Husmor

[Gjest Gjest]

I barnehager er det ikke bare en voksen heller

←

Er det en voksen pr. to barn i barnehagen?

[Nabodama]

Det verste med å være husmor og bli FORSØRGET, er at man er totalt AVHENGIG av mannen.

[pinnestol]

Jeg må si at jeg misunner litt de som ønsker å jobbe hjemme og å være husmor. Husker jeg gledet meg veldig til permisjonstiden da vi fikk barn for 6 år siden. Og det var deilig en stund, men alle mine venner var enten ferdig med småbarnstiden eller flyttet fra byen. I nabolaget var det bare eldre eller folk som var i jobb. På slutten av permisjonstiden ble det så ille at jeg nesten stod ved postassa på den tiden naboene pleide å komme hjem... Bare MÅTTE ha noen andre impulser.. Ja, som sagt, jeg misunner litt de som klarer å finne roen med husarbeide og barn i lengre perioder..

[Gjest Gjest]

Det verste med å være husmor og bli FORSØRGET, er at man er totalt AVHENGIG av mannen.

←

Dette er viktig. Hva om mannen plutselig bestemmer seg for at nå er ekteskapet slutt? Hva gjør husmoren da? Ikke lett å skaffe seg jobb etter å ha stått utenfor arbeidsmarkedet i mange år.

[Gjest Gjest]

har man lyst har man lov

[Gjest Gjest]

Hei

Syntes det er deilig å være husmor.......

Nå er jenten våres begynnt på skolen så jeg elsker å ha huset for meg selv Selv er jeg 33 år.

om dagene så bruker jeg tiden til handling/shopping med venniner. Jeg elsker å dulle med meg selv, ta manicyre/pedicyre og annen skjønnhets pleie.

Jeg rydder også masse i huset og har alltid maten klar til min mann

Jeg bare simpelten ELSKER å bli forsørget, Jeg er jo KVINNE!

Syntes det er godt å være under mannens trygge vinger jeg

Maja

[Gjest Frode, Bergen]

Hei

Syntes det er deilig å være husmor.......

Nå er jenten våres begynnt på skolen så jeg elsker å ha huset for meg selv Selv er jeg 33 år.

om dagene så bruker jeg tiden til handling/shopping med venniner. Jeg elsker å dulle med meg selv, ta manicyre/pedicyre og annen skjønnhets pleie.

Jeg rydder også masse i huset og har alltid maten klar til min mann

Jeg bare simpelten ELSKER å bli forsørget, Jeg er jo KVINNE!

Syntes det er godt å være under mannens trygge vinger jeg

Maja

←

Synes det høres flott ut jeg! Stå på, det er slik kvinner som er attraktive

[Gjest Turi]

Det er klart det er en jobb å være husmor.

Det er IKKE en jobb jeg kunne tenke meg. Dersom jobben min var å holde huset i tipp topp stand til en hver tid, lage all mat fra bunnen hver dag og passe mine egne barn, ville jeg for det første gått på veggen av mangel på intellektuelle utfordringer og for det andre blitt fullstendig hjelpeløs i leting etter nye utfordringer for barna mine (jeg er ikke pedagog og heller ikke ti 2-åringer). Jeg kan ikke TENKE meg noe kjedeligere enn å vaske hus. Jeg elsker å bake, og det får jeg tid til ved siden av jobben. Og selv om jeg elsker min lille 2-åring strekker jeg ikke til med å sysselsette henne hele døgnet 7 dager i uken. I "gamle dager" da jeg var liten, var det mange husmødre og mange barn var hjemme og fungerte som lekekompiser for hverandre. I dag er nabolaget mitt søvnig på dagtid - alle er på jobb, alle barn i park eller barnehage. Det gir HELT andre utfordringer for de som velger å være husmødre.

Så all respekt til dere - dere har en knalltøff jobb!!

Må si jeg blir litt trist når jeg hører noe av argumentene husmødre bruker for å forsvare seg selv. Her får jeg høre at

Oppdragelse, være lærer (leksehjelp) for egne barn, være levende engasjert i alt de har å si, ha god mat klar flere ganger om dagen, organisere bedriften "hjemmet", klart det er en jobb.

For de som ikke ser på dette som en jobb: jeg tør da ikke tenke på hva slags kvalitet dere har på ting og tang der hjemme..hvis dere ikke ser på det som en jobb, mener jeg.

←

.... jeg kan ikke lese det på annen måte enn at jeg som utearbeidende ikke er fullverdig mht. til å gi mine barn oppdragelse, være leksehjelper, levende engasjert i alt barna har å si. Jeg kan ikke lage god mat til frokost middag og kvelds. Jeg har dårlig kvalitet på "ting og tang" hjemme.

Eller er jeg sår på dette? Sår fordi jeg faktisk overlater en del av oppdrageransvaret til barna mine til barnehagen? Sår fordi jeg vet at det nok er mer støv hos meg enn hos deg? Sår fordi jeg har en familie som syns det er helt ok å få Toros pasta napoli med wienerpølser til middag?

Kanskje er jeg like sår som det enkelte husmødre er når de forsvarer sin manglende yrkesambisjoner i småbarnsperioden? Som trenger å slå oss i hodet med sine kvaliteter for å berettige sitt eget valg?

Det er klart det er en jobb å være husmor. Det er en viktig jobb også. Men den er ikke lenger samfunnsmessig nødvendig, det finnes løsninger som gjør at den faktisk kan være overflødig. Barnehager, SFO-ordninger mv. gjør at man ikke MÅ være hjemme selv om man har barn. Det er jo det som er så strålende. Man kan VELGE å gå hjemme, man MÅ Ikke.

Dvs. de som har en mann som tjener bra nok, kan velge. De som er villige til å fire litt på materielle krav en periode, kan velge. Jeg håper dere også passer på pensjonsforsikringer, for dere taper pensjonspoeng. Jeg håper dere husker på at det KAN skje noe med mannen deres, han kan bli syk, han kan gå fra dere, dere kan gå fra ham.

Så lenge man sikrer at man er et menneske som kan overleve på egne ben, syns jeg det er helt strålende at man har et valg. Og det er like strålende at man velger ulikt etter egne interesser. Det gjør samfunnet vårt til et godt sted å være.

om dagene så bruker jeg tiden til handling/shopping med venniner. Jeg elsker å dulle med meg selv, ta manicyre/pedicyre og annen skjønnhets pleie.

Jeg rydder også masse i huset og har alltid maten klar til min mann

Jeg bare simpelten ELSKER å bli forsørget, Jeg er jo KVINNE!

Syntes det er godt å være under mannens trygge vinger jeg

Maja

←

... og denne typen husmor.... vel - jeg håper dette er en spøk...........

[Gjest Gjest]

Det er klart det er en jobb å være husmor.

Det er IKKE en jobb jeg kunne tenke meg. Dersom jobben min var å holde huset i tipp topp stand til en hver tid, lage all mat fra bunnen hver dag og passe mine egne barn, ville jeg for det første gått på veggen av mangel på intellektuelle utfordringer og for det andre blitt fullstendig hjelpeløs i leting etter nye utfordringer for barna mine (jeg er ikke pedagog og heller ikke ti 2-åringer). Jeg kan ikke TENKE meg noe kjedeligere enn å vaske hus. Jeg elsker å bake, og det får jeg tid til ved siden av jobben. Og selv om jeg elsker min lille 2-åring strekker jeg ikke til med å sysselsette henne hele døgnet 7 dager i uken. I "gamle dager" da jeg var liten, var det mange husmødre og mange barn var hjemme og fungerte som lekekompiser for hverandre. I dag er nabolaget mitt søvnig på dagtid - alle er på jobb, alle barn i park eller barnehage. Det gir HELT andre utfordringer for de som velger å være husmødre.

Så all respekt til dere - dere har en knalltøff jobb!!

Må si jeg blir litt trist når jeg hører noe av argumentene husmødre bruker for å forsvare seg selv. Her får jeg høre at

.... jeg kan ikke lese det på annen måte enn at jeg som utearbeidende ikke er fullverdig mht. til å gi mine barn oppdragelse, være leksehjelper, levende engasjert i alt barna har å si. Jeg kan ikke lage god mat til frokost middag og kvelds. Jeg har dårlig kvalitet på "ting og tang" hjemme.

Eller er jeg sår på dette? Sår fordi jeg faktisk overlater en del av oppdrageransvaret til barna mine til barnehagen? Sår fordi jeg vet at det nok er mer støv hos meg enn hos deg? Sår fordi jeg har en familie som syns det er helt ok å få Toros pasta napoli med wienerpølser til middag?

Kanskje er jeg like sår som det enkelte husmødre er når de forsvarer sin manglende yrkesambisjoner i småbarnsperioden? Som trenger å slå oss i hodet med sine kvaliteter for å berettige sitt eget valg?

Det er klart det er en jobb å være husmor. Det er en viktig jobb også. Men den er ikke lenger samfunnsmessig nødvendig, det finnes løsninger som gjør at den faktisk kan være overflødig. Barnehager, SFO-ordninger mv. gjør at man ikke MÅ være hjemme selv om man har barn. Det er jo det som er så strålende. Man kan VELGE å gå hjemme, man MÅ Ikke.

Dvs. de som har en mann som tjener bra nok, kan velge. De som er villige til å fire litt på materielle krav en periode, kan velge. Jeg håper dere også passer på pensjonsforsikringer, for dere taper pensjonspoeng. Jeg håper dere husker på at det KAN skje noe med mannen deres, han kan bli syk, han kan gå fra dere, dere kan gå fra ham.

Så lenge man sikrer at man er et menneske som kan overleve på egne ben, syns jeg det er helt strålende at man har et valg. Og det er like strålende at man velger ulikt etter egne interesser. Det gjør samfunnet vårt til et godt sted å være.

... og denne typen husmor.... vel - jeg håper dette er en spøk...........

←

Vel, jeg synes faktisk det er på tide at dagens kvinner stopper litt opp og tenker etter: hvor my etid får jeg egentlig være sammen med barna?

De er i barnehage, på SFO, på skolen og alle stresser med sitt. Det er heller ikke sunt for dem å spise så mye ferdiglaget fabrikkmat (suppeposer og ferdig-pastaposer), de fortjener grønnskaer, hjemmebakst (grov) og middager og varmluncher laget fra scratch, med salater til.

Norske barn trenger dedikerte mødre, ikke utearbeidende slappfisker som daffer på kontoret mens barna deres tilbringer sin viktigste tid: hverdagen - men barnehagetantene...eller de ufaglærte unge "voksne på SFO.

[Gjest Melk]

Vel, jeg synes faktisk det er på tide at dagens kvinner stopper litt opp og tenker etter: hvor my etid får jeg egentlig være sammen med barna?

Har du en mann med i dette bildet?

[gaja]

Har du en mann med i dette bildet?

←

det er faktisk et veldig viktig poeng! når mor er hjemmeværende krever det mye av fars inntekt, noe som gjør at ham veldig ofte vil jobbe mer enn 37,5 timer i uka. på den måten får ikke far lov til å bli kjent med barna sine.

jeg skal ikke og kan ikke nekte folk å være hjemme med barna sine, men jeg nekter å være med på å betale for det i form av kontantstøtte, pensjonspoeng o.l. jeg tror ikke det er det beste for barna. Veldig små barn har sikkert godt av å være hjemme hos far/mor, men etterhvert trenger de å leike med andre barn. I dagens samfunn er det vanskelig å få til hvis de ikke går i barnepark eller barnehage.

når det gjelder mat, så har pappa alltid klart å lage fire sunne hjemmelagete måltider og hjemmebaket brød til oss, selv om han jobbet 100% og mamma jobbet mer enn det. annet husarbeid var ikke så høyt prioritert, men det var da noenlunde velstelt hjemme hos oss også.

det jeg satte mest pris på i oppveksten var ikke hvor smulefritt kjøkkengulvet var, men den intellektuelle stimulansen jeg fikk ved frokostbordet, når mamma forberedte sine forelesninger ved å fortelle oss anekdoter om de forskjellige filosofene, eller om kveldene når pappa satt og rettet stiler og leste opp de verste avsnittene til skrekk, advarsel og latter

så svaret på spørsmålet er vel, nei; jeg har ikke respekt for husmødre. Folk som holder 4-5-åringer utenfor barnehagen mener jeg hindrer sosialiseringsprosessen. Med alle dagens moderne hjelpemidler tar husarbeidet ikke lang tid, så med mindre husmødrene virkelig lager maten fra grunnen ved å avle opp og slakte husdyrene skjønner jeg ikke hvordan de kan bruke hele dagen på det.

De som tar det helt ut og underviser barna hjemme istedenfor å sende dem på skolen gjør virkelig barna sine en bjørnetjeneste!

