Jeg bærer på en hemmelighet

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke at jeg får til å forklare helt hvordan det var for meg. Jeg var ikke med på det i utgangspunktet. Det var han som tok initiativ og jeg ga uttrykk for det på flere måter at jeg ikke var interessert. Men sa ikke fra på en god måte, og jeg ga meg. Jeg hadde ikke lyst, men jeg ba han ikke stoppe når det begynte å skje. De første gangene sa jeg klart nei, men det var ikke hver gang at jeg gjorde det som jeg kan huske. Han tvingte meg ikke med makt, nei. 

Jeg skjønner at det er kjemperart. Og jeg får ikke til å forklare det helt som jeg føler det er. Jeg tror ikke heller jeg helt klarer å fortelle det detaljert nok, men jeg brakk meg jo og det var jo helt klart ikke jevnbyrdig mellom oss sånn som jeg tenker at det er vanlig at det burde være mellom to stykker. 

Anonymkode: 1334c...992

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 22. januar 2022 av Perelandra

[AnonymBruker]

Ville aldri tenkt stygt om deg, men heller tenkt at det var veldig bra at du åpnet deg om dette. Jeg føler på det samme som deg men jeg ble voldtatt av en gammel mann... Jeg tenker at jeg er ekkel som har hatt sex men en mann som er så gammel, men det var aldri frivillig. Han var treneren min...det skjedde flere ganger og di siste gangene sa jeg ikke nei, jeg lot det skje...var det voldtekt om jeg lot det skje? Jeg ville aldri, var redd hver gang, men det skjedde flere ganger. Jeg kjenner godt hva du tenker og føler omkring det. Venninnene mine som kjenner samme trener, som vet han er litt klåfingra og som ler av at jeg reiste til et stevne med han og tuller med at vi "hadde oss" nettopp fordi han er en typisk sånn fyr... Men di vet ikke hvor ille det egentlig var.. 

Det er vondt å sitte inne med en slik hemmelighet, jeg gjør det enda men har sakt det til noen få. Har aldri blitt dømt av de jeg har fortalt det til, heldigvis, og det har gjort godt å si det til noen. Og selv om det skjedde flere ganger for deg så betyr det ikke at du er homofil.. Jeg liker ikke gamle menn på den måten selv om det skjedde flere ganger. 

Anonymkode: aaf69...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er mann og hvis du var min venn så ville jeg først og fremst ikke brydd meg, annet enn at det ville vært leit å se at du har det vondt pga. det. Synes historien din er litt forvirrende også, men så henviser jeg til min første setning.

Anonymkode: c3ae5...66b

Ja, det er forvirrende og jeg får ikke til å forklare det så tydelig som jeg vil. Men takk for at du svarte. Jeg setter pris på det og at du er mann i tillegg. 

Anonymkode: 1334c...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er forvirrende og jeg får ikke til å forklare det så tydelig som jeg vil. Men takk for at du svarte. Jeg setter pris på det og at du er mann i tillegg. 

Anonymkode: 1334c...992

Du forklarer helt fint. Å gå i frys er en normal respons på slike situasjoner. Kanskje det er vanskelig for mange menn å forstå, for de fleste har ikke opplevd noe slikt. Men for kvinner er det ikke vanskelig å forstå i det hele tatt. Å gå i frys er ekstremt normalt og en del av overlevelsesinstinktet. 

Anonymkode: f065e...651

[Silva Pluvialis]

TS,

Jeg kan bare si at jeg har den dypeste medfølelse med den situasjonen du står i. Det er bare skammen som snakker og prøver å få oss til å tie.

Jeg antar at du heller ikke ville tenkt skitne tanker om en annen utsatt som stod frem? Du ville hatt medfølelse. Jeg tenker heller ikke stygt om deg, eller om andre, selv om jeg tenker det om meg selv. Kanskje vi er for harde mot oss selv og vår egen verste fiende? Ingen andre vil dømme deg slik du dømmer deg selv.

Jeg ser deg og jeg forstår deg. Jeg vet hvordan det er. Du er ikke alene ❤️

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det kommer jeg aldri til å tørre. Blir helt kvalm bare av å tenke på det. Jeg ville ikke visst hva jeg skulle sagt. 

Det går fint med meg. Men jeg kjenner meg på en måte litt uverdig når jeg er med andre. Jeg tenker at de aldri hadde likt meg hvis det visste sannheten. Jeg klarer ikke å være med jenter heller. Det føles på en måte som jeg tenker det er å være utro. Skikkelig dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 1334c...992

Jeg er fra en konservativ kristen familie, og hadde en venninne i barneskolealder som seksuelt overgrep meg. Det var ekstra ille da jeg egentlig skulle holde meg til ekteskap med alt seksuelt. Hun var for ung til å forstå helt at dette var galt, men hun rørte på kvelden underlivet mitt, og ville kysse/tungekysse hver gang jeg overnattet. Jeg slet i mange år etter henne, og skammet meg da jeg visste det ikke var riktig å gjøre slikt som barn. Jeg var vel 8 år, og slet med intimitet med jenter frem til jeg var rundt 20. Jeg slet veldig veldig mye med å klemme, sitte ved siden av jenter, kysse dem på fest osv. Jeg er 100% hetrofil, så jeg følte aldri noen attraksjon til venninnene mine. Jeg var stresset over å havne i samme situasjon igjen, jeg frøs til når jeg opplevde overgrep senere av det motsatte kjønn.

Min familie er mye mykere og met moderne nå enn de var den gang, så jeg har fortalt om hendelsen i voksen alder, og de har vært veldig støttende. Er det kanskje noen du kan betro deg til i familien?

Jeg tror du bare må godta inni deg selv at skjedd er skjedd, og at du ikke skal føle skam. Er det noen spesiell grunn til at du føler skam? Har du forventninger til deg pga bakrunnen din? Hvis du ønsker å dele såklart.

Anonymkode: 78b95...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tusen takk for svaret ditt. Med det med utroskap mente jeg at det føles det helt feil når jeg er sammen med ei jente. Jeg føler at hemmeligheten er som utroskap mot henne. Jeg er ikke homofil. Jeg har aldri likt noen gutt eller ønsket noe intimt med en gutt, men jeg er selvfølgelig glad i kompisene mine. 

Anonymkode: 1334c...992

Åja, da forstår jeg hva du mente med utroskap. Vet du, vi har alle ting i bagasjen. Ting som vi ikke vil eller tør fortelle til partneren vår. Jeg også. Noen ganger holder vi på hemmeligheten, noen ganger blir vi trygge nok til å dele. Du skriver at det føles helt feil, er det noe som føles rett ved det også?

Anonymkode: 633ac...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du forklarer helt fint. Å gå i frys er en normal respons på slike situasjoner. Kanskje det er vanskelig for mange menn å forstå, for de fleste har ikke opplevd noe slikt. Men for kvinner er det ikke vanskelig å forstå i det hele tatt. Å gå i frys er ekstremt normalt og en del av overlevelsesinstinktet. 

Anonymkode: f065e...651

Det er ikke det å gå i frys jeg synes er forvirrende, det er ikke så vanskelig å forstå. Det er at han oppsøkte ham på nytt og slikt som er forvirrende. Men igjen, bryr meg ikke nevneverdig og dømmer ikke.

Anonymkode: c3ae5...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Åja, da forstår jeg hva du mente med utroskap. Vet du, vi har alle ting i bagasjen. Ting som vi ikke vil eller tør fortelle til partneren vår. Jeg også. Noen ganger holder vi på hemmeligheten, noen ganger blir vi trygge nok til å dele. Du skriver at det føles helt feil, er det noe som føles rett ved det også?

Anonymkode: 633ac...fdb

Helt enig her med deg!

Til ts: Jeg tror du vil bli overrasket over hvor mange kvinner som syntes det hadde vært fint at du deler. Min eks ble misbrukt av onkelen sin som yngre, jeg så ikke på han som mindre mann av den grunn. Samme med deg, du er ikke mindre mann bare fordi du har vært offer for en manipulerende person. Du er modig som tørr å dele dette, selvom det er som anonym!

Anonymkode: 78b95...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ville aldri tenkt stygt om deg, men heller tenkt at det var veldig bra at du åpnet deg om dette. Jeg føler på det samme som deg men jeg ble voldtatt av en gammel mann... Jeg tenker at jeg er ekkel som har hatt sex men en mann som er så gammel, men det var aldri frivillig. Han var treneren min...det skjedde flere ganger og di siste gangene sa jeg ikke nei, jeg lot det skje...var det voldtekt om jeg lot det skje? Jeg ville aldri, var redd hver gang, men det skjedde flere ganger. Jeg kjenner godt hva du tenker og føler omkring det. Venninnene mine som kjenner samme trener, som vet han er litt klåfingra og som ler av at jeg reiste til et stevne med han og tuller med at vi "hadde oss" nettopp fordi han er en typisk sånn fyr... Men di vet ikke hvor ille det egentlig var.. 

