Husmor

[Gjest Clueless]

-Og Frode i Bergen mente det var slike kvinner som var atraktive................!!!!!!!!

Håper begge deler var en spøk. Klart det er deilig å gå hjemme å pleie seg sjøl. Hvem hadde ikke ønsket det for ei lita stund? Kjedelig i lengden. Slike menn som Frode i Bergen må jo tjene fett viss de skal fø på et slkt luksusdyr. Holder ikke med ei vanlig lønn da. Trodde menn flest ønsket en likeverdig partner som var med å dro lasset. Trodde kvinner flst ønsket å stille opp som likeverdige og at de ville ha en mann som tok ansvar sammen med dem på hjemmebane og. Jeg synes kvinner -som ikke har knøtt små barn- som frivillig velger å gå hjemme å la seg forsørge diskriminerer seg selv. Kom ikke da å syt etterpå om pensjonspoeng du ikke får, om forfremmelsesmuligheter du aldri fikk eller om karieren som gikk i dass. -Og så i våre dager når så mange blir skilt, da? I mine øyne er det å bli "hjemmeværende husmor" en usikker karriere.

←

Ja jeg er for så vidt enig med deg, men jeg tror nok det finnes andre med en helt annen mening, og det har jeg ingen problemer med å respektere. Klart det finnes noen som liker å bli forsørget, og de er da like mye verdt som mennesker likevel?

[Gjest Gjest]

Er det en voksen pr. to barn i barnehagen?

←

Nei, ikke akkurat. Det er i gjennomsnitt 10 -12 barn per voksen i barnehagen og i SFO er tallet høyere (1 ufaglært "voksen" til 30 barn i Oslo-skolen, f.eks)

[Gjest gjest1]

Jeg har ikke barn enda, men har tenkt endel gjennom "problemstillingen" og har også snakket endel med venninner og mine foreldre om saken.

Jeg kommer selvsagt være hjemme i svangerskapspermisjonen, men etter det vil jeg ut i arbeid igjen. Barn har godt av å være i barnehage - selv husker jeg at jeg stortrivdes både i barnehagen, på skolen og SFO. Barn har godt av å lære å forholde seg til andre barn, leke sammen og også det å forholde seg til, og høre på andre voksne.

Videre tror jeg at jeg vil bli en bedre mor om jeg er i arbeid. Jeg vil få mer intellektuell stimulans fra andre voksne, utvikle meg selv i jobbsammenheng og generelt sett ha mer å tilby mine barn. Jeg tror også jeg på den måten vil være en bedre rollemodell for mine barn.

Mulig redusert stilling vil bli aktuelt de første årene, selv om jeg ikke ser på det som veldig sannsynlig.

Økonomisk sett vil vi også komme bedre ut av det ved at begge er i arbeid, noe som vil komme hele familien til gode. Det å være så økonomisk avhengig av mannen er jeg heller ikke komfortabel med.

Og at en ikke har tid til barna sine? Det nekter jeg å godta. Begge mine foreldre har alltid vært i jobb, og det har da aldri skortet på oppfølging på noen som helst måte. Hverken når det gjaldt leksehjelp, kjøring til og fra fritidsaktiviteter, "åndelig" oppfølging og ellers tid til å finne på ting med meg. Barna vil være i barnehage/på skolen om formiddagen uansett, så det er ingen grunn til at jeg da ikke skal kunne være på jobb.

Tja - og når det gjelder matlaging og husarbeid.... vel, mulig at jeg som fremtidig mor ikke kommer til å ha 100% hjemmelaget mat til enhver tid - men det er da ikke snakk om at det skal være grandis på menyen hver dag. Min mor er intet fantom på kjøkkenet, så det har blitt lite hjemmebakst, men jeg har alltid fått sunn og god mat servert likevel.

Husarbeidet tar da virkelig ikke så lang tid. Og det er da uansett ikke riktig at moren i huset skal være alene om det arbeidet. Far skal hjelpe til han også, og når barna blir store nok så skal de få hjelpe til de også. Hvis det ikke skulle være nok så er jeg ikke fremmed for å leie inn en husjelp ett par timer i uken.

Folk må selvsagt få gjøre som de vil, men jeg tror virkelig at det er til barnas beste at begge foreldre er i jobb. I det minste i en deltidsjobb.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn enda, men har tenkt endel gjennom "problemstillingen" og har også snakket endel med venninner og mine foreldre om saken.

Jeg kommer selvsagt være hjemme i svangerskapspermisjonen, men etter det vil jeg ut i arbeid igjen. Barn har godt av å være i barnehage - selv husker jeg at jeg stortrivdes både i barnehagen, på skolen og SFO. Barn har godt av å lære å forholde seg til andre barn, leke sammen og også det å forholde seg til, og høre på andre voksne.

Videre tror jeg at jeg vil bli en bedre mor om jeg er i arbeid. Jeg vil få mer intellektuell stimulans fra andre voksne, utvikle meg selv i jobbsammenheng og generelt sett ha mer å tilby mine barn. Jeg tror også jeg på den måten vil være en bedre rollemodell for mine barn.

Mulig redusert stilling vil bli aktuelt de første årene, selv om jeg ikke ser på det som veldig sannsynlig.

Økonomisk sett vil vi også komme bedre ut av det ved at begge er i arbeid, noe som vil komme hele familien til gode. Det å være så økonomisk avhengig av mannen er jeg heller ikke komfortabel med.

Og at en ikke har tid til barna sine? Det nekter jeg å godta. Begge mine foreldre har alltid vært i jobb, og det har da aldri skortet på oppfølging på noen som helst måte. Hverken når det gjaldt leksehjelp, kjøring til og fra fritidsaktiviteter, "åndelig" oppfølging og ellers tid til å finne på ting med meg. Barna vil være i barnehage/på skolen om formiddagen uansett, så det er ingen grunn til at jeg da ikke skal kunne være på jobb.

Tja - og når det gjelder matlaging og husarbeid.... vel, mulig at jeg som fremtidig mor ikke kommer til å ha 100% hjemmelaget mat til enhver tid - men det er da ikke snakk om at det skal være grandis på menyen hver dag. Min mor er intet fantom på kjøkkenet, så det har blitt lite hjemmebakst, men jeg har alltid fått sunn og god mat servert likevel.

Husarbeidet tar da virkelig ikke så lang tid. Og det er da uansett ikke riktig at moren i huset skal være alene om det arbeidet. Far skal hjelpe til han også, og når barna blir store nok så skal de få hjelpe til de også. Hvis det ikke skulle være nok så er jeg ikke fremmed for å leie inn en husjelp ett par timer i uken.

Folk må selvsagt få gjøre som de vil, men jeg tror virkelig at det er til barnas beste at begge foreldre er i jobb. I det minste i en deltidsjobb.

←

Deg om det. Stakkars eventuelle barn du vil få.

[Gjest Gjest]

Deg om det. Stakkars eventuelle barn du vil få. 

←

Det er vel ikke synd på unger som går i barnehagen. Det er mye som tyder på at unger faktisk har godt av å gå i barnehage.

Stakkar patetiske mannen som sier at kona var skyld i skilsmissen fordi hun jobbet. Kunne ikke du ha vært hjemme da, eller er du ute av stand til å ta deg av ungene dine?

[Nabodama]

Som fullt arbeidende mann må jeg klanskej få lov til å snakke for min del. Jeg er godt over de 30 og har to barn selv og har vært skilt i 3 år. En hovedgrunn til skilsmissen var nettopp: at mor jobbet fullt og barna var i barnehage og SFO.

Vi hadde (og har) begge krevende jobber og jeg må i at jeg savner det gamle idealet der moren til barna kunne være hjemme med, hvertfall de første avgjørende årene. Det er dere kvinner som er best skikket til dette og dere kan ta opp karrieren/jobben deres siden når barna er blitt litt større. Jeg tror mange ekteskap går dukken på grunn av denne problemstillingen.

