Noen som har vært redde, men som likevel har tatt lappen i voksen alder her?

[AnonymBruker]

Har et stort behov for og veldig lyst til å ta lappen, men jeg synes det er så forferdelig skummelt! Er godt voksen og synes det er litt flaut å ikke ha lappen, har øvelseskjørt en del privat for noen år siden og det gikk greit, men jeg klarer liksom ikke å komme over kneika og faktisk ta lappen. Vurderer å bestille en kjøretime og ta det derfra, men lurer på om noen andre har vært i samme situasjon? Gikk det bedre enn fryktet og har dere noen gode råd/innspill til meg?

Anonymkode: b69a3...834

[tdm900]

Har du mulighet, så kjør så mye du klarer med en ledsager privat. Det vil lette mye på det videre med sjåførlærer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har et stort behov for og veldig lyst til å ta lappen, men jeg synes det er så forferdelig skummelt! Er godt voksen og synes det er litt flaut å ikke ha lappen, har øvelseskjørt en del privat for noen år siden og det gikk greit, men jeg klarer liksom ikke å komme over kneika og faktisk ta lappen. Vurderer å bestille en kjøretime og ta det derfra, men lurer på om noen andre har vært i samme situasjon? Gikk det bedre enn fryktet og har dere noen gode råd/innspill til meg?

Anonymkode: b69a3...834

Hei

Jeg er en voksen dame på 39. Tok riktignok lappen når jeg var 18, men kjørte ikke eller skaffet meg min egen bil før jeg ble 39. 

Jeg tok var helt rusten når jeg begynte å kjøre igjen, men tok et par timer med en som stillte opp. Etter det så begynte jeg å kjøre i det små, alene. Bare en liten tur til butikken, feks. Etter det, kjørte jeg med han kompisen min på e 18 et par ganger. Det gikk så som så, men ingen krasj. 

Så kjørte jeg en gang hver kveld i 20 minutter på e 18. Så begynte jeg å kjøre alene rundt, ellers også. Nå kjører jeg der jeg må, men unngår jo ukjente steder. Og oslo sentrum..men kjører altså på landets mest traffikerte veier.

Jeg vil anbefale deg å kjøre med noen du kjenner. Om du ikke kjenner noen som er villig, ta kjøretimer. Men dette kan dessverre bli litt dyrt..Så er neste steget å kjøpe deg en bil.. 

Husk at en bil er dyrt. Man må betale for lånet, forsikringen osv. Så det er lurt å være litt målsiktig og ha et poeng med bilprosjektet. Feks, kjøpe deg bil i stedet for å ta bussen til jobb. Det er et fint mål. Da sparer du penger på å slippe å kjøpe busskort hver mnd. 

Anonymkode: 3f9b0...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei

Jeg er en voksen dame på 39. Tok riktignok lappen når jeg var 18, men kjørte ikke eller skaffet meg min egen bil før jeg ble 39. 

Jeg tok var helt rusten når jeg begynte å kjøre igjen, men tok et par timer med en som stillte opp. Etter det så begynte jeg å kjøre i det små, alene. Bare en liten tur til butikken, feks. Etter det, kjørte jeg med han kompisen min på e 18 et par ganger. Det gikk så som så, men ingen krasj. 

Så kjørte jeg en gang hver kveld i 20 minutter på e 18. Så begynte jeg å kjøre alene rundt, ellers også. Nå kjører jeg der jeg må, men unngår jo ukjente steder. Og oslo sentrum..men kjører altså på landets mest traffikerte veier.

Jeg vil anbefale deg å kjøre med noen du kjenner. Om du ikke kjenner noen som er villig, ta kjøretimer. Men dette kan dessverre bli litt dyrt..Så er neste steget å kjøpe deg en bil.. 

Husk at en bil er dyrt. Man må betale for lånet, forsikringen osv. Så det er lurt å være litt målsiktig og ha et poeng med bilprosjektet. Feks, kjøpe deg bil i stedet for å ta bussen til jobb. Det er et fint mål. Da sparer du penger på å slippe å kjøpe busskort hver mnd. 

Anonymkode: 3f9b0...d03

Takk for svar! Jeg har bil heldigvis, og en mann som har hatt lappen i årevis og som stiller villig opp om jeg vil øvelseskjøre. Problemet er bare at jeg ikke tør og utsetter det til stadighet. Jeg nå vel bare ta meg i nakken, men får høy puls og blir helt svett bare av tanken. Det hjelper å høre at andre også sliter, men likevel får det til  Jeg tenker også at det hadde hjulpet mye om jeg bare kunne kjøre i nærområdet, til butikken, det lokale senteret, hente barna osv, så kan jeg heller utvide etterhvert som jeg blir trygg.

