Bestemor på 59 og energi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Bestemor er jo 59, ikke 89. Klarer man ikke som 59-åring å sitte på gulvet eller spille fotball bør det ringe noen kraftige alarmklokker om livsstilssykdommer og egne valg i livet.

Om kroppen hennes er så utgammel nå bør hun ta seg på tak og begynne å trene. Hun skal tross alt leve 40 år til, minst, gitt at levealderen fortsetter sin vante kurve oppover.

Ts: hadde hun noen interesse for egne barn? Mange på 59 fikk 7nger fordi de burde, ikke fordi de ville. Så hun liker ikke nødvendigvis unger. Kanskje har hun mer lyst til å leve livet og dra på konserter og reise og ha det moro enn å ta en omgang med småunger til, og det særlig i så ung alder?

Anonymkode: bb68c...ee3

Slitasjegikt er strengt tatt noe som kan ramme alle - inkludert de veldig aktive  Oldemor, mormor, min mor, og begge tantene mine på morssiden, har alle måttet skifte ut både knær og hofter i femti-årene Og de var aktive fjellfolk flesteparten av dem. Og da orker man altså ikke sitte så mye på gulvet. 

Anonymkode: d31af...173

[AnonymBruker]

I denne tråden var det mye manglende respekt for andres helseproblemer...

Anonymkode: 19e1f...58b

[flusa]

Det høres normalt ut.

Slik var det da vi var små også.

Jeg har aldri forventet at min mor skulle krabbe rundt på gulvet og leke med mitt barn. Det gjorde jeg selv.

 

[AnonymBruker]

Jeg er bestemor og 59. Jeg er mye sammen med barnebarnet mitt, men vi leker ikke så mye. Vi tegner, går tur, lager mat, skravler, synger, tøyser, er i svømmehallen, går på restaurant, hen overnatter og vi drar på hytetur. Barnebarnet er fire. 
 

jeg synes det er merkelig å forvente at besteforeldre skal leke med barn, og å skrive snurteninnlegg på kg når de ikke gjør det. Jeg har veldig gode minner om egne besteforeldre, selv om ingen av dem lekte med meg. 
Barn er primært foreldrenes ansvar, mens besteforeldre kan være en super bonus. Å være hånlig fordi godt voksne ikke har energi som en femåring, er en merkelig greie. 

Anonymkode: d0857...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er ganske spesielt at besteforeldre, voksne folk, ikke klarer å ta seg såpass sammen de få gangene de møter barnebarna sine, at de da kan gi de deres fulle oppmerksomhet i en liten time. Det er mange besteforeldre i dag som knapt ser barnebarna sine.

Dess mindre barnebarna ser sine besteforeldre, dess mer bygger forventningene til barnebarna seg opp, før de endelig møtes. Og forventningene blir slått rett i bakken av besteforeldre som heller vil sitte i ro i sofaen og snakke med andre voksne, eller scrolle på mobilen sin. 

Jeg synes det er jævlig trist. Og det gjør mye med hele familiekonstellasjonen, dessverre.

Anonymkode: da442...7cc

Sånn er min mor. Hun er 56 år.

Orker ikke besøke henne og bare se en skuffende 3 åring. Min mor sitter bare på tlf, ber ungen vente, overser henne og snakker til oss voksne osv.

Anonymkode: 85c73...26c

[tussi680]

Jeg er en slik bestemor, men her skranter helsa, fordi det er prbl. med ryggen, ellers prøver jeg å være snill mot både barn, svigerbarn og barnebarn. Men skorter på helse, de får lov å ligge over, men nå er de så store så de spør om alt, skjønner mer. Det går seg nok til, ho svigermor har nok litt for mye å gjøre virker det som og i vår alder er vi neimen ikke 30 lenger. Det merkes av alle. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er bestemor og 59. Jeg er mye sammen med barnebarnet mitt, men vi leker ikke så mye. Vi tegner, går tur, lager mat, skravler, synger, tøyser, er i svømmehallen, går på restaurant, hen overnatter og vi drar på hytetur. Barnebarnet er fire. 
 

jeg synes det er merkelig å forvente at besteforeldre skal leke med barn, og å skrive snurteninnlegg på kg når de ikke gjør det. Jeg har veldig gode minner om egne besteforeldre, selv om ingen av dem lekte med meg. 
Barn er primært foreldrenes ansvar, mens besteforeldre kan være en super bonus. Å være hånlig fordi godt voksne ikke har energi som en femåring, er en merkelig greie. 

Anonymkode: d0857...c1e

Ts forventer ikke det, les hi. Det er snakk om å vise et minimum av interesse. Det du gjør hørtes mer enn bra nok ut. TS sine svigers ønsker helst at barna ikke er der i det hele tatt, vil helst at sønnen skal komme alene. Disse besteforeldrene er ikke noen «super bonus» i det hele tatt.

Anonymkode: 4d3fa...8af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er 55. Har ikke vokst opp med foreldre eller besteforeldre som lekte aktivt med oss. 

Mine foreldre var flinke til å ta oss med ut på tur. Hos det ene besteforeldre-paret satt vi pent i sofaen mens de voksne pratet. Hos det andre paret lekte vi barna masse. Var ellers med på det de gjorde, og syns det var gøy. De kunne lese litt for oss, lære oss kryssord og kabaler osv. 

Jeg er ikke en sånn voksen som liker å leke. Men jeg koser meg med å se på at barn leker. Har også en sykdom som gir meg begrensninger. 

Anonymkode: 129bf...f7b

Du sier noe. Jeg har aldri opplevd at noen eldre slektninger har spilt spill med oss. Vi var med på det de gjorde. Dro til severdigheter, museer eller de laget noe mat. De voksne snakket om sine ting. Vi barna utforsket omgivelsene. 

Vi oppførte oss pent. Ventet når det var påkrevd å vente.  Og forlangte ikke at verden skulle handle bare om oss. Det er en uting som har kommet med tiden at barn kjeder seg veldig fort. Gå på besøk er kjedelig. Underholde seg selv er umulig og utforske omgivelsene kan de ikke. Men kjede seg hjemme har de tid til. Helst med nesa i en ipad. 

Anonymkode: 34c93...1d1

[Mamajune11]

Adobyen skrev (18 timer siden):

Er det vanlig at besteforeldre leker med barnebarna?  Jeg kan ikke huske at noen lekte med oss.  Vi diltet rundt og fulgte med når de holdt på med noe, og pratet om hvordan vi hadde det på skolen og sånt.

Samme her. Kan ikke huske å ha blitt lekt med en eneste gang. Spilte kort med mormor på hytta for vi ikke hadde tv, hvis det teller som leking. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er 62 år og jobber 100% i turnus. Jeg har to barnebarn på 2 og 4 år. Jeg blir utslitt av å passe de, og har gitt beskjed at jeg kan ikke ha de på overnatting. Jeg jobber selv hver tredje helg så helgene er spesielt viktig for meg. Det har hendt jeg har hentet de i barnehagen og hatt de alene noen timer nå og da, men jeg blir veldig sliten av det. Føler jeg må passe på hele tiden. Jeg er fryktelig glad i de og håper jeg kan bidra mer når de blir eldre. Jeg vet sønnen min er skuffet over meg og det er sårende. Han mener når jeg klarer å jobbe 100% som vernepleier burde jeg orke mer. 

Anonymkode: 0f0a7...522

Det er bare det at om du ikke investerer litt mer i barnebarna nå, så vil de ikke prioritere deg senere. Mine barn har en farmor ikke har brydd seg nevneverdig om yngste ( det er stor aldersforskjell på mine barn), og jeg må helt ærlig innrømme at jeg er tydelig på at mine barn ikke må føle at de skal prioritere farmoren heller. You shall reap what you sow. 

Anonymkode: 91db0...b32

[Gjest Adobyen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er bare det at om du ikke investerer litt mer i barnebarna nå, så vil de ikke prioritere deg senere. Mine barn har en farmor ikke har brydd seg nevneverdig om yngste ( det er stor aldersforskjell på mine barn), og jeg må helt ærlig innrømme at jeg er tydelig på at mine barn ikke må føle at de skal prioritere farmoren heller. You shall reap what you sow. 

Anonymkode: 91db0...b32

Du forteller ungene dine at de ikke skal bry seg om farmoren og kommer med trusler i tillegg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ts: hadde hun noen interesse for egne barn? Mange på 59 fikk unger fordi de burde, ikke fordi de ville.

En som er 59 var ikke (ung) voksen i middelalderen. Vi gjorde selvstendige valg på 80- og 90-tallet også. F.eks. var det omtrent umulig å få barnehageplass i byene før ungen var 3 år, så det var et bevisst valg for de aller fleste å få barn. Særlig tidspunktet måtte man tenke nøye over.  

Jeg blir snart 63, men har ikke barnebarn. Jeg kjenner absolutt ingen som fikk barn fordi de "burde", hva nå det måtte bety. 

Anonymkode: 8c3f7...709

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (17 timer siden):

Synes de høres ganske normale ut, det er først i dag at voksne skal underholde og "leke" med barn. Før var barna rundt de voksne men lekte med seg selv eller andre barn. Ofte får barnebarn og besteforeldre kontakt gjennom felles interesser , men det er klart at grunnlaget må jo legges

Jeg vet ikke helt om jeg er helt enig i dette.

Jeg er 52 år, og jeg husker godt at bestefar spilte kortspill med oss barnebarna, fortalte historier til oss, eller hentet inn kasser som han skar ut hull til hode, armer og bein i (så vi kunne leke skilpadder mens han så på).
Han var delaktig i leken selv om han ikke lekte så mye selv, og når han hadde fått nok sa han at nå ville han være sammen med de voksne, så nå fikk vi leke for oss selv. 

Min andre bestefar var en annen type.  Han var ikke den lekne typen, og var dypt religiøs så kortspill var utelukket, men han tok oss med på alle daglige gjøremål, som å klippe gresset, vaske gulv, lage mat, mate sauene, og han snakket med oss. Han var engasjert og aktiviserte oss, men uten å leke direkte med oss.
 

Min mor var også på samme måten med sine barnebarn.  Hun var delaktig og engasjert selv om hun ikke direkte lekte så mye med dem selv.

 

Min erfaring er altså at det det ikke er så svart/hvitt som at "før aktiviserte barna seg selv, nå må de underholdes".
Jeg føler det var mer en mellomting mellom "alt" (som nåtiden blir beskrevet som) eller "ingenting" (som fortiden blir beskrevet som).

 

Anonymkode: c5dad...adf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er bare det at om du ikke investerer litt mer i barnebarna nå, så vil de ikke prioritere deg senere. Mine barn har en farmor ikke har brydd seg nevneverdig om yngste ( det er stor aldersforskjell på mine barn), og jeg må helt ærlig innrømme at jeg er tydelig på at mine barn ikke må føle at de skal prioritere farmoren heller. You shall reap what you sow. 

Anonymkode: 91db0...b32

Kanskje ikke besteforeldrene synes det gjør noe om ikke barnebarna prioriterer dem senere heller..? 

Jeg hadde aldri et tett forhold til min farmor og farfar, og besøkte dem omtrent aldri da de ble skrøpelige og kom på sykehjem. Men det er da ikke sånn at de nødvendigvis satt der og var lei seg for det... De fikk masse besøk av sine egne barn, og de gangene jeg var der på besøk, føltes det mest som om jeg var til bry, også når de da var gamle og hjelpetrengende. 

Det er ikke sånn at alle gamle sitter der og verker etter å høre et barnebarn snakke om noe som er helt fjernt for dem. Farmor hadde null interesse av å høre om jobben min (it-bransjen, hun kunne ikke sende en sms engang). Hun ble forferdet og reagerte med avsky om jeg nevnte kampsporten jeg drev med. Osv. Vi hadde null til felles, og hun verken forsto seg på eller brydde seg om hva Dagens Ungdom drev med. 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg vet ikke helt om jeg er helt enig i dette.

Jeg er 52 år, og jeg husker godt at bestefar spilte kortspill med oss barnebarna, fortalte historier til oss, eller hentet inn kasser som han skar ut hull til hode, armer og bein i (så vi kunne leke skilpadder mens han så på).
Han var delaktig i leken selv om han ikke lekte så mye selv, og når han hadde fått nok sa han at nå ville han være sammen med de voksne, så nå fikk vi leke for oss selv. 

Min andre bestefar var en annen type.  Han var ikke den lekne typen, og var dypt religiøs så kortspill var utelukket, men han tok oss med på alle daglige gjøremål, som å klippe gresset, vaske gulv, lage mat, mate sauene, og han snakket med oss. Han var engasjert og aktiviserte oss, men uten å leke direkte med oss.
 

Min mor var også på samme måten med sine barnebarn.  Hun var delaktig og engasjert selv om hun ikke direkte lekte så mye med dem selv.

 

Min erfaring er altså at det det ikke er så svart/hvitt som at "før aktiviserte barna seg selv, nå må de underholdes".
Jeg føler det var mer en mellomting mellom "alt" (som nåtiden blir beskrevet som) eller "ingenting" (som fortiden blir beskrevet som).

 

Anonymkode: c5dad...adf

Før var det nok mer det at barna var I begivenhetenes sentrum, mens i dag forventes det at de skal VÆRE begivenhetenes sentrum. 

Samvære skal foregå utelukkende på barnas premisser. Og det kan være dørgende kjedelig og irriterende... 

Jeg også vokste opp med å være mye med på hva de voksne gjorde på. Jeg var med bestefar og snekret, og han laget små treleker til meg mens vi jobbet. Han lekte ikke aktivt med meg, men han la til rette for at jeg kunne leke mens vi var sammen. Vi spilte spill, men det var spill han også syntes var gøy. Ikke nymotens skrålete glorete småbarnsspill, som han ikke skjønte og ikke likte. Vi lekte gjemsel, men i ettertid skjønte jeg jo at det bare var jeg som gjemte meg, og bestefar satte seg ned litt med avisen og ropte litt sånn hvor i alle dager er du så han fikk slappet av og jeg trodde vi lekte. 

Anonymkode: d31af...173

[AnonymBruker]

Problemet er ikke bestemødrene her (hva med bestefedre da? Har de fått frikort?) - problemet er den ny generasjon av egoistiske, self opptatte pinterest mødre som må ha alt i en perfekt instagramramme  som oppdrar barna i den frioppdragelse bevegelsen.   Jeg har vært rundt nok barn fra disse udugelige foreldre å se hvorfor besteforeldrene holder seg unna.  

Siden din egen mor er flinkere ts, la henne ha de mer.  Hvorfor er det alltid "svigermødre" av dere klagefanter som er de dårlige? 

Anonymkode: e6458...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Før var det nok mer det at barna var I begivenhetenes sentrum, mens i dag forventes det at de skal VÆRE begivenhetenes sentrum. 

 

Anonymkode: d31af...173

Dette var veldig godt beskrevet, og jeg håper du ikke har noe i mot at jeg adopterer den formuleringen 🙂

Jeg er enig med deg, men det jeg reagerte på var kommentaten om at før var barna rundt de voksne, men gjorde ikke ting sammen med dem.  Det stemmer ikke med min erfaring 🙂

Anonymkode: c5dad...adf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette var veldig godt beskrevet, og jeg håper du ikke har noe i mot at jeg adopterer den formuleringen 🙂

Jeg er enig med deg, men det jeg reagerte på var kommentaten om at før var barna rundt de voksne, men gjorde ikke ting sammen med dem.  Det stemmer ikke med min erfaring 🙂

Anonymkode: c5dad...adf

Nei, jeg har samme erfaring, og det har jeg inntrykk av at de fleste av mine jevnaldrende (80-tallsbarn) har også. Man var mye med de voksne, men det var å være med, ikke diktere og styre. 

Vi var med å jobbe i hagen, med når det ble gjort husarbeid, med å gå tur, o.l. Men da var det sånn at vi var deltakende, og ikke styrende. Vi jobbet i hagen, eller lekte rundt de voksne som jobbet i hagen. Det var ikke sånn at de voksne ikke fikk jobbet i hagen fordi de måtte slippe alt de hadde i hendene for å leke med My Little Pony på mine premisser. 

Anonymkode: d31af...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, jeg har samme erfaring, og det har jeg inntrykk av at de fleste av mine jevnaldrende (80-tallsbarn) har også. Man var mye med de voksne, men det var å være med, ikke diktere og styre. 

Vi var med å jobbe i hagen, med når det ble gjort husarbeid, med å gå tur, o.l. Men da var det sånn at vi var deltakende, og ikke styrende. Vi jobbet i hagen, eller lekte rundt de voksne som jobbet i hagen. Det var ikke sånn at de voksne ikke fikk jobbet i hagen fordi de måtte slippe alt de hadde i hendene for å leke med My Little Pony på mine premisser. 

