Innse at det ikke er håp for vennskapet?

[AnonymBruker]

Lang historie kort: Hun sluttet å svare på meldinger pga utfordringer med helsen(antakelig dyp depresjon) og hun ønsker å ta opp igjen kontakten med sin tidligere venn. Når bør hun tenke at det ikke lenger er håp for at vennskapet kan bli som før? Bør hun innse det etter noen meldinger uten svar?

Anonymkode: b4e44...8f6

[SnartMammaLykke]

Hva er greia med å ikke svare.. 

 

Dritt lei av slikt..

[AnonymBruker]

Hun svarte forsåvidt ikke selv og det har gått lang tid uten kontakt så hun tenker at det er forståelig om vennen ikke svarer. Kanksje like greit å begrave håpet med en gang.

Anonymkode: b4e44...8f6

[AnonymBruker]

Først og fremst så vil jeg si at det høres ut som en forferdelig venninne. Å ikke respektere noen sin sykdom som depresjon er jo like kjipt som venner som ikke er der for de de kaller venner når de får kreft f.eks. Men tja, jeg hadde ikke giddet å prøve og prøve igjen etter å ha blitt frisk om de jeg hadde kalt venner ikke var der eller hadde respekt for at jeg var syk. Sånne type vennskap ser jeg på som fullstendig bortkastet.

Når en er deprimert kan det være veldig vanskelig å svare på meldinger eller ta kontakt og noen som virkelig er så but hurt av det at de ikke har evnen til å fatte det selv når mennesket prøver igjen når det er frisk er ikke noe jeg personlig hadde invistert så mye i.. Jeg hadde forsøkt et par ganger, jeg hadde skrevet noen fine meldinger der jeg hadde skrevet det ut ifra hvordan jeg hadde det som deprimert og at jeg savnet vennskapet, men viss jeg ikke fikk noen svar etter å ha prøvd så hadde jeg gitt f. I et ekte vennskap bør det være rom for at ikke alt er perfekt hele tiden tenker jeg. Og er en deprimert har en som oftest nok med seg selv, noe enhver burde ha forståelse for.

Anonymkode: bbb4e...9ed

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Først og fremst så vil jeg si at det høres ut som en forferdelig venninne. Å ikke respektere noen sin sykdom som depresjon er jo like kjipt som venner som ikke er der for de de kaller venner når de får kreft f.eks. Men tja, jeg hadde ikke giddet å prøve og prøve igjen etter å ha blitt frisk om de jeg hadde kalt venner ikke var der eller hadde respekt for at jeg var syk. Sånne type vennskap ser jeg på som fullstendig bortkastet.

Når en er deprimert kan det være veldig vanskelig å svare på meldinger eller ta kontakt og noen som virkelig er så but hurt av det at de ikke har evnen til å fatte det selv når mennesket prøver igjen når det er frisk er ikke noe jeg personlig hadde invistert så mye i.. Jeg hadde forsøkt et par ganger, jeg hadde skrevet noen fine meldinger der jeg hadde skrevet det ut ifra hvordan jeg hadde det som deprimert og at jeg savnet vennskapet, men viss jeg ikke fikk noen svar etter å ha prøvd så hadde jeg gitt f. I et ekte vennskap bør det være rom for at ikke alt er perfekt hele tiden tenker jeg. Og er en deprimert har en som oftest nok med seg selv, noe enhver burde ha forståelse for.

Anonymkode: bbb4e...9ed

Takk for svar. Hun føler seg som den forferdelige venninna som bare stakk og behandlet andre dårlig.  Blir jo litt feil å arrestere andre på noe man har gjort selv. Men du er inne på noe kanskje. Hun tenker nok som deg at et par meldinger holder og at det da ligger i hendene på den andre. Men vi snakker noen år her altså så det kan skje mye i løpet av noen år og man glir fra hverandre.

Anonymkode: b4e44...8f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for svar. Hun føler seg som den forferdelige venninna som bare stakk og behandlet andre dårlig.  Blir jo litt feil å arrestere andre på noe man har gjort selv. Men du er inne på noe kanskje. Hun tenker nok som deg at et par meldinger holder og at det da ligger i hendene på den andre. Men vi snakker noen år her altså så det kan skje mye i løpet av noen år og man glir fra hverandre.

