Å si unnskyld når man ikke føler man har sagt eller gjort noe galt

[AnonymBruker]

Jeg har en partner som iblant sier og gjør ting som jeg blir lei meg for (og sikkert visa versa!). Og vi løser det på forskjellige måter.

Jeg sier unnskyld, anerkjenner følelsen, og sier hvordan jeg skal gjøre/si det neste gang for at det ikke skal bli dumt. Det er ikke alltid jeg synes det var så galt som min partner skulle ha det til, men jeg sier likevel unnskyld og tenker at jeg har lært hvordan jeg ikke skal gjøre det. 

Min partner har en annen tilnærming. Det kommer en unnskyldning, gjerne etterfulgt av "det var jo ment som tull" eller "det var da ikke sånn ment". Hvis det var skikkelig ille så er det en del "jeg er så dum, forferdelig kjæreste" slik at jeg må trøste. Og iblant blir det bare en svak unnskyldning med begrunnelsen "jeg føler ikke jeg har gjort noe galt". 

Når den siste der kommer, så har vi langtrukne krangler og sure miner som til slutt ebber ut i ingenting, men jeg kjenner det sårer en del. Jeg har full forståelse for at det kan sitte langt inne å både innrømme feil og si unnskyld til en ting man ikke har "skyld" i, samtidig som man har jo et ansvar for hva som kommer ut av snakkehullet.

Har dere noen tanker om dette? Hvordan løser dere slike problemer. Sier du unnskyld for noe du mener ikke var din feil?

Anonymkode: 242b0...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sier du unnskyld for noe du mener ikke var din feil?

Jeg sier «jeg er lei meg for at jeg gjorde deg lei deg/såret deg. Det var ikke meningen. Unnskyld.»

Han sier «beklager at du oppfattet det på den måten. Tviler på at andre hadde oppfattet det sånn, men ok.»

Å ikke si unnskyld ødelegger et forhold. 

Anonymkode: 2c1cf...6fe

[Mt3]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg sier «jeg er lei meg for at jeg gjorde deg lei deg/såret deg. Det var ikke meningen. Unnskyld.»

Han sier «beklager at du oppfattet det på den måten. Tviler på at andre hadde oppfattet det sånn, men ok.»

Å ikke si unnskyld ødelegger et forhold. 

Anonymkode: 2c1cf...6fe

Så du unnskylder din handling og han unnskylder din reaksjon. Det betyr jo i hans hode at det er kun du som må endre deg og det vil jo være ødeleggende over tid.

[CamillaCollett]

Jeg sier aldri unnskyld hvis jeg ikke føler at jeg har gjort noe galt. Hvorfor skulle jeg det? Det ville jo i så fall uthule hele ordet fullstendig, og på sikt ville man ikke kunne stole på om jeg mente det eller ikke. 

Hvis min kjæreste var lei seg for noe jeg ikke skjønte at jeg hadde gjort galt hadde vi måttet snakke om det, selvfølgelig. Finne ut hva vi oppfatter så ulikt at det kunne skje og om det er noen måter å forklare og forstå det på slik at det ikke skjer flere ganger.

Hva slags ting kan det handle om?

[AnonymBruker]

Ughhh. Er litt sånn her også. Jeg sier alltid unnskyld, også for ting som ikke er min feil egentlig. Og han sier det sjeldent, selv for ting som er ordentlig sårende for meg. Han blir den ufeilbarlige.

Anonymkode: 0b9f1...7dc

[AnonymBruker]

Det skjer ikke. 

Anonymkode: d723c...f59

[anonymbruker2312]

Hvis jeg oppriktig mener at jeg ikke har gjort noe feil, men jeg ser at partneren min likevel reagerer og ikke liker det, så ber jeg uansett om en unnskyldning, kun for å få ordnet opp. Da forklarer jeg at jeg ikke visste dette skulle tære på vedkommende såppas og at det ikke var meningen, og at jeg selv ikke visste at jeg gjorde noe feil. ☺️ Noen ganger må man ofre litt tenker jeg, og ikke bare tenke på sine egne behov.

[AnonymBruker]

Hver person må finne ut hva de er ok med. Jeg kan fint be om unnskyldning for noe som var mitt ansvar å ordne, selv om jeg ikke mente noe ondt med det jeg gjorde. Og så legger jeg til hvordan jeg har tenkt å forebygge at tilsvarende skjer igjen. 

Anonymkode: 96d02...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har en partner som iblant sier og gjør ting som jeg blir lei meg for (og sikkert visa versa!). Og vi løser det på forskjellige måter.

Jeg sier unnskyld, anerkjenner følelsen, og sier hvordan jeg skal gjøre/si det neste gang for at det ikke skal bli dumt. Det er ikke alltid jeg synes det var så galt som min partner skulle ha det til, men jeg sier likevel unnskyld og tenker at jeg har lært hvordan jeg ikke skal gjøre det. 

Min partner har en annen tilnærming. Det kommer en unnskyldning, gjerne etterfulgt av "det var jo ment som tull" eller "det var da ikke sånn ment". Hvis det var skikkelig ille så er det en del "jeg er så dum, forferdelig kjæreste" slik at jeg må trøste. Og iblant blir det bare en svak unnskyldning med begrunnelsen "jeg føler ikke jeg har gjort noe galt". 

Når den siste der kommer, så har vi langtrukne krangler og sure miner som til slutt ebber ut i ingenting, men jeg kjenner det sårer en del. Jeg har full forståelse for at det kan sitte langt inne å både innrømme feil og si unnskyld til en ting man ikke har "skyld" i, samtidig som man har jo et ansvar for hva som kommer ut av snakkehullet.

Har dere noen tanker om dette? Hvordan løser dere slike problemer. Sier du unnskyld for noe du mener ikke var din feil?

Anonymkode: 242b0...590

WHAT? Hvorfor trøster du? Var det skikkelig ille, slik at reaksjonen hans står i stil til at han føler seg som en forferdelige kjæreste? (Dvs utroskap, å være stygg mot deg, kalle deg opp, overse deg eller lignende?) Eller er det muligens manipulering han driver med her? 

Jeg antar det er du som pusher frem unnskyldningene her, og også må forklare han hva som var galt for at han skal skjønne det. Slutt med det! La han si unnskyld for de tingene han mener ble feil, ikke be om at han skal gjøre det. Hvis han ikke mener det og ikke mener han gjorde noe galt så er det jo null poeng i at han sier unnskyld?!? Da må du bestemme deg for om du ønsker noen med slike verdier og holdninger i ditt liv. Ikke endre hans oppfatning. 

Anonymkode: d70f6...87d

[AnonymBruker]

Hva med å speile ham, eller gi ham perspektiv? 
 

Om jeg, når du ble sint/såret fordi jeg sa at bilen din(din stolthet) er den dårligste i vennegjengen vår, ikke unnskylder min oppførsel, men sier. 
 

Beklager for at du ble såret og sint, men jeg kan ikke noe for at bilen er dårlig og at du ikke tjener nok til å kjøpe ny. Det var ikke ment sånn og uansett hadde ikke andre tatt seg nær av hva jeg sa. Med en forklaring om at det er sånn du føler det med en del av påstandene hans. Og at dere skal bygge hverandre opp, ikke finne såre punkter og trykke hverandre ned. 

 

Min mann er også dårlig på å unnskylde seg, det virker som det er ett grunnleggende personlighetstrekk. Jeg kunne ikke noe for det, det var ikke ment sånn, det var deres egen skyld osv. Jeg tar det ikke så tungt for min del, men når jeg så han startet på samme vis med barna så tok vi en samtale der jeg satt ting i perspektiv/speiling. Unnskyldningene er fremdeles ikke ektefølte, men han tenker gjennom situasjonen og sier unnskyld av og til nå. Han må fremdeles. minnes på sin rolle i situasjoner fra tid til annen. 
 

Om din samboer eskalerer situasjonen eller tar lærdom vet du nok best selv. Eskalerer han må du trå forsiktig. 

Anonymkode: f8fd1...fac

[AnonymBruker]

Jeg er mann, og jeg sier daglig unnskyld eller beklager for ting jeg ikke aner hva handler om eller når jeg ikke har gjort noe galt. Jeg bor med en kvinne.

Anonymkode: a81e6...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er mann, og jeg sier daglig unnskyld eller beklager for ting jeg ikke aner hva handler om eller når jeg ikke har gjort noe galt. Jeg bor med en kvinne.

Anonymkode: a81e6...0de

Kanskje du skal begynne å lytte til hva hun prøver å kommunisere istedenfor å bare slenge ut meningsløse unnskyldninger? Om du må si unnskyld hver dag og ikke engang gidder å finne ut av hva du unnskylder deg for, så er det du som er problemet. 

Anonymkode: d4cb8...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kanskje du skal begynne å lytte til hva hun prøver å kommunisere istedenfor å bare slenge ut meningsløse unnskyldninger? Om du må si unnskyld hver dag og ikke engang gidder å finne ut av hva du unnskylder deg for, så er det du som er problemet. 

