Bestemor på 59 og energi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men er det nå sikkert at farmor ønsker kontakt på sine gamle dager da, når hun ikke er interessert nå? Tror en del av dere overvurderer akkurat den biten. 

Anonymkode: 0e780...a7d

Jo, her klages det høylytt og titt og ofte. Farmor har null selvinnsikt om hvorfor det har blitt sånn. 

Anonymkode: 91db0...b32

[Gjest Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå valgte ikke bestemor å bli bestemor da, så henne må få lov til å være det slik henne vil   det er forbanna kjedelig å leke med barn, så skjønner henne godt. 

Anonymkode: af085...d42

Og denne logikken skjønner jeg overhodet ikke. Når man velger å få barn, må man da ha såpass omløp i hodet at man forstår at det er en overhengende risiko for å bli besteforeldre en dag. Hvis man absolutt vil unngå etterkommere av noe som helst slag, så forblir man barnløs. 

Og det er greit at man kan synes det er forbanna kjedelig å leke med barn, men dette er ikke hvilke som helst barn, men egne barnebarn. Jeg vil påstå at hvis man overhodet ikke viser interesse, omsorg eller kjærlighet for egne barnebarn, så mangler man noe i sin emosjonelle bagasje. 

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette var veldig godt beskrevet, og jeg håper du ikke har noe i mot at jeg adopterer den formuleringen 🙂

Jeg er enig med deg, men det jeg reagerte på var kommentaten om at før var barna rundt de voksne, men gjorde ikke ting sammen med dem.  Det stemmer ikke med min erfaring 🙂

Anonymkode: c5dad...adf

Jeg er helt enig med deg og brukeren du siterer. Knakende god formulering av vedkommende. 
Når mine besteforeldre passet meg, var det gjerne av nødvendighet fordi mamma gikk på en utdanning. Vi var sammen med de, og de gjorde sine greier. Hvis de hvilte, fikk vi beskjed om å være stille og ble sysselsatt med noe rolig. Det respekterte jeg ihvertfall, jeg var 8-9 og satt og tegna.  Når de var våkne og aktive med noe, fikk vi være med være seg handletur eller å henge opp klesvask. Min mormor var den lekne typen og tok gjerne et slag badminton eller sjakk. Det skal sies at staminaen var det så som så med, hun var hjertesyk og overvektig. Men hun fortalte historier! Det var ikke alle som var tilpassa småbarn.. og sang politisk ukorrekte revyviser fra 20-åra😜

Tror forskjellen fra da og nå er at når man passer barn nå skal fokus være på barna, alt skal være tilpasset og barnevennlig. Mens tidligere generasjoner holdt på med sine greier og innlemmet barna når det passet. Hvis man greier å gjøre sine ting (de måtte jo det i gamle dager, det var null barnehager) samtidig som man har barna nær sagt i sidesynet, da blir man mye mindre sliten av å ha barn rundt seg. Jeg har langt på vei en slik tilnærming med mine egne barn, og er mindre sliten enn fex kolleger. Ei lurte på hvordan jeg greide å gå på senvakt fex etter å ha hatt eneansvar for ungene mine lørdag formiddag. Hun greide det ikke, og måtte gjøre om arbeidstiden sin. 
 

Jeg sier ikke at den ene måten er bedre enn den andre, men hvis man blir så sliten av å være sammen med barn eller barnebarn tenker jeg at man godt kan se litt hen til hvordan egne besteforeldre gjorde det. Min mormor husker jeg ihvertfall med kjærlighet, selv om hun titt og ofte snorket på divanen mens jeg tegna og så i ukeblader alene. 

[Gjest O.G.]

Adobyen skrev (På 14.3.2022 den 15.15):

Er det vanlig at besteforeldre leker med barnebarna?  Jeg kan ikke huske at noen lekte med oss.  Vi diltet rundt og fulgte med når de holdt på med noe, og pratet om hvordan vi hadde det på skolen og sånt.

Sånn husker jeg det også-

Bestemor elsket å løse kryssord i avisen og gadd ikke å leke med oss ungene. Vi måtte ha oss ut istedenfor.

