Mitt liv som mamma :)

[Cr@sh]

[Grace]

Har du forresten sett denne??

[Gjest marthepia]

[smile]

*spor*

[Grace]

Jøss flytta boka jo....

[Arwen]

Og så er du plutselig på side 2, det kan vi ikke ha noe av

God helg!

[Cr@sh]

Koselig å ha deg i "mitt" nabolag!

og god helg!

[Gjest meja]

[Gjest Bodillen]

Ephemera er travelt opptatt med å være mamma, ser jeg...

Kos deg!

[Grace]

Nå var du nestemann til å falle på side to så jeg måtte bare skrive et innlegg for å redde deg fra det

[Grace]

Nå var du langt utpå side to.....

[Cr@sh]

Innom med en

[Gjest marthepia]

Travle dager nå som lilletupp kom til verden?

[Murmelmy]

Bedre sent enn aldri; Gratulerer så mye med Ephelille! Kos dere sammen hjemme - hele familien

[Ephemera]

Jeg er virkelig lite innom her nå for tiden. Jeg vet ikke om jeg skal love at jeg blir her så mye oftere fremover heller, for etter å ha nærmest bodd her på KG den siste delen av svangerskapet, har jeg nå alt mulig annet å holde på med - nemlig verdens deiligste lille baby

Det er utrolig koselig, men også veldig mye å gjøre, det blir lite søvn, jeg føler meg fremdeles sliten etter fødselen osv. Vi sliter litt med amminga og har vært på ammepoliklinikken på sykehuset tre ganger etter at vi kom hjem. Skal også dit på fredag. Hun tok pupp på sykehuset og fikk også økedøng der, hvor hun hang i puppen uten at jeg hadde fått noe særlig melkeproduksjon lenger. Og når vi kom hjem og hun hadde lyktes i å gi meg store, melkesprengte bryster, så skulle hun ikke ha pupp lenger Da måtte jeg ringe føden og spørre hva vi skulle gjøre. Fikk beskjed om å pumpe meg og gi henne og så fikk vi komme på ammeklinikken over helga. Da hadde hun gått litt mye ned i vekt og de mente hun hadde blitt litt slapp og at det var grunnen til at hun ikke orket å suge. For å få henne opp i vekt måtte vi konsentrere oss om å få i henne masse mat hver 3. time hele døgnet og så avvente amminga litt, samtidig som vi skulle prøve henne ved puppen. Og vi fikk henne opp i vekt. På to døgn la hun på seg 200 gram - som er i øvre sjikte for hva de skal legge på seg på en hel uke! Og to dager etter hadde hun gått opp ytterligere 50 gram. Men amminga går så som så... Noen ganger fungerer det bra, andre ganger skal hun bare ligge og kose seg med brystknoppen i munnen og sove ved brystet, andre ganger får hun ikke tak og blir fryktelig frustrert og hyler og skriker (dette er det som vanligvis skjer) og noen ganger slår hun puppen unna. Vi har sittet utallige ganger og grått i hver vår ende av puppen Jeg pumper nå hele dagen og vi gir henne morsmelk og MME med sprøyte mens hun suger på lillefingeren vår, sånn at hun får sugerefleks samtidig. Men det er vanvittig slitsomt og jeg føler at det går utover tiden jeg kunne koset meg med henne isteden. Så jeg er på nippet til å gi opp hele amminga, selv om alle sier at det kommer til å gå seg til. Siden jeg blir så lei meg når det ikke fungerer, blir det veldig tøft psykisk hver eneste gang vi skal prøve. Men igår hadde vi hjemmebesøk av helsesøster og hun ville at jeg skulle forsøke brystskjold og nesespray som øker utdrivelsen av melka før jeg gir opp. Så nå er det fakset resept på nesespray fra legekontoret til apoteket og vi skal dra og hente den og kjøpe brystskjold i ettermiddag. Helt siden jeg begynte å drømme om baby for x antall år siden, har jeg sett sånn frem til å få amme babyen min, så jeg blir på gråten bare jeg tenker på det, men jeg vet virkelig ikke om jeg orker mere av det styret.

