Hvorfor liker ikke folk de med borderline?

[AnonymBruker]

Miranda Bailey skrev (1 time siden):

Bestevenninnen min som har diagnosen har innrømmet at hun tidligere pleide å sette opp "selvmordsforsøkene" hennes slik at hun var garantert å bli funnet og reddet. Hun ville ikke dø, hun lengtet bare etter omsorgen og oppmerksomheten. 

Det behovet for oppmerksomhet og omsorg er fryktelig skummelt. For noen år siden hadde jeg en annen venninne med EUPF og hun hadde også gjentatte selvmordsforsøk, men hun pleide også alltid å "røpe seg selv" slik at hun ble reddet. Siste gangen hun skulle gjøre dette skjedde det en feil med døren hun hadde låst og de kom ikke til henne i tide. Jeg lurer fortsatt på om hun egentlig hadde planlagt å dø den dagen...

Sånn gjør søsteren min det også. Gir oss på beskjed på forhånd eller like etter hun har tatt en overdose eller står fra en høyde klar til å hoppe. Det ene benet hennes er nå ødelagt etter å ha hoppet fra en blokkleilighet og landet med all kraft på det ene benet, og det er usikkert om hun noengang kan jogge igjen ( hun ventet med å hoppe til jeg hadde lagt på røret, kjørt avgårde, kommet meg inn i leiligheten og stod og så på fra stuen).

Jeg lurer på hva som skjer den dagen hun kanskje ikke har nok strøm på mobilen eller som du sier at en dør går i vranglås, for hun har fortalt meg at hun gjør dette for alt oppstyret og oppmerksomheten. Hun har innrømmet at hun liker å bli lagt i belter og holdt fast, bli båret avgårde av politi og ambulansepersonell osv fordi det er omsorg for henne.

Hvis de på avdelingen er opptatte med noen andre så gjør hun hva som helst for å få fokuset tilbake på seg selv. At andre en henne selv kan ha behov for omsorg og oppmerksomhet er helt gresk for henne.

Anonymkode: 1d3fb...779

[AnonymBruker]

Miranda Bailey skrev (2 timer siden):

Bestevenninnen min som har diagnosen har innrømmet at hun tidligere pleide å sette opp "selvmordsforsøkene" hennes slik at hun var garantert å bli funnet og reddet. Hun ville ikke dø, hun lengtet bare etter omsorgen og oppmerksomheten. 

Det behovet for oppmerksomhet og omsorg er fryktelig skummelt. For noen år siden hadde jeg en annen venninne med EUPF og hun hadde også gjentatte selvmordsforsøk, men hun pleide også alltid å "røpe seg selv" slik at hun ble reddet. Siste gangen hun skulle gjøre dette skjedde det en feil med døren hun hadde låst og de kom ikke til henne i tide. Jeg lurer fortsatt på om hun egentlig hadde planlagt å dø den dagen...

Jeg syns det er viktig at helsevesenet lærer seg å skille mellom de som gjør halvhjertede selvmordsforsøk mer som en måte å selvskade på og de som reelt tenker å ta selvmord for å legge inn folk med eupf bare gjør at de fortsetter med den oppmerksomhetssøkende atferden, og det kan også gjøre at de som virkelig tenker å dø ikke få hjelp eller plass på sykehus. 

Anonymkode: 78b5b...bf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Sånn gjør søsteren min det også. Gir oss på beskjed på forhånd eller like etter hun har tatt en overdose eller står fra en høyde klar til å hoppe. Det ene benet hennes er nå ødelagt etter å ha hoppet fra en blokkleilighet og landet med all kraft på det ene benet, og det er usikkert om hun noengang kan jogge igjen ( hun ventet med å hoppe til jeg hadde lagt på røret, kjørt avgårde, kommet meg inn i leiligheten og stod og så på fra stuen).

Jeg lurer på hva som skjer den dagen hun kanskje ikke har nok strøm på mobilen eller som du sier at en dør går i vranglås, for hun har fortalt meg at hun gjør dette for alt oppstyret og oppmerksomheten. Hun har innrømmet at hun liker å bli lagt i belter og holdt fast, bli båret avgårde av politi og ambulansepersonell osv fordi det er omsorg for henne.

