Barn som ikke vil til samværsforelder

[Gjest Gjest]

Er en 12 åring "gammel nok" til å bestemme slikt selv?

Bør det vurderes fra gang til gang, eller faste rammebetingelser?

Skal mor/far avtale seg i mellom eller bør barnet selv spørre?

Hva ville dere kloke hoder gjort?

[Gjest Gjest]

her har vi en 7 åring som ofte står ovenfor samme dilemma. vi bytter bare helg vi!

[Gjest Gjest]

her har vi en 7 åring som ofte står ovenfor samme dilemma. vi bytter bare helg vi!

←

Høres skjønt ut, men ikke mulig i vårt tilfelle - desverre!

Takk for tipset.

[Far til 2]

En 12-årings mening må respekteres (men ikke nødvendigvis følges i ethvert henseende).

Problemstillingen har også noe med avstanden mellom foreldrene. Hvis mor eller far kan hente/bringe på et annet tidspunkt hadde det kansje vært best. Om bursdagen holdes på fredag kan kansje barnet hentes på kvelden eller lørdag formidag. Om bursdagen holdes på søndag kan barnet leveres litt tidligere. Om det er en ukedag ville jeg valgt å ta hensyn til barnet og at samværet ble droppet denne ene dagen

Men det beste er vel som en annen sier å bytte dag der det er mulig.

[LilleBille]

Er det ikke mulig å bytte dag/helg - bør barnet få dra i bursdag.

Om hun nektes normalt samvær med venner - og "påtivnges" samvær med mor/far i stedet - virker det som om samværet er for foreldrenes skyld og ikke for barnets - og det blir feil.

[Gjest Gjest]

En 12-årings mening må respekteres (men ikke nødvendigvis følges i ethvert henseende).

Problemstillingen har også noe med avstanden mellom foreldrene. Hvis mor eller far kan hente/bringe på et annet tidspunkt hadde det kansje vært best. Om bursdagen holdes på fredag kan kansje barnet hentes på kvelden eller lørdag formidag. Om bursdagen holdes på søndag kan barnet leveres litt tidligere. Om det er en ukedag ville jeg valgt å ta hensyn til barnet og at samværet ble droppet denne ene dagen

Men det beste er vel som en annen sier å bytte dag der det er mulig.

←

Vi har for lang reisevei til at en kan ordne med at den andre hentet etter besøket. Dette er på en lørdagskveld med overnatting. Og dersom barnet skal i besøket - må samværsforelder gi seg. Bostedsforelder har tilbudt at helgen blir tatt igjen, men hva gjør dere? Faste regler eller diskusjon fra gang til gang? Mellom barn og voksen eller mor og far? Samværsforelder mener barnet er egoistisk som velger venner framfor seg. Ikke lett dette her, men det er kjekt å høre hva andre gjør slik at en har det i "bakhodet" til neste situasjon.

Takk for innspill.

[Gjest Gjest]

Er det ikke mulig å bytte dag/helg - bør barnet få dra i bursdag.

Om hun nektes normalt samvær med venner - og "påtivnges" samvær med mor/far i stedet - virker det som om samværet er for foreldrenes skyld og ikke for barnets - og det blir feil.

←

Denne gangen fikk jenten viljen sin, men ikke uten masse gnissing. Jeg ville at barnet skulle ta det opp med sin andre foresatte, og svaret ble "ja, bare gå du, men da er du ikke glad i meg". Jenten fikk dårlig samvittighet og sa at hun kom likevell, men var fryktelig lei seg. Etter mye om og men ombestemte samværsforelder seg og nå får hun gå. MEN: ved en aventuell neste krossvei: skal jeg bare la dette bli mellom dem eller bør jeg blande meg?

[Caramba]

Denne gangen fikk jenten viljen sin, men ikke uten masse gnissing. Jeg ville at barnet skulle ta det opp med sin andre foresatte, og svaret ble "ja, bare gå du, men da er du ikke glad i meg". Jenten fikk dårlig samvittighet og sa at hun kom likevell, men var fryktelig lei seg. Etter mye om og men ombestemte samværsforelder seg og nå får hun gå. MEN: ved en aventuell neste krossvei: skal jeg bare la dette bli mellom dem eller bør jeg blande meg? 

←

Barna har da også et liv man må ta hensyn til. Når de er så store som 12 år så er det ikke unaturlig å prioritere venner. Man eier ikke barna sine, og man må la dem få utfolde seg. Det er ganske fælt for et barn som å føle seg utenfor det resten av gjengen er med på.

Endret 28. oktober 2005 av Caramba

[LilleBille]

Det går ikke an for voksne mennesker å bruke unger på sånn måte

- ja jeg vet det går an - men det er da bare så utrolig simpelt - å bruke "du er ikke glad i meg" mot unger.

Synes du skal la det bli mellom dem - og ikke dekke for samværsforelder. Det er klart at sånt som dette skader det forholdet dem i mellom - men det er faktisk ikke ditt ansvar.

Det er noe av det som vi som har daglig omsorg bør lære - at vi kan ikke ta på oss ansvaret for at samværsforelder sårer barna våre... de skjønner mye mer enn det vi tror - og den dagen nok er nok - sier de fra.

[Gjest Gjest]

Barna har da også et liv man må ta hensyn til. Når de er så store som 12 år så er det ikke unaturlig å prioritere venner. Man eier ikke barna sine, og man må la dem få utfolde seg. Det er ganske fælt for et barn som å seg utenfor resten av gjengen.

