

For akkurat denne familien anbefaler jeg faktisk en tremannsbolig. Du i ene enden, barnefar i midten og mor i andre enden. Alt ville ordnet seg da.  

Anonymkode: 38dff...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo. Men mindre. 

Hun foreslo at siden de har vært så mye hos oss i det siste, blir det mer stabilitet om dette fortsetter. Hun har foreslått to uker hos oss, én hos henne. Den ene uka hos oss skal være "deleuke", hvor ett eller to av barna kan til henne for ett døgn om ganfen. Dette fordi hun mener at barna fortjener alenetid med sine foreldre. Hun synes det må være kvalitetstid, altså minst ett døgn. 

 

Anonymkode: 5616e...497

Foreslå å gjøre det omvendt da, så det er dere som har enetid med 1 og 1 barn.

Anonymkode: 1de28...7f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo. Men mindre. 

Hun foreslo at siden de har vært så mye hos oss i det siste, blir det mer stabilitet om dette fortsetter. Hun har foreslått to uker hos oss, én hos henne. Den ene uka hos oss skal være "deleuke", hvor ett eller to av barna kan til henne for ett døgn om ganfen. Dette fordi hun mener at barna fortjener alenetid med sine foreldre. Hun synes det må være kvalitetstid, altså minst ett døgn. 

 

Anonymkode: 5616e...497

Snu det da; si, de har bodd mye her, de kan bo mye hos henne nå. To uker der, en uke her, også er den ene uken hennes deleuke, hvor barna er hos dere for kvalitetstid, slik hun foreslo i sitt favør. For ei tullemor dette høres ut som... krev 50/50, eller bedre; morens forslag - i ditt og din partners favør. Barna har jo tross alt vært mye hos dere gjennom pandemien. Nå er det hennes tur.

Anonymkode: 4f0ce...df0

[AnonymBruker]

Hvis barna skal bo mer hos far enn 50% vil det være naturlig å etterspørre bidrag fra mor. Hva tenker mor om dette?

Anonymkode: dbab6...eac

[AnonymBruker]

Så mor ønsker altså ikke ha barna sine 50% av tiden. 
De ønsker heller ikke å bruke avlastning som de har fått tildelt.
3 barn der 2 av de har diagnoser.
Mor er alene og anser at dere, siden dere er to, skal ha barna mer.
Men det er jo far som skal ha samvær med barna, ikke stemor.
Er mor innforstått at hun da skal betale mer bidrag om dere skal ha de mer? 
At far skal ha barnetrygd og skattefordeler?
Om det hadde vært omvent, at far ikke ville hatt barna mer, hadde mor måttet si ja, det hadde vært forventet.

Men aller først MÅ dere bruke de tiltak som er, all avlastning som er mulig å bruke.
Det må testes ut en periode sør man kan si at det ikke virker eller ikke, en gang holder ikke.

Men, du er stemor her. Det er far sitt problem, du kan i prinsippet reise til en venninne når han har barna om du syns det er for mye, men de fleste kvinner stiller opp for sin partner, og deres barn.

En utrolig kjedelig situasjon dere har havnet opp i, men jeg tror dere sitter litt fast i det siden dere har vist at dere kan og mor ikke vil...

Anonymkode: 57a60...9c7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det er jo barna hans. Så da må du akseptere, krepere eller stikke.

Men jeg skjønner hva du mener. Min partner har to barn, ungdommer. Bor 50/50. Lite alenetid når de er hos oss. De sitter på rommet og ringer partneren min fordi dem er tørst; "kan du komme med vann"..😂 ..så løper jo i ett, i tillegg til kjøres, hentes, bringes, rydde, klesvask og henging, osv. Bidrar selvsagt jeg også. Men tenker jo inni meg at de kunne godt satt inn i oppvaskmaskinen selv, og ikke bare på benken - når maskinen står åpen, klar til å mates liksom. Trenger bare bøye seg litt fram og slippe det der framfor på benken 😅 Så tenker jeg "ikke mitt problem", men får dårlig samvittighet ovenfor min partner som "må gjøre alt", og vipps; så ble det mitt problem likevel, og der står jeg å vasker matboksene de ikke engang selv tar opp av sekken😅😴 ...men vi har jo alenetid da... Så jeg vet ikke, du må vell bare akseptere tingenes tilstand, men; du burde også prate med partneren din, forklare, deg, dine følelser, ønsker, savn osv. 

Anonymkode: 4f0ce...df0

Gjør du? To normaltfungerende barn 50% kan ikke sammenlignes med tre derav to med ekstra behov nesten kontinuerlig. 

Dere har alenetid annenhver uke? Har du forsøkt gå seks uker uten? 

Dette handler ikke om å sette inn i oppvaskmaskin. Det handler om barn som krever en time motivering for å gå på skolen. Store barn som ikke mestrer personlig hygiene. Ganske sterke barn som utagerer. Barn som ikke er inkludert i det sosiale på skoletrinnet fordi de har slått medelever. Barn som gjør at når vi kjører bil må en voksen sitte i midten bak for å unngå utagering dem imellom. Barn som ikke sover (mange med autismespekterforstyrrelser sliter med søvn). 

Jeg tror ikke du skjønner hva jeg mener når jeg sier jeg er utslitt. 

Ts

Anonymkode: 5616e...497

[Lonelily]

Wow, for en fantastisk stemor du er!!! Men nei, dette går jo ikke. Her er det viktig at mor forstår at dere er på randen og at det ikke er best for barna å bo hos dere hele tiden om det resulterer i at dere brenner lyset i begge ender. Jeg tenker jo at du har all rett til å kreve at både avlastningstilbud og mer tid hos mor blir en realitet. Det nytter ikke å snakke om at det som er best for barna er å være hos dere hele tiden, for det er ikke best for barna om omsorgspersoner de forholder seg til nærmest kneler!