Hvis de på avdelingen er opptatte med noen andre så gjør hun hva som helst for å få fokuset tilbake på seg selv. At andre en henne selv kan ha behov for omsorg og oppmerksomhet er helt gresk for henne.

Anonymkode: 1d3fb...779

Men hvorfor skjønner ikke helsevesenet at det er nøyaktig dette de vil? (altså bli kjørt bort av politiet, lagt i belter, innlagt og medisinert). De må jo slutte å legge dem inn og ikke føre oppunder det. 

Anonymkode: 78b5b...bf8

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg syns det er viktig at helsevesenet lærer seg å skille mellom de som gjør halvhjertede selvmordsforsøk mer som en måte å selvskade på og de som reelt tenker å ta selvmord for å legge inn folk med eupf bare gjør at de fortsetter med den oppmerksomhetssøkende atferden, og det kan også gjøre at de som virkelig tenker å dø ikke få hjelp eller plass på sykehus. 

Anonymkode: 78b5b...bf8

Helt enig. Den eneste grunnen til at de fortsetter med selvmordsforsøk og selvskading er jo at de får "viljen" sin. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvorfor skjønner ikke helsevesenet at det er nøyaktig dette de vil? (altså bli kjørt bort av politiet, lagt i belter, innlagt og medisinert). De må jo slutte å legge dem inn og ikke føre oppunder det. 

Anonymkode: 78b5b...bf8

De er vel pliktige til å gripe inn ved adferd som kan skade en selv  og andre? I tillegg er det jo forstyrrende for samfunnet å ha slike mennesker gående løse.

Søsteren min har ved flere tilfeller blitt behandlet ganske kaldt når hun har måttet bli sydd og blir noen ganger skrevet veldig fort ut fordi de ser ikke nytten i å ha henne innlagt.  For henne er det ferieopphold, dulling, oppmerksomhet og omsorg i innleggelser, Uansett hvor lenge hun får bli så planlegger hun allerede neste innleggelse så fort hun kommer ut.

 

Anonymkode: 1d3fb...779

[Gjest bienvilleparish]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er nesten trist å se hvor godt du illustrerer problemet her, at mange med borderline sliter kraftig med kognitiv empati. "Så pårørende påstår at de har det ille!? Det betyr at de bare tenker på seg selv!". Trist å se når folk deler historier om det å være pårørende. 

Anonymkode: d1a0f...675

 

Purple_Pixiedust skrev (19 timer siden):

Du maler ikke akkurat et særlig bra bilde av det å ha borderline her. Det er jo slikt som dette som gjør at folk setter de med borderline i en eneste negativ bås. 

Lurer på hvordan dere fremstiller dere selv egentlig. Dere klarer jo ikke høre noe annet enn dere og høres jo ut som borderlinere selv. 

[Purple_Pixiedust]

bienvilleparish skrev (1 time siden):

 

Lurer på hvordan dere fremstiller dere selv egentlig. Dere klarer jo ikke høre noe annet enn dere og høres jo ut som borderlinere selv. 

Jeg har borderline. Men jeg er jo i stand til å se at det kan være fryktelig tøft å være pårørende. Nå har jeg andre lidelser også og det var depresjon som drev meg til selvmord i fjor, men du kan jo tenke deg hvor fælt det var for min mor å få tlf om at jeg lå alvorlig skadd på sykehus og skulle sendes til et annet sykehus for en stor operasjon. Eller da jeg året før der lå med fastvakt på sykehuset og min familie ble bedt om å være klar til å komme på kort varsel da de så det lå an til å bli hjertestans, og dessuten hvis jeg overlevde fryktet de hjerneskade. 

Tenk så fælt det var for de? Selv om jeg lever i mitt eget helvete, så hadde nok de det verre enn meg i de situasjonene der. 

[AnonymBruker]

bienvilleparish skrev (4 timer siden):

 

Lurer på hvordan dere fremstiller dere selv egentlig. Dere klarer jo ikke høre noe annet enn dere og høres jo ut som borderlinere selv. 

Siden du bare gjentar deg selv mistenker jeg at du ikke er klar for denne diskusjonen, og det er helt ok. Jeg skjønner at det er vanskelig å innse at dine handlinger har konsekvenser for de rundt deg, men sånn er det dessverre. 

Anonymkode: d1a0f...675

[Gjest Jon Are]

Fordi de er vanskelige å forholde seg til. Det blir drama, beskyldninger,  telefoner om ting du har gjort galt osv. 

Det handler ikke om å ikke like, men å ta avstand fra noe som rett og slett blir for krevende for den alminnelige mann.

Jeg er ikke perfekt selv heller. Har et nokså vanskelig sinn, men de jeg har møtt av borderlinere har jeg kuttet helt kontakt med. Det ble for mye. Ble nesten stresset og anspent av å være samme  de.

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (2 timer siden):

Jeg har borderline. Men jeg er jo i stand til å se at det kan være fryktelig tøft å være pårørende. Nå har jeg andre lidelser også og det var depresjon som drev meg til selvmord i fjor, men du kan jo tenke deg hvor fælt det var for min mor å få tlf om at jeg lå alvorlig skadd på sykehus og skulle sendes til et annet sykehus for en stor operasjon. Eller da jeg året før der lå med fastvakt på sykehuset og min familie ble bedt om å være klar til å komme på kort varsel da de så det lå an til å bli hjertestans, og dessuten hvis jeg overlevde fryktet de hjerneskade. 

Tenk så fælt det var for de? Selv om jeg lever i mitt eget helvete, så hadde nok de det verre enn meg i de situasjonene der. 

Du høres ut som du har jobbet mye med deg selv og klarer å mentalisere godt. Takk for at du ser oss pårørende og ikke bare bagatelliserer oss og feier følelsene våre under et teppe. Du har helt rett i at det er helt jævlig å være vitne til et menneske ødelegge seg selv så mye at man utvikler telefonangst etter alle telefonene hvor man har fått beskjeden om å komme innom og ta farvel fordi man ikke vet om vedkommende overlever. S

østeren min har både et ødelagt ben, epilepsianfall jevnlig etter å ha kvalt seg selv, knust og brukket tenner og deler av øyehulen etter fall  på flere meter m.m. Alle disse gangene har vi i familien sittet og lurt på når går det så galt at hun ikke overlever? Og hvordan blir livet hennes om hun i tillegg til borderlinen skal bli enda mer funksjonshemmet av selvskadingen sin? Jeg har nå telefonen min alltid på lydløs, og jeg blir kvalm, svimmel og får hjertebank når jeg ser jeg har tapte anrop jeg ikke kjenner igjen.

Anonymkode: 1d3fb...779

[AnonymBruker]

Jeg har forståelse for diagnosen, men jeg er en veldig "myk" type menneske som lett lar meg brenne ut på andre. Mange med borderline utnytter dette ubevisst og vi kræsjer. Det blir for slitsomt for meg å skulle ta meg selv helt ut, spesielt når jeg allerede har gode venner jeg trives rundt, så jeg unngår dessverre mennesker med borderline. Nå skal det også sies at jeg helt sikkert kjenner og liker mange med borderline godt under kontroll og det kan godt hende jeg har venner med borderline som aldri har fortalt det til meg, så det er ikke diagnosen i seg selv jeg unngår, men folk med trekkene.

Anonymkode: 7881b...2d9

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Du høres ut som du har jobbet mye med deg selv og klarer å mentalisere godt. Takk for at du ser oss pårørende og ikke bare bagatelliserer oss og feier følelsene våre under et teppe. Du har helt rett i at det er helt jævlig å være vitne til et menneske ødelegge seg selv så mye at man utvikler telefonangst etter alle telefonene hvor man har fått beskjeden om å komme innom og ta farvel fordi man ikke vet om vedkommende overlever. S

østeren min har både et ødelagt ben, epilepsianfall jevnlig etter å ha kvalt seg selv, knust og brukket tenner og deler av øyehulen etter fall  på flere meter m.m. Alle disse gangene har vi i familien sittet og lurt på når går det så galt at hun ikke overlever? Og hvordan blir livet hennes om hun i tillegg til borderlinen skal bli enda mer funksjonshemmet av selvskadingen sin? Jeg har nå telefonen min alltid på lydløs, og jeg blir kvalm, svimmel og får hjertebank når jeg ser jeg har tapte anrop jeg ikke kjenner igjen.

Anonymkode: 1d3fb...779

Ja det er nok en enorm belastning. 

Jeg forsøkte meg for noen år siden på å få i journalen at pårørende ikke skulle kontaktes, i et forsøk på å skåne min mor. Men det måtte jeg ta vekk igjen for min mor ønsket å få vite at jeg var i god behold hvis det skulle være at hun ikke fikk tak på meg. Så det ble feil tenkt av meg. 

Men jeg har sluttet å selvskade med å ta overdoser. Forsøket i fjor og året før var resultat av tung depresjon som nok handlet mer om det bipolare. 

Uansett er det jo utmattende for de rundt. Har hatt dårlig samvittighet for det og prøver å skåne de så godt jeg kan. Men kan dessverre bli så syk at jeg mister gangsynet mitt. 

Jeg har også blitt veldig skadd. Lå en måned på sykehus i fjor sommer, har hatt flere operasjoner osv. Både jeg og min familie er redd for at jeg skal bli til en grønnsak. Men heldigvis skal det mye mer til nå før jeg blir ordentlig selvmordstruet da jeg har kommet et stykke i terapi. Blir kun selvmordstruet når jeg har alvorlig depresjon pga bipolaritet nå. Når jeg har dårlige perioder mtp borderline så vet jeg at jeg ikke ønsker å dø. Kun ved langvarig depresjon at jeg får ønske om det nå. Men min borderline gjør helt sikkert at jeg har større risiko for å handle på det. Umulig å si da det er høyere dødsrate på bipolar enn ved borderline. De to i kombinasjon er sikkert ennå verre. 

Og det tærer på familie. 

[Fru2020]

Jeg har ikke en ren borderline diagnose, men i følge helsevesenet har jeg en blandet pf med trekk fra borderline.

Jeg synes det er vanskelig å lese det som står her og det er ikke alt jeg kjenner meg igjen i.

Jeg er kronisk suicidal og har mange innleggelser knyttet til det. Jeg involverer aldri familie og venner når det står på. Jeg tar aldri kontakt med dem når jeg har det vanskelig. Men med de nærmeste venninnene mine har jeg fortalt om det jeg hatt gjort (ikke familie). Har fortalt at jeg har hatt overdoser og stranguleringsforsøk. Når jeg forteller det er jeg rolig og ikke suicidal.

Mener dere som er pårørende at jeg ikke burde si noen ting? Skal jeg holde alt for meg selv?

For meg er det så vanskelig å forholde meg til denne ustabile delen av meg, og det er så vanskelig at jeg gjør det jeg gjør, så jeg trenger å fortelle det til noen og få tilbakemelding. Jeg tenker at man som venninner kan dele ting som er vanskelig.  Men kanskje jeg ikke burde si noe?

Endret 8. februar 2022 av Fru2020

[matsats]

Ingen liker vel folk med psykiske problemer.

[Gjest bienvilleparish]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Siden du bare gjentar deg selv mistenker jeg at du ikke er klar for denne diskusjonen, og det er helt ok. Jeg skjønner at det er vanskelig å innse at dine handlinger har konsekvenser for de rundt deg, men sånn er det dessverre. 

Anonymkode: d1a0f...675

Snakk for seg selv, snakk om å være dobbelmoralsk, tror du har fått hakk i plata. Du vet ingenting om meg eller de rundt meg. Men det jeg vet om deg er jo at du så bastant fremlegger deg som et offer og fremstår maks egosetrisk da det bare er din oppfatning som betyr noe og er riktig. Du gjentar og gjentar deg selv. Du har jo ikke noe å sutre over, bare kutt kontakten med de som har borderline som du klager så infanalsk over. Gidder ikke diskutere mer med deg for du evner ikke høre på noe annet enn stemmen i ditt eget hode og det blir bare gjentakelser. 

Endret 8. februar 2022 av bienvilleparish

[AnonymBruker]

matsats skrev (22 minutter siden):

Ingen liker vel folk med psykiske problemer.

Det er heldigvis ikke sant. Det finnes ufattelig mange diagnoser der ute og mange lever relativt ok med dem. Det er ikke alle som er like tunge og destruktive som denne diagnosen. 

Anonymkode: 6923e...ba5

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (20 minutter siden):

Jeg har ikke en ren borderline diagnose, men i følge helsevesenet har jeg en blandet pf med trekk fra borderline.