Anonymkode: b69a3...834

[AnonymBruker]

Hopp i det

Jeg tok lappen da jeg var 40 år. Øvelseskjørte en del på forhånd, både hos trafikkskole og privat. Det er visst ikke så uvanlig at voksne folk tar lappen. Spesielt i og etter korona har det visst vært en markant økning.

Jeg var veldig lenge stressa og utrygg i trafikken og måtte kjøre ganske lenge før jeg fant roen. Jeg hadde mange kjøretimer der jeg bare var frustrert og sint, men sto i det likevel. Plutselig løsnet det og kjøring begynte å bli gøy. Jeg strøk på oppkjøringen men det tar jeg ikke så hardt. Nå som jeg har lappen syns jeg det er veldig fint å kunne komme meg dit jeg vil. Kjøregleden har tatt over for frykten

Bare bestem deg og gjør det ❤️ 

Anonymkode: a791b...c96

[AnonymBruker]

Hei! 
Føler veldig med deg, og har vært i samme situasjon. I fjor vinter fikk jeg helt plutselig lyst til å ta lappen, helt ut av det blå. Jeg er ganske engstelig av meg, og har aldri hatt noe ønske om å kjøre (selv etter at jeg øvelseskjørte for ca 15 år siden, så stoppet det seg helt for meg).

Jeg tok opp tråden igjen, og spurte noen venninner om de ville kjøre med meg. De stilte opp, og var veldig tålmodige og flinke. Vi kjørte i kanskje to måneder. Underveis her tok jeg teori, utrolig nok med 0 feil. Det ga meg skikkelig mot, så jeg Meldte meg på intensivkurs for kjøretimer og det obligatoriske. To uker senere bestod jeg oppkjøring og lappen var i havn.

Det rare er at jeg har fått en voldsom glede av å kjøre. Kjører overalt hele tiden, spiller musikk, synger og koser meg skikkelig. 
Føler jeg skylder de fleste rundt meg svært mye henting og kjøring, da de alltid har stilt opp for meg, så nå gir jeg tilbake. Jeg har fått en enorm frihetsfølelse! 
Kom igjen, det er aldri for sent. Dette klarer du!

Ei i familien vår tok forresten lappen da pandemien kom. Hun var 73 år da hun for første gang kjørte en bil. Bestod oppkjøring på første forsøk og koser seg glugg 😀

Anonymkode: de80b...7f4

[AnonymBruker]

Jeg holder på med dette nå. Har bare tatt et par timer med kjøreskolen så langt, og har øvelseskjørt litt nå.. er 30 år. Var livredd, men blir tryggere for hver gang jeg har kjørt. Tenker at jeg nok blir å bruke litt tid på det, men har god tid. Skal ikke stresse, men lære meg å bli trygg bak rattet. Var veldig fint å begynne å kjøre med kjørelærer, da ble jeg straks mye tryggere når kjørelærer har ekstra pedaler på sin side.

Anonymkode: 4a399...37c

[H a n n e]

Jeg tok lappen når jeg var 27 år. Er nå 37 år. Jeg var så redd for å kjøre bil at jeg oppsøkte terapi når jeg var 24 for å mestre det. Det hjalp litt, men det gikk 2 år før jeg turte å booke time hos en kjøreskole. I starten var jeg livredd å jeg brukte ca 35 kjøretimer med kjørelærer før jeg endelig var klar nok til å kjøre opp. Jeg sto på oppkjøringen å følte på en mestringsfølelse jeg aldri har følt på før. Det tok 1 år før jeg fikk egen bil. Siden da har vi flyttet 35 min med bil fra jobben min og 10 min unna barnehagen og butikker. Her vi bor er det ett elendig busstilbud så er veldig glad for at jeg turte å hoppe i det. Nå kan jeg sette meg i bilen å bare kjøre meg en liten tur når jeg trenger en pause fra hverdagens mas og kjas. Høy musikk i bilen å synge for full hals

[AnonymBruker]

Ååå, tusen takk for herlige historier og oppmuntrende ord! Setter SÅ stor pris på det! ❤️🥰

TS

Anonymkode: b69a3...834

[AnonymBruker]

Bare gjør det. Kjør på. Jeg var 36 da jeg tok lappen. Var kjempenervøs og syns det var flaut og skummelt og jeg trodde det ville bli kjempe kleint å ha timer med alle18 åringene. Men det gikk helt fint. Det var null problemer etter den aller første timen hvor jeg var nervøs og alt var nytt og jeg kjente ingen. 

Jeg hadde en dobbelttime I uka og hadde lappen i hånda på 3,5 måneder. Så mye gruing og utsetting for noe som bare tok tre måneder. Det er så bortkastet tid. 