Hoftene hennes er forresten helt perfekte, selv om det var setefødsel. Både barnelagen som undersøkte henne og legen som tok UL av dem, spurte om det virkelig var setefødsel, for hun hadde overhodet ikke noe preg av det. Men hun har isteden fått en strekk eller klem i en nerve i den ene armen sin, enten i skulderen eller i overarmen. Det oppdaget vi ved at hun er litt slapp i den armen. Vi er blitt fortalt at dette også er vanlig ved setefødsel og ofte kan de pådra seg kravebensbrudd som også kan se likedan ut. Det er tatt røntgen som har utelukket brudd. Det er sannsynligvis en strekk. Vi har måttet holde armen hennes i ro frem til nå og så skal vi til fysioterapeut på sykehuset på fredag. Det er viktig å trene armen. I 95 % av tilfellene blir de helt fine etter 2 - 4 måneder og barnelegen er ekstra positiv i vårt tilfelle, fordi hun allerede virker bedre i armen sin på denne korte tiden.

Sambo er forresten verdens beste pappa!! Han er helt utrolig! Han har fått med seg og får fremdeles med seg mye mer om babyer og barnestell og amming og alt mulig enn meg. Han er levende interessert i alt som omfatter baby, han forguder datteren vår (og meg ) og han har løpt frem og tilbake og vartet opp oss begge hele døgnet mens han hadde pappapermisjon! Han begynte på jobb igjen nå på mandag (litt dumt at den første uka gikk med til fødsel og opphold på barsel, men der hadde jeg virkelig ikke klart meg uten ham!) og jeg gruet meg til det. Men Ephelille er så søt og snill så det har gått veldig fint! Han har dessuten fleksitid og begynner på jobb kl. 7 sånn at han kommer hjem kl. 14.30. Jeg skulle likevel veldig gjerne hatt ham her hjemme. Jeg savner ham om dagen og han savner oss

Ellers har jeg gått ned 10 av de nesten 20 kiloene jeg la på meg under svangerskapet og de to siste har forsvunnet iløpet av en liten uke. Er spent på hvordan dette vil gå fremover, ikke minst om jeg kommer til å gå ned så mye som jeg ønsker hvis jeg kutter ut amminga? Jeg er jo fremdeles + 10 kilo fra utgangspunktet. Men dette er ikke noe jeg stresser med ennå

Hvis noen håper på fødselshistorie, så får jeg se etter hvert hva jeg orker å skrive. Jeg synes fødselen var grusom. Det var sykt vondt, spesielt etter at jeg ble satt igang med drypp. Epiduralen virket dårligere enn jeg hadde håpet. Jeg var veldig godt bedøvd, fant de ut, men jeg trodde den skulle ta litt mere enn bare toppen av riene. 36 timer med rier var veldig slitsomt! Og selve utpressingen tok også 1 time og 22 minutter. De har egentlig en grense på 1 time før de går inn med hastekeisernsnitt, men siden både jeg og babyen hadde det OK, og babyen var på vei ut, lot de meg holde på over tiden. Men jeg fikk høre hvor nære det var og det var ikke noe gøy. Til slutt tok de av meg forlovelsesringen og ga den til sambo og det hele var... grusomt! Men jordmoren var fantastisk flink og hun fikk meg til å ta frem urkrefter som gjorde at jeg greide å presse henne ut. Og bevares - det var jo verd det når jeg så resultatet! Noe så nydelig!! Men jeg skal aldri føde vaginalt ved seteleie igjen!!

Men nå sover gulljenta i vogga ved siden av meg og jeg skal benytte sjansen til å sove litt, jeg også

Og ja - jeg har sikkert sagt det hundre ganger, men hun er så vakker og søt og snill!! Jeg har flere ganger hatt lyst til å gråte når jeg ser på henne, fordi hun er så fiiiiin!! Og hun er babyen vår som jeg hadde inni magen min så lenge og hele greia er helt uvirkelig Babyblues er forresten undervurdert. Jeg hadde ikke trodd det gikk an å bli så sentimental som jeg er om dagen...

[Susan Sto Helit]

Så synd du syntes fødselen var så grusom, og at Epiduralen ikke tok all smerten. Det gjorde den hos meg, skjønner du. Jeg satt bare igjen med følelsen av å måtte veldig på do, for det var noe stort som skulle ut!

Det kan være epiduralen som gjør at du og lillejenta sliter med amminga. Og jeg tipper det ikke er enklere nå når det bare har blitt stress. For stress stopper jo utdrivningsrefleksen.

Håper dere får den igang igjen ved å bruke nesespray!

Ønsker deg masse lykke til! Håper at du får til dette med amming, men husk at det ikke er noe nederlag å ikke få det til! Du er alikevel en fantastisk mamma, du ønsker bare ikke å utsette babyen din for så mye stress som dere opplever nå! (Og det viser jo bare at du tenker på hennes beste!

Er helt sikker på at dere kan få til mye kos ved å gi MME også!

Mannen var også kjempesnill og oppvartende da vi var hjemme sammen. Han fortalte det var forsi at han egentlig ikke visste hva annet han kunne gjøre. Og det var jo veldig godt for meg å kunne konsentrere meg om det jeg MÅTTE gjøre.

[cappocino]

Innom for å oppdatere meg .

Så kjedelig med ammingen men gi det et par forsøk til. Det er verdt det i det lange løpet. Selv om det er vondt å ikke få det til! Jeg slet veldig med ømme pupper de første ukene og var også nære på å gi opp, men bet tenna sammen og angrer ikke på det nå.

Mange

[Kipa]

Om ikke ammingen fungerer er det virkelig ikke noe nederlag å avlsutte det. Jeg vet hvor utrolig slitsomt det er, og det er ikke alltid det er verdt å bite tennene sammen for lenge heller...

Du og din lille venn skal ha det godt, det er det viktigste. Flaske er virkelig ikke så styrete som folk skal ha det til, og du har jo virkelig forsøkt og gjør det også enda ser jeg..

Den dagen nok er nok, så kan du heller tenke at du gjorde alt du kunne, du har gjort det riktig men nå er det viktigere ting å tenke på. Vet alt om frustrert baby som ikke vil ta puppen...

Kos dere sammen, nyt den fantastiske tiden som er nå med en helt ny baby!

[Gjest Bodillen]

Åååå, jeg blir rent rørt av å lese det du skriver...

Tenkte bare jeg skulle gi deg et lite tips ang det med amming/brystskjold; ikke bruk skjoldet for mye. Både jeg og min (første) baby ble helt avhengige av skjoldet for å greie ammingen, men det jeg ikke visste, var at skjoldet hindrer full tømming av brystet, sånn at produksjonen ikke stimuleres som den skal...

Jeg fikk veldig lite melk etter hvert, babyen la lite på seg, og jeg ga opp ammingen etter 6 uker.

Da jeg fikk nr 2 styrte jeg unna skjoldet, men brukte heller nesespray for å få igang utdrivingsrefleksen, og det fungerte mye, mye bedre. Jeg ammet henne til hun var ett år, og det er så godt å tenke på i ettertid at jeg greide det

Men - ikke hold ut for enhver pris, det skal ikke gå på bekostning av trivsel og kos...

Ønsker deg lykke til med småbarnsmortilværelsen!

[Gjest Myztica]

Så koselig å se deg igjen!

Håper amminga går lettere for dere med nesespray! Vet hvordan følelsen er å ikke få til, for å si det sånn.... Krysser alt jeg har for at det skal gå bra Men sier som Bodillen; Ikke bruk skjoldet for mye! Tror skjoldet var mye av grunnen til at ikke vi fikk til amminga. For produksjonen går ned, og blir ikke stimulert ordentlig! Bare et tips... Og det er ikke så lett å vende babyene tilbake til pupp uten skjold.. Noen er sikkert lettere enn andre, men.... Ha det i bakhodet

:klem: