Adopterte med relasjonsbrudd som har fått ptsd?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har fått diagnosen ptsd etter relasjonsbrudd som adopter?

Beklager på forhånd lang tekst med mye lesing.. 

 

Ble adoptert som baby, og før jeg kom til mine norske foreldre hadde jeg allerede opplevd to relasjonsbrudd før jeg var 6mnd. 

Jeg hadde en fin oppvekst, men husker at det var lite rom for å være lei meg og sint, da det alltid ble tullet vekk og eneste mål var da å få meg til å le for å få de kjipe følelsene mine til å forsvinne. Dette fungerte fint frem til jeg begynte å nærme meg tenårene. Jeg har hatt veldig strenge foreldre som har hatt et stort behov for å kontrollere hva jeg fikk være med på og hva som var farlig. Jeg har også en yngre søster (også adoptert) som jeg alltid ble sammenlignet med. Vi er som dag og natt, så dette har alltid vært veldig sårt. 

Fasaden har alltid vært viktig for foreldrene mine. Jeg har gjennom ungdomsårene følt meg som familiens svarte får, at jeg ikke passet inn, som har vært roten til mye sorg og frustrasjon. Dette resulterte i selvskading og mitt første møte med psykisk helsevesen. Jeg har alltid vært veldig sosial, men vanskelig for å åpne opp om det som er vanskelig. Siden dette var utfordrende, klarte jeg ikke å få formidlet det jeg opplevde som vanskelig til psykologen. Han avviste meg, med at jeg ikke hadde det vanskelig, og at han derfor ikke kunne hjelpe meg. Når jeg fikk beskjeden, brakk jeg sammen og gråt og gråt. Da ville han plutselig hjelpe meg, men tilliten var brutt og jeg brukte mange år på å bearbeide denne opplevelsen.

Jeg fikk meg kjæreste og flyttet inn til han og familien hans. Med tiden klarte jeg å få kontroll på selvskadingen. I flere år var livet mitt mer eller mindre stabilt, til tross for flere konflikter med egne familie. 

For et par år siden havnet jeg og daværende kjæreste i et stygt brudd rett etter jeg kom hjem fra en tur der jeg hadde fått ganske alvorlige beskjeder om biologisk opphav. I bruddet med kjæresten mistet jeg hele hans familie som var min familie i over 15 år. I tillegg  havnet jeg i ny konflikt med min egen familie som endte med et års langt brudd med min egen familie. 

I dag har jeg ny samboer og barna mine bor 50/50 og meg og far. Livet er bra og livet burde vært på stell. Likevel er jeg fremdeles delvis sykemeldt fra jobb. Jeg har masse difuse symptomer, jeg ikke klarer å helt finne svar på. Sliter med konsentrasjonsvansker, humørsvingninger, irritabilitet og sinne, mareritt (men ikke direkte knyttet til det som har vært vanskelig), dårlig søvn på grunn av mye drømmer, håndterer stress veldig dårlig, gråter lett, har fått tilbakefall når det gjelder selvskading, overanalyserer alle situasjoner slik at jeg er forberedt på alle utfall. Dersom jeg ikke er mentalt forberedt, gruer jeg meg så mye at jeg ikke klarer å møte situasjonen, da jeg har prøvd å stå i det, men det har resultert i hjertebank, svimmelhet og hyperventilering. Er også mye plaget med migrene. Føler at ingen forstår meg. Jeg har lite energi og føler meg veldig tom, der jeg sjelden orker å gjøre noe når jeg er ferdig på jobb. Har e fast dag i uken der jeg tar meg sammen og er i aktivitet. I høst spurte sjefen min om jeg hadde tenkt på ptsd med tanke på alt jeg hadde vært igjennom. Dette har forandret hverdagen min drastisk, og jeg unngår alt som kan trigge. 

Har gjennom de siste to årene flere ganger vært i kontakt med psykisk helsevesen i form av psykolog og dps. Men utfordringene mine passer visst ikke inn i systemet. 

Kan også legge til at jeg ble hasteadoptert til Norge, da de norske foreldrene mine kort tid før jeg kom hadde mistet et barn. Så jeg kom til en familie i sorg. Jeg har sårt etterlengtet, men sorgen deres over å ha mistet et barn har preget oppveksten min. 

Har vurdert å prøve å ta livet mitt kår livet føles uhåndterlig, men er redd for at jeg da vil miste omsorgen for barna mine, da jeg i all hovedsak har klart å holde meg i gang på grunn av dem disse årene. 

Andre adopterte som opplever å falle mellom stolene i det psykiske helsevesenet med relasjonsbrudd og mulige traumer i forhold til dette, som er vanskelig å både sette ord på og fange opp av helsevesenet? 

Anonymkode: ed48b...a98

[Merlin]

Har du lest denne ?   https://www.ark.no/boker/Nancy-Newton-Verrier-Det-forste-saret-9788230014950?gclid=EAIaIQobChMI9Yapgsq59gIVzZ13Ch06vglMEAAYASAAEgKBa_D_BwE&gclsrc=aw.ds