Flere av mine kolleger har koner som blir hjemme med barna de første 5-6 årene og det er gull verdt, både for ekteskapet og for barna!

Jeg er ikke tvil om det er helt feil at kvinnen arbeider utenfor hjemmet når hun får barn.

←

Du hadde vel også kunnet tatt opp igjen karrieren senere, ikke sant?

Det du gjør her er å legge skylden for skilsmissen på henne, fordi hun ikke var hjemme med ungene.

Hadde hun gjort det, kunne det jo hende dere ble skilt likevel?!

[Gjest Turi]

Hvorfor skulle det være så himla vanskelig??

jo.. nå vet jeg det... Man blir dum av å gå hjemme.. ordforrådet mitt ble redusert, så ille at jeg hadde problemer med å skrive jobbsøknader...

huff og huff...

←

Det er ikke sikkert det er så "himla vanskelig" for deg. For meg ville det vært veldig veldig vanskelig å gå ut i jobb etter 5-10 år hjemme. Fordi mitt yrke krever oppdatert kompetanse, og tilstedeværelse i fagmiljøene. Å hente inn 5-10 år hjemme ville krevd minst et par år på skolebenken etterpå.

Det finnes forøvrig mennesker som føler at man blir litt "dum" av å gå hjemme. At ordforrådet blir redusert av å snakke med barn hele dagen. Moren min er en av dem som har beskrevet det slik om tiden hun gikk hjemme med meg og min søster. Og hun er et særdeles reflektert menneske. Men det kommer selvsagt an på hva man bruker dagene sine på, og om man har mulighet til å være mye sammen med andre voksne.

Som fullt arbeidende mann må jeg klanskej få lov til å snakke for min del. Jeg er godt over de 30 og har to barn selv og har vært skilt i 3 år. En hovedgrunn til skilsmissen var nettopp: at mor jobbet fullt og barna var i barnehage og SFO.

Vi hadde (og har) begge krevende jobber og jeg må i at jeg savner det gamle idealet der moren til barna kunne være hjemme med, hvertfall de første avgjørende årene. Det er dere kvinner som er best skikket til dette og dere kan ta opp karrieren/jobben deres siden når barna er blitt litt større. Jeg tror mange ekteskap går dukken på grunn av denne problemstillingen.

Flere av mine kolleger har koner som blir hjemme med barna de første 5-6 årene og det er gull verdt, både for ekteskapet og for barna!

Jeg er ikke tvil om det er helt feil at kvinnen arbeider utenfor hjemmet når hun får barn.

←

Som fullt arbeidende kvinne skal jeg få snakke for min del. Jeg er litt over 30 og har ett barn og har vært gift et halvt år. En av grunnene til at jeg overlevde å være hjemme ett år i svangerskapspermisjon var at jeg grunnla en ny bedrift samtidig. Hadde ikke denne muligheten dukket opp etter 6 måneder som "husmor" med baby, hadde jeg gått på veggen, spist opp mannen min og sittet igjen skilt.

I dag har vi begge passe krevende jobber, fordi vi har valgt å prioritere barna. Vi kunne begge hatt mer krevende jobber, men det ville ikke fungert, og vi kunne blitt skilt bare av tidsklemma i disse første avgjørende årene.

Kanskje kunne han tenkt seg en kvinne som kunne gått hjemme og stelt for ham denne tiden. Som kunne hatt barna hjemme og laget middag til ham hver dag. Som kunne gjort det mulig å sparke karrieren videre på bekostning av å være sammen med barna sine. Kanskje kunne han tenkt seg å være en pappa med karriere og "kvalitetstid". Kanskj ekunne jeg tenkt meg å ha en mann som gikk hjemme og stelte for meg denne tiden. Som gjorde at jeg slapp ansvaret og den dårlige samvittigheten for å levere i barnehagen, som handlet, vasket og laget mat. Så jeg kunne tjent mer, jobbet mer og kommet hjem for å dulle med barna en halvtime før han la dem. Kanskje kunne vi ønsket det om vi hadde vært noen helt andre. Og om vi hadde ønsket oss en helt annen partner. Heldigvis er vi enige om at far er en like god omsorgsperson som mor - også når barna er små. Heldigvis ser vi nytten av at begge er ute og får intellektuelt påfyll, men ikke mer enn at vi henter i barnehagen kl. 1600 og får flere timer alle sammen sammen før leggetid.

