Bestemor på 59 og energi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke alle orker små barn. 

Mine svigerforeldre er sånn. De har lite interesse av barnebarna. Når vi ser dem (sjelden siden de bor på andre kanten av landet), leker de ikke med barnebarna i det hele tatt. De orker lite bråk, og det virker som om de skulle ønske mannen kunne komme alene... Vi føler oss ikke velkommen når vi er der, og de få gangene de har kommet og besøkt oss, har de bare sittet i sofaen og ikke lekt noe. 

Men, det er ikke vond vilje. De er bare vare for lyd, blir fort slitne, og orker ikke sitte på gulvet og leke. De har også lyst til å prate med voksne, de har lite utbytte av å leke småbarnsleker. 

Dette skjønner jeg. Jeg var sånn før jeg fikk egne barn, jeg var ikke noe flink til å leke med nevøene mine i det hele tatt. Hadde null interesse eller ork til det. Det var så mye mas og lyd at jeg holdt på å bli gal. 

Om dere bare sees to timer i mnd, vil de gjerne prate med dere voksne? 

Og; ikke la barna deres mase... Når våre maser på den måten, stopper jeg dem. Og så sier jeg heller fra til besteforeldrene at om de ikke vil spille, så må de si nei. Faren min er nemlig sånn, at han blir med å spille, men så kjeder han seg og tar opp telefonen, og følger ikke med. Drittirriterende for ungene, da kan han like gjerne la være. 

Så jeg gjør det klart at de har lov å si nei, og det er bedre å være ærlig og si at nei, bestefar vil ikke spille nå, enn å bli med og så ikke følge med. 

Så kan de også foreslå ting de heller vil, som i at bestemor orker ikke sitte på gulvet, men vi kan sitte i sofaen og lese bok. 

Småbarn kan være utrolig slitsomme, spesielt om man ikke er vant til dem. JEG er drittsliten etter full jobb, og skjønner godt at de som ikke er "herdet" lenger ikke orker masete småbarn.

Anonymkode: d31af...173

Ganske likt som med min mor og svigermor i samme alderen. De har jobb, trening og forpliktelser. Skjønner godt at de ikke har det helt store overskuddet til å leke. Og det forventer jeg heller ikke. 

Men jeg forventer at de kommer på besøk, snakker og bruker tid med oss og barnebarna. 

Anonymkode: b9c40...ded

[AnonymBruker]

Dette mener jeg har fint lite med «overskudd» å gjøre,  det har mest med personlighet og interesser å gjøre. Jeg er faktisk også 59, i full jobb (mer krevende enn de fleste, så trening osv har jeg ikke tid til) MEN jeg elsker barnebarna mine og er så mye sammen med dem som jeg kan. 
Når de er her så står jeg opp med dem om morgenen så foreldrene får sove, jeg leser for dem, lager mat og leker.

Og ikke bare det, min mor på 82 elsker å leke med oldebarna sine.

Anonymkode: bf5f3...3ed

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Synes de høres ganske normale ut, det er først i dag at voksne skal underholde og "leke" med barn. Før var barna rundt de voksne men lekte med seg selv eller andre barn. Ofte får barnebarn og besteforeldre kontakt gjennom felles interesser , men det er klart at grunnlaget må jo legges

Forskjell på det og ha «lite interesse av barnebarna» og at de helst ikke ønsker å omgås barnebarns i det hele tatt (Ref. De skulle ønske sønnen kom alene). De ønsker jo rett og slett ikke kontakt. 

Anonymkode: 4d3fa...8af

[AnonymBruker]

Mine egne foreldre er snart 70, begge er pensjonister. De tenker mest på seg selv og hvor de selv skal dra på ferie og turer osv. Men min svigermor er helt annerledes. Hun har alltid vært et overskuddsmenneske. Friluftsliv har være en viktig del av livet for henne. Hun elsker turer i skog og mark, sommer som vinter. Ofte prøver hun å få med seg barnebarn på tur, men det er slett ikke alltid hun lykkes med det! For et par år siden hadde hun og en av hennes venninner med seg en gjeng av barnebarna sine på teltur med sykkel på fjellet i over en uke. I fjor foreslo de et lignende opplegg, men da måtte de to gamle damene dra uten følge av noen ungdommer. Ganske sporty å leve i telt i over to uker når man er nesten 70, synes jeg. Det er tydeligvis store variasjoner i ivrighet og aktivitet også blant eldre.

Anonymkode: cd027...b47

[Gjest Era Vulgaris]

Adobyen skrev (3 timer siden):

Er det vanlig at besteforeldre leker med barnebarna?  Jeg kan ikke huske at noen lekte med oss.  Vi diltet rundt og fulgte med når de holdt på med noe, og pratet om hvordan vi hadde det på skolen og sånt.

Jeg er bestemor, og leker med barnebarnet mitt hele tiden. Men så er jeg også førskolelærer, så jeg er sammen med barn hele tiden. Mine foreldre lekte også masse med mine barn da de var små, spesielt faren min. Han var helt fantastisk med barna! 

Nå er ikke jeg så gammel som bestemoren i HI, men hun sier jo selv at hun føler seg mindre sprek og har sine begrensninger, så da er det ikke annet å gjøre enn å akseptere det. At barna ønsker å gjøre ting sammen med henne, kommer nok til å gå over av seg selv når de blir så store at de skjønner at hun ikke orker.

[AnonymBruker]

Adobyen skrev (3 timer siden):

Er det vanlig at besteforeldre leker med barnebarna?  Jeg kan ikke huske at noen lekte med oss.  Vi diltet rundt og fulgte med når de holdt på med noe, og pratet om hvordan vi hadde det på skolen og sånt.

Nei det er ikke vanlig at besteforeldre leker med barnebarna. Jeg liker ikke å leke med barn gjorde det aldri med mine egne barn når dem voks opp, har barn fra 30 til 10 år enda.

Blir helt ferdig av å omgås barnebarna , og det er et slikt støynivå som ikke ligner grisen. Foreldrene springer rund med ungene og leker gjemme og lete leker inne i huset. Unger som løper rundt og rundt og skråler hele dagen lang. 

Unger som ler dei opp i ansiktet når du må sbakke til dem for 100 gang på under 2 timer. Også lurer dem på hvorfor ingen liker ungene Og å tilbringe tid med dem.

Skjerp dere før dere krever at deres foreldre skal holde på for å plise barnebarna. 

Anonymkode: e819e...346

[Gjest Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kommer an på spillet det. Alle liker ikke å spille, og det er uavhengig av alder.

Anonymkode: 8a67a...5ca

Hvis man er en omsorgsfull besteforelder, så spiller man spill med barna på deres premisser. Voksne mennesker kan faktisk ikke være så egosentrerte at de lar være å gjøre ting sammen med barnebarna, bare fordi de ikke liker å spille. Ærlig talt, såpass bør man kunne bidra med for egne barnebarn. 

[AnonymBruker]

Min bestemor lekte aldri med meg. Hun kunne sitte ved siden av meg i sofaen og strikke mens jeg så barne-tv, hun laget brødskiver til meg når jeg var sulten, hun ga meg tegnesaker (printerpapir og fargeblyanter) hvis jeg kjedet meg, og hun holdt et halvt øye med meg hvis jeg var ute i hagen hennes og lekte. Jeg var jo glad i henne uansett, og hun i meg, og vi hadde et fint forhold helt til hun døde.

Men nå skal barnebarna lekes med og spilles spill med. Det er ikke lov for en 59 år gammel kvinne i full jobb å være for sliten til det. Og er hun det, og ikke orker leke, er hun egoistisk og blir sittende alene på gamlehjemmet. Fy søren for noen grinete mødre som skriver her! 

Anonymkode: 4dbca...9b1

[AnonymBruker]

Mamma og bestefar på 62 og 60 år og svigermor + samboer på 60 og 65 år. Alle fire er veldig aktive med barnebarna, nede på gulvet og tøyser, rollespill, tegning, sykling, aking osv. Aktive mennesker som er normalvektige, liker å være i aktivitet og med en sunn livsstil, vil tro det også spiller inn. I tillegg til at alle har et genuint ønske om et godt forhold med barnebarna på 3 og 1 år. Henter jevnlig i barnehagen, ønsker de på overnatting og tar de med ut for å leke  veldig glad for dette!

Anonymkode: 7cda5...f28

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Min bestemor lekte aldri med meg. Hun kunne sitte ved siden av meg i sofaen og strikke mens jeg så barne-tv, hun laget brødskiver til meg når jeg var sulten, hun ga meg tegnesaker (printerpapir og fargeblyanter) hvis jeg kjedet meg, og hun holdt et halvt øye med meg hvis jeg var ute i hagen hennes og lekte. Jeg var jo glad i henne uansett, og hun i meg, og vi hadde et fint forhold helt til hun døde.

Men nå skal barnebarna lekes med og spilles spill med. Det er ikke lov for en 59 år gammel kvinne i full jobb å være for sliten til det. Og er hun det, og ikke orker leke, er hun egoistisk og blir sittende alene på gamlehjemmet. Fy søren for noen grinete mødre som skriver her! 

Anonymkode: 4dbca...9b1

Sånn var bestemora mi og. Husker jeg leste i ukebladene hennes mens hun snorka på divanen. Hun ordna saft og vi gikk på butikken og handla noe godt. 
Av og til spilte vi sjakk, vi prata og gjorde husarbeid. Gode minner! Ei god, snill men litt sedat dame. 
Jeg synes ikke 59 er gammelt, mi var i 70-åra den tiden jeg var sammen med henne. 
Men det ts trenger å forstå, er at bestemor er i full jobb. I dagens arbeidsliv stilles det store krav, og det er lite hensyntagen til at man er senior og ikke like kjapp lenger. Alderen kommer til oss alle…

Dere som kritiserer bestemor her, hva skal hun gjøre? Slutte i jobb og bli minstepensjonist for å ha mer energi til barnebarn? 🤔

Hilsen 50+, ikke bestemor (enda)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke alle orker små barn. 

Mine svigerforeldre er sånn. De har lite interesse av barnebarna. Når vi ser dem (sjelden siden de bor på andre kanten av landet), leker de ikke med barnebarna i det hele tatt. De orker lite bråk, og det virker som om de skulle ønske mannen kunne komme alene... Vi føler oss ikke velkommen når vi er der, og de få gangene de har kommet og besøkt oss, har de bare sittet i sofaen og ikke lekt noe. 

Men, det er ikke vond vilje. De er bare vare for lyd, blir fort slitne, og orker ikke sitte på gulvet og leke. De har også lyst til å prate med voksne, de har lite utbytte av å leke småbarnsleker. 

Dette skjønner jeg. Jeg var sånn før jeg fikk egne barn, jeg var ikke noe flink til å leke med nevøene mine i det hele tatt. Hadde null interesse eller ork til det. Det var så mye mas og lyd at jeg holdt på å bli gal. 

Om dere bare sees to timer i mnd, vil de gjerne prate med dere voksne? 

Og; ikke la barna deres mase... Når våre maser på den måten, stopper jeg dem. Og så sier jeg heller fra til besteforeldrene at om de ikke vil spille, så må de si nei. Faren min er nemlig sånn, at han blir med å spille, men så kjeder han seg og tar opp telefonen, og følger ikke med. Drittirriterende for ungene, da kan han like gjerne la være. 

Så jeg gjør det klart at de har lov å si nei, og det er bedre å være ærlig og si at nei, bestefar vil ikke spille nå, enn å bli med og så ikke følge med. 

Så kan de også foreslå ting de heller vil, som i at bestemor orker ikke sitte på gulvet, men vi kan sitte i sofaen og lese bok. 

Småbarn kan være utrolig slitsomme, spesielt om man ikke er vant til dem. JEG er drittsliten etter full jobb, og skjønner godt at de som ikke er "herdet" lenger ikke orker masete småbarn.

Anonymkode: d31af...173

Bestemor er jo 59, ikke 89. Klarer man ikke som 59-åring å sitte på gulvet eller spille fotball bør det ringe noen kraftige alarmklokker om livsstilssykdommer og egne valg i livet.

Om kroppen hennes er så utgammel nå bør hun ta seg på tak og begynne å trene. Hun skal tross alt leve 40 år til, minst, gitt at levealderen fortsetter sin vante kurve oppover.

Ts: hadde hun noen interesse for egne barn? Mange på 59 fikk 7nger fordi de burde, ikke fordi de ville. Så hun liker ikke nødvendigvis unger. Kanskje har hun mer lyst til å leve livet og dra på konserter og reise og ha det moro enn å ta en omgang med småunger til, og det særlig i så ung alder?

Anonymkode: bb68c...ee3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Min bestemor lekte aldri med meg. Hun kunne sitte ved siden av meg i sofaen og strikke mens jeg så barne-tv, hun laget brødskiver til meg når jeg var sulten, hun ga meg tegnesaker (printerpapir og fargeblyanter) hvis jeg kjedet meg, og hun holdt et halvt øye med meg hvis jeg var ute i hagen hennes og lekte. Jeg var jo glad i henne uansett, og hun i meg, og vi hadde et fint forhold helt til hun døde.

Men nå skal barnebarna lekes med og spilles spill med. Det er ikke lov for en 59 år gammel kvinne i full jobb å være for sliten til det. Og er hun det, og ikke orker leke, er hun egoistisk og blir sittende alene på gamlehjemmet. Fy søren for noen grinete mødre som skriver her! 

Anonymkode: 4dbca...9b1

Å, sånne minner har jeg også 🥰

Anonymkode: 0e780...a7d

[AnonymBruker]

Det er ganske spesielt at besteforeldre, voksne folk, ikke klarer å ta seg såpass sammen de få gangene de møter barnebarna sine, at de da kan gi de deres fulle oppmerksomhet i en liten time. Det er mange besteforeldre i dag som knapt ser barnebarna sine.

Dess mindre barnebarna ser sine besteforeldre, dess mer bygger forventningene til barnebarna seg opp, før de endelig møtes. Og forventningene blir slått rett i bakken av besteforeldre som heller vil sitte i ro i sofaen og snakke med andre voksne, eller scrolle på mobilen sin. 