Anonymkode: d4cb8...b81

Eller hun er problemet og må settes foten ned for. Eller de to klarer bare ikke å kommunisere. 

Uansett har man felles store problemer om det unnskyldes HVER dag.

Anonymkode: 96d02...5da

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke unnskyld om jeg ikke mener det. Har jeg ikke gjort noe galt, har jeg ingenting å unnskylde for. 

Det at partneren blir lei seg, betyr ikke at man har gjort noe galt, og at man skal be om unnskyldning. Man kan trøste, men man har ikke gjort noe galt, og trenger ikke be om unnskyldning.

Et eksempel fra min heim: Jeg kan komme med det jeg mener er konstruktiv kritikk av hvordan mannen håndterte en situasjon med barnet vårt. Jeg mener det utelukkende som hjelp, både for mannen og barnet, men mannen blir såra og vonbroten. Jeg har ikke gjort noe galt, og ber følgelig ikke om unnskyldning. Jeg mener jeg har gjort helt rett. Så lenge jeg har sagt fra på en ok måte, og ikke av typen "Herregud så dum du er, du må jo ikke gjøre sånn er du helt idiot eller??".. Da kunne jeg bedt om unnskyldning for måten jeg snakket på, men ikke får at jeg sa den meningen min. 

Anonymkode: fcc45...d1f

[Hippogriff]

Man kan anerkjenne at "jeg ser at dette ble dumt" og partnerens såre følelser uten å dermed legge seg flat. Man har forskjellige perspektiver og verden går ikke under av at man ikke ser helt likt på alt. Jeg syns det er viktigere å prøve å forstå hverandre og hvordan man best kan samhandle i framtiden, enn å fordele skyld for ting som allerede er skjedd. 

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (6 timer siden):

Så du unnskylder din handling og han unnskylder din reaksjon. Det betyr jo i hans hode at det er kun du som må endre deg og det vil jo være ødeleggende over tid.

Jepp. En av grunnene til at han er eks. 

Anonymkode: 2c1cf...6fe

[AnonymBruker]

Jeg sier unnskyld hvis jeg innser at jeg har gjort noe galt og hvis jeg kunne ha gjort ting annerledes og bedre.

Jeg sier beklager hvis jeg ikke opplever skyld, hvis jeg feks har gjort så godt jeg kan, men likevel ønsker å anerkjenne den andres skuffelse/sorg/smerte.

Fyren din høres ut som en idiot, trådstarter. Kan du ikke finne deg en ordentlig mann i stedet? 

Anonymkode: a51b7...337

[Rosatoast]

Hvis jeg sier eller gjør noe som samboeren min blir lei seg for - selvfølgelig sier jeg unnskyld, og da også med et oppfølgingsspørsmål om "hvorfor/hva" han ble lei seg (for), slik at jeg kan forstå. Og akkurat det samme gjør han hvis det gjelder meg. Noe annet er direkte usunt og giftig for et forhold.

Det beste er jo å kjenne kjæresten/samboeren såpass godt (fortid, barndom etc) slik at man vet hvorfor ting eventuelt kan såre, og man vet hvor det kommer fra. Noen mennesker kan jo finne på å aldri si "unnskyld", og kjenner ikke kjæresten sin historie og dermed skriver fra seg alt ansvar fordi dem ikke selv "forstår" og ikke har lyst til å "forstå". Det kalles empati som da er relativt fraværende.

 

[AnonymBruker]

Syns det er greit å si unnskyld hvis man har såret noen eller gjort noe feil selv om man selv ikke føler at det var feil. Det handler jo ikke om hva man selv føler hvis andre parten har blitt såret. Da sier man unnskyld og ordner opp i det, uansett hvor lite skyld man personlig føler man har i det. 

Kommunikasjon er viktig uansett. 

Har mange ganger følt at noen kanskje har overreagert men slik er det bare. Jeg har nok også gjort det og blitt skikkelig såret over noe som ikke var ment sårende. Da setter jeg pris på en unnskyldning og en prat. Prøver å huske det hver gang jeg syns noen overreagerer på noe. 

Ts. Partneren din burde lære seg å høre etter og beklage uten å ta seg selv i forsvar. Kan like gjerne la være å beklage hvis han bare skal gi skyldfølelse. 

Anonymkode: 636a9...d5e

[AnonymBruker]

Tusen takk for denne. Fant denne tråden nå, og har slitt med en kompis som gjør akkurat det samme. Har kjent han i 7-8 år og det er slitsomt.

Ved å lese det du skrev og ved å lese kommentaren om manipulasjon har jeg nå blitt sikker på at det er det det er, manipulasjon.

Anonymkode: 75447...cf4