Flere av mine kolleger har koner som blir hjemme med barna de første 5-6 årene! bare en av mine kolleger har en mann som går hjemme i to år etter fødsel. Flere av mine kolleger har koner og menn som jobber akkurat som dem. Noen er gift, noen er skilt, noen sliter sikkert og noen gjør det ikke. Hvem er jeg til å dømme? Hvem er jeg til å trekke slutninger etter å ha hørt bare den ene sidens versjon av forholdet?

Jeg er ikke tvil om det er helt feil å konkludere med at den ene eller den andre måten å leve på er riktig. Jeg er ikke i tvil om at jeg er glad for å bo i et samfunn der hvert par kan finne den løsningen som fungerer best for dem.

Jeg er ikke i tvil om at en hvilken som helst skilsmisse aldri skyldes det ene faktum at kvinne valgte å jobbe etter å ha fått barn. Det må være mer i spill her. Som f.eks mannens holdninger og evne til å yte sin del i hjemmet. Hadde jeg hatt en mann med dine holdninger, ville jeg også vært skilt i dag. Sannsynligvis. Om han ikke hadde vært ærlig og frontet dem, så vi fikk bearbeidet det hele litt. Sammen. Siden man er to om et forhold, mener jeg...

[kiri]

Deg om det. Stakkars eventuelle barn du vil få. 

←

Da er det MAAAAANGE barn i Norges land det er synd på da!!!

[Pauline]

Ja. jeg er for så vidt enig med deg, men jeg tror nok det finnes andre med en helt annen mening, og det har jeg ingen problemer med å respektere. Klart det finnes noen som liker å bli forsørget, og de er da like mye verdt som mennesker likevel?

←

Helt klart. Naturligvis er alle like mye verd som mennesker enten de forsørger seg selv eller lar adre gjøre det. Det er bare viktig at en tenker over at det en velger får konsekvenser enten en velger a eller b. Det er også slutt på den tida da en kvinne kunne "bli godt gift" og ekteskapet varte evig. For meg blir det også litt lettvindt å si at ekteskapet mitt røk fordi kona jobbet. Min fars generasjon sa denslags. Moderne menn i dag trodde jeg var kommet litt lenger.

Endret 6. november 2005 av Pauline

[Gjest Clueless]

Helt klart. Naturligvis er alle like mye verd som mennesker enten de forsørger seg selv eller lar adre gjøre det. Det er bare viktig at en tenker over at det en velger får konsekvenser enten en velger a eller b. Det er også slutt på den tida da en kvinne kunne "bli godt gift" og ekteskapet varte evig. For meg blir det også litt lettvindt å si at ekteskapet mitt røk fordi kona jobbet. Min fars generasjon sa denslags. Moderne menn i dag trodde jeg var kommet litt lenger.

←

Selvsagt enig i det siste.

Som man reder så ligger man. Når man er voksen må man ta konsekvensene av sine valg, og det regner jeg med at folk som velger å være hjemmeværende også er klar over. Ellers er det synd for dem om virkeligheten biter dem i baken en dag...

[Gjest gjest1]

Bare en kjapp kommentar: Det gjør jeg også. Skjønner virkelig ikke hvordan folk klarer å bruke en hel dag på slike ting, når andre fint klarer det ved siden av jobb.

(Snakker her ikke om barnepass)

←

klarer og klarer... det har vært skrevet mye om kvinner som rett og slett møter veggen fordi kravet til å være dyktige karrierekvinner og fantastiske husmødre samtidig rett og slett gjør dem syke.

Og Melk, det er veldig mye mer arbeid i huset med f.eks, tre barn, enn ingen. DET merker jeg nå som jeg ikke har hjemmeboende barn lenger. Kan overhodet ikke sammenlignes.

Da ungene var små kjørte man to vaskemaskiner hver dag, oppvaskmaskinen gikk minst en gang daglig, støvsuging må gjøres oftere, gulvvask må gjøres oftere.. osv.

Nå som jeg bare er meg, har jeg ferie jeg...

[Shoegal]

Jeg har ikke barn enda, men har tenkt endel gjennom "problemstillingen" og har også snakket endel med venninner og mine foreldre om saken.

Jeg kommer selvsagt være hjemme i svangerskapspermisjonen, men etter det vil jeg ut i arbeid igjen. Barn har godt av å være i barnehage - selv husker jeg at jeg stortrivdes både i barnehagen, på skolen og SFO. Barn har godt av å lære å forholde seg til andre barn, leke sammen og også det å forholde seg til, og høre på andre voksne.

Videre tror jeg at jeg vil bli en bedre mor om jeg er i arbeid. Jeg vil få mer intellektuell stimulans fra andre voksne, utvikle meg selv i jobbsammenheng og generelt sett ha mer å tilby mine barn. Jeg tror også jeg på den måten vil være en bedre rollemodell for mine barn.

Mulig redusert stilling vil bli aktuelt de første årene, selv om jeg ikke ser på det som veldig sannsynlig.

Økonomisk sett vil vi også komme bedre ut av det ved at begge er i arbeid, noe som vil komme hele familien til gode. Det å være så økonomisk avhengig av mannen er jeg heller ikke komfortabel med.

Og at en ikke har tid til barna sine? Det nekter jeg å godta. Begge mine foreldre har alltid vært i jobb, og det har da aldri skortet på oppfølging på noen som helst måte. Hverken når det gjaldt leksehjelp, kjøring til og fra fritidsaktiviteter, "åndelig" oppfølging og ellers tid til å finne på ting med meg. Barna vil være i barnehage/på skolen om formiddagen uansett, så det er ingen grunn til at jeg da ikke skal kunne være på jobb.

Tja - og når det gjelder matlaging og husarbeid.... vel, mulig at jeg som fremtidig mor ikke kommer til å ha 100% hjemmelaget mat til enhver tid - men det er da ikke snakk om at det skal være grandis på menyen hver dag. Min mor er intet fantom på kjøkkenet, så det har blitt lite hjemmebakst, men jeg har alltid fått sunn og god mat servert likevel.

Husarbeidet tar da virkelig ikke så lang tid. Og det er da uansett ikke riktig at moren i huset skal være alene om det arbeidet. Far skal hjelpe til han også, og når barna blir store nok så skal de få hjelpe til de også. Hvis det ikke skulle være nok så er jeg ikke fremmed for å leie inn en husjelp ett par timer i uken.

Folk må selvsagt få gjøre som de vil, men jeg tror virkelig at det er til barnas beste at begge foreldre er i jobb. I det minste i en deltidsjobb.

←

ENIG

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Ehh, nei, det er ikke like mye arbeid å være husmor som å jobbe ute. Alle som jobber ute må jo også vaske hus, lage mat og oppdra eventuelle barn, i tillegg til sin vanlige jobb.

Med mindre man har 5-6 barn kan jeg ikke skjønne at det å være husmor kan være en heldagsjobb, så min personlige oppfatning er at husmødre er litt late. Men har man mulighet til det og trives, så for all del. Bare ikke forvent at jeg skal se på det å være husmor som en jobb.

←

Tror dere som jobber ute virkelig at dere gjør det samme hjemme som ei hjemmeværende husmor? Det tror jeg neppe!