Anonymkode: e62d3...5dd

[AnonymBruker]

Bare hopp i det! Du vil nok ikke angre 😊 Jeg er 36 og skal ha oppkjøring i neste måned, håper på å bestå!

Anonymkode: 906cc...018

[AnonymBruker]

Jepp! Vil anbefale å ta kontakt med trafikkskole med en gang, og kjøre en del med kjørelærer i begynnelsen. (Prøv gjerne flere og finn en du har god kjemi med, viktig at læreren ikke blir et ekstra stressmoment.) Da kan du få konkrete ting å øve på når du øvelseskjører med mannen din, jeg syns det var en veldig effektiv måte å gjøre det på. (Og mindre skummelt å øve f.eks rundkjøringer eller motorvei eller hva det skulle være når jeg hadde gjort det med kjørelærer først.) Mot slutten når du kan det meste og mest trenger mengdetrening kan du først og fremst øvelseskjøre med mannen. 

Anonymkode: ea790...0df

[Rogadame]

jepp.

Tok lappen da jeg var 32 år (kjørte opp 2 uker før jeg føda den yngste ungen .)

Har hatt null behov for bilappen før den tid-men såg nødvendigheten da jeg fikk barn.

Er ikke interessert i biler eller kjøring . Men veldig praktisk med lappen ja .

 

[AnonymBruker]

Ja. 

Jeg nådde et punkt en dag der jeg stod i en håpløs situasjon med tanke på logistikk, og innså hvor mye enklere hverdagen min ville vært med lappen . Kjørte privat nesten hver dag. Og med lærer 1-2 dager i uka. Fikk en lærer som også brukte tid på å prate om redselen min. Og mannen er verdens mest tålmodige - for han fikk sinne, ikke bare redsel. Så finn deg noen (familie, venn), som kan kjøre med deg.

Nå kjører jeg i by daglig, ofte på nye steder, og er aldri redd. 

Det eneste som var veldig flaut var trafikalt grunnkurs, da følte jeg meg gammel (27 år...) 

Anonymkode: ae131...e51

[Novellemonster]

Jeg er i litt samme situasjon. Har ikke lappen men har veldig lyst på. Bare at jeg syns det er skummelt å kjøre og vet at jeg ikke kommer til å få til å ta lappen uansett, så ser ikke noe vits i å prøve

[Minya]

Jeg var livredd tanken på å kjøre bil og brukte årevis på å kvinne meg opp til å ringe en trafikkskole for å spørre hvordan det evt skulle gå til.
Med min flaks kom jeg til en trafikklærer som åpenbart hadde hatt passe paniske elever før, for han lot meg ikke en gang tenke på det, han sa bare "da setter jeg opp en time på onsdag klokka x jeg" og da er det mye vanskeligere å si nei vent jeg vil tenke på det XD
Han var en veldig god trafikklærer og fikk meg til å føle meg mye tryggere bak rattet enn jeg noen sinne hadde trodd jeg kunne være. Startet i november det året, og kjørte opp første uka i april over nyttår, et par måneder før 36-årsdagen.

Jeg ble ganske fort trygg på å kjøre, og selv om det noen ganger var litt skummelt å kjøre på egenhånd når jeg hadde fått lappen, så gikk det mye lettere for hver gang. I dag kjører jeg som regel selv hvis jeg skal noe sted uten HrMinya, mens han foretrekker å kjøre selv hvis begge skal et sted, selv om han heller velger å la meg hente hvis han skal et sted det serveres alkohol i stedet for å kjøre selv og la være å innta alkohol. Han synes det er litt ålreit å slippe å måtte ta bussen eller finne taxi hvis jeg allikevel er tilgjengelig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2022 den 21.06):

Har et stort behov for og veldig lyst til å ta lappen, men jeg synes det er så forferdelig skummelt! Er godt voksen og synes det er litt flaut å ikke ha lappen, har øvelseskjørt en del privat for noen år siden og det gikk greit, men jeg klarer liksom ikke å komme over kneika og faktisk ta lappen. Vurderer å bestille en kjøretime og ta det derfra, men lurer på om noen andre har vært i samme situasjon? Gikk det bedre enn fryktet og har dere noen gode råd/innspill til meg?

Anonymkode: b69a3...834

Jeg tok lappen for en uke siden, er 19, så er ikke godt voksen. Men jeg har alltid stort sett mislikt og fryktet å kjøre bil. Syntes det er ekkelt å tenke på alt det farlige som kan skje, og det gjør jeg delvis fortsatt. Vil absolutte anbefale en kjøretime ettersom det kan gjøre deg tryggere. Hjelper meg litt føler meg mindre redd nå enn før fordi nå har jeg kontrol

Anonymkode: e3d73...c56