Skuffa over kjønn

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og fikk nettopp vite at vi venter en liten gutt og jeg ble ganske skuffa. Det er ikke valgfritt å føle det sånn, jeg er skuffa, skamfull og har dårlig samvittighet og jeg skulle ønske for alt i verden at jeg ikke følte det sånn. Først og fremst, jeg vet at jeg kommer til å elske dette barnet, det er jeg ikke bekymret for, men jeg er trist over fremtiden som sannsynligvis blir annerledes enn jeg har sett for meg. Jeg visste at jeg innerst inne ønsket meg en jente, men var ikke klar over hvor dypt det stakk så jeg begynte å tenke over hvorfor jeg ble så skuffa.

Det handler om forskjellen på kjønnene. Da tenker jeg på de stereotypiske forskjellene på kjønn.Dette handler ikke om rosa klær og kjoler, sånt bryr jeg meg ikke om. Jeg vet også at når de er små så er de ganske like og man kan selv velge hva man gjør med dem, men når de blir eldre får de egne interesser. Jeg er overhodet ikke interessert i sport, dataspill, biler og andre typiske gutteaktiviteter. Jeg vet at man kan få en gutt som ikke liker disse tingene, eller en jente som gjør det, men oddsen er mye større for at en gutt er interessert i det. Jeg har jobbet med barn i mange år og vet at disse stereotypene i stor grad stemmer, i en klasse er det kanskje 1-2 gutter som har mer "feminine" interesser, mens flesteparten er oppslukt i fotballspillere, Pokemon og superhelter. Det er også i mye større grad "lov" for jenter å ha gutteinteresser samtidig som de kan ha jenteinteresser, mens gutter som liker jentete ting oftere vil oppleve å bli plaget og havne utenfor. Jenter kan fint gå i blått, mens gutter ganske fort skjønner at rosa er en jentefarge. Jenter kan fint spille fotball, mens gutter som går på ballett eller i kor gjerne havner litt utenfor i guttegjengen. Jenter kan like superheltfilmer, mens gutter som liker Disneyprinsesser sannsynligvis vil få høre det av gutta i klassen. Med andre ord blir gutter i større grad presset inn i en maskulin form. Dette har jeg selv observert i mange år. 

 Jeg vet også at i min omgangskrets så har kvinnene mye mer kontakt med sin familie enn mennene og det er mye oftere at de som flytter fra storbyen flytter nærmere hennes familie. Det tolker jeg dit at kvinner har mer behov for nærhet til sin familie. Min svigermor er mye nærere døtrene sine enn sønnene sine og det er ikke fordi min mann ikke er flink til å holde jevnlig kontakt, men det er et bånd mellom kvinnene og moren som bare er der. Det betyr ikke at hun forskjellsbehandler. Jeg vet også at både min mor og min svigermor, som er eneste kvinnene i søskenflokken sin, i mye større grad tar seg av foreldrene sine og det har jeg inntrykket av at er ganske vanlig. Blant mine nieser og nevøer har jeg lite til felles med gutta, mens jeg mye lettere kan snakke med jentene om alt mellom himmel og jord. Da de var små var det annerledes, men etterat de begynte på skole har disse forskjellene kommet tydelig frem. Det betyr ikke at jeg er mindre glad i nevøene mine og jeg liker å omgås dem, men at jeg har mer til felles med niesene mine. 

Jeg har mange gode venner av begge kjønn, men når det kommer til de dype samtalene er det i mye større grad kvinnne jeg har det med. Mitt inntrykk er at menn ikke prater like mye om følelseslivet og holder mye for seg selv. Når venninnene mine går gjennom tunge ting snakker de mye oftere om det enn mennene i omgangskretsen som håndterer sorgen på en annen måte.  Det betyr ikke at vår sønn ikke kommer til å klare å snakke om ting. Nå peker jeg bare på mine opplevelser med kjønnene. Jeg vet at en av mine aller beste kvaliteter er at jeg kan være der for vennene mine. Hjelpe dem, snakke med dem og støtte dem, men da er jeg avhengig av at de også ønsker at jeg er der for dem. Det er også en sorg at jeg aldri vil kunne ta de typiske mamma-samtalene, om mensen, kvinnekroppen og å senere kunne støtte min datter hvis hun skulle bli gravid. Jeg har hatt enormt behov for mamma under graviditeten, ikke svigermor.

