Hvorfor liker ikke folk de med borderline?

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (10 minutter siden):

"Dere"? 

Kanskje du skal si DE som var slik mot deg. For vi er ikke alle like vet du. Slik adferd som du beskriver har ikke jeg hatt mot mine venner eller familie. 

Nei alle er ikke sånn, men mange av oss med ubehandlet borderline er sånn og det er fakta, det er for veldig mange av oss en stor del av det. Det er langt i fra alle som har selvinnsikt og, selv om det er leit å høre. 

Anonymkode: 61ded...2fb

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei alle er ikke sånn, men mange av oss med ubehandlet borderline er sånn og det er fakta, det er for veldig mange av oss en stor del av det. Det er langt i fra alle som har selvinnsikt og, selv om det er leit å høre. 

Anonymkode: 61ded...2fb

Ja, men poenget mitt er at jeg reagerer på at man settes inn i en boks som sier at de med borderline er sånn og sånn. Når det tross alt er store individuelle forskjeller. 

Jeg er "forkjemper" av å redusere stigma og derfor påpeker jeg det når noen uttaler seg så bastant om en gruppe mennesker. 

[AnonymBruker]

Min bestevenninne gjennom noen år fikk diagnosen for 2 år siden, ca. Hun er vanskelig å ha med å gjøre. Sier man en ting, tolkes det feil. Tilbringer jeg for mye tid med andre, blir hun sjalu. Hun gjør og sier ting hun senere angrer på. Hun har problemer at jeg har andre meninger enn henne. Spesielt siden jeg er bestevenninnen (hennes FP, favorite person) syns hun det er vanskelig at jeg ikke deler alle hennes synspunkt. 

Jeg har bare lært meg å ta mer avstand fra henne. Det gjør sikkert vondt for hun, men må ta vare på min egen helse før alle andre sin. Jeg vet hun er en god person, men hun er for mye å ha med å gjøre. Jeg er redd for hennes egen helse hvis jeg brått kutter kontakten. Og forsåvidt vendt alle felles vennene våre mot meg. 

Anonymkode: 96ddf...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har en god venninne som har borderline. Jeg liker henne, men: Gjennom noen års vennskap har det oppstått et par konflikter. Mange av disse skyldes at jeg har sagt et eller annet som hun har tatt veldig personlig og blåst opp noe voldsomt. Andre har oppstått fordi jeg ikke alltid gidder å vise såååååå mye ekstra spesiell hensyn til alt hun krever. Det kan være at hun ikke fikk den aller beste stolen i rommet eller at lysstyrken var noe høyere eller lavere enn hun foretrekker, sånne ting. Konfliktene løses kun hvis jeg svelger all stolthet og innrømmer all skyld.

 

Sånt er slitsomt, altså. Og jeg begynner av og til å lure på om det er verdt det.

Anonymkode: 1564c...8b4

Samme opplevelsen. Det var riktignok ei venninne som bodde langt unna så vi snakkrt mest på nett, men det var så utmattende at fy fabian. 

Nesten hver dag var det noe drama. Og alt var svart/hvitt. Hun fløy i flint for den minste ting. Jeg måtte drive å unnskylde meg for alt mulig som hun hadde blåst ut av proposjoner.

Hun ei hobbygruppe på Face, som jeg var medlem av. Jeg hadde ingenting å bidra med men hadde blitt med fordi hun spurte. Det var vel en håndfull medlemmer der.

Hun vurderte å slette gruppen fordi det bare var hun som var aktiv med hobbyen, og sa dette til meg. Jeg svarte at det gikk helt fint for meg om hun ikke orket å styre med gruppen mer, det var tross alt hennes gruppe.

Det var feil svar. 

Jeg fikk skyllebøtte etter skyllebøtte med kjeft, jeg måtte beklage og unnskylde og alt mulig. Hun var RASENDE.

Så ja, nei takk. Ubehandlet bipolar kan jeg spare meg for.

Anonymkode: c9d81...373

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det folk skriver om å ha venner med borderline. Det handler vel ikke om å "ikke like" så mye som at man synes det er en diagnose det er vanskelig og krevende å forholde seg til. Min tidligere venninne, for eksempel, roterte venner jevnlig. Hver gang hun fant seg en ny vennegjeng, var det prat om hvordan den tidligere vennegjengen hadde vært manipulative og mishandlet henne psykisk. Helt til hun fant problemer med den nye gjengen, da var det samme regla og tilbake til den gamle igjen... Og hun selvfølgelig også veldig mye konflikt over ting som folk flest ikke engang hadde tenkt på.

Det må også nevnes at på KG er dette den eneste diagnosen jeg ser at folk med den konsekvent svarer på alle andres opplevelser med "men sånn er ikke JEG! Jeg skaper aldri konflikt, jeg har gode relasjoner" osv osv. Det er også den eneste diagnosen hvor jeg ser at folk krever svar på hvorfor folk har bestemte oppfatninger om dem, for så å nekte for at det ofte er sånn. Og om noe så bidrar det bare til at jeg får bekreftet mine tidligere mistanker om at det er VANSKELIG å ha en relasjon med veldig, veldig mange borderlinere.

Anonymkode: d1a0f...675

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (2 timer siden):

Ja, men poenget mitt er at jeg reagerer på at man settes inn i en boks som sier at de med borderline er sånn og sånn. Når det tross alt er store individuelle forskjeller. 

Jeg er "forkjemper" av å redusere stigma og derfor påpeker jeg det når noen uttaler seg så bastant om en gruppe mennesker. 

Det er store forskjeller i symptomene og om man har en mildere eller alvorligere grad, men veldig mange likhetstrekk. Jeg er sånn som beskrevet i tråden, alle andre jeg har møtt og snakket med er sånn. Alle pårørende jeg ser søker råd opplever den de er glad i sånn. Det er vel heller sannsynlig at du er unntaket eller har mer quiet borderline.

Jeg er det selv, men det som skrives i tråden er deres opplevelser og det må de få lov til å dele uten at vi skal gå i forsvar og rope om stigmatisering. 

 

Anonymkode: 61ded...2fb

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det er store forskjeller i symptomene og om man har en mildere eller alvorligere grad, men veldig mange likhetstrekk. Jeg er sånn som beskrevet i tråden, alle andre jeg har møtt og snakket med er sånn. Alle pårørende jeg ser søker råd opplever den de er glad i sånn. Det er vel heller sannsynlig at du er unntaket eller har mer quiet borderline.

Jeg er det selv, men det som skrives i tråden er deres opplevelser og det må de få lov til å dele uten at vi skal gå i forsvar og rope om stigmatisering. 

 

Anonymkode: 61ded...2fb

Da må man formulere seg annerledes og si de, altså dem de kjenner, og ikke dere, som i alle med diagnosen. 

Det er sånn 250 ulike kombinasjoner på borderline, og det fins grader av det så klart. 

Jeg har ikke quiet borderline da jeg sliter med selvskading og slikt, men det er ikke noe mine relasjoner får vite noe særlig om, og i hvert fall ikke i situasjoner hvor jeg får sammenbrudd. Er aldri sint på mine venner osv.

Jeg synes det er viktig med nyanser i tråder som dette. Selvsagt skal de få ha sine opplevelser, men for å nyansere bildet i og med at det blir spurt om hvorfor folk ikke liker de med borderline, så synes jeg det er greit å poengtere at ikke alle har den type symptomer, og at ikke alle sliter med konfliktfylte relasjoner eller sliter sine relasjoner ut.

Endret 1. februar 2022 av Purple_Pixiedust

[Xanadu]

Jeg tror nok ikke det handler om at man ikke liker mennesker med denne personlighetsforstyrrelsen. Det oppstår ofte og fort konflikter, og vanskeligheter med å forholde seg til andre mennesker på grunn av denne sykdommen. Det er trist og ensomt for den det gjelder, og ikke en oppførsel man har bare fordi man er vanskelig.

[AnonymBruker]

Søsteren min har det, og jeg er helt utslitt! Det er anklager, trusler og direkte løgner over en lav sko. Hun har mistet alle vennene sine og har kun nærmeste familie igjen, og vi er er her kun av pliktfølelse og ingenting annet. Hun lyger og spekulerer om nærmeste familie, om min mann og barn til mine søsken og nekter på det i etterkant. Hun har sitt eget mantra om at hun er så snill og vil bare det beste for alle. Jeg merker ALDI noe til den snillheten hun høylydt påberoper seg. 

Jeg vet helt ærlig ikke hvor lenge jeg orker å ha henne i livet mitt.

Anonymkode: 7dcef...eef

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Søsteren min har det, og jeg er helt utslitt! Det er anklager, trusler og direkte løgner over en lav sko. Hun har mistet alle vennene sine og har kun nærmeste familie igjen, og vi er er her kun av pliktfølelse og ingenting annet. Hun lyger og spekulerer om nærmeste familie, om min mann og barn til mine søsken og nekter på det i etterkant. Hun har sitt eget mantra om at hun er så snill og vil bare det beste for alle. Jeg merker ALDI noe til den snillheten hun høylydt påberoper seg. 

Jeg vet helt ærlig ikke hvor lenge jeg orker å ha henne i livet mitt.

Anonymkode: 7dcef...eef

Det høres veldig tungt ut. 

Vil hun ikke gå i behandling? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Det må også nevnes at på KG er dette den eneste diagnosen jeg ser at folk med den konsekvent svarer på alle andres opplevelser med "men sånn er ikke JEG! Jeg skaper aldri konflikt, jeg har gode relasjoner" osv osv. Det er også den eneste diagnosen hvor jeg ser at folk krever svar på hvorfor folk har bestemte oppfatninger om dem, for så å nekte for at det ofte er sånn. Og om noe så bidrar det bare til at jeg får bekreftet mine tidligere mistanker om at det er VANSKELIG å ha en relasjon med veldig, veldig mange borderlinere.

Anonymkode: d1a0f...675

☝️☝️☝️

Anonymkode: c9d81...373

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2022 den 17.19):

Hei . Hva er grunnen til at man ikke liker de med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? 

Anonymkode: a869d...07c

Er det virkelig et spørsmål? Vi er fullstendig ustabile.... 

Anonymkode: 98738...14f

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

 

Det må også nevnes at på KG er dette den eneste diagnosen jeg ser at folk med den konsekvent svarer på alle andres opplevelser med "men sånn er ikke JEG! Jeg skaper aldri konflikt, jeg har gode relasjoner" osv osv. Det er også den eneste diagnosen hvor jeg ser at folk krever svar på hvorfor folk har bestemte oppfatninger om dem, for så å nekte for at det ofte er sånn. Og om noe så bidrar det bare til at jeg får bekreftet mine tidligere mistanker om at det er VANSKELIG å ha en relasjon med veldig, veldig mange borderlinere.

Anonymkode: d1a0f...675

Kanskje fordi det skrives mye drit om folk med denne diagnosen. Det er ikke på noen måte greit å behandle andre dårlig pga man har en diagnose, men typisk i tråder som dette, er at de som skriver om sine kjennskap til folk med diagnosen, er de som har møtt individer som er veldig hardt rammet. I tillegg går det fint an å ha en del narsissistiske trekk i tillegg til borderline, og det er klart at det kan virkelig bli til en utfordrende og jævlig person å ha en relasjon til. 

Det blir litt som disse uføretrådene hvor en hel gruppe hetses fordi at noen er sånn og sånn. 

Jeg synes det er veldig viktig å få inn nyanser. Akkurat som ar Asperger er et spekter så er også borderline det. 

Jeg vet at jeg ikke har dårlig selvinnsikt på dette med mine symptomer på borderline og hvordan jeg fungerer i relasjoner, da jeg har fått tilbakemeldinger fra både helsepersonell og også mine relasjoner. Og det er mange av oss også. Som ikke trakasserer våre relasjoner. 

Synes ikke du det er viktig å få fram? Eller skal man bare sitte der og se på at det blir tegnet et bilde av at alle med borderline nærmest er som energisugende demoner? Jeg tror ikke det er flere som er av den ekstreme varianten, enn det er av folk som har det i en annen type, og mildere form. 

Endret 2. februar 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (5 timer siden):

Kanskje fordi det skrives mye drit om folk med denne diagnosen. Det er ikke på noen måte greit å behandle andre dårlig pga man har en diagnose, men typisk i tråder som dette, er at de som skriver om sine kjennskap til folk med diagnosen, er de som har møtt individer som er veldig hardt rammet. I tillegg går det fint an å ha en del narsissistiske trekk i tillegg til borderline, og det er klart at det kan virkelig bli til en utfordrende og jævlig person å ha en relasjon til. 

Det blir litt som disse uføretrådene hvor en hel gruppe hetses fordi at noen er sånn og sånn. 

Jeg synes det er veldig viktig å få inn nyanser. Akkurat som ar Asperger er et spekter så er også borderline det. 

Jeg vet at jeg ikke har dårlig selvinnsikt på dette med mine symptomer på borderline og hvordan jeg fungerer i relasjoner, da jeg har fått tilbakemeldinger fra både helsepersonell og også mine relasjoner. Og det er mange av oss også. Som ikke trakasserer våre relasjoner. 

Synes ikke du det er viktig å få fram? Eller skal man bare sitte der og se på at det blir tegnet et bilde av at alle med borderline nærmest er som energisugende demoner? Jeg tror ikke det er flere som er av den ekstreme varianten, enn det er av folk som har det i en annen type, og mildere form. 

Jeg er enig i at det er viktig med nyanser. Men jeg tror fort resultatet dessverre blir det motsatte i mange av disse trådene. Når folk beskriver vennskap eller andre relasjoner de har hatt, og i stedet for å få det validert med "joda, sånn er det gjerne med folk som ikke går i behandling, har gjort det lenge nok eller får god nok hjelp, det er en tung diagnose" får høre "jeg er ikke sånn, jeg er ikke så vanskelig!" så bidrar det bare til å forsterke bildet man allerede har av diagnosen. Og det nettopp fordi manglende selvinnsikt er en av erfaringene man har med folk med borderline fra før.

