Husmor

[Gjest Turi]

Men du brukte det som et argument i forhold til meg Blomma, og jeg er ikke hjemmeværende. Og med to utearbeidende, er husarbeidet et likestillingstema.

Er HELT enig med deg - er man husmor og hjemmeværende, har man ansvar for alt husarbeid og mannen kan kose seg på fisketur når han kommer hjem etter å ha spist en hjemmelaget middag han ikke har handlet ingrediensene til. Unntaket er barna - der er partene alltid likestilt. Men klart at en utearbeidende mann med hjemmeværende viv skal slippe å vaske gulvene etter jobb.

[Gjest Gjest_Pandora_*]

Bruker ikke mange timer pr uke på husarbeide. Det er ganske stort hus vi har.

←

Neivel?!

[Gjest Gjest]

eh, du skjønner vel forhåpentligvis at om du har gått hjemme siden du var 20, du har kun artium, mannen din har forsøkrget deg, og nå har han forlatt deg til fordel for ei ung snelle på kontoret som knapt er 18 - da får du ikke en direktørstilling. Du får enkle jobber - og du kan komme til å slite i jobbsøkeprosessen.

Jeg har en mann som tjener godt med penger slik at jeg velge om jeg vil jobbe eller ikke, mye eller lite, akkurat sånn som det passer meg. Og det synes jeg er helt herlig!

Jeg har mange års høgskoleutdanning bak meg og vil ikke få problemer når jeg går tilbake. Jeg holder kontakten med fagfeltet og kurses godt når jeg velger å gå tilbake. Og det blir ikke akkurat 20 år til. Jeg skal jobbe i enda 30 år, hvorfor skal jeg jobbe akkurat NÅ? Jeg har muligheten til å velge og det setter jeg utrolig stor pris på. Ville ikke byttet bort tida hjemme med de minste mot noe.

Kos deg hjemme, det gjør jeg

[Pauline]

Her sier du jo faktisk selv at du ikke greier det en hjemmeværende ville greid, nemlig å bake og sylte og likevel ha reine bad, eller å bake pepperkaker og vaske ikke halve men hele huset, slik at den slitne mannen kan fiske med guttungen fremfor å tafatt på hele husvasken..

←

Herregud! Hvilket årstall lever vi i?????????

Alt handler da om litt prioritering. Jeg har absolutt ikke noe ønske om å safte og sylte. Trodde det var få kvinner i dag som hadde det som den store hobbyen. Farmora mi drev med det som hjemmeværende husmor på 50-tallet. Dersom det var mitt store ønske skulle jeg nok fått det til, på samme måte som jeg til enhver tid klarer å ha tre store skinnende rene bad selv om jeg jobber 100% og har fire barn / ungdomer (Mellom 10 og 18) Min erfaring er at en stort sett klarer det en virkelig vil klare. En klarer ikke alt, men det gjør ikke hjemmeværende heller.

[bethen]

Folk må få gjøre som de vil. Vi er alle forskjellige. Noen trives med å være hjemme med hus og barn hele tiden, mens andre trives med både å være husmor og å jobbe. ikke alle har økonomi til at bare en kan være i jobb, og noen har kanskje det men jobber likevel.. Jeg ser ikke noe galt i hverken å være hjemmeværende eller i å være i jobb når man har barn. Det viktigste er at man tar seg tid til familie og barn og at barna vokser opp i en trygg og god familie... Selv kommer nok jeg til å velge begge deler når jeg får barn. kanskje jobbe tre dager i uka og være hjemme med barna to dager i uka. Men om dette lar seg gjøre er jo ikke sikkert. men det vil tiden vise..

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Herregud! Hvilket årstall lever vi i?????????

Alt handler da om litt prioritering.

Det er fint at du som jobber full tid og har tre barn hjemme er fornøyd med deg selv og den innsatsen du greier å prestere på hjemmebane. Fint, fint.

Men som du selv sier, det er prioritering.

Tydelig at dette er et svært ømtålig tema. Skjønner godt det er tøft å høre det, men du prioriterer; velger full jobb framfor noe annet. Selvfølgelig hadde hverdagen vært en annen i 60%stilling, det sier seg selv. Men du velger jobben, og det må du da kunne stå for!

