Barnas venner, hvor mye bry seg?

[AnonymBruker]

Veldig glad for å se så mange reflekterte kommentarer her, til støtte for barn som har det vanskelig hjemme. Det er aldri barnets feil at foreldre har dårlig omsorgsevne eller ikke er tilstedeværende.

Jeg har hatt en fin oppvekst, men mamma var alene med meg og jeg fikk være mye hos naboen etter skolen, så jeg skulle slippe å være alene i timesvis. Jeg sov der også hvis mamma måtte bort på jobbreise. Det betydde så mye for meg, og det var jo overhodet ikke snakk om omsorgssvikt, men en familie som nøt godt av at naboskapet stilte opp. 

Anonymkode: fd20a...ae3

[Lou Salome]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

TS her, jeg trenger ikke det men jeg ønsker det.

Jeg setter veldig pris på at barnet mitt har venner som har familier hvor mitt barn også kan være med på positive ting. Da tenker jeg på ting som å gå en tur i marka, dra på slalåm, dra i svømmehallen, ha juleverksted, bake, kino  eller noe annet som er gøy for barna.

Det er klart at vi kan invitere denne jenta med på ting og kanskje bidra med positive aktiviteter. Men jeg synes jo det er fint at det er litt toveis. 

Anonymkode: 76758...15f

Det er forskjell på «fint» og fravær av fine, positive ting (som svømmehallturer) og «veldig vanskelig». Ikke optimalt, ja, men du sier aldri hva som er det vanskelige? Ønskelig, mer ideelt, men fravær av slikt hos én familie, hvorfor vanskelig? Jeg skjønner det fortsatt ikke. Jeg setter også veldig pris på de vennefamiliene som tar med mine barn på slikt, det er kjempepositivt. Men det er ikke vanskelig for meg at det ikke skjer hos alle.

[AnonymBruker]

Lou Salome skrev (35 minutter siden):

Det er forskjell på «fint» og fravær av fine, positive ting (som svømmehallturer) og «veldig vanskelig». Ikke optimalt, ja, men du sier aldri hva som er det vanskelige? Ønskelig, mer ideelt, men fravær av slikt hos én familie, hvorfor vanskelig? Jeg skjønner det fortsatt ikke. Jeg setter også veldig pris på de vennefamiliene som tar med mine barn på slikt, det er kjempepositivt. Men det er ikke vanskelig for meg at det ikke skjer hos alle.

Det er vel det at vi som familie ikke egentlig har så stort nettverk, vi har lite familie og ikke så mange som egentlig tar vare på våre barn. Jeg og barnas far gjør jo det, men jeg har særlig i min datters oppvekst savnet litt at hun blir inviter med og tatt med på ting. Hun har av en eller annen grunn ofte endt opp med venner som gjerne kommer fra familier som har ulike utfordringer. Da tenker jeg på ting som dårlig økonomi, trang bolig, traumer av ulike slag, søsken med diagnoser som gjør det vanskelig å ha besøk osv.. Da har jeg forsøkt å være den som inviterer, som tar med andres barn på ting og sett på det som at jeg kan gjøre noe positivt for barnet mitt og dets venner. Men samtidig så savner jeg litt mer initiativ fra andre. 

Sønnen min har vært mer "heldig" han blir invitert på hytteturer med venners familier, på slalåmferie med kompiser, på camping om sommeren. Han har mange venner som har foreldre med overskudd og ekstra kapasitet.

Det er noe av det jeg opplever som vanskelig. Så synes jeg også at det er dumt med det voldsomme fokuset på spilling, at jenta tydeligvis ikke må legge seg om kvelden og er henvist til skjerm som aktivitet. Det er ikke slikt jeg ønsker at mitt barn skal drive med, og det hadde vært så deilig om hun fikk seg en bestevenn som kunne dratt litt i retning av andre aktiviteter..

Anonymkode: 76758...15f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS her, jeg trenger ikke det men jeg ønsker det.

Jeg setter veldig pris på at barnet mitt har venner som har familier hvor mitt barn også kan være med på positive ting. Da tenker jeg på ting som å gå en tur i marka, dra på slalåm, dra i svømmehallen, ha juleverksted, bake, kino  eller noe annet som er gøy for barna.

Det er klart at vi kan invitere denne jenta med på ting og kanskje bidra med positive aktiviteter. Men jeg synes jo det er fint at det er litt toveis. 

Anonymkode: 76758...15f

Hm. Er du en av de «unge mødre» jentene som fødte da de var 16 og nå har skolebarn før du selv er voksen? All sympati i såfall, det må være vanskelig.

klarer du virkelig ikke se hvor utrolig bra det antagelig er for denne jenta å ha din datter som venn og at du og dere har mulighet for å vise henne normalitet og stabilitet? Men generøsitet der er det visst stopp fordi det er «urettferdig» at det er enveis. Nei voks nå opp!! Noen ganger byr livet på ting som er hverken likt eller rettferdig. Og så bør man gjøre det som er rett allikevel. Så ja, det blir enveis, og hvilken gave det er å gi til eget barn å vise omsorg og inkludering selv om ting IKKE blir likt. 
 

også høres det ut som om hun sikkert har plenty med andre venner som tar henne med på slalåm og andre dyre aktiviteter. Hun får garantert dekket ditt behov for å bli påspandert.  «Disse andre folkene» virker du ganske overrasket over at finnes. Velkommen til virkeligheten. 
 

Vis nå litt raushet og storhet og legg vekk tanken om at du synes det skal være likt. Dette er dessuten ditt barns venninne, er grenser for hvor mye man bør legge seg opp i å mislike barnas venner. Du har en fin datter som ikke gjøre forskjell på fattig og rik, møblert hjem og ikke. Og det er jo en fin ting! Så ikke lær henne at det er feil nå da…

Anonymkode: 6ce84...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er vel det at vi som familie ikke egentlig har så stort nettverk, vi har lite familie og ikke så mange som egentlig tar vare på våre barn. Jeg og barnas far gjør jo det, men jeg har særlig i min datters oppvekst savnet litt at hun blir inviter med og tatt med på ting. Hun har av en eller annen grunn ofte endt opp med venner som gjerne kommer fra familier som har ulike utfordringer. Da tenker jeg på ting som dårlig økonomi, trang bolig, traumer av ulike slag, søsken med diagnoser som gjør det vanskelig å ha besøk osv.. Da har jeg forsøkt å være den som inviterer, som tar med andres barn på ting og sett på det som at jeg kan gjøre noe positivt for barnet mitt og dets venner. Men samtidig så savner jeg litt mer initiativ fra andre. 

Sønnen min har vært mer "heldig" han blir invitert på hytteturer med venners familier, på slalåmferie med kompiser, på camping om sommeren. Han har mange venner som har foreldre med overskudd og ekstra kapasitet.

Det er noe av det jeg opplever som vanskelig. Så synes jeg også at det er dumt med det voldsomme fokuset på spilling, at jenta tydeligvis ikke må legge seg om kvelden og er henvist til skjerm som aktivitet. Det er ikke slikt jeg ønsker at mitt barn skal drive med, og det hadde vært så deilig om hun fikk seg en bestevenn som kunne dratt litt i retning av andre aktiviteter..

Anonymkode: 76758...15f

Ok, nå skjønner jeg litt bedre, for slik hadde vi det i noen år. Ett av våre barn ble stadig invitert med på hytteturer og opplevelser, det var konserter og teater og hyggelige ting i hverdagen som skogstur og skøyter og juleverksted og baking, inkludert i mange hyggelige hjem. Søskenet ble aldri invitert med på noe, litt tilfeldig at hans venner hadde mange søsken (den andre hadde bestevenner som var enebarn), liten plass osv. Det følte vi var litt vanskelig, forskjellen på søsknene. 
Men du bør jo fokusere på det generelt, ikke denne jenta spesielt. 

Anonymkode: 88ac8...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok, nå skjønner jeg litt bedre, for slik hadde vi det i noen år. Ett av våre barn ble stadig invitert med på hytteturer og opplevelser, det var konserter og teater og hyggelige ting i hverdagen som skogstur og skøyter og juleverksted og baking, inkludert i mange hyggelige hjem. Søskenet ble aldri invitert med på noe, litt tilfeldig at hans venner hadde mange søsken (den andre hadde bestevenner som var enebarn), liten plass osv. Det følte vi var litt vanskelig, forskjellen på søsknene. 
Men du bør jo fokusere på det generelt, ikke denne jenta spesielt. 

Anonymkode: 88ac8...17a

Ja selvsagt bør jeg det. Det er veldig mange i tråden som blir veldig indignert på denne jenta sine vegne, og det er ikke slik at jeg ikke ønsker henne som venn til mitt barn. Hun kan ha mange fine kvaliteter som venn selv om foreldrene er et kapittel for seg.

Men det er nå fremdeles sånn at jeg veldig gjerne hadde sett at mitt barn fant gjenklang også hos venner som kommer fra familier som er litt mer på tilbudssiden og som har mer orden på en del ting. Dere som tror at vi kun omgås rike, nei det gjør vi ikke, Her vi bor er det alle slags mennesker vi bor i et område med mange lavinntektsfamilier så mine barn møter absolutt på alle slags mennesker og det er mye bra med det. Og nei jeg er ingen ung mor, slett ikke.

Anonymkode: 76758...15f