Selvfølgelig gjør ei som er hjemme mye mer enn dere. Det finnes utrolig mye å gjøre i et hjem hvis man bare har tid.

Hvor ofte lufter dere tepper, vasker vinduer og polerer ovnen?

Hvor mange grillfester, nissefester eller karneval drar dere igang?

Hvor mange middager blir laget fra bunnen, hvor mye saft og syltetøy lager dere og hvor mye hjembakt er det i fryseren?

Det blir det nødvendigste, og det går helt fint det, men det blir ikke noe ekstra.

Tøft å høre, men det sier seg selv.

Og hvis dere påberoper dere alt dette, hvor mye tid har dere da igjen til ungene deres?

All ære til hjemmeværende husmødre!

[Arkana]

Vel, Mamma har alltid jobbet fulltid (og vel så det, hun er selvstendig næringsdrivende). Og hun gjorde både det nødvendige og det som var ekstra. Huset var alltid rent og pent, hun hentet meg på skolen hver dag og laget kakao og vi pratet om alt mulig når vi kom hjem igjen, hun bakte kaker, vi grillet til stadighet, vi dro på piknik og byturer og alle middagene ble laget fra bunnen av. Og jeg tror neppe vi var i noen unik situasjon.

Jeg synes forøvrig ikke det å lage hjemmelaget saft eller polere ovnen er grunn god nok til å gå hjemme. Dette virker på meg som å skape arbeid som er totalt unødvendig som unnskyldning for at det egentlig ikke er så mye å gjøre. Selvsagt kunne jeg også funnet på en masse å gjøre hjemme for å få tiden til å gå. Jeg kan godt pusse alle gulvlistene med tannbørste, vaske gulvene hver eneste dag eller lage saft og syltetøy, men hva er vitsen? Hvis man må gjøre dette for å fylle opp dagene så er det etter min mening bevis på at livet som husmor i grunn er ganske avslappende.

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Vel, Mamma har alltid jobbet fulltid (og vel så det, hun er selvstendig næringsdrivende). Og hun gjorde både det nødvendige og det som var ekstra. Huset var alltid rent og pent, hun hentet meg på skolen hver dag og laget kakao og vi pratet om alt mulig når vi kom hjem igjen, hun bakte kaker, vi grillet til stadighet, vi dro på piknik og byturer og alle middagene ble laget fra bunnen av. Og jeg tror neppe vi var i noen unik situasjon.

Jeg synes forøvrig ikke det å lage hjemmelaget saft eller polere ovnen er grunn god nok til å gå hjemme. Dette virker på meg som å skape arbeid som er totalt unødvendig som unnskyldning for at det egentlig ikke er så mye å gjøre. Selvsagt kunne jeg også funnet på en masse å gjøre hjemme for å få tiden til å gå. Jeg kan godt pusse alle gulvlistene med tannbørste, vaske gulvene hver eneste dag eller lage saft og syltetøy, men hva er vitsen? Hvis man må gjøre dette for å fylle opp dagene så er det etter min mening bevis på at livet som husmor i grunn er ganske avslappende.

←

Hva folk anser som nødvendig i et hus varierer voldsomt, det vet vi da alle sammen

[Gjest Gjest]

Tror dere som jobber ute virkelig at dere gjør det samme hjemme som ei hjemmeværende husmor? Det tror jeg neppe!

Selvfølgelig gjør ei som er hjemme mye mer enn dere. Det finnes utrolig mye å gjøre i et hjem hvis man bare har tid.

Hvor ofte lufter dere tepper, vasker vinduer og polerer ovnen?

Hvor mange grillfester, nissefester eller karneval drar dere igang?

Hvor mange middager blir laget fra bunnen, hvor mye saft og syltetøy lager dere og hvor mye hjembakt er det i fryseren?

Det blir det nødvendigste, og det går helt fint det, men det blir ikke noe ekstra.

Tøft å høre, men det sier seg selv.

Og hvis dere påberoper dere alt dette, hvor mye tid har dere da igjen til ungene deres?