[Gjest marilyn]

Bare en kjapp kommentar: Det gjør jeg også. Skjønner virkelig ikke hvordan folk klarer å bruke en hel dag på slike ting, når andre fint klarer det ved siden av ..

når andre klarer det ved siden av.. ja da!!!!

så var det kvaliteten over det da.. Vedder på at det ikkevanker mye mat-fra-grunnen-av-, hjemmebakt brød, og en rolig atmosfære i hjemmet til 3 barns foreldrene som jobber 100%.

Det gjør det i allefall ikke her så lenge jeg er ute i jobb. Akkurat nå er jeg 100 % sykemeldt med bekkenløsning, og får prøve meg som husmor. Jeg synes det er helt fantastisk og det synes resten av familien min og. Middag på bordet hver dag, Alltid rene sokker i skapet, et hjem i orden skaper en mye mer harmonisk familie er vår erfaring.

Til vanlig er jeg som et slips og i perioder depprimert fordi jeg føler jeg ikke strekker til, enten går det utover jobben, eller så går det ut over mann og barn eller ut over meg selv. Døgnet har jo rett og slett ikke mange nok timer.

Ære være de som er husmor og gir så masse til familien sin. En investering.

Men like slitsomt som å være i jobb. NEi. så langt fra.. MEn mye mer selvrealiserende!! Selv kunne jeg tenkt meg å være hjemmeværende og ute arbeidende i deltstilling kanskje.. Få med meg det beste fra begge verdener?!?!?

Hilsen litt missunnelig på de som kan gjøre det...

[Gjest Gjest]

Kos deg hjemme og vit at du ihvertfall aldri kommer til å angre at du legger karrieren på hyllen noen år ... Jobbe ute kan man gjøre resten av livet - barna er små og unge kun en kort periode av livet. Jeg angrer ihvertfall ikke at jeg hadde noen år hjemme - eneste jeg angrer er at jeg ikke var hjemme litt lenger

Flesteparten av de som kritiserer valget ditt er misunnelige

[Gjest jobber]

ja vi har hørt nok om slike kvinner. Som mange år senere står frem og forteller at de ofret seg for mann og barn. da skillsmissen er der og alderdommen sniker seg raskt innpå, så sitter de der som minstepensjonister.

[Sheba]

ja vi har hørt nok om slike kvinner. Som mange år senere står frem og forteller at de ofret seg for mann og barn. da skillsmissen er der og alderdommen sniker seg raskt innpå, så sitter de der som minstepensjonister.

←

Ja ikke sant. Og så må man gå til rettsak når ekteskapslykken blir til is, slik som f.eks. eksfru og husmor Solèr gjør i disse dager..Lurer på hva hun skal gjøre resten av livet sitt dersom hun ikke får tilkjent halvparten av formuen til sin mann.. :

Jobbe som ufaglært arbeider i barnehage kanskje?

Endret 18. november 2005 av Sheba

[Gjest Gjest]

Neivel?!

←

Har hus på to plan. ca 150 kvadrat totalt. her er alltid ryddig,ingen klesvask som henger og slenger. jeg vasker ned huset to ganger i året osv.

Når jeg lager middag, så lager jeg store porsoner som fryses. lager brød selv som fryses.

Så ar det husarbeide. På morningen før utgang, så er sengetøy luftet og redd opp. På morgenen så går en vaskemaskin. Støvsuges gjøres en del,men det er da fort gjort. Stvtørking blir det lite av, ar så godt gjennviningsanlegg i huset som tar det meste.

har to bad. Fliser på begge. Der er alltid rent. skurer godt innimellom og spyler av.

Vil tro det går en time hver dag på huslige ting. Så tar jeg godt i en gang i uken,men da er vi to om det.

med dagens hjelpemidler og gode redskaper til vasking, så er ikke husarbeide noen sak.

[Gjest Gjest]

Ja ikke sant. Og så må man gå til rettsak når ekteskapslykken blir til is, slik som f.eks. eksfru og husmor Solèr gjør i disse dager..Lurer på hva hun skal gjøre resten av livet sitt dersom hun ikke får tilkjent halvparten av formuen til sin mann.. :

Jobbe som ufaglært arbeider i barnehage kanskje?

←

dama var ung og enslig mor da hun kom sammen med han. I dag er hun 49 år. Hun ender som minstepensjonist pga sine valg.

har sett mange eksempler på slike damer. Noen har att mann med GOD lønn. De har skint i kapp med lysekronene. Skrytt av at de er så priveligert å velger å ta seg av sine egne barn. Jøss, sa jeg lykke da dagen kommer der i huset.