Det er vondt å sitte inne med en slik hemmelighet, jeg gjør det enda men har sakt det til noen få. Har aldri blitt dømt av de jeg har fortalt det til, heldigvis, og det har gjort godt å si det til noen. Og selv om det skjedde flere ganger for deg så betyr det ikke at du er homofil.. Jeg liker ikke gamle menn på den måten selv om det skjedde flere ganger. 

Anonymkode: aaf69...66d

Takk for at du delte dette. Jeg føler at det var veldig likt min situasjon, og jeg mener på ingen måte at du var skyld i det som skjedde. Så det ble veldig satt i perspektiv for meg på en veldig fin måte. Det er veldig trist at du opplevde dette, men jeg setter veldig pris på at du delte det. 

Anonymkode: 1334c...992

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (18 minutter siden):

TS,

Jeg kan bare si at jeg har den dypeste medfølelse med den situasjonen du står i. Og at jeg også kjenner meg ekstremt igjen. Jeg har overgrepsminner som går mange år tilbake i tid, men jeg klarer overhodet ikke å snakke om det - på grunn av skam, sånn som du. 

Jeg føler meg rett og slett ekkel, skitten, frastøtende og er overbevist om at andre vil tenke det samme om meg som jeg tenker om meg selv. Jeg er i kontakt med hjelpeapparatet som prøver å trenge gjennom skammen, men den sitter for dypt.

Skam er så ugjennomtrengelig. Skam er fortielse. Skam er så vondt på alle måter. All medfølelse med det du står i, da jeg av erfaring vet hvor grenseløst tøft det er. Jeg vet jo at de som jobber med dette ikke vil tenke slikt om meg, men likevel så er det skammen som styrer. Likeså er det ingen som vil tenke stygt om deg. Det er bare skammen som snakker og prøver å få oss til å tie.

Jeg antar at du heller ikke ville tenkt skitne tanker om en annen utsatt som stod frem? Du ville hatt medfølelse. Jeg tenker heller ikke stygt om deg, eller om andre, selv om jeg tenker det om meg selv. Kanskje vi er for harde mot oss selv og vår egen verste fiende? Ingen andre vil dømme deg slik du dømmer deg selv.

Jeg ser deg og jeg forstår deg. Jeg vet hvordan det er. Du er ikke alene ❤️

Tusen takk for innlegget/innleggene dine også. Jeg kjenner at jeg ikke er alene når dere deler, og setter perspektiv på ting. DEt gjør kanskje at jeg er noen skritt nærmere å trenge gjennom skammen! 

Anonymkode: 1334c...992

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvis dere kan si helt ærlig hva dere tenker om menn som blir voldtatt. Selv om det er negativt, så vil jeg gjerne at dere gir meg en helt ærlig mening på det. 

Hva hadde dere tenkt hvis dere hadde en venn eller en kjæreste som var gutt og som hadde hatt ufrivillig sex med en annen mann? 

Ts. 

Anonymkode: 1334c...992

Jeg hadde ønsket å vite det om jeg var nær venn eller kjæreste.

Jeg hadde ikke droppet en date nummer X eller blitt mindre forelska fordi du har opplevd noe som endel dessverre gjør. 
 

Men jeg hadde ønsket at du gikk til psykolog for å få hjelp til å sortere tanker og kompliserte følelser rundt det. 
 

 

[Jadzia]

Du har overhodet ingenting å skamme deg for! Er det noen som skal skamme seg, så er det «kameraten» din! Du sier du lot det skje. Men vet du hva? Det er det mange som gjør! Ikke fordi de innerst inne vil som mange overgripere skjuler seg bak, men fordi de fryser til. De vet ikke hvordan de skal håndtere situasjonen og «lar det skje».

jeg la skylden på meg selv i mange år, for selv om jeg sa nei, så lå jeg jo i samme seng. Har skjønt gjennom mye hjelp, at et nei er et nei uansett omstendighet! Likevel sniker tanken seg inn innimellom. Så jeg vet hvor vanskelig det er å sitte med sånne tanker som du har. Men jeg lover deg at du vil få det bedre hvis du får hjelp til å bearbeide ting!