Anonymkode: b4e44...8f6

Ja en har gjort det selv men da av sykdomsrelaterte årsaker. Det er forskjell på å stikke fingrene i halsen for å fremprovosere oppkast over noen sine klær og det å f.eks ha omgangssyke og beklageligvis få en reaksjon på sykdommen på noen sine klær også. Du skriver såpass vagt om scenarioet, men jeg synes iallefall det er STOR forskjell på å ikke svare pga sykdom som depresjon og det å ikke svare pga en er furten, kanskje litt krast svar av meg her for jeg vet jo ikke mer enn det du har sagt her og det kan jo ligge myye imellom her. Men selvsakt, om venner ikke har hatt kontakt på mange år og således har vokst fra hverandre så ville jeg latt det ligge.

Anonymkode: bbb4e...9ed

[AnonymFrk1]

Det er forståelig at vennene på et tidspunkt "gir litt opp" når de har forsøkt å opprettholde kontakt uten å få noe igjen. Det kan føles som enveiskommunikasjon i lengden. Mange takler nok ikke dette, selvom det skyldes sykdom, de går heller videre til noen andre. Når man selv begynner å komme seg og orker å være sosial, kan det være for sent...Trist for den som har vært så syk at den ikke klare å være den vennen man egentlig ønsker. Men samtidig forståelig også på sett og vis. Jeg tror også dette beror på hvor sterkt vennskapet er, du ser faktisk hvem som er dine aller beste venner i slike situasjoner. Du merker hvem som er der, uansett hvor fraværende du selv har vært. Noen er der ute og venter tålmodig på deg.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja en har gjort det selv men da av sykdomsrelaterte årsaker. Det er forskjell på å stikke fingrene i halsen for å fremprovosere oppkast over noen sine klær og det å f.eks ha omgangssyke og beklageligvis få en reaksjon på sykdommen på noen sine klær også. Du skriver såpass vagt om scenarioet, men jeg synes iallefall det er STOR forskjell på å ikke svare pga sykdom som depresjon og det å ikke svare pga en er furten, kanskje litt krast svar av meg her for jeg vet jo ikke mer enn det du har sagt her og det kan jo ligge myye imellom her. Men selvsakt, om venner ikke har hatt kontakt på mange år og således har vokst fra hverandre så ville jeg latt det ligge.

Anonymkode: bbb4e...9ed

Vet ikke helt om jeg forsto hva du mener.

Anonymkode: b4e44...8f6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Sting said:

Det er forståelig at vennene på et tidspunkt "gir litt opp" når de har forsøkt å opprettholde kontakt uten å få noe igjen. Det kan føles som enveiskommunikasjon i lengden. Mange takler nok ikke dette, selvom det skyldes sykdom, de går heller videre til noen andre. Når man selv begynner å komme seg og orker å være sosial, kan det være for sent...Trist for den som har vært så syk at den ikke klare å være den vennen man egentlig ønsker. Men samtidig forståelig også på sett og vis. Jeg tror også dette beror på hvor sterkt vennskapet er, du ser faktisk hvem som er dine aller beste venner i slike situasjoner. Du merker hvem som er der, uansett hvor fraværende du selv har vært. Noen er der ute og venter tålmodig på deg.

Ser den at venner gir litt opp etterhvert. Har ikke noe vondt å si om henne så plasserer sånn sett ikke noe skyld. En forståelig reaksjon fra henne egentlig selv om det er trist. Egentlig så føles det veldig tungt.

Anonymkode: b4e44...8f6

[AnonymFrk1]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ser den at venner gir litt opp etterhvert. Har ikke noe vondt å si om henne så plasserer sånn sett ikke noe skyld. En forståelig reaksjon fra henne egentlig selv om det er trist. Egentlig så føles det veldig tungt.

Anonymkode: b4e44...8f6

Det er veldig forståelig! Det er kjempetrist når den man kaller for god venn forsvinner...Man velger ikke selv å bli syk, så det er ekstra sårt å miste noen etter noe sånt....Det er ikke lett å gi svar på om det er håp, det kan jo være at venninna er litt såret etter å ha blitt, noe hun kanskje oppfatter det som, avvist. Men hun vet i såfall ikke bedre...Hva med å skrive en melding til vennen og spørre rett ut om vennskapet er over?