Anonymkode: d1a0f...675

[AnonymBruker]

Mye av skylda har helsesektoren selv. Veldig proft når diverser psykologer og sykepleiere er ute i media og skriver at folk med denne diagnosen er under enhver kritikk.

Anonymkode: ff863...6cc

[Sheik]

Jeg har borderline og skjønner godt at jeg er vanskelig å forholde meg til. Jeg blir sliten av meg selv og kan godt forstå hvor slitsomt det er for folk utenfor å forholde seg til meg. Nå er ikke jeg av typen som blir voldelig og veldig sint (på andre), men jeg har ekstreme humørsvingninger. Dessverre er diagnosen min grunnen til at jeg velger å ikke finne venner eller kjæreste. Jeg vil ikke utsette dem for meg selv.

Jeg går på medisiner som stabiliserer meg og jeg får hjelp i form av støttesamtaler av fastlege og psyk. sykepleier, så jeg klarer meg heldigvis, selv om perioder kan være tøffe.

[Miranda Bailey]

Jeg kan si fra erfaring at det er en svært krevende diagnose å forholde seg til for alle parter. Jeg har to bestevenninner med diagnosen og jeg har sittet utallige netter oppe på telefon med politi, legevakt og ambulanse, jeg har blitt vitne til selvmordsforsøk og selvskading, jeg har måttet pådra meg en rolle som psykolog og jeg må konstant gå på eggeskall for å ikke fornærme eller såre. Det er svært mye ustabilitet og impulsivitet, og de har et stort behov for å bli sett og hørt. De har begge gått i behandling i lang tid, men det er en alvorlig diagnose som er vanskelig å håndtere. Når det er sagt så elsker jeg disse to jentene av hele mitt hjerte, og jeg kommer med bagasje jeg også, så derfor har det gått fint. Det har dog vært perioder hvor jeg har måttet ta litt avstand for min egen helse, så jeg har stor forståelse for mennesker som ikke orker eller klarer å forholde seg til mennesker med denne diagnosen. 

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er enig i at det er viktig med nyanser. Men jeg tror fort resultatet dessverre blir det motsatte i mange av disse trådene. Når folk beskriver vennskap eller andre relasjoner de har hatt, og i stedet for å få det validert med "joda, sånn er det gjerne med folk som ikke går i behandling, har gjort det lenge nok eller får god nok hjelp, det er en tung diagnose" får høre "jeg er ikke sånn, jeg er ikke så vanskelig!" så bidrar det bare til å forsterke bildet man allerede har av diagnosen. Og det nettopp fordi manglende selvinnsikt er en av erfaringene man har med folk med borderline fra før.

Anonymkode: d1a0f...675

Jeg har vel sagt det at noen er på den måten. På samme måte som jeg har sagt at for noen andre igjen er det ikke slik. Og brukt meg selv som eksempel. 

Det kan jo hende det virker mot sin hensikt, og det er jo i så fall synd. 

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er enig i at det er viktig med nyanser. Men jeg tror fort resultatet dessverre blir det motsatte i mange av disse trådene. Når folk beskriver vennskap eller andre relasjoner de har hatt, og i stedet for å få det validert med "joda, sånn er det gjerne med folk som ikke går i behandling, har gjort det lenge nok eller får god nok hjelp, det er en tung diagnose" får høre "jeg er ikke sånn, jeg er ikke så vanskelig!" så bidrar det bare til å forsterke bildet man allerede har av diagnosen. Og det nettopp fordi manglende selvinnsikt er en av erfaringene man har med folk med borderline fra før.

Anonymkode: d1a0f...675

Det er ikke riktig at noen skal måtte ta på seg skylden for andres oppførsel heller og være en søppelbøtte for alle som har hatt noe med denne diagnose å gjøre.

Anonymkode: ff863...6cc

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen.. har barn og er gift og 100% jobb. Den relasjonen alt går utover er fastlegen. Ellers holder jeg alt det vonde inni meg og har en indre krig fremfor utad og overfor de jeg er veldig glad i. Er glad i legen min også, som står i hver storm med meg. Tror jeg blir godt likt av folk rundt meg fordi jeg er opptatt av at fasaden ikke sprekker. Hadde jeg vært like utfordrende som overfor legen så forstår jeg hvorfor nære relasjoner ryker. Slitsomt å stå i over tid. Verst er det vel til syvende og sist for den som har lidelsen. 

Anonymkode: a7610...2bc