Særlig utsatt er de kvinner hvor mannen er selvstendig næringsdrivende. de har stått igjen med 0 kr da bruddet kommer. 0 kr og minstepensjonist.

jeg trodde kvinner var komt lenger i 2005.

[Gjest Gjest]

jeg trodde kvinner var komt lenger i 2005.

Det må da være et framskritt dersom vi kan respektere at kvinner i dag faktisk tar forskjellige valg. Og hvor langt har vi egentlig komt, når vi skal være så fordømt dyktige at vi skal kunne fikse alt som utearbeidende og konkurrere med hva våre formødre klarte den gang det hadde status å være hjemmearbeidende?

Barna er salig glemt i denne debatten. Om vi velger å være hjemme med små barn noen år, så er det ikke kroken på døra verken for karriere eller framtidig pensjon. Vi lever også her og nå.

Har selv barn fra 15-24 år og var hjemme med de noen år - verdifulle år for oss alle. Har også høyere utdanning og jobber fulltid, absolutt intet problem i forhold til karriere å velge noen år i heimen.

Vi har ikke reint og ryddig hus. Baker nesten aldri, lager relativt lite mat, vasker når det trengs og rotet er absolutt til stede. Samvittigheten er god. Det er også et valg i 2005 - å tillate oss å ta vare på verdier som er immaterielle - her og nå.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det står stor respekt av de tøffe kvinnene med ben i nesen som velger å være hjemme med sin familie og barna. Det er viktig i dagens oppløste og småkaotiske samfunn med stabilitet og ro i hjemmet. Barna elsker å komme hjem til en som alltid er der med god mat og tid til å høre på dem.

Da snakker vi luksus og etterhvert et nytt klasseskille (igjen).

Historien vil alltid gjenta seg..

[Pauline]

Tydelig at dette er et svært ømtålig tema. Skjønner godt det er tøft å høre det, men du prioriterer; velger full jobb framfor noe annet. Selvfølgelig hadde hverdagen vært en annen i 60%stilling, det sier seg selv. Men du velger jobben, og det må du da kunne stå for!

←

Har jeg overhodet ingen problemer med å stå for! Ser ikke at tema er ømtålig heller. For meg virker det som om mange som er hjemme har behov for å rettferdiggjøre at det er en jobb å være hjemme. Det gjør noen med å hevde at yrkesaktive umulig kan være like gode mødre som dem. Selvsagt provoserer det. mange yrkesaktive er veldig slitne og står på alt de orker for å være gode mødre. de rekker ikke alt, men prioriterer det viktigste.

Alle kan ikke velge vekk yrkeslivet. For mange er det snakk om å ha råd til å gi barna det de trenger. Ikke alle klarer det på en lønn.Alle ønsker ikke å velge vekk yrkeslivet heller. Har ikke tatt en lang utdannelse for å legge den på hylla. Har en utdannelse der det ville vært meget vanskelig å komme tilbake etter 10 år hjemme. Ville nok fått jobb, men vært "utgått på dato". Ting skjer så fort, og den som ikke henger på, ramler av.

Jeg har selv vært hjemme med små barn. Jeg valgte det for et par år før jeg egentlig tok fatt på yrkeslivet. (Fikk de eldste relativt tidlig)Ennå da på slutten av 80-tallet var det vanlig å være hjemme når barna var helt små. Det var fine år, men hadde neppe vært hjemme viss jeg hadde startet med barna i dag. Opplever at det ikke er så mnge som er det lenger. Folk på jobben kommer stort sett tilbake for fullt etter permisjonen er over.

I dag har jeg valgt yrkesliv, utviklingsmuligheter og en god inntekt. Jeg kunne valgt redusert stilling, men ser at sjansene til videreutvikling ikke går til dem som jobber redusert. Lik det eller la være, slik er verden.

Det var ting jeg rakk som hjemmeværende som jeg ikke får gjort i dag. Jeg har bla. prioritert vekk strikketøy og baking. (Interesserer meg ikke heller, men det hendte jeg tro til da jeg var hjemme) Har vært inne på prioriteringer før. Jeg prioriterer å følge opp ungene mine, ikke med bollebaking, men på fritidsaktiviteter mm. For meg er veninner, trening osv viktigere enn å polere ovnen, men for all del, det er meg.

Godtar glatt at jeg er en dårligere husmor enn de som er hjemmme (men god nok) men ikke at jeg er en dårligere mor. Merk at jeg ikke påstår at de som har valgt noe annet heller er dårlige mødre.

[SissiB]

Jeg er "deltids" husmor, og er ikke i tvil om at den delen av dagen hvor jeg er hjemme er mer travel enn de hvor jeg er på jobb.

Jeg kommer hjem like før ungene kommer fra skolen (13.30) og fra da og fram til leggetid går det i ett. Det er lekser, og venner som kommer på besøk. Fra klokken 16 og utover er det kjøring og henting på diverse fritidsaktiviteter, og innimellom skal det gjøres husarbeid, lages middag osv.

Jeg gikk hjemme fulltid mens ungene var små og angrer ikke ett sekund på det. Den rolige tiden vi fikk sammen da var gull verdt for meg, og jeg ser på det som en investering i livene deres. Den dagen kommer alt for fort at foreldrene kommer i siste rekke, og de knapt har kommet hjem fra barnehage/sfo, før de skal ut til venner, og du knapt ser ungene. Kanskje jeg tok en risiko for å ende opp som minstepensjonist etc, men i det minste ville jeg ikke angre på at jeg hadde hatt for liten tid sammen med ungene mine.

Kos deg hjemme du, tror ikke du vil angre på at du la karrieren på hyllen i noen år.

Men en gylden regel er vel at er mor fornøyd, er ungene fornøyd.

Noen passer bare ikke til å gå hjemme, og da skal man respektere deres valg, likefullt som de som går i full jobb bør respektere de som velger å gå hjemme. Å kalle en husmor for lat, er dårlig skjult misunnelse.

[Gjest Gjest]

Tydeligvis var dette et svært brennbart tema blant dagens kvinner.

Vel, jeg ønsker alle hjemmeværende kvinner lykke til for de gjør en umistelig og verdifull innsats som de ikke får betalt for av noen.

Barna deres bør prise seg lykkelig over å ha en oppofrende mor som går hjemme, lager mat, tar dem i mot med åpne armer, pleier sin mann og tar seg av hjemmets lune rede.

[Gjest Gjest]

Hvor ofte lufter dere tepper, vasker vinduer og polerer ovnen?

Hvor mange grillfester, nissefester eller karneval drar dere igang?

Hvor mange middager blir laget fra bunnen, hvor mye saft og syltetøy lager dere og hvor mye hjembakt er det i fryseren?

All ære til hjemmeværende husmødre! 

←

Hahaha, jeg kjenner flere hjemmeværende husmødre, og saft, slytetøy og hjemmebakt er det lite av der i gården. Grillfester og nissefester gidder de aldri å lage, og teppelufting og vindusvask skjer vel i omtrent samme frekvens som hos oss andre.

Å tro at dette er slik det blir hos alle hjemmeværende husmødre, er rimelig naivt, mest et bilde av den norske bonderomantiske drømmen på 1950-tallet.

Ikke at det er noe galt med hjemmelaget saft og nypolert ovn, langt derifra, men jeg tror de fleste i dag, utearbeidende som hjemmeværende, prioriterer litt annerledes enn som så.

[Gjest Gjest]

Vel, uansett tar de hjemmeværende mødrene(konene seg bedre av sin mann enn deres utearbeidende medsøstre gjør....

[Gjest Mona2]

Tydeligvis var dette et svært brennbart tema blant dagens kvinner.

Vel, jeg ønsker alle hjemmeværende kvinner lykke til for de gjør en umistelig og verdifull innsats som de ikke får betalt for av noen.

Barna deres bør prise seg lykkelig over å ha en oppofrende mor som går hjemme, lager mat, tar dem i mot med åpne armer, pleier sin mann og tar seg av hjemmets lune rede.

   

←

Jeg antar at du er samme gjest som stadig vekk har kommet med lignende innlegg hele veien gjennom dette temaet. Og jeg spør da igjen, som andre har spurt før meg men ikke har fått svar på; Hvor har du gjort av far i dette bildet? Jeg respekterer fullt ut at du mener barna har det bedre med en hjemmeværende forelder, men jeg kan virkelig ikke respektere at du mener at dette i så fall nødvendigvis er MORS oppgave!?