Jeg synes det er vanskelig å lese det som står her og det er ikke alt jeg kjenner meg igjen i.

Jeg er kronisk suicidal og har mange innleggelser knyttet til det. Jeg involverer aldri familie og venner når det står på. Jeg tar aldri kontakt med dem når jeg har det vanskelig. Men med de nærmeste venninnene mine har jeg fortalt om det jeg hatt gjort (ikke familie). Har fortalt at jeg har hatt overdoser og stranguleringsforsøk. Når jeg forteller det er jeg rolig og ikke suicidal.

Mener dere som er pårørende at jeg ikke burde si noen ting? Skal jeg holde alt for meg selv?

For meg er det så vanskelig å forholde meg til denne ustabile delen av meg, og det er så vanskelig at jeg gjør det jeg gjør, så jeg trenger å fortelle det til noen og få tilbakemelding. Jeg tenker at man som venninner kan dele ting som er vanskelig.  Men kanskje jeg ikke burde si noe?

Jeg ( som har søster med borderline ) mener du må ta imot alt av hjelp du blir tilbudt og jobbe hardt for å bli bedre. Jeg har selv et selvmordsforsøk bak meg og har venner som har forsøkt og som sliter, og vi kan godt snakke om det sammen. Det er forskjell på å dele på den måten og det å manipulere slik mange ( inkludert meg) forteller om i denne tråden.  

Og det er stor forskjell på å si ifra til behandler eller ringe legevakta og fortelle at du er oppriktig redd for at du skal gjøre deg selv noe, og det å skrike, kjefte, manipulere og true sine nærmeste når man ikke får viljen sin eller misforstår noe.

Mitt inntrykk av deg er at du sier ifra til de rette menneskene når det er krise, og jeg har aldri oppfattet deg som manipulativ,truende eller slu.

Anonymkode: 1d3fb...779

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg ( som har søster med borderline ) mener du må ta imot alt av hjelp du blir tilbudt og jobbe hardt for å bli bedre. Jeg har selv et selvmordsforsøk bak meg og har venner som har forsøkt og som sliter, og vi kan godt snakke om det sammen. Det er forskjell på å dele på den måten og det å manipulere slik mange ( inkludert meg) forteller om i denne tråden.  

Og det er stor forskjell på å si ifra til behandler eller ringe legevakta og fortelle at du er oppriktig redd for at du skal gjøre deg selv noe, og det å skrike, kjefte, manipulere og true sine nærmeste når man ikke får viljen sin eller misforstår noe.

Mitt inntrykk av deg er at du sier ifra til de rette menneskene når det er krise, og jeg har aldri oppfattet deg som manipulativ,truende eller slu.

Anonymkode: 1d3fb...779

Tusen takk for gode ord 🙂

Jeg jobber så godt og så fort som jeg bare kan.

[AnonymBruker]

bienvilleparish skrev (1 time siden):

Snakk for seg selv, snakk om å være dobbelmoralsk, tror du har fått hakk i plata. Du vet ingenting om meg eller de rundt meg. Men det jeg vet om deg er jo at du så bastant fremlegger deg som et offer og fremstår maks egosetrisk da det bare er din oppfatning som betyr noe og er riktig. Du gjentar og gjentar deg selv. Du har jo ikke noe å sutre over, bare kutt kontakten med de som har borderline som du klager så infanalsk over. Gidder ikke diskutere mer med deg for du evner ikke høre på noe annet enn stemmen i ditt eget hode og det blir bare gjentakelser. 

Dette kommer sikkert ikke til å bli mottatt godt, men jeg tror du er for syk til å involvere deg i denne diskusjonen og det vil jeg ikke bidra ytterligere til noen forverring av. Tror også du blander AB-koder iom at jeg ikke har "klaget infanalsk over" noen jeg kjenner med borderline. Jeg håper uansett du etter hvert får muligheten til å lese og sympatisere med opplevelsene folk skisserer her, og får muligheten til å forstå at de med borderline sjelden er de eneste som har det ille og ikke alltid er de som har det verst. 

Anonymkode: d1a0f...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2022 den 17.19):

Hei . Hva er grunnen til at man ikke liker de med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? 

Anonymkode: a869d...07c

De er masete. Har ikke plass til det i livet mitt.

Anonymkode: 1a9a3...0d9