[Gjest Turi]

Vel, jeg synes faktisk det er på tide at dagens kvinner stopper litt opp og tenker etter: hvor my etid får jeg egentlig være sammen med barna?

De er i barnehage, på SFO, på skolen og alle stresser med sitt. Det er heller ikke sunt for dem å spise så mye ferdiglaget fabrikkmat (suppeposer og ferdig-pastaposer), de fortjener grønnskaer, hjemmebakst (grov) og middager og varmluncher laget fra scratch, med salater til.

Norske barn trenger dedikerte mødre, ikke utearbeidende slappfisker som daffer på kontoret mens barna deres tilbringer sin viktigste tid: hverdagen - men barnehagetantene...eller de ufaglærte unge "voksne på SFO.

←

Jeg skulle nok ønske jeg kunne være mer sammen med datteren min. Nå når hun er så liten, og er tidlig i seng, får vi ikke mer enn rundt tre timer hver ettermiddag, og det syns jeg er leit. Samtidig vet jeg at hun stortrives i barnehagen. Vi bruker gjerne deler av tiden vår der sammen, for hun har så mye hun skal vise og fortelle (hun er ikke 2 år enda), og hun vil gjerne vise frem mammaen sin. Men det er klart jeg tenker på det. Men å være hjemme med barna hele dagen - nei, det kunne ikke jeg levd med.

Og vet du hva - vi stresser ikke. Ikke er vi daffende slappfisker på kontoret heller. Datteren min er ikke sammen med verken barnehageTANTER eller andre tanter på dagtid, hun er sammen med utdannede pedagoger og erfarne assistenter og nesten 60 jevngamle barn i større eller mindre grupper. Hun får stimuli gjennom lek med barn som jeg aldri kunne gitt henne, og de ansatte har større oppfinnsomhet enn jeg kan huske hjemmefra fra da jeg var liten og ikke gikk i barnehage. De får utetid, nye opplevelser og sosialisering som vi i gamle dager kunne få i nabolaget, men som i dag ikke er der lenger.

Og at det ikke er sunt å spise MYE ferdiglaget mat, det er vi enige om. Og selv om jeg sier familien min liker pasta napoli, betyr det ikke at de får det daglig. Men saus laget fra bunnen av får de sjelden/aldri. Så vi lever uten saus...

[Gjest jamsi]

Vel, jeg synes faktisk det er på tide at dagens kvinner stopper litt opp og tenker etter: hvor my etid får jeg egentlig være sammen med barna?

De er i barnehage, på SFO, på skolen og alle stresser med sitt. Det er heller ikke sunt for dem å spise så mye ferdiglaget fabrikkmat (suppeposer og ferdig-pastaposer), de fortjener grønnskaer, hjemmebakst (grov) og middager og varmluncher laget fra scratch, med salater til.

Norske barn trenger dedikerte mødre, ikke utearbeidende slappfisker som daffer på kontoret mens barna deres tilbringer sin viktigste tid: hverdagen - men barnehagetantene...eller de ufaglærte unge "voksne på SFO.

←

Å, det er så morsomt med alle fordommer enten de går mot husmødre eller mot yrkesaktive.

Hvorfor tror du at barna til de yrkesaktive mødrene ikke får grønnsaker, hjemmebakst og middager laget fra scratch med salat? Hvorfor tror du at alle yrkesaktive mødre er stresset, eller er utearbeidende slappfisker?

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner meg igjen i dine betegnelser, men du får ha dine meninger. Så velger jeg heller å godt at de som ønsker det kan velge selv om de vil være husmor eller utearbeidende.

[kiri]

Jeg bare simpelten ELSKER å bli forsørget, Jeg er jo KVINNE!

Syntes det er godt å være under mannens trygge vinger jeg

Maja

←

Synes det høres flott ut jeg! Stå på, det er slik kvinner som er attraktive

:hår: :hår:

[Gjest Vinga]

It takes a village to raise a child...

Hver og en må vel bare ta et valg ut fra de forutsetninger man har, og så ta ansvar for det valget. På alle måter.

[Gjest Gjest]

Dette er viktig. Hva om mannen plutselig bestemmer seg for at nå er ekteskapet slutt? Hva gjør husmoren da? Ikke lett å skaffe seg jobb etter å ha stått utenfor arbeidsmarkedet i mange år.