Jeg vet at jeg nå generealiserer og alt jeg skriver handler om mine personlige opplevelser og observasjoner. Mener ikke å støte noen og det er ingenting som gjør meg mer glad enn hvis jeg tar feil. Jeg har rett og slett et inderlig ønske om å være nær barnet mitt. Om det betyr at jeg må stå ute i pissregnet på fotballtrening uke etter uke, så gjør jeg selvsagt det, men herregud så mye gøyere det hadde vært om vi delte en felles interesse. 

Jeg skjønner at jeg krisemaksimerer og at jeg uansett aldri kan bestemme hvilke interesser barnet mitt har eller hvordan barnet mitt er som person og jeg ønsker heller ikke å gjøre det. Men akkurat nå er jeg skuffa og må jobbe meg gjennom dette.

Andre som har følt det sånn som vil dele hvordan de kom seg ut av disse fæle følelsene?

Anonymkode: 1894c...e7d

[Tanuki]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er gravid og fikk nettopp vite at vi venter en liten gutt og jeg ble ganske skuffa. Det er ikke valgfritt å føle det sånn, jeg er skuffa, skamfull og har dårlig samvittighet og jeg skulle ønske for alt i verden at jeg ikke følte det sånn. Først og fremst, jeg vet at jeg kommer til å elske dette barnet, det er jeg ikke bekymret for, men jeg er trist over fremtiden som sannsynligvis blir annerledes enn jeg har sett for meg. Jeg visste at jeg innerst inne ønsket meg en jente, men var ikke klar over hvor dypt det stakk så jeg begynte å tenke over hvorfor jeg ble så skuffa.

Det handler om forskjellen på kjønnene. Da tenker jeg på de stereotypiske forskjellene på kjønn.Dette handler ikke om rosa klær og kjoler, sånt bryr jeg meg ikke om. Jeg vet også at når de er små så er de ganske like og man kan selv velge hva man gjør med dem, men når de blir eldre får de egne interesser. Jeg er overhodet ikke interessert i sport, dataspill, biler og andre typiske gutteaktiviteter. Jeg vet at man kan få en gutt som ikke liker disse tingene, eller en jente som gjør det, men oddsen er mye større for at en gutt er interessert i det. Jeg har jobbet med barn i mange år og vet at disse stereotypene i stor grad stemmer, i en klasse er det kanskje 1-2 gutter som har mer "feminine" interesser, mens flesteparten er oppslukt i fotballspillere, Pokemon og superhelter. Det er også i mye større grad "lov" for jenter å ha gutteinteresser samtidig som de kan ha jenteinteresser, mens gutter som liker jentete ting oftere vil oppleve å bli plaget og havne utenfor. Jenter kan fint gå i blått, mens gutter ganske fort skjønner at rosa er en jentefarge. Jenter kan fint spille fotball, mens gutter som går på ballett eller i kor gjerne havner litt utenfor i guttegjengen. Jenter kan like superheltfilmer, mens gutter som liker Disneyprinsesser sannsynligvis vil få høre det av gutta i klassen. Med andre ord blir gutter i større grad presset inn i en maskulin form. Dette har jeg selv observert i mange år. 

 Jeg vet også at i min omgangskrets så har kvinnene mye mer kontakt med sin familie enn mennene og det er mye oftere at de som flytter fra storbyen flytter nærmere hennes familie. Det tolker jeg dit at kvinner har mer behov for nærhet til sin familie. Min svigermor er mye nærere døtrene sine enn sønnene sine og det er ikke fordi min mann ikke er flink til å holde jevnlig kontakt, men det er et bånd mellom kvinnene og moren som bare er der. Det betyr ikke at hun forskjellsbehandler. Jeg vet også at både min mor og min svigermor, som er eneste kvinnene i søskenflokken sin, i mye større grad tar seg av foreldrene sine og det har jeg inntrykket av at er ganske vanlig. Blant mine nieser og nevøer har jeg lite til felles med gutta, mens jeg mye lettere kan snakke med jentene om alt mellom himmel og jord. Da de var små var det annerledes, men etterat de begynte på skole har disse forskjellene kommet tydelig frem. Det betyr ikke at jeg er mindre glad i nevøene mine og jeg liker å omgås dem, men at jeg har mer til felles med niesene mine. 

Jeg har mange gode venner av begge kjønn, men når det kommer til de dype samtalene er det i mye større grad kvinnne jeg har det med. Mitt inntrykk er at menn ikke prater like mye om følelseslivet og holder mye for seg selv. Når venninnene mine går gjennom tunge ting snakker de mye oftere om det enn mennene i omgangskretsen som håndterer sorgen på en annen måte.  Det betyr ikke at vår sønn ikke kommer til å klare å snakke om ting. Nå peker jeg bare på mine opplevelser med kjønnene. Jeg vet at en av mine aller beste kvaliteter er at jeg kan være der for vennene mine. Hjelpe dem, snakke med dem og støtte dem, men da er jeg avhengig av at de også ønsker at jeg er der for dem. Det er også en sorg at jeg aldri vil kunne ta de typiske mamma-samtalene, om mensen, kvinnekroppen og å senere kunne støtte min datter hvis hun skulle bli gravid. Jeg har hatt enormt behov for mamma under graviditeten, ikke svigermor.

Jeg vet at jeg nå generealiserer og alt jeg skriver handler om mine personlige opplevelser og observasjoner. Mener ikke å støte noen og det er ingenting som gjør meg mer glad enn hvis jeg tar feil. Jeg har rett og slett et inderlig ønske om å være nær barnet mitt. Om det betyr at jeg må stå ute i pissregnet på fotballtrening uke etter uke, så gjør jeg selvsagt det, men herregud så mye gøyere det hadde vært om vi delte en felles interesse. 

Jeg skjønner at jeg krisemaksimerer og at jeg uansett aldri kan bestemme hvilke interesser barnet mitt har eller hvordan barnet mitt er som person og jeg ønsker heller ikke å gjøre det. Men akkurat nå er jeg skuffa og må jobbe meg gjennom dette.

Andre som har følt det sånn som vil dele hvordan de kom seg ut av disse fæle følelsene?

Anonymkode: 1894c...e7d

jeg tror nok du fokuserer for mye på forskjellene og generaliserer noe voldsomt. kjenner meg ikke igjen i det du skriver, jeg har en gutt på 7 år. 

[AnonymBruker]

Synes du legger litt mye i det. Tror døtre ofte har mer kontakt med mødre ut av plikt,og det kan være mer krangling her. Ogjrg synes menn som regel virker å ha stor respekt for sin mor. Du kan fortsatt ha samtaler med sønnen din om mensen og dette her, lære han å forstå ig respektere kvinner. Og din sønn trenger ikke åbli en gamer du får prøve å oppdra han til å ikke bli en sau som gjør som alle andre. Og jeg synes gutter/menn ofte er flinkere til å gjøre noe aktivt sammen. Det er heller ikke sikkert du ville fått det nære forholdet til endatter som du ser for deg. Kanskje handler det om at det er lettere å se for seg  hvordan du ville bli en god jentemammsma i forhold til guttemamma fordi det er lettere å relatere seg til eget kjønn. 

Anonymkode: 8d4c8...108

[AnonymBruker]

Herregud. Logg av Kg for de svarene du får her er helt blåst. Det er nok mer naturlig en du aner å ha hodekjør om sånne bagateller. 
 

tror du de fleste sin mor og far har så jævla stor interesse av dataspill? Hver dag har nok med sine problemer så man trenger ikke lage flere. Tipper det går helt fint og det er hormoner som driver å herjer hue ditt. Klokken er 07:14 nå så jeg anbefaler og sove litt:)

Anonymkode: f22c2...a8b

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, jeg TS. Jeg var veldig glad for å få jente. Men, det er også super intenst og masse følelser og det kan være psykologisk utmattende med jenter. Jeg misunner ofte de med gutter. 😅

Anonymkode: f3b1f...4d3

[Klikker83]

Helt enig med deg over. Det er lov til å føle på vanskelige følelser uten at man skal "ta abort" eller " er en dårlig mor". Du har jo løsningen selv, dette er nok noe du må jobber deg gjennom. Gi deg selv litt tid så vil det føles bedre. Er helt sikker på at du vil elske barnet når det kommer uansett, akkurat som det er. 

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om de negative kommentarene. Jeg tror det du setter ord på, er det mange som føler, men ikke tør å si. Jeg har to gutter og har vært skuffet begge ganger på ultralyd av samme årsaker som deg. jeg tror også det handler om at man selv er biologisk kvinne, og det ER en avstand der fra før og det er vanskelig å forestille seg det å ha en gutt. Men,  jeg håper jeg kan berolige deg med at jeg aldri ville byttet ut guttene mine med noe eller noen i verden, det å ha gutter har vært en berikelse og jeg har lært så mye av både dem og meg selv. De er fantastiske, og jeg tror ingen elsker mammaen sin som en liten gutt. Jeg tror for min del så var det bare litt vanskeligere å se for seg hvordan livet skulle bli, fordi man har seg selv som jente å referere til. Jeg har ikke savnet et sekund typiske mer generaliserte jenteting, og den ene gutten min elsker film, teater, musikal, dans og skuespill - og er absolutt ikke utenfor. Verden har også endret seg siden vi var små, det er mye mer vanlig. Har også lært meg å digge pokemon og er superstolt når barna er på idrettsbanen eller lignende. Jeg har også et nærmere og dypere forhold til guttene mine, enn mange av venninnene mine som har jente. 

Guttene mine er 11 og 6 år nå, og Ironisk nok er jeg nå gravid med nr tre. det er en jente. hun kommer nå, hvor jeg hadde innfunnet meg med at kjønn ikke har noen betydning. Gutta mine gleder seg til en lillesøster, og det gjør selvfølgelig vi og - men ikke fordi hun er en jente, men fordi vi gleder oss til en ny liten person i gjengen og er spente på hvem hun er

Anonymkode: d3d27...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2022 den 7.16):

Skjønner deg godt, jeg TS. Jeg var veldig glad for å få jente. Men, det er også super intenst og masse følelser og det kan være psykologisk utmattende med jenter. Jeg misunner ofte de med gutter. 😅

Anonymkode: f3b1f...4d3

Takk ❤️ Ja, det har du rett i. Jeg var mildt sagt en håndfull som tenåring så kan hende det blir litt lettere å håndtere en gutt i den alderen 😅

Klikker83 skrev (På 22.1.2022 den 7.17):

Helt enig med deg over. Det er lov til å føle på vanskelige følelser uten at man skal "ta abort" eller " er en dårlig mor". Du har jo løsningen selv, dette er nok noe du må jobber deg gjennom. Gi deg selv litt tid så vil det føles bedre. Er helt sikker på at du vil elske barnet når det kommer uansett, akkurat som det er. 

Takk! Det vet jeg at jeg vil bli. Har hørt mange andregangsgravide sier at de er redd de ikke kan elske nummer 2 like høyt som nummer 1, men så fort barnet er født kommer de følelsene.

AnonymBruker skrev (På 22.1.2022 den 7.23):

Ikke bry deg om de negative kommentarene. Jeg tror det du setter ord på, er det mange som føler, men ikke tør å si. Jeg har to gutter og har vært skuffet begge ganger på ultralyd av samme årsaker som deg. jeg tror også det handler om at man selv er biologisk kvinne, og det ER en avstand der fra før og det er vanskelig å forestille seg det å ha en gutt. Men,  jeg håper jeg kan berolige deg med at jeg aldri ville byttet ut guttene mine med noe eller noen i verden, det å ha gutter har vært en berikelse og jeg har lært så mye av både dem og meg selv. De er fantastiske, og jeg tror ingen elsker mammaen sin som en liten gutt. Jeg tror for min del så var det bare litt vanskeligere å se for seg hvordan livet skulle bli, fordi man har seg selv som jente å referere til. Jeg har ikke savnet et sekund typiske mer generaliserte jenteting, og den ene gutten min elsker film, teater, musikal, dans og skuespill - og er absolutt ikke utenfor. Verden har også endret seg siden vi var små, det er mye mer vanlig. Har også lært meg å digge pokemon og er superstolt når barna er på idrettsbanen eller lignende. Jeg har også et nærmere og dypere forhold til guttene mine, enn mange av venninnene mine som har jente. 

Guttene mine er 11 og 6 år nå, og Ironisk nok er jeg nå gravid med nr tre. det er en jente. hun kommer nå, hvor jeg hadde innfunnet meg med at kjønn ikke har noen betydning. Gutta mine gleder seg til en lillesøster, og det gjør selvfølgelig vi og - men ikke fordi hun er en jente, men fordi vi gleder oss til en ny liten person i gjengen og er spente på hvem hun er

Anonymkode: d3d27...ba6

Tusen takk ❤️ Setter enormt pris på svaret ditt! Det er slike ting jeg vil høre. Og ja, du har veldig rett i at det er en avstand der pga biologi, men det betyr jo ikke at man ikke kan komme like nær. Jeg elsker jo tross alt mannen min mer enn noe annet og ville ikke byttet ham ut med en kvinne 😅 Vi bor også i Oslo så her er det flere valg hva fritidsaktiviterer gjelder,så da er det kanskje større sjanse for at han velger noe annet enn fotball 😛 Og selvsagt vil jeg fatte interesse for interessene til barnet mitt uansett om det i utgangspunktet ikke er mine interesser. Dette trengte jeg virkelig ❤️  

Det skal sies at jeg hadde en spontanabort for et år siden og det var en jente, så det kan hende at jeg på et vis har lengtet etter jenten jeg mistet. 

 

Anonymkode: 1894c...e7d

Delryddet,fjernet sitering av regelbrudd.
Chantielle mod.
 

Endret 23. januar 2022 av Chantielle

[AnonymBruker]

Er vel ikke så unormalt å ha det slik når ting blir annerledes enn man har sett for seg. Det viktige tror jeg er å anerkjenne de følelsene du har. Om man fornekter noe eller prøver å rømme fra det så har det en lei tendens til å forsterke seg eller sette seg bedre fast.

Jo mer du dømmer deg selv jo vanskeligere blir det å få til en endring sånn genrelt sett. Viktig å huske at følelser er ferskvare slik at det kan se veldig annerledes ut om en stund. Uten at jeg kan så mye om det så vil også hormonene antakelig spille en vesentlig rolle for hvordan du tenker og ser verden akkurat nå.

Glem dem som sier at du må abort osv..det er kontraproduktivt og kommer sikkert fra mennesker som ikke føler seg elsket.

Anonymkode: e6418...8ee

[AnonymBruker]

Du tar feil. Jeg står mye nærmere sønnen min enn døtrene. Jeg elsker alle barna mine, men vi to har absolutt mest like personligheter.

Anonymkode: 47c5c...2e7

[AnonymBruker]

Jeg har venninner med tenåringsgutter og de har nære forhols til barna hvor de snakker om alt og barna kommer til dem om det er noe. De er også aktive gutter med sunne aktiviteter. Ikke alle gutter liker gaming på samme måte som ikke alle jenter liker å sitte på YouTube å se sminkevideoer. Du kommer til å bli mammaen til denne gutten, den tryggeste personen i livet hans og du kommer til å elske å vær hans mamma. 

Anonymkode: 8d4c8...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er vel ikke så unormalt å ha det slik når ting blir annerledes enn man har sett for seg. Det viktige tror jeg er å anerkjenne de følelsene du har. Om man fornekter noe eller prøver å rømme fra det så har det en lei tendens til å forsterke seg eller sette seg bedre fast.

Jo mer du dømmer deg selv jo vanskeligere blir det å få til en endring sånn genrelt sett. Viktig å huske at følelser er ferskvare slik at det kan se veldig annerledes ut om en stund. Uten at jeg kan så mye om det så vil også hormonene antakelig spille en vesentlig rolle for hvordan du tenker og ser verden akkurat nå.

Glem dem som sier at du må abort osv..det er kontraproduktivt og kommer sikkert fra mennesker som ikke føler seg elsket.

Anonymkode: e6418...8ee

Tusen takk. Ja, jeg må jobbe meg gjennom det og forhåpentligvis får jeg lagt dette bak meg i løpet av noen uker. Premien min er jo verdens beste lille gutt så jeg har jo egentlig bare positive ting å se fram til, må bare omstille framtidstankene litt.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du tar feil. Jeg står mye nærmere sønnen min enn døtrene. Jeg elsker alle barna mine, men vi to har absolutt mest like personligheter.

Anonymkode: 47c5c...2e7

Takk ❤️ Det har du helt rett i, det gjelder nok mange. Setter pris på at du sier det. Det virker som om noen ikke skjønner forskjellen på å elske barnet sitt og å ha ting til felles med det. Faren min har mer til felles med søsteren min fordi begge er glade i sport, jeg føler meg ikke mindre elsket, men merker at de har mer å snakke om. Det er helt uproblematisk for meg, men det har kanskje påvirket meg nå mtp skuffelsen over kjønnet.

Anonymkode: 1894c...e7d

[AnonymBruker]

Kjære deg, det er helt lov å tenke å filosofere om livet hvis det hadde vært en jente.

Men nå er det en gutt, og siden du ikke er en gutt selv så vet du lite om mor og sønn forhold. Det blir nok bra, man lærer å elske alle sine barn, selv om du ikke liker fotball, så kan det være din datter som du må se på spille på banen. 

Gutt denne gangen, kanskje blir er det jente neste gang 😃

Anonymkode: 458bb...981

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har venninner med tenåringsgutter og de har nære forhols til barna hvor de snakker om alt og barna kommer til dem om det er noe. De er også aktive gutter med sunne aktiviteter. Ikke alle gutter liker gaming på samme måte som ikke alle jenter liker å sitte på YouTube å se sminkevideoer. Du kommer til å bli mammaen til denne gutten, den tryggeste personen i livet hans og du kommer til å elske å vær hans mamma. 

Anonymkode: 8d4c8...108

Takk ❤️ Det har du helt rett i. Å for å være ærlig synes jeg sminke/hår/mote er gørrkjedelig det også, så det er ikke sikkert jeg hadde satt noe mer pris på om det var de interessene barnet mitt hadde. Er farget av utsagnet "a daugther is a daughter for life, a son is a son til he gains a wife", som i utgangspunktet er helt tullete 😛 

Anonymkode: 1894c...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kjære deg, det er helt lov å tenke å filosofere om livet hvis det hadde vært en jente.

Men nå er det en gutt, og siden du ikke er en gutt selv så vet du lite om mor og sønn forhold. Det blir nok bra, man lærer å elske alle sine barn, selv om du ikke liker fotball, så kan det være din datter som du må se på spille på banen. 

Gutt denne gangen, kanskje blir er det jente neste gang 😃

Anonymkode: 458bb...981

Takk ❤️ Det er et veldig godt poeng. Jeg har vokst opp med en søster så jeg har ikke forholdt meg til gutter i familien før jeg fikk nevøer. Kan hende jeg hadde hatt et helt annet syn på det om jeg hadde hatt en bror.

Anonymkode: 1894c...e7d

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter, og har aldri vært opptatt av fotball før eldstemann ble det. Da ble det plutselig superspennende å stå på sidelinjen😅 Gamingen har vært litt vanskeligere å engasjere seg i, men der gamer faktisk mine to bonusjenter minst like mye som gutta. Hun ene går også på fotball.

Jeg har felles interesse med gutta mine, og det er hund og turer. Vi liker også å urbexe (utforske nedlagte, øde steder) så jeg merker absolutt ingenting til at vi ikke har noe til felles ❤ 

Da eldste var liten og noen spurte ham om hvem som var bestevennen hans, svarte han alltid "der er mamma, det!" Og når yngste ble spurt i barnehagen om han hadde kjæreste, svarte han at det hadde han, og det var mamma🤣 

Så forholdet ditt til gutten din er opp til deg selv. Begge mine er mammadalter deluxe, og de felles interessene har vokst frem naturlig fordi jeg har hatt et oppriktig ønske om å henge med dem. Selvfølgelig, hvis du har en bestemt mening om at du kun skal se prinsessefilmer og shoppe klær, så kan det hende du får en pappadalt i staden. (Mine har for øvrig begge hatt en Anna og Elsa periode eller tre, med kjoler og kroner og det som er...) 

Anonymkode: 79b9d...0fc

[AnonymBruker]

Elsker min lille gutt, og min lille jente, men kunne jeg velge kjønn om jeg ble gravid så ville jeg hatt en gutt til❤️

Anonymkode: 088c5...998

[AnonymBruker]

En interesse til som jeg deler med boysa mine er tegning. Det koser vi oss masse med. Gratulerer med gutt på vei ❤❤

Anonymkode: 79b9d...0fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har to gutter, og har aldri vært opptatt av fotball før eldstemann ble det. Da ble det plutselig superspennende å stå på sidelinjen😅 Gamingen har vært litt vanskeligere å engasjere seg i, men der gamer faktisk mine to bonusjenter minst like mye som gutta. Hun ene går også på fotball.

Jeg har felles interesse med gutta mine, og det er hund og turer. Vi liker også å urbexe (utforske nedlagte, øde steder) så jeg merker absolutt ingenting til at vi ikke har noe til felles ❤ 

Da eldste var liten og noen spurte ham om hvem som var bestevennen hans, svarte han alltid "der er mamma, det!" Og når yngste ble spurt i barnehagen om han hadde kjæreste, svarte han at det hadde han, og det var mamma🤣 

Så forholdet ditt til gutten din er opp til deg selv. Begge mine er mammadalter deluxe, og de felles interessene har vokst frem naturlig fordi jeg har hatt et oppriktig ønske om å henge med dem. Selvfølgelig, hvis du har en bestemt mening om at du kun skal se prinsessefilmer og shoppe klær, så kan det hende du får en pappadalt i staden. (Mine har for øvrig begge hatt en Anna og Elsa periode eller tre, med kjoler og kroner og det som er...) 

Anonymkode: 79b9d...0fc

Takk for svar. Det er godt å høre og du har helt rett i at man vil interessere seg for det barna interesserer seg i. Mannen min hadde jo interesser jeg ikke var så opptatt av da vi møttes og som jeg nå deler med ham. 

Jeg har absolutt ikke en bestemt mening om prinsessefilmer og shopping, men håper vi finner en mellomting mellom gaming og shopping 😛  Vet at mange som ønsker seg jenter fantaserer om de rosa kjolene, men det er ikke der det ligger hos meg. Før vi visste kjønn ga vi klar beskjed til familien (som allerede har begynt å strikk/kjøpe klær) at vi ønsker oss kjønnsnøytrale klær. Men at smykkene jeg har arvet av bestemoren min ikke vil kunne gå i arv til sønnen min er verre for meg å tenke på. 

Anonymkode: 1894c...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Elsker min lille gutt, og min lille jente, men kunne jeg velge kjønn om jeg ble gravid så ville jeg hatt en gutt til❤️

Anonymkode: 088c5...998

Takk ❤️ Det blir jeg faktisk litt glad for å høre.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En interesse til som jeg deler med boysa mine er tegning. Det koser vi oss masse med. Gratulerer med gutt på vei ❤❤

Anonymkode: 79b9d...0fc

Tusen takk. Det er der fokuset mitt bør ligge nå. Jeg har jo en gutt på vei! ❤️

Anonymkode: 1894c...e7d