du spør og hva vi tenker om menn som utsettes for sånt. Jeg tenker ikke annerledes på menn enn kvinner. Overgrep er overgrep. Om noe, så tenker jeg det må være enda vanskeligere for menn enn kvinner etter et overgrep fordi de skal oppfattes om så sterke bestandig. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg føler ikke at jeg får til å forklare helt hvordan det var for meg. Jeg var ikke med på det i utgangspunktet. Det var han som tok initiativ og jeg ga uttrykk for det på flere måter at jeg ikke var interessert. Men sa ikke fra på en god måte, og jeg ga meg. Jeg hadde ikke lyst, men jeg ba han ikke stoppe når det begynte å skje. De første gangene sa jeg klart nei, men det var ikke hver gang at jeg gjorde det som jeg kan huske. Han tvingte meg ikke med makt, nei. 

Jeg skjønner at det er kjemperart. Og jeg får ikke til å forklare det helt som jeg føler det er. Jeg tror ikke heller jeg helt klarer å fortelle det detaljert nok, men jeg brakk meg jo og det var jo helt klart ikke jevnbyrdig mellom oss sånn som jeg tenker at det er vanlig at det burde være mellom to stykker. 

Anonymkode: 1334c...992

Men bare for å presisere litt dette med st jeg hadde ønsket å vite som kjæreste: 

Jeg hadde helt ærlig - stusset litt over at en voksen person ikke klarte trekke seg unna gjentatte situasjoner om det ikke ble brukt noen former for makt.

Så jeg hadde jo hatt behov for at DU sammen med en profesjonell reflekterte litt rundt situasjonene - jeg hadde jo helt ærlig talt vært engstelig for å havne i en tilsvarende situasjon selv.

Ville du synes at mitt initiativ opplevdes ekkelt om du ikke det og da hadde lyst - eller handlet situasjonen mellom deg og denne personen om noe helt annet?

Om man ikke opplever utilbørlig press, mas, manipulering eller noen former for makt så er det jo ikke voldtekt eller overgrep når man er to jevnbyrdige voksne. Men det kan likevel være ubehagelig for den ene parten - og det kan være hundre grunner til at det ble sånn. 
 

Man skal være varsom med begrepene overgrep/voldtekt. 

Men det betyr heller ikke at alle andre tilfeller er positive for begge parter. 

Hva han gjorde eller sa vet jo ikke vi. Men at du skal føle at du er utro har du jo ingen grunn til. 

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tusen takk for innlegget/innleggene dine også. Jeg kjenner at jeg ikke er alene når dere deler, og setter perspektiv på ting. DEt gjør kanskje at jeg er noen skritt nærmere å trenge gjennom skammen! 

Anonymkode: 1334c...992

Du virker som en veldig god og kjærlig mann med mye omsorg for andre. Det er ingenting galt med deg og det er ikke din skyld.

Jeg husker et sitat @Rainstorm hadde for en del år siden. «Overgrep er skam, men det er ikke offerets skam». Det var svært intelligent sagt.

Overgrep innebærer en hel del skam. Overgrep ER skam, men skammen tilhører overgriper og ikke offer. Utfordringer er derimot så ofte at overgriperen ikke tar skammen. 

Hva gjør man med dette man har fått? For på sett og vis, når urett har blitt begått så må en av partene «ta det» for at det skal gjøres opp for. Og når den ansvarlige ikke tar det, så blir det til at man tar det selv. For noen må bære det.

Hva gjør man da med det man har fått? Det man ikke skulle ha fått? Det som egentlig tilhører en annen, men som vedkommende ikke vil vedkjenne seg? 

En behandler sa til meg:

«Hva med å slippe det?».

Hvis ikke overgriper tar det, nei da skal ikke jeg heller ta det. Slipp det. Det er ikke ditt. Skammen er ikke din. Hvis ikke overgriperen bærer den, så skal i alle fall ikke du. 

Opplevelsen er din og den kan ingen ta fra deg. Jeg tror deg. Skammen, derimot, den tilhører deg ikke. Det er en byrde du aldri skulle ha båret. ❤️

Endret 21. januar 2022 av Gjenferdet

[AnonymBruker]

Samboeren min fortalte om seksuelle overgrep han opplevde som barn/tenåring av en annen mann. Det fikk meg bare til å elske han mer og jeg kjente på en veldig omsorg ovenfor samboer og et sinne mot det monsteret som kunne gjøre noe slikt mot han. Aldri har jeg tenkt at han var ekkel, det er aldri offeret sin feil.

Anonymkode: 2ca0d...a64

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hvordan jeg klarte det, men det skjedde.

Anonymkode: 1334c...992

Kjære deg, TS. DU ble UTSATT for et overgrep, en voldtekt, det var ikke noe du lot skje eller kunne noe for.

Hva jeg synes om menn som blir utsatt for overgrep? Jeg synes det er fælt at du er blitt utsatt for det og skulle ønske at det aldri hadde skjedd. Som alle andre ofre for voldtekt og overgrep ser jeg på deg som et menneske som har blitt utsatt for et enormt tillitsbrudd og et overgrep/voldtekt fra en nær venn. Synet på deg som person er ikke noe annerledes enn om du ikke hadde vært utsatt for det - ikke tro at overgrepet definerer deg som person i andres øyne.

Jeg vet at det er vanskelig å snakke om det med noen, men det kan virke som du har behov for det likevel. Her finner du kanskje hjelp?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er ikke det å gå i frys jeg synes er forvirrende, det er ikke så vanskelig å forstå. Det er at han oppsøkte ham på nytt og slikt som er forvirrende. Men igjen, bryr meg ikke nevneverdig og dømmer ikke.

Anonymkode: c3ae5...66b

Jeg skjønner at det er rart. Jeg har ikke noe godt svar til akkurat det. Men han var bestevennen til broren min siden barneskolen. Broren min dro i militæret, og en helg jeg ikke hadde det så bra hjemme, så bodde jeg der. Det var første gang. Jeg trodde det var et engangstilfelle, men jeg holdt meg borte noen dager. Han sendte meg meldinger hele tiden og spurte om jeg ville komme over og spille med han. Jeg dro tilbake også skjedde det igjen, og etter det så følte jeg meg på en måte litt fanget. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det uten at det høres helt rart ut. Men jeg kan bare forklare det med at jeg ikke ville at han skulle bli irritert. Jeg husker at jeg tenkte at han ikke måtte tro at jeg følte meg voldtatt. Han stilte så mange spørsmål på telefon, og generelt hadde han en måte å snakke til meg på etterhvert som fikk meg til å bli veldig liten. Og han kunne spørre meg etterpå hvorfor jeg ble stille eller hvorfor ditt og datt. Og jeg svarte veldig ofte det jeg tenkte han ville høre og ikke det jeg mente. Og på en måte så ble det en stil jeg følte jeg måtte holde. Hvis jeg ikke dro når han maste på meg så ble alt sant. Men hvis jeg dro, så overbeviste jeg han og kanskje meg selv. Jeg tror jeg håpet veldig på det. Og nå er jo det kjempedumt fordi jeg ga han jo rett og slett grønt lys. Samtidig så måtte han jo forstå det. Det var ikke begge veiene, jeg tok ikke initiativ. 

Anonymkode: 1334c...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Åja, da forstår jeg hva du mente med utroskap. Vet du, vi har alle ting i bagasjen. Ting som vi ikke vil eller tør fortelle til partneren vår. Jeg også. Noen ganger holder vi på hemmeligheten, noen ganger blir vi trygge nok til å dele. Du skriver at det føles helt feil, er det noe som føles rett ved det også?

Anonymkode: 633ac...fdb

Nei, det føltes ikke rett for meg i det hele tatt, men jeg ble veldig forvirret av meg selv. Hjertet mitt hamret alltid hele tiden. Jeg skalv og hadde det veldig vondt i kroppen, men samtidig så reagerte jo kroppen min på det som han gjorde også. Jeg har tenkt mange ganger at kanskje jeg sitter langt inni skapet, men det gjør jeg ikke. Jeg har ingen romantiske følelser for andre menn. Jeg har aldri hatt det. Men jeg har vært veldig frustrert og forvirret av reaksjonene mine sammen med han. Men akkurat det tenker jeg ikke lenger. Jeg vet at jeg ikke er homofil. 

Anonymkode: 1334c...992

[AnonymBruker]

Mannen min ble utsatt for voldtekt som tenåring. Vi hadde vært gift i mange år før han fortalte meg det. Han beskrev at han på en måte lot det skje, for da følte han en form for kontroll. Han skulle i hvert fall ikke bli voldtatt.... Men i ettertid hadde det ikke noe å si, overgrep er overgrep.

hva følte jeg da han fortalte om dette? Omsorg og sorg. Sorg, fordi han hadde båret på dette så lenge. Jeg er glad han endelig fant styrke til å prate om det.

Anonymkode: 3d0a4...302