←

Hvorfor skulle det være så himla vanskelig??

jo.. nå vet jeg det... Man blir dum av å gå hjemme.. ordforrådet mitt ble redusert, så ille at jeg hadde problemer med å skrive jobbsøknader...

huff og huff...

[Gjest Gjest]

Hvorfor skulle det være så himla vanskelig??

jo.. nå vet jeg det... Man blir dum av å gå hjemme.. ordforrådet mitt ble redusert, så ille at jeg hadde problemer med å skrive jobbsøknader...

huff og huff...

←

eh, du skjønner vel forhåpentligvis at om du har gått hjemme siden du var 20, du har kun artium, mannen din har forsøkrget deg, og nå har han forlatt deg til fordel for ei ung snelle på kontoret som knapt er 18 - da får du ikke en direktørstilling. Du får enkle jobber - og du kan komme til å slite i jobbsøkeprosessen.

Mange av venninnene mine har hjemmeværende mødre hvor mennene har gode stillinger og bidrar med pengene. Disse damene sier selv at de vil gå ordentlig på snørra dersom ekteskapet ryker.

En venninne av mamma ble forlatt, hun måtte ut i jobb i slutten av førtiårene. Hun jobber ræva av seg bare for å få kommet på intervju

[Gjest Trolletrine]

Jeg har ikke barn selv,men samtlige av mine venninner er hjemmeværende med barn.Personlig kunne jeg aldri tenkt meg å vært hjemmeværende i 10-15 år,men alle må gjøre som de ønsker.Derimot tror jeg at jeg hadde fått magesår av å være så økonomisk avhengig av mannen min,og ikke minst utsiktene til å bli minstepensjonist.

[Pauline]

Hei

Syntes det er deilig å være husmor.......

Nå er jenten våres begynnt på skolen så jeg elsker å ha huset for meg selv Selv er jeg 33 år.

om dagene så bruker jeg tiden til handling/shopping med venniner. Jeg elsker å dulle med meg selv, ta manicyre/pedicyre og annen skjønnhets pleie.

Jeg rydder også masse i huset og har alltid maten klar til min mann

Jeg bare simpelten ELSKER å bli forsørget, Jeg er jo KVINNE!

Syntes det er godt å være under mannens trygge vinger jeg

Maja

←

-Og Frode i Bergen mente det var slike kvinner som var atraktive................!!!!!!!!

Håper begge deler var en spøk. Klart det er deilig å gå hjemme å pleie seg sjøl. Hvem hadde ikke ønsket det for ei lita stund? Kjedelig i lengden. Slike menn som Frode i Bergen må jo tjene fett viss de skal fø på et slkt luksusdyr. Holder ikke med ei vanlig lønn da. Trodde menn flest ønsket en likeverdig partner som var med å dro lasset. Trodde kvinner flst ønsket å stille opp som likeverdige og at de ville ha en mann som tok ansvar sammen med dem på hjemmebane og. Jeg synes kvinner -som ikke har knøtt små barn- som frivillig velger å gå hjemme å la seg forsørge diskriminerer seg selv. Kom ikke da å syt etterpå om pensjonspoeng du ikke får, om forfremmelsesmuligheter du aldri fikk eller om karieren som gikk i dass. -Og så i våre dager når så mange blir skilt, da? I mine øyne er det å bli "hjemmeværende husmor" en usikker karriere.

Endret 6. november 2005 av Pauline

[Gjest Gjest]

Som fullt arbeidende mann må jeg klanskej få lov til å snakke for min del. Jeg er godt over de 30 og har to barn selv og har vært skilt i 3 år. En hovedgrunn til skilsmissen var nettopp: at mor jobbet fullt og barna var i barnehage og SFO.

Vi hadde (og har) begge krevende jobber og jeg må i at jeg savner det gamle idealet der moren til barna kunne være hjemme med, hvertfall de første avgjørende årene. Det er dere kvinner som er best skikket til dette og dere kan ta opp karrieren/jobben deres siden når barna er blitt litt større. Jeg tror mange ekteskap går dukken på grunn av denne problemstillingen.

Flere av mine kolleger har koner som blir hjemme med barna de første 5-6 årene og det er gull verdt, både for ekteskapet og for barna!

Jeg er ikke tvil om det er helt feil at kvinnen arbeider utenfor hjemmet når hun får barn.