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Sting said:

Det er veldig forståelig! Det er kjempetrist når den man kaller for god venn forsvinner...Man velger ikke selv å bli syk, så det er ekstra sårt å miste noen etter noe sånt....Det er ikke lett å gi svar på om det er håp, det kan jo være at venninna er litt såret etter å ha blitt, noe hun kanskje oppfatter det som, avvist. Men hun vet i såfall ikke bedre...Hva med å skrive en melding til vennen og spørre rett ut om vennskapet er over?

Ble antakelig rammet av magisk tenkning en stund og tenkte kanskje at det var håp, men det er det nok ikke slik det ser ut nå. Ironien eller hva man skal kalle det er at all den skammen skaper depresjon og problemer som en selvoppfyllende profeti.

Kommer nok ikke til å gjøre noen fler forsøk og det får bli opp til henne.

 

Anonymkode: b4e44...8f6

[AnonymFrk1]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ble antakelig rammet av magisk tenkning en stund og tenkte kanskje at det var håp, men det er det nok ikke slik det ser ut nå. Ironien eller hva man skal kalle det er at all den skammen skaper depresjon og problemer som en selvoppfyllende profeti.

Kommer nok ikke til å gjøre noen fler forsøk og det får bli opp til henne.

 

Anonymkode: b4e44...8f6

Skjønner at du ikke vil gjøre flere forsøk. Det er ikke SÅ artig å ha vært syk, oppsøke en venn, og ikke få svar...Er hun en riktig god venn, kommer hun kanskje tilbake etterhvert. Håper det beste for deg!

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Sting said:

Skjønner at du ikke vil gjøre flere forsøk. Det er ikke SÅ artig å ha vært syk, oppsøke en venn, og ikke få svar...Er hun en riktig god venn, kommer hun kanskje tilbake etterhvert. Håper det beste for deg!

Takk for hyggelig kommentar som varmer.

Ønsker deg en fin kveld videre

Anonymkode: b4e44...8f6

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (3 timer siden):

Hva er greia med å ikke svare.. 

 

Dritt lei av slikt..

Mange idag mangler basic folkeskikk, desverre

Anonymkode: 388e8...2e9

[AnonymFrk1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for hyggelig kommentar som varmer.

Ønsker deg en fin kveld videre

Anonymkode: b4e44...8f6

Tusen takk, håper du får sove godt i natt😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Lang historie kort: Hun sluttet å svare på meldinger pga utfordringer med helsen(antakelig dyp depresjon) og hun ønsker å ta opp igjen kontakten med sin tidligere venn. Når bør hun tenke at det ikke lenger er håp for at vennskapet kan bli som før? Bør hun innse det etter noen meldinger uten svar?

Anonymkode: b4e44...8f6

Hva står det i de meldingene da? Er det et forsøk på å forklare situasjonen, at hun nå er bedre og ønsker veldig gjerne å ta opp kontakten igjen? 

Å miste vennskap pga sykdom er ikke uvanlig. Noen ganger er vennskapet dype nok til å komme seg gjennom slike ting, men noen ganger sklir det ut. Det er jo ikke sikkert denne syke venninnen var like god venn som det hun trodde selv heller, før hun ble syk. Man høster som man sår. Og noen ganger må man beskytte seg selv mot andre sin sykdom. 

Men ved gjentatt manglende respons hadde jeg tatt et hint, og ikke lengre tatt kontakt. Man eier ikke en venn. 

Anonymkode: 372a1...665

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva står det i de meldingene da? Er det et forsøk på å forklare situasjonen, at hun nå er bedre og ønsker veldig gjerne å ta opp kontakten igjen? 

Å miste vennskap pga sykdom er ikke uvanlig. Noen ganger er vennskapet dype nok til å komme seg gjennom slike ting, men noen ganger sklir det ut. Det er jo ikke sikkert denne syke venninnen var like god venn som det hun trodde selv heller, før hun ble syk. Man høster som man sår. Og noen ganger må man beskytte seg selv mot andre sin sykdom. 

Men ved gjentatt manglende respons hadde jeg tatt et hint, og ikke lengre tatt kontakt. Man eier ikke en venn. 

Anonymkode: 372a1...665

Hun beklaget og ønsket å ta opp kontakten om vennen ville.

Ja, man høster som man sår. Det har du rett i.

Det går inn i historien som en erfaring og en sorg over å ha mistet noen. Så får man bare prøve å gjøre det bedre neste gang og lære av feilene.

Anonymkode: b4e44...8f6