Jeg synes det er jævlig trist. Og det gjør mye med hele familiekonstellasjonen, dessverre.

Anonymkode: da442...7cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min mor er 59 og ganske motsatt. Hun tror hun orker mer enn hun gjør og har litt "null problem!"-holdning til ting hun faktisk ikke mestrer. Hun ville f.eks gjerne ha barnet på overnatting, men måtte bli hjemme fra jobb mandagen etter, fordi hun ble så utmattet. 

Anonymkode: 21975...7d6

Er hun syk? Hun er 8 år eldre enn meg, og 2 år eldre enn kjæresten min, men jeg ser ikke helt at jeg ikke kommer til å orke å være bestemor om så kort tid…

Anonymkode: 91db0...b32

[AnonymBruker]

… syke greier… 

Anonymkode: e5e41...52f

[AnonymBruker]

Innleggene dine er utrolig usympatiske, ts. Skjønner ikke at noen gidder å svare deg.

Anonymkode: 1e1b7...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Innleggene dine er utrolig usympatiske, ts. Skjønner ikke at noen gidder å svare deg.

Anonymkode: 1e1b7...6f1

DU gidder 🙌🙌🥰👐❤️

Anonymkode: 53ec1...de7

[tussi84]

her er begge engasjerte men på hver sin måte. Svigermor er 60, og moren min 61. Mamma bor sammen med faren min, så de regner jeg under ett. Både min mor og Svigermor er ufør, of pappa har gått av med pensjon. De har derfor ingen jobb å ta hensyn til, men selvfølgelig helsa.

Svigermor bor i nabo kommunen, og ser vel barnebarnet sitt i alle fall en gang i uka. Hun er aktiv med han. Leker med han, og tar han med ut feks i hagen eller på leke plass. Hun er omtrent "på" han hele tiden. Hun er oftest hos oss på besøk, men det hender at barnet også er hos henne alene. Han har overnattet noen ganger.

Mine foreldre derimot er lite aktive av seg, og gjør ikke mer enn de absolutt må. Mamma orker feks ikke å sette på gulvet med 1 åringen for å leke, pga vonde knær og sterk overvekt. Hun snakker med barnet og feks leser for han, men det er gjerne aktiviteter som foregår i en stol/sofa. Min far er noe mer aktiv, og liker å være litt ute i naturen , men barnet er for liten for den slags aktivitet enda. Jeg tenker derimot at når barnet blir eldre så er det store sjanser for at han får bli med bestefar feks en tur i skogen, eller på en fisketur. 

Mine foreldre bor ca 1,5 t unna oss med bil, så de ser vi ikke like ofte. Det blir gjerne engang i mnd ca, og stort sett så er det vi som reiser til dem. Gutten vår er 1,5 år snart og i løpet av den tiden har de vært her 3 ganger. De sier det er så langt å kjøre, men det er da like langt for oss. Det gjenspeiler vel egentlig aktivitetsnivå det også. De er hjemme kjære, og drar ikke ut på besøk med mindre de må. 

Jeg savner egentlig litt mer engasjement fra Mine foreldre sin side, selv om de har hatt han på overnatting et par ganger de også. Savner vel en mellomting mellom farmor som er for aktiv, og Mormor/bestefar som er litt for passive.

 

[AnonymBruker]

Jeg er 62 år og jobber 100% i turnus. Jeg har to barnebarn på 2 og 4 år. Jeg blir utslitt av å passe de, og har gitt beskjed at jeg kan ikke ha de på overnatting. Jeg jobber selv hver tredje helg så helgene er spesielt viktig for meg. Det har hendt jeg har hentet de i barnehagen og hatt de alene noen timer nå og da, men jeg blir veldig sliten av det. Føler jeg må passe på hele tiden. Jeg er fryktelig glad i de og håper jeg kan bidra mer når de blir eldre. Jeg vet sønnen min er skuffet over meg og det er sårende. Han mener når jeg klarer å jobbe 100% som vernepleier burde jeg orke mer. 

Anonymkode: 0f0a7...522

[AnonymBruker]

Min mor er 58 år og verdens beste. Hun låner gjerne barna en helg i mnd for å gå turer i skogen, mat på stormkjøkken og overnatting i hengekøyer. Hun stikker gjerne innom og i helgene og tar med et av barna ut på tur slik at det andre barnet kan få litt egentid med oss foreldre. Hun er med på aktiviteter og elsker å være aktiv.

Svigermor er 46 år og orker ingenting. Hun bor ikke langt unna, men vi har ikke sett henne på litt over et år fordi hun ikke orker. Snakker med barna over facetime i ny og ne. Hun uffer seg over hvor mye mer hun skulle gjort for barna og oss, og har konstant dårlig samvittighet, men tar likevel ingen grep. 

Glemte å nevne at min mor jobber 100% og svigermor jobber ikke.

Anonymkode: be947...550