←

Men samtidig skjønner jeg jo den andre parten som gjerne vil se barnet sitt. Ikke lett når barna begynner å løsrive seg gitt. Og ikke lett å skulle være i midten av konflikten; barn og samværsforelder mener alt er min feil. Voksne mener jeg er for ettergivende mot barnet, barnet at jeg er for streng mot det og ettergivende mot samværsforelder.

[Gjest Gjest]

Det går ikke an for voksne mennesker å bruke unger på sånn måte

- ja jeg vet det går an - men det er da bare så utrolig simpelt - å bruke "du er ikke glad i meg" mot unger.

Synes du skal la det bli mellom dem - og ikke dekke for samværsforelder.  Det er klart at sånt som dette skader det forholdet dem i mellom - men det er faktisk ikke ditt ansvar.

Det er noe av det som vi som har daglig omsorg bør lære - at vi kan ikke ta på oss ansvaret  for at samværsforelder sårer barna våre... de skjønner mye mer enn det vi tror - og den dagen nok er nok - sier de fra.

←

Jo takk, det er ikke lett å gjøre begge til lags. Er lei meg på begges vegner. Takk for masse flotte innspill!

[LilleBille]

Men samtidig skjønner jeg jo den andre parten som gjerne vil se barnet sitt. Ikke lett når barna begynner å løsrive seg gitt. Og ikke lett å skulle være i midten av konflikten; barn og samværsforelder mener alt er min feil. Voksne mener jeg er for ettergivende mot barnet, barnet at jeg er for streng mot det og ettergivende mot samværsforelder.

←

Husk at samværet er for barnets skyld! Ikke for samværsforelderen.

Og for et barn som er 12 er venner veldig viktige - det må vi også respektere

Barn vil alltid synes foreldrene er for strenge - så greit er det.

[Gjest Gjest]

Husk at samværet er for barnets skyld! Ikke for samværsforelderen.

Og for et barn som er 12 er venner veldig viktige - det må vi også respektere

Barn vil alltid synes foreldrene er for strenge - så greit er det.

←

Mange gode poeng som jeg noterer bak øret.

[Gjest Violetta]

Min datter er ni år, og jeg har valgt å ta diskusjonene med faren selv. Jeg synes ikke barnet skal være nødt til å ordne opp i sånt selv, fordi jeg synes det kan blir for mye å kreve at barnet skal velge mellom venner og foreldre.

Men i vårt tilfelle har faren forståelse for situasjonen. Vi tar det heller igjen en annen helg.

[anna-josefine]

Vi er så heldige at vi bor i en slik avstand fra hverandre at dersom det er aktiviter i "pappahelgen" som barna vil være med på, så er det pappa som har dem boende hos seg, og kjører dem dit.

Ellers har onsdags samværet falt bort pga at barna har mye lekser og vil gjerne bruke tiden med venner. Dette har far stor forståelse for.

Vi er fleksible begge veier, og bytter helger dersom det passer bedre for oss slik. Barna ser at vi samarbeider og forstår at vi gjør det for deres beste.

[Gjest Gjest]

Min datter er ni år, og jeg har valgt å ta diskusjonene med faren selv. Jeg synes ikke barnet skal være nødt til å ordne opp i sånt selv, fordi jeg synes det kan blir for mye å kreve at barnet skal velge mellom venner og foreldre.

Men i vårt tilfelle har faren forståelse for situasjonen. Vi tar det heller igjen en annen helg.

←

Enig i deg at det beste er at vi voksne ordner opp. Men i vårt tilfelle ønsker ikke samværsforelder at jeg skal "løpe jentas ærend". Vil hun noe - får hun spørre selv. Men jeg er litt usikker og lurte på hva andre i samme situasjon gjør. Med 9 åringen vår er ikke dette et problem enda fordi samværsforelder kommer først - enn så lenge. Gruer meg til dette kanskje utarter seg til å gjelde begge.

[Gjest Gjest]

Vi er så heldige at vi bor i en slik avstand fra hverandre at dersom det er aktiviter i "pappahelgen" som barna vil være med på, så er det pappa som har dem boende hos seg, og kjører dem dit.

Ellers har onsdags samværet falt bort pga at barna har mye lekser og vil gjerne bruke tiden med venner. Dette har far stor forståelse for.

Vi er fleksible begge veier, og bytter helger dersom det passer bedre for oss slik. Barna ser at vi samarbeider og forstår at vi gjør det for deres beste.  

←

Skulle ønske at det var så enkelt, men vi har lengre vei oss i mellom som et ekstra hinder. Men det er flott å høre om at dere tar hensyn til barna.

[Gjest Gjesta]

Er en 12 åring "gammel nok" til å bestemme slikt selv?

Så absolutt!

[Gjest Gjest]

Så absolutt!

←

På en måte enig og en måte uenig. Har vi foreldre lagt planer synes jeg ikke at en "egoistisk" 12 åring kan sette seg ned som en primadonna og tro at hun får viljen sin til det meste. Men er det av prinsipp en er "vanskelig", kan en kanskje være litt mer imøtekommende?

[Gjest Gjest]

Vår 10 åring får bestemme selv.

Og det går mye greiere slik,ønsker far å endre helg er det ok og ønsker 10 åringen å være hjemme i stedet for å reise vekk så er det også greit.

Plutselig vil far på elgejakt og samvær blir vanskelig,ja da er det bare å si ok så tar man det igjen ved en annen helg.