Anonymkode: d31af...173

Akkurat, du beskriver det bedre enn jeg klarte å gjøre det selv. 🙂

Anonymkode: c5dad...adf

[AnonymBruker]

Min mor er 55, og er heller ikke veldig aktiv eller barnekjær. Hun ser nok også mest frem til at barnet blir større, slik at det er lettere å gjøre ting sammen, som ikke er så "barnslig" og krevende. Men hun elsker barnet, og er barnevakt når jeg må jobbe osv, men de gjør ikke veldig mye aktivt, men det kan jeg heller ikke kreve. Selv om det å gjøre ting sammen, er jo gjerne det som knytter bånd.

Min bestemor hadde alskens av sykdommer og angst, og satt bare hjemme, men hun gjorde jaggu mye med meg! Av håndarbeid, male/tegne, kortspill, perling, lage mat, ringte meg daglig og brydde seg om meg. Men det er vanskelig når man ikke har noe interesser å dele, slik som din svigermor. Du kan ikke gjøre så mye med det, tilbring heller tid med andre som ønsker å være med dere, og så er det din svigermor som må kjenne på tapet etterhvert, av å ikke ha nær kontakt med egne barnebarn.

Anonymkode: f1ff3...a77

[AnonymBruker]

Mamajune11 skrev (1 minutt siden):

Samme her. Kan ikke huske å ha blitt lekt med en eneste gang. Spilte kort med mormor på hytta for vi ikke hadde tv, hvis det teller som leking. 

Samme her. Mormor leste en del for meg og la puslespill med meg innimellom, da puslespill på 1000 brikker. Altså de hun holdt på med ellers også. Ellers satt jeg ved kjøkkenbordet mens hun drev på kjøkkenet eller jeg lekte for meg selv i hagen. Av og til plukket vi villblomster sammen hvis hun skulle ha fint besøk og da lærte hun meg navnene på alle blomstene.

Farmor har jeg alltid bare diltet etter mens hun har laget mat eller renska kjøkkenhagen. Hun har lært meg masse om matlaging, men ikke ved å bake barnevennlige kaker med meg, men ved å fortelle og vise hva hun gjorde underveis i hva enn hun også ellers ville laget: lapskaus, kokt høne, lungemos, flatbrød, ertersuppe... Av og til tok hun meg med på kaffebesøk til en av søstrene sine. Da snakket de om gamledager mens jeg enten satt og spiste kjeks, så i gamle fotoalbumer eller beundret gamle porselensserviser, utskårne veggur og andre "skatter". 

Farfar tok meg med på bærplukking og la kabal med meg, eller kanskje mest foran meg. Det var det. Han var en mann av få ord og lite handling, så kunne han slippe unna å si noe, gjorde han det. Av og til pekte han ut de ulike småfuglene på fuglebrettet til meg, men han fortalte aldri hva de het. Av og til skjøt farmor inn et tørt "du greier å si kjøttmeis til jentungen også du, Leif, hvis du bare åpner kjeften en gang i blant" 😂

Morfar lekte heller aldri med meg, men brukte mye tid sammen med meg ved å behandle meg som en voksen fra jeg var typ to. Han og jeg leste filosofibøker sammen, utforsket verdenskartet, han lærte meg om politikk, kulturhistorie og idéhistorie, om vikingtida, om den franske revolusjon, om den russiske revolusjon, om kolonitida, verdenskrigene, kongehusene, verdensreligionene... om alt mulig, egentlig. Vi skrev historier og dikt sammen, han lærte meg sjakkteori, vi så nyheter og debattprogrammer sammen og han viste meg de historiske stedene i nærområdet. Mye var dønn kjedelig lenge, men alt blir spennede når man lærer nok om det og blir gammel nok til å kunne gjøre det

Jeg har gode og kjære minner om dem alle fire og har aldri et øyeblikk savnet å bli lekt med når jeg var sammen med de, de har gitt det de følte de hadde å gi. For noen av det var det mye, for andre av de var det temmelig lite. Og det forsto jeg godt allerede som veldig liten, for de var seg selv sammen med meg, ikke en som lystret alle ønsker fra meg om å gjøre mine favoritting. De var fulle personligheter og fikk lov til å tilbringe tid med meg helt uten å måtte slite seg fullstendig ut på meg.

Anonymkode: 19e1f...58b