AnonymBruker Skrevet 23. februar 2022 #1 Del Skrevet 23. februar 2022 Er jeg veldig unormal er egentlig mitt spørsmål ? Er det svakelig ? jeg har en ganske tøff bakgrunn med mye sorg fra før av + andre ting/årsaker til tøft liv. Har en narkoman pappa så min bestefar er den eneste autoritære personen jeg har hatt livet til nå fylte 30. Han har fungert som min pappa i alle år og uten han og bestemoren min hadde det aldri gått så bra som det har med meg. Har alltid fungert som om besteforeldrene mine er foreldrene mine og manman og pappan min mere som søskene mine eller noe sånt. De er min store trygghet i livet.. vet han ikke skal dø (!!) og at han er 90 år snart , og at han har vært heldig med tanke på Alzheimer diagnose i 7 år nå. alikevel så skal han aldri hjem igjen 😢og jeg skal aldri mer være sammen med han i hjemmet dems, der hvor alle minnene er. Jeg sørger VELDIG og føler alltid at selv om de får hjelp der de kommer så er det siste ‘’vente stasjonen’’ før døden. Jeg gruer meg til å komme bort å se ‘’bare’’ bestemoren min sitte der mens stolen hans er tom…ikke minst senga som jeg pleier å gå inn til han å sitte ved imens jeg ‘’mater’’ han med kamfer drops ❤️ klippen blir borte liksom !! Vet jeg ikke er alene om det å ha en ‘’klippe’’ i en familie og Gjerne en av de eldre. Ikke Minst barndoms hjemmet hans som jeg ikke arver noen ting av grunnet det at han ikke er min biologiske far og at han aldri fikk ordnet med noe før sykdommen traff brått inn. jeg vet jeg skal besøke han på hjemmet og at vi skal lage nye minner der men for meg er det et STORT kapittel i livet som skal avsluttes. Jeg har ikke så mange mennesker og venner i mitt liv heller og slitt mye så denne forandringen som har kommet snikende mer Og mer siste årene går veldig inn på meg. Jeg som har vært igjennom MYE verre ting som overgrep vold terrorisering psykopatisering urettferdighet og kjipe ting fra a-å takler ikke dette.. ?? Er jeg seriøst veldig følsom ?? Anonymkode: ac853...f57 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tarzani Skrevet 23. februar 2022 #2 Del Skrevet 23. februar 2022 Dette er en helt reell sorg! Du har absolutt lov til å være trist både på vegne av han og ikke minst deg selv❤️ 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2022 #3 Del Skrevet 23. februar 2022 Helt normal reaksjon på endringer som skjer i livet. At din bestefar har Alzheimer er en lang ventesorg i ulike faser, det er tungt for de som står rundt - og det er trist å se en sterk, flott person forsvinne gradvis 💜💜 Anonymkode: 73b49...300 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2022 #4 Del Skrevet 23. februar 2022 Det er absolutt lov å være trist ❤️🩹 Oppi alt det triste kan det kanskje hjelpe å tenke på at du har vært heldig som har hatt han så lenge i livet ditt, 90 år er en anselig alder som ikke alle kommer til 🌸 Anonymkode: 64fc9...bdb 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2022 #5 Del Skrevet 23. februar 2022 Millioner takk alle sammen ! 🥰 hjelper å høre det siden jeg har følt meg veldlg unormal og at jeg kanskje er en smule drama Queen… Varmet veldig ❤️❤️ Anonymkode: ac853...f57 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2022 #6 Del Skrevet 26. februar 2022 Tenk at du bærer så mye kjærlighet i deg selv om du har hatt det så tøft og grusomt 💕 Helt normal reaksjon. Kanskje du kan sitte i stolen hans når du besøker mormor, så slipper hun å se at den står tom hele tiden, men vil se og vite at du er der for henne, slik hun har vært for deg? Anonymkode: 161b6...f33 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå