Jeg bærer på en hemmelighet

[AnonymBruker]

Fløff skrev (13 minutter siden):

Men bare for å presisere litt dette med st jeg hadde ønsket å vite som kjæreste: 

Jeg hadde helt ærlig - stusset litt over at en voksen person ikke klarte trekke seg unna gjentatte situasjoner om det ikke ble brukt noen former for makt.

Så jeg hadde jo hatt behov for at DU sammen med en profesjonell reflekterte litt rundt situasjonene - jeg hadde jo helt ærlig talt vært engstelig for å havne i en tilsvarende situasjon selv.

Ville du synes at mitt initiativ opplevdes ekkelt om du ikke det og da hadde lyst - eller handlet situasjonen mellom deg og denne personen om noe helt annet?

Om man ikke opplever utilbørlig press, mas, manipulering eller noen former for makt så er det jo ikke voldtekt eller overgrep når man er to jevnbyrdige voksne. Men det kan likevel være ubehagelig for den ene parten - og det kan være hundre grunner til at det ble sånn. 
 

Man skal være varsom med begrepene overgrep/voldtekt. 

Men det betyr heller ikke at alle andre tilfeller er positive for begge parter. 

Hva han gjorde eller sa vet jo ikke vi. Men at du skal føle at du er utro har du jo ingen grunn til. 

Jeg skjønte ikke helt spørsmålet ditt tror jeg ikke. Men jeg har aldri følt noe press fra noen andre i ettertid. Jeg har ikke problemer med å si nei til jenter. Det er virkelig en helt annen situasjon med jenter, og dessuten så var jeg mye yngre den gangen det skjedde + at jeg var veldig satt ut av ting i livet generelt. Jeg hadde liksom ikke noe trygt å lande tilbake på akkurat da, og så taklet jeg det veldig feil og ble liksom trukket veldig inn i det. 

Han maset veldig på meg og jeg opplevde det veldig som press. De første gangene så sa jeg nei. Han brukte aldri makt for å tvinge meg, men han presset meg. Vi kunne stå i kanskje 10 minutter hvor han sa kom igjen og jeg sa nei, men vi begge lo. Jeg lo ikke fordi jeg syntes det var artig, men fordi jeg syntes det var ekkelt og jeg prøvde på en måte å avverge situasjonen, men han trodde kanskje at jeg syntes det var gøy. Han kunne ta meg i hånden, men ikke på en voldelig måte. Og så skjedde det bare. Og da hendte det at han var voldsom mot meg, men ikke voldelig. 

Det med utro ble veldig flåsete skrevet. Jeg mente ikke at jeg føler at jeg er utro. Jeg mener at det føles lignende som jeg tenker det føles å være utro. At man ikke forteller helt hele sannheten. Du skriver jo at du hadde ønsket det fra din partner, og det er akkurat det jeg skjønner veldig godt. Derfor føler jeg veldig skam med å være sammen med en jente. Likt sånn jeg tror jeg hadde følt det hvis jeg hadde vært utro mot kjæresten min. 

Anonymkode: 1334c...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mannen min ble utsatt for voldtekt som tenåring. Vi hadde vært gift i mange år før han fortalte meg det. Han beskrev at han på en måte lot det skje, for da følte han en form for kontroll. Han skulle i hvert fall ikke bli voldtatt.... Men i ettertid hadde det ikke noe å si, overgrep er overgrep.

hva følte jeg da han fortalte om dette? Omsorg og sorg. Sorg, fordi han hadde båret på dette så lenge. Jeg er glad han endelig fant styrke til å prate om det.

Anonymkode: 3d0a4...302

Ja! det er sånn jeg følte det. At jeg fikk holde kontrollen på den måten! 

Jeg takker deg for at du delte det. Det er selvfølgelig veldig trist at mannen din opplevde det, men det føles veldig godt inni meg når jeg innser at andre har opplevd det samme. 

Anonymkode: 1334c...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvis dere kan si helt ærlig hva dere tenker om menn som blir voldtatt. Selv om det er negativt, så vil jeg gjerne at dere gir meg en helt ærlig mening på det. 

Hva hadde dere tenkt hvis dere hadde en venn eller en kjæreste som var gutt og som hadde hatt ufrivillig sex med en annen mann? 

Ts. 

Anonymkode: 1334c...992

Jeg synes det er trist og ødeleggende. Og det viktigste er egentlig å få snakket om dette fordi ellers vil du aldri helt akseptere at det har skjedd å gå videre. Du får aldri bearbeidet det på riktig måte. Jeg hadde først tatt det opp med fastlege som så henviser deg videre. Det vil være tungt å snakke om det, men du trenger ikke skamme deg. De som hjelper har vært borti så mye at du er en blant mange, så du trenger ikke være flau at det har skjedd deg. 

Alle kan være sårbare og bli utsatt for ting, menn og kvinner, jenter og gutter. Spiller ikke noen rolle hvilket kjønn man er. 

Hadde jeg hatt en venn som hadde sagt til meg at han har hatt ufrivillig sex med han hadde jeg ssagt at han kan snakke og dele det med meg, og jeg hadde spurt spørsmål, og håpt at vedkommende vil dele, eller dele en dag han er klar, men jeg hadde også anbefalt det jeg skriver lenger over. 

Har vært utsatt for voldtekt, jeg er kvinne, jeg brukte lang tid på å komme meg ut av det. Mange år, men det som virkelig hjalp det var da jeg måtte av andre grunner inn til DPS, og da kom det frem, og jeg er bra nå. Jeg vet at ting har skjedd, men det går bra, de plager meg ikke lengre. 

Så mitt beste råd. Bestill time hos fastlegen din ASAP, snakk med vedkommende, og så vil du få henvisning til videre hjelp.

Anonymkode: 904c7...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg brenner inne med en hemmelighet som jeg aldri har turt å si til noen. Jeg tror jeg tenker på det hver eneste dag. Det har gått ut over selvbilde mitt, men alternativet er enda værre - å si det til noen. 

For et par år tilbake ble jeg seksuelt misbrukt av en "venn" av meg flere ganger. Jeg vet ikke hvordan jeg klarte det, men det skjedde. Det sluttet først når jeg dro til en annen by for å studere. Men han holdt kontakten en stund før jeg sluttet å svare. Det var en svært stressende tid, men etterhvert klarte jeg å slutte å svare han. 

Vi er gutter begge to, og jeg synes det er så forferdelig flaut og vanskelig å skulle fortelle dette til noen. Samtidig føler jeg at det spiser meg opp innvendig. Jeg skjønner betydningen av å "brenne inne med noe".

Jeg føler meg så utrolig skyldig fordi jeg "var med på det", og fordi jeg lot det skje. Jeg var livredd hver gang det skjedde, men jeg ga ikke alltid uttrykk for det. 

Jeg leste en annen tråd om voldtekt, og så kom jeg på ideen om å lufte det her. Kanskje det kan lette litt på trykket innvendig.

 

Anonymkode: 1334c...992

Du har ingenting å skamme deg over, du burde være stilt som tør å si dette høyt!!

Klem 🥰

Anonymkode: 7845a...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er fra en konservativ kristen familie, og hadde en venninne i barneskolealder som seksuelt overgrep meg. Det var ekstra ille da jeg egentlig skulle holde meg til ekteskap med alt seksuelt. Hun var for ung til å forstå helt at dette var galt, men hun rørte på kvelden underlivet mitt, og ville kysse/tungekysse hver gang jeg overnattet. Jeg slet i mange år etter henne, og skammet meg da jeg visste det ikke var riktig å gjøre slikt som barn. Jeg var vel 8 år, og slet med intimitet med jenter frem til jeg var rundt 20. Jeg slet veldig veldig mye med å klemme, sitte ved siden av jenter, kysse dem på fest osv. Jeg er 100% hetrofil, så jeg følte aldri noen attraksjon til venninnene mine. Jeg var stresset over å havne i samme situasjon igjen, jeg frøs til når jeg opplevde overgrep senere av det motsatte kjønn.

Min familie er mye mykere og met moderne nå enn de var den gang, så jeg har fortalt om hendelsen i voksen alder, og de har vært veldig støttende. Er det kanskje noen du kan betro deg til i familien?

Jeg tror du bare må godta inni deg selv at skjedd er skjedd, og at du ikke skal føle skam. Er det noen spesiell grunn til at du føler skam? Har du forventninger til deg pga bakrunnen din? Hvis du ønsker å dele såklart.

Anonymkode: 78b95...efd

Det er veldig snilt av deg å dele for å hjelpe meg. Etter å ha lest innlegget ditt og flere av de andre innleggene så skjønner jeg at det ikke er så uvanlig å "fryse" når noe ekkelt skjer. Jeg sliter litt mer med hvorfor jeg fortsatte å dra til han. Men samtidig så klarer jeg å tenke at det var alt presset i situasjonen. Jeg prøver hvertfall å tenke det. 

Det er mest derfor jeg føler skam. Og så synes jeg det er ekkelt at han er en mann. Jeg er ikke homofob eller noe, men jeg kan fremdeles brekke meg når jeg spiser mat eller pusser tennene bare fordi det minner meg om det. Jeg er ikke i mot homofile og synes ikke de er ekle, men jeg synes at det er ekkelt at det har skjedd med meg. Jeg har tenkt masse på hva faren min hadde sagt hvis han visste at jeg har gjort det jeg har gjort. Men det skal han jo heller aldri få vite. 

Anonymkode: 1334c...992

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er veldig snilt av deg å dele for å hjelpe meg. Etter å ha lest innlegget ditt og flere av de andre innleggene så skjønner jeg at det ikke er så uvanlig å "fryse" når noe ekkelt skjer. Jeg sliter litt mer med hvorfor jeg fortsatte å dra til han. Men samtidig så klarer jeg å tenke at det var alt presset i situasjonen. Jeg prøver hvertfall å tenke det. 

Det er mest derfor jeg føler skam. Og så synes jeg det er ekkelt at han er en mann. Jeg er ikke homofob eller noe, men jeg kan fremdeles brekke meg når jeg spiser mat eller pusser tennene bare fordi det minner meg om det. Jeg er ikke i mot homofile og synes ikke de er ekle, men jeg synes at det er ekkelt at det har skjedd med meg. Jeg har tenkt masse på hva faren min hadde sagt hvis han visste at jeg har gjort det jeg har gjort. Men det skal han jo heller aldri få vite. 

Anonymkode: 1334c...992

Det er ikke du som har gjort noe. Det er overgriperen som har gjort det mot deg, mot din vilje. Du var ikke med på det.

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (1 minutt siden):

Det er ikke du som har gjort noe. Det er overgriperen som har gjort det mot deg, mot din vilje. Du var ikke med på det.

Ja, jeg skal prøve å tenke mer på det. Jeg har på en måte lyst til å snakke med han om det, men samtidig så skal jeg ikke gjøre det. Men man har litt behov for svar da. Jeg har veldig mange spørsmål til han. 

Men jeg tror nok faren min hadde sett litt anderledes på det. Han hadde nok forventet mer av meg, og at jeg klarte å si ifra. Men det spiller egentlig ikke så mye rolle for meg. 

Anonymkode: 1334c...992

[AnonymBruker]

Jeg får lyst til å skrive masse mer til deg, men jeg ser at mange har beskrevet det jeg også føler og tenker.

Det er ikke forvirrende for min del å forstå at du gikk tilbake til situasjonen, jeg har vært der selv hvor jeg ikke var i en god periode av livet mitt og oppsøkte selv situasjoner som ikke gjorde noe bra for meg. Det er en form for mental selvskading og «likegyldighet», samt jeg hadde ikke styrke å stå opp for meg selv. Selvbildet, selvverd og alt dette gjorde at jeg hadde diffuse grenser som kunne bli utnyttet av de rette personene.

For det andre så gjorde du ikke motstand, men det var likevel motstand nok til at enhver ville visst at du ikke ville dette, så jeg synes det høres ut som at denne fyren var pågående, oppnådde makt over deg og kun brydde seg om egne behov uten å lese signalene dine.

Det siste jeg vil si til deg er at å bære på dette kan brenne deg innenfra som du sa selv, jeg ønsker deg alt godt og styrke til å bearbeide dette ved å snakke med noen. Det er et tøft steg å sette ord på opplevelsen og å måtte konfrontere seg selv og sin fortid, men jeg håper du vurderer det. Ja det kan rippe opp i sårene før de endelig etter alle disse årene kan heles mer. Du fortjener å ha det bra med deg selv og fortiden din, så det ville vært en investering i eget liv og som å ta tilbake kontrollen istedenfor å la dette gnage på deg i det skjulte.

Sender deg en digital klem, hvis du vil ha det. Takk for at du delte dette, håper det hjelper deg å åpne opp et sted  

Anonymkode: 04cff...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men hvis dere kan si helt ærlig hva dere tenker om menn som blir voldtatt. Selv om det er negativt, så vil jeg gjerne at dere gir meg en helt ærlig mening på det. 

Hva hadde dere tenkt hvis dere hadde en venn eller en kjæreste som var gutt og som hadde hatt ufrivillig sex med en annen mann? 

Ts. 

Anonymkode: 1334c...992

Jeg hadde gjort absolutt alt jeg kunne for å støtte og hjelpe han. ❤️

Anonymkode: 89c6b...076

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg skjønte ikke helt spørsmålet ditt tror jeg ikke. Men jeg har aldri følt noe press fra noen andre i ettertid. Jeg har ikke problemer med å si nei til jenter. Det er virkelig en helt annen situasjon med jenter, og dessuten så var jeg mye yngre den gangen det skjedde + at jeg var veldig satt ut av ting i livet generelt. Jeg hadde liksom ikke noe trygt å lande tilbake på akkurat da, og så taklet jeg det veldig feil og ble liksom trukket veldig inn i det. 

Han maset veldig på meg og jeg opplevde det veldig som press. De første gangene så sa jeg nei. Han brukte aldri makt for å tvinge meg, men han presset meg. Vi kunne stå i kanskje 10 minutter hvor han sa kom igjen og jeg sa nei, men vi begge lo. Jeg lo ikke fordi jeg syntes det var artig, men fordi jeg syntes det var ekkelt og jeg prøvde på en måte å avverge situasjonen, men han trodde kanskje at jeg syntes det var gøy. Han kunne ta meg i hånden, men ikke på en voldelig måte. Og så skjedde det bare. Og da hendte det at han var voldsom mot meg, men ikke voldelig. 

Det med utro ble veldig flåsete skrevet. Jeg mente ikke at jeg føler at jeg er utro. Jeg mener at det føles lignende som jeg tenker det føles å være utro. At man ikke forteller helt hele sannheten. Du skriver jo at du hadde ønsket det fra din partner, og det er akkurat det jeg skjønner veldig godt. Derfor føler jeg veldig skam med å være sammen med en jente. Likt sånn jeg tror jeg hadde følt det hvis jeg hadde vært utro mot kjæresten min. 

Anonymkode: 1334c...992

Ja, jeg skjønner.

Det var jo uten tvil utilbørlig press, og det er manipulativt i aller beste fall. 

Jeg må bare presisere at grunnen til at jeg hadde ønsket å vite var ikke for at jeg hadde følt rett til innsyn i ett og alt, men jeg hadde ønsket at du sa ifra om det var noe som trigget negativt av ord/handling osv. 

Mange ting kan jo tenkes å minne om situasjonen, og jeg hadde ikke ønsket å trigge negativt. 
 

Ikke fordi jeg tenkte du var en skjør person seksuelt eller relasjonelt, men fordi man ønsker jo alltid at den andre og skal ha det fint. 
 

Endret 22. januar 2022 av Fløff

[Purple_Pixiedust]

Jeg har opplevd overgrep av ulik karakter, og de følelsene du sitter med er helt normale. 

Det er vondt å sitte med helt alene, og for min del har det ødelagt sex. Jeg takler ikke tanken på det lenger. Har blitt utsatt for slikt av flere personer. Jeg er kvinne da, men det har ikke vært fysisk makt inni bildet bortsett fra én gang. Og det er totalen som virkelig har ødelagt for meg. Den gangen med fysisk makt er ikke det jeg egentlig sliter mest med. 

Håper du tørr å åpne deg til noen etterhvert.

[Perelandra]

Tråden er ryddet for krenkende innhold, spekulasjoner og svar til dette.

Perelandra, mod.