Venner av ungene og mat

[Gjest Gjest]

Når deres barn har venner på besøk og dere skal spise, tilbyr dere da gjestene mat også? Jeg tenker da på barn som blir med hjem fra skolen uten at det er planlagt, eller som ellers er med barna hjem rundt middags/spisetid.

Har en venninne av min datter som stadig blir med henne hjem rundt den tiden vi skal spise, og hittil har jeg alltid tilbudt henne mat, men jeg synes det blir litt ofte og mye.

Hva synes dere?

Det har ingenting med at hun ikke får mat hjemme, kjenner foreldrene og hun får det hun trenger.

←

Pga begge jobber/barn i skolen, så blir middagen et høydepunkt som en annen skrev.

da samles fam. da blir det snakket om dagen/skolen/jobb. Man løser div gjøremål. Som oftest tar det litt tid rundt bordet. (bevisst) senere skal barna på aktiviteter/lekser. Mor har sitt og far skal sitt. Hverdagen er knapp.

er barna store nok, så kan de kansje si til venner at de kan møtes etter middag. er de for små og deres venner bor i nærheten, så får man si til venner at nå skal vi spise, men at de kan møtes senere.

selfølgeli kan de spise innimellom, men ring hjem og spør om det er greit først.

jeg liker ikke at barna kommer hjem og sier de har spist hos naboen.

slike ting får avtales på forhånd.

[Gjest Gjest]

Ja, vi serverer mat, uansett antall og om det er planlagt. Har vi ikke nok, og noen fortsatt er sulten, dekker vi på brød og suppe e.l. Hos foreldrene mine var det en selvfølge at alle fikk mat, man tok det man hadde. Både mine, og mine søskens venner har opplevd dette som et svært trygt sted å være, det ble prat og hygge rundt bordet og de tilbragte mye tid. Mine foreldre hadde god kontakt med alle vennene våre, og også en god dialog med deres foreldre. Etterhvert som vi kom i tenårene, ble huset vårt et naturlig samlingspunkt, noe mor og far satte pris på, hadde litt kontroll. I bryllupet mitt hadde gjengen skrevet egen tale til foreldrene mine, der de fortalte hvor stor pris de satte på det. Jeg har dessuten vært veldig stolt av å ha med meg venner hjem, visste de ble ønsket hjertelig velkommen.

[Gjest Violetta]

Ja, vi serverer mat, uansett antall og om det er planlagt. Har vi ikke nok, og noen fortsatt er sulten, dekker vi på brød og suppe e.l. Hos foreldrene mine var det en selvfølge at alle fikk mat, man tok det man hadde. Både mine, og mine søskens venner har opplevd dette som et svært trygt sted å være, det ble prat og hygge rundt bordet og de tilbragte mye tid. Mine foreldre hadde god kontakt med alle vennene våre, og også en god dialog med deres foreldre. Etterhvert som vi kom i tenårene, ble huset vårt et naturlig samlingspunkt, noe mor og far satte pris på, hadde litt kontroll. I bryllupet mitt hadde gjengen skrevet egen tale til foreldrene mine, der de fortalte hvor stor pris de satte på det. Jeg har dessuten vært veldig stolt av å ha med meg venner hjem, visste de ble ønsket hjertelig velkommen.

←

Men er det avklart med foreldre at de spiser hos dere?

[Gjest Gjest]

Ja, vi serverer mat, uansett antall og om det er planlagt. Har vi ikke nok, og noen fortsatt er sulten, dekker vi på brød og suppe e.l. Hos foreldrene mine var det en selvfølge at alle fikk mat, man tok det man hadde. Både mine, og mine søskens venner har opplevd dette som et svært trygt sted å være, det ble prat og hygge rundt bordet og de tilbragte mye tid. Mine foreldre hadde god kontakt med alle vennene våre, og også en god dialog med deres foreldre. Etterhvert som vi kom i tenårene, ble huset vårt et naturlig samlingspunkt, noe mor og far satte pris på, hadde litt kontroll. I bryllupet mitt hadde gjengen skrevet egen tale til foreldrene mine, der de fortalte hvor stor pris de satte på det. Jeg har dessuten vært veldig stolt av å ha med meg venner hjem, visste de ble ønsket hjertelig velkommen.

←

høres flott ut. Vårt hjem er også et åpent hjem i så måte, men når all maten er fysisk borte fordi utsultede gutter i begynnelsen av tenårene har vært på besøk så blir jeg irritert. Men det er da søsteren min sin skyld, er jo hu som serverer.

[Gjest Gjesta]

Ja, jeg tilbyr mat til de barn som er hos oss. Jeg syns det er hygglig at barna spiser sammen med venner. Er det middag, ber jeg barnet ringe hjem, om det ikke er avtalt på forhånd. Nå er det ikke så ofte at jeg serverer middag til barnas venner, derfor er det ikke noe problem for meg. Tror jeg ikke hadde orket å ha gjester annen hver dag

Har dessuten erfart at man ikke lover pannekaker til 8 barn

(Stekte pannkaker i to timer, så det ble en gang og aldri mer)

Endret 21. oktober 2005 av Marillia

[Gjest Gjest]

Her i huset er det en selvfølge at venner av barna spiser med oss. Har jeg lagd for lite middag blir det brødskive på meg. Jeg vil ha et gjestfritt hjem der barnas venner er velkommen hele tiden. Jeg vil bli kjent med dem, og vite at mine barn er i et trygt miljø. Jeg vet at det ikke er like vanlig i andre hjem, men det er slik som dette jeg vil ha det. Har opplevd at venninner av mine døtre kommer til meg med problemer de måtte ha, og det ser jeg på som en ære. Jo mer åpent hjem jeg har jo større kontroll har jeg på hverdagen til mine barn. Den eldste er nesten voksen, og det er her i huset ungdommene samles på "vorspiel". Bare gøy synes jeg.

[Gjest gjest1]

Her i huset hører det nesten til sjeldenhetene at det er bare familien til bords, som regel er det en eller to "ekstra". Noen er gjengangere, gode veninner av mine jenter som er her mye. For en av disse har middag hos meg vært den eneste varm-maten hun får i løpet av uka.

Jeg syns det er greit med mange til mat, så lenge ungene avtaler med foreldrene at de spiser her. Og de får det som er planlagt til middag; om de ikke liker det får de ta brødskive.

Ulempen er selvfølgelig at det går mye mat, det er vanskelig å planleggeinnkjøp og det tar tid ålage mat til 6-7 stykker hver dag.

Men: vi har det utrolig koselig, dekker skikkelig bord med servietter og lys, og vi skravler masse!

[*Maria*]

Før inviterte jeg oftere "ekstra" barn til bordet.

Men jeg liker og ha denne lille familie stunden for oss selv,det er ikke ofte vi sitter samlet i løpet av en dag med treninger,møter,lekser osv.

Selfølgelig byr vi iblant , men sier ofte de kan vente på rommet mens h*n spiser.

Jeg syns også det er litt irriterende når jeg lager middag og poden ofte kommer hjem og sier h*n har spist, men likt blir det vel for de foreldre til barn som av og til spiser her

[Gjest Gjest]

Her i huset er det en selvfølge at venner av barna spiser med oss. Har jeg lagd for lite middag blir det brødskive på meg. Jeg vil ha et gjestfritt hjem der barnas venner er velkommen hele tiden. Jeg vil bli kjent med dem, og vite at mine barn er i et trygt miljø. Jeg vet at det ikke er like vanlig i andre hjem, men det er slik som dette jeg vil ha det. Har opplevd at venninner av mine døtre kommer til meg med problemer de måtte ha, og det ser jeg på som en ære. Jo mer åpent  hjem jeg har jo større kontroll har jeg på hverdagen til mine barn. Den eldste er nesten voksen, og det er her i huset ungdommene samles på "vorspiel". Bare gøy synes jeg.

←

Sånn skal heimen min også vera. Jento mi er berre 2 år, men eg er fast bestemt på at heimen hennar skal vera ein gjestfri heim.

Sjølv vaks eg opp i eit hus som eg var flau over å ta med vener til. Pappa var totalt likegyldig, og var lite vaksen på alle måtar. Middag var ikkje ein sjølvsagt ting. Det var jo heilt fantastisk å vera med vener heim, og oppleva varmen og samhaldet i ein vanleg familiemiddag.