All ære til hjemmeværende husmødre! 

←

Enig! Landets husmødre fortjener en stor applaus Uten dem hadde ikke barna hatt et godt og ekte hjem å komme hjem til.

Jeg synes synd på alle barn som har utearbeidende mødre. Det blir som å gå glipp av de beste årene til barna. Hvordan egoistiske kvinner har hjerte til det er for meg uforståelig.

[Smashing]

Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å være husmor. Tror ikke vi har råd til det, men det høres veldig kjekt ut. For en periode da. Kunne ikke vært det hele livet. Da hadde jeg gått på veggene...

[Gjest Gjest]

Enig! Landets husmødre fortjener en stor applaus    Uten dem hadde ikke barna hatt et godt og ekte hjem å komme hjem til.

Jeg synes synd på alle barn som har utearbeidende mødre. Det blir som å gå glipp av de beste årene til barna. Hvordan egoistiske kvinner har hjerte til det er for meg uforståelig.

←

Jeg lurer nå virkelig på hvor dere har gjort av far her. Det er greit nok om dere mener det er best for barna å ha (en av) foreldrene hjemme når de er små. Men hvorfor er det mors ansvar mer enn fars?

[Gjest gjest1]

Tror dere som jobber ute virkelig at dere gjør det samme hjemme som ei hjemmeværende husmor? Det tror jeg neppe!

Selvfølgelig gjør ei som er hjemme mye mer enn dere. Det finnes utrolig mye å gjøre i et hjem hvis man bare har tid.

Hvor ofte lufter dere tepper, vasker vinduer og polerer ovnen?

Hvor mange grillfester, nissefester eller karneval drar dere igang?

Hvor mange middager blir laget fra bunnen, hvor mye saft og syltetøy lager dere og hvor mye hjembakt er det i fryseren?

Det blir det nødvendigste, og det går helt fint det, men det blir ikke noe ekstra.

Tøft å høre, men det sier seg selv.

Og hvis dere påberoper dere alt dette, hvor mye tid har dere da igjen til ungene deres?

All ære til hjemmeværende husmødre! 

←

Vel.. det ene teppet jeg har blir luftet hver gang jeg vasker gulvet og det er en gang i uka. Vinduene vaskes etter behov. Ovnen tørker jeg av samtidig som jeg tar stua, dvs den ser gangske så fin ut.Vi har fast heksefest hver høst, juleverksted fra november som ender i stor pakke-inn-dag før jul, vi går lucia i nabolaget, vi har tegne-fester, pysjfester, dicofest og filmkvelder. Jeg safter ikke, men lager mengder med syltetøy hver høst. Og vet du hva? Jeg gjør det sammen (!) med ungene! Og skal vi se... hmmm.. hjemmeværende? Nei. All ære til dem som trives med å være husmødre, men for all del, det er pinadø ikke nødvendig med mor hjemme for at barna skal ha en alright oppvekst!

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Vel.. det ene teppet jeg har blir luftet hver gang jeg vasker gulvet og det er en gang i uka. Vinduene vaskes etter behov. Ovnen tørker jeg av samtidig som jeg tar stua, dvs den ser gangske så fin ut.Vi har fast heksefest hver høst, juleverksted fra november som ender i stor pakke-inn-dag før jul, vi går lucia i nabolaget, vi har tegne-fester, pysjfester, dicofest og filmkvelder. Jeg safter ikke, men lager mengder med syltetøy hver høst. Og vet du hva? Jeg  gjør det sammen (!) med ungene! Og  skal vi se... hmmm.. hjemmeværende? Nei. All ære til dem som trives med å være husmødre, men for all del, det er pinadø ikke nødvendig med mor hjemme for at barna skal ha en alright oppvekst!

←

Tydelig at dette er et ømt punkt for de utearbeidende mødrene. Ingen som betviler at dere gjør en helt ok jobb, men like bra som en hjemme? Hvem er det du skal overbevise her? Deg selv?