[AnonymBruker]

Jeg elsker å være sammen med barn! Er 55 og har dessverre i blitt bestemor enda. Så vi låner andres barn hos nære venner og tar dem med på turer. Når det er sagt er vi over normalt glade i friluftsliv. Mannen min er 68. Sommer som vinter koser vi oss med bål og lager god mat. Lager rebusløp, aker og tar dem med i kano. Føler at vi har mer overskudd nå enn da vi var småbarnsforeldre, selv med jobb. 

Anonymkode: 0ebd4...f00

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (1 time siden):

jeg kjenner faktisk 2 som ble bestemødre før fylte 40. Hun ene var ikke mer enn 36 før hun ble bestemor. Hun fikk selv barn tidlig da, når hun var 17

Ja, selvsagt, det er ikke alderen som er rar, det er det at man i den alderen som er like «gammelt» som andre foreldre er, ikke orker å omgås sin aller nærmeste familie på besøk fordi de er barn. At det er slitsomt. Det har da ingenting med alderen å gjøre, med mindre det nettopp er en motsatt sammenheng, at hun altfor nylig har hatt barn selv og er for ung, og ikke har rukket å nyte det å være voksen og ikke ta hensyn og ha omsorg for barn i livet sitt, som er en fase i livet de fleste av oss har to ganger, sånn ca fra 20-30, og fra 50-60-isj. Det kan være 20 fine bekymringsløse år. Hun har vel vært mor fra 20-45, og er forventet å gå rett inn i bestemorrollen fra 45-og videre. 
Jeg mener ikke hun gjør rett, jeg bare prøver å forstå. Jeg har jo omsorg for mine barn døgnet rundt, og orker jo absolutt å dra på tur og stå på slalåm og klatre i klatrepark og spille spill. Og jobbe fulltid og besøke familie ig hjelpe min gamle mor. Men jeg har selvfølgelig ikke noe alternativ, jeg har valgt dette og det kom sent. Hun kan jo strengt tatt velge nå, hun MÅ ikke bruke tid på småbarn. 

Anonymkode: 64739...d74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, selvsagt, det er ikke alderen som er rar, det er det at man i den alderen som er like «gammelt» som andre foreldre er, ikke orker å omgås sin aller nærmeste familie på besøk fordi de er barn. At det er slitsomt. Det har da ingenting med alderen å gjøre, med mindre det nettopp er en motsatt sammenheng, at hun altfor nylig har hatt barn selv og er for ung, og ikke har rukket å nyte det å være voksen og ikke ta hensyn og ha omsorg for barn i livet sitt, som er en fase i livet de fleste av oss har to ganger, sånn ca fra 20-30, og fra 50-60-isj. Det kan være 20 fine bekymringsløse år. Hun har vel vært mor fra 20-45, og er forventet å gå rett inn i bestemorrollen fra 45-og videre. 
Jeg mener ikke hun gjør rett, jeg bare prøver å forstå. Jeg har jo omsorg for mine barn døgnet rundt, og orker jo absolutt å dra på tur og stå på slalåm og klatre i klatrepark og spille spill. Og jobbe fulltid og besøke familie ig hjelpe min gamle mor. Men jeg har selvfølgelig ikke noe alternativ, jeg har valgt dette og det kom sent. Hun kan jo strengt tatt velge nå, hun MÅ ikke bruke tid på småbarn. 

Anonymkode: 64739...d74

Du har rett i det du sier, det handler sjeldent om alder, men det handler sjeldent om ønske eller vilje heller, det handler langt oftere om helse og livssituasjon.

Nå kunne jeg definitivt vært en gammeldags bestemor som har blitt beskrevet tidligere i tråden: den som flere dager i måneden passet barna, som hadde dem i armkroken og fortalte historier og sang sanger, den som spilte brettspill, og som gjorde mitt med barna i hælene og tok dem med for å henge opp klesvask, eller bake brød, men jeg kunne ikke vært den som sto slalåm, tok dem med i klatrepark, og som gikk lange turer i skogen.

For 10 år siden hadde historien vært en annen.  Da kunne jeg vært den bestemoren som ikke hadde overskudd til noe som helst, med hissig kronisk sykdom, fulltidsjobb, og fulltidsansvar for eldre og syke som behøvde mye hjelp og oppfølging.  For 10 år siden kunne det vært min (sviger)datter som skrev et fortvilet og irritert innlegg her inne om mormor som ikke "gadd" stille opp for henne og hennes barn.

Anonymkode: c5dad...adf