Gå til innhold

Barn som kommenterer andre!?!


Fremhevede innlegg

Skrevet

Barn og fulle folk sier mye som kan være litt ufiltrert. Selv er jeg litt overrasket over hvor lite kommentarer jeg har fått egentlig. Når jeg i min ungdom hadde sommerjobb med barn så var det en del som kommenterte at jeg var feit og hvorfor det var slik. Men da sa jeg at jeg var alt for glad i sjokolade og så var de fornøyd med det. Når jeg som voksen har truffet barn i barnehagen når mitt barn gikk der og lignende så har det vært få kommentarer. En gang var det ei lita ei som var sikker på at jeg og en ansatt var søstre siden vi lignet på hverandre og var like tjukke. 😄 Men altså, jeg er jo tjukk at en liten kommenterer det gjør meg ingenting. Og det er jo ikke slik at de gjør det for å være "fæle" de kommenterer bare ting hvordan de ser det på en ganske så ærlig og usjenert måte. 

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg synes ikke du overdriver. Moren burde fått drittungen sin til å beklage og gitt den en leksjon i hvorfor man ikke sier ting om andres kropper. Den leksjonen burde funnet sted foran deg, dels for å rydde opp i situasjonen og dels for å skape en pinlig situasjon for drittungen så det ikke gjentar seg.

I fraværet av en slik reaksjon fra mor ville jeg vært tilbøyelig til å kommentere et eller annet ved ungens utseende. Dagsformen avgjør. 

Anonymkode: 1286c...dce

En slik leksjon midt i en butikk ville vel først og fremst vært pinlig for TS?

Anonymkode: 19a0d...216

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er sånn barn er. De må læres til at sånt ikke er greit. Å som regel lærer de ikke det før det kommer en kommentar ut av det blå. Moren ble nok tatt litt på senga.

Min datter klarte å smelle ut som 4 åring til en mann at han hadde stor mage. Da snakke vi stor mage også. Kulerund 😅 Hun sa bare det jeg tenkte. Men før den kommentaren kom hadde hun aldri sakt noe sånt høyt om noen.

Heldigvis tok mannen det med en latter og jeg forklarte der og da at sånt tenker man inniseg 🙂

Anonymkode: 9abb0...35b

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Mine har aldri fått lov til det, det handler om oppdragelse 

Anonymkode: 58353...6f2

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mine har aldri fått lov til det, det handler om oppdragelse 

Anonymkode: 58353...6f2

Allikevel vil et barn komme med en kommentar. Oppdragelse eller ei. Ingen barn er perfekte. Dine har nok gjort akkurat det samme selv om du ikke har fått det med deg.

 

Anonymkode: 9abb0...35b

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mine har aldri fått lov til det, det handler om oppdragelse 

Anonymkode: 58353...6f2

Så hvordan har du sørget for at slikt ikke skjer? Hvordan greier barna dine å huske på slikt bestandig? 

Anonymkode: af77f...fe4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg syns at barn skal ha lært at de ikke kommenterer andres utseende når de er blitt over 4 år! Men noen barn gjør det lenge.. jeg syns det er en uting! Mine barn har aldri gjort dette. For jeg lærte dem tidlig at det ikke er greit !

Min stesønn på 9 år gjør dette fremdeles. Men han har en diagnose og det blir liksom noe helt annet. 
 

Og nei, barn sier ikke alltid «sannheten» 🤪. Hva no enn den måtte være ,?🤪.

Et barn i bhg til en barnet mitt sa en gang til meg at jeg hadde stor mage. Jeg var tynn som en spikkesild😂, hun som jobbet i bhg sto der og hun bare «nei hun har absolutt ikke stor mage😂».

En gang på stranden møtte vi en bekjent og datteren hennes som da må ha vært rundt 6-7 år sa til meg at jeg lignet på en mann🤪. Det syns jeg var helt sjukt frekt av et så stort barn og si og jeg ble faktisk både lei meg og irritert. 
Jeg lignet heller ikke på en mann😝.

Så bare rist dette av deg. Å neste gang kan du svare tilbake «det er ikke pent å kommentere utseende til folk!». Det gjør faktisk jeg no. Så får foreldre bare synes at jeg er «frekk» 🤪. De får sette på plass de frekke ungene sine syns jeg. 
Skjønner utifra svarene her at det er mange med frekke unger 🤪

Anonymkode: 37b25...273

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

På Facebook skrev du bare at du hadde fått kommentar på at du var stor. At du fikk kommentar på stort hode og reagerte slik du reagerte i går forteller meg enda mer at du bør gå i deg selv.

Beate måten å håndtere slikt på er å svare "ja det har jeg, og.. " da skjønner ungen at du hørte. Det er ikke tid og sted for mor å ta det der og da, det tar man på egenhånd.

Du fikk mange gode svar i går.

Ja, Du er sensitiv. Det er ikke mobbing, det er (for deg  sår) fakta. Det blir som at min lille kom hjem og snakket om at bestevennen har brun mage mens han har lys. Fakta sett i barns øyne

Anonymkode: a4bac...fda

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Husker noen store barn pekte på meg for en stund siden og sa æsj hun har på seg topplue, voksne bruker ikke topplue. Må innrømme at jeg ble litt såret da selv om de var barn.

Anonymkode: 6866b...8e3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde snakket med mitt barn senere om det med å kommentere andres utseende, forklare hvordan det kan få folk til føle seg, at noen kan bli lei seg, snakke om at noen ser slik ut, noen ser sånn ut, fortelle hva jeg har fått høre tidligere som jeg ble lei meg for, osv... 

Små barn har ikke filter, og sier det de tenker, det med å filtrere må læres. Synes også at voksne som tar seg nær av kommentarer fra andre, spesielt små barn, bør jobbe med sin egen selvfølelse og bli trygg i seg selv. Man bør tåle å høre sannheten. 

Anonymkode: fe547...a04

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Allikevel vil et barn komme med en kommentar. Oppdragelse eller ei. Ingen barn er perfekte. Dine har nok gjort akkurat det samme selv om du ikke har fått det med deg.

 

Anonymkode: 9abb0...35b

Nei for de har blitt stoppet om de har prøvd seg og forklart at vi sier ikke sånt

Anonymkode: 58353...6f2

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg synes ikke du overdriver. Moren burde fått drittungen sin til å beklage og gitt den en leksjon i hvorfor man ikke sier ting om andres kropper. Den leksjonen burde funnet sted foran deg, dels for å rydde opp i situasjonen og dels for å skape en pinlig situasjon for drittungen så det ikke gjentar seg.

I fraværet av en slik reaksjon fra mor ville jeg vært tilbøyelig til å kommentere et eller annet ved ungens utseende. Dagsformen avgjør. 

Anonymkode: 1286c...dce

Enig, Da jeg var barn kommenterte jeg på hvor stor og feit onkelen min var.. mente det jo ikke slemt men mamma tok fort tak i meg å sa "sånn der sier du ikke! nå blir onkel lei seg" med streng stemme. DA visste jeg at jeg hadde gjort noe galt å skammet meg helt sykt etterpå. 

Så selvom barnet mente det ikke vondt burde moren ta tak i det for det er jo en stor del av oppdragelsen det der

  • Liker 3
Skrevet

Barn sier de merkeligste ting, og er dønn ærlig om hva de tenker akkurat i øyeblikket. Jeg synes det var fint gjort at moren å rette fokus mot noe positivt, og dermed avverge situasjonen videre. Hvis moren er som meg, tok hun samtalen med barnet sitt etterpå, om at man ikke skal kommentere andre mennesker - det er noe man gjerne ikke gjør midt i en situasjon med mennesker, som man kanskje ikke engang kjenner.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Små barn kommenterer sånt uten å mene noe vondt med det - de bare kommenterer en observasjon de gjør, noe som er utenom det vanlige. At vi blir fornærmet av det, kommer av at vi har lært at det er negativt å ha stor mage eller stort hode eller små ører. I situasjonen hadde jeg ikke kommet til å bemerke det, men jeg hadde tatt samtalen på vei hjem om å ikke kommentere andres utseende. Den samtalen må man gjerne ta noen ganger før det sitter.

Anonymkode: 610fe...4a5

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Juninho skrev (8 timer siden):

Nei, du er ikke "offeret" av en bemerkning fra et barn på 5-6 år dersom du er voksen selv.

Dette er helt vanlige ting barn kan si før de lærer seg det sosiale verbale filteret.

Mener du seriøst at hun ikke er et offer? Når du går rolig i en butikk så bør du kunne forvente og ikke få slengt kommentarer etter deg. Skjønner at det er vanskelig for foreldre å forhindre dette, men selvfølgelig tar man det opp med barnet i etterkant, for det er ikke okey. Du høres ut til å forsvare det, ved å si at denne hendelsen er helt okey. 

Anonymkode: a49df...7fe

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Trådstarter her: Jeg snakker forøvrig med en barnepedagog som sa det til meg at tankegangen om at man skal ta det med barna når man kommer hjem er veldig dum. Da har de aller fleste unger glemt situasjonen. Ungene legger jo som regel ikke noe i dette. Derfor skal man ta denne saken umiddelbart på stedet. Og barn sier ikke bare sannheten, for jeg har ikke noe større hode en andre mennesker. Hadde det enda vært kroppen min eller noe, for jeg er ikke tynn i hvert fall, men hodet liksom? De virker som mange her inne ikke tar disse samtalene med barna sine uansett, og fordi de er unger skal de få lov til å si hva de vil. Dette var en jente i skolealder. Burde ikke hun være såpass stor at hun skjønner? Jeg visste godt forskjellen på rett og galt da jeg var 6 år gammel.

Anonymkode: a49df...7fe

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Har du stort hode, da? :)

viss det var min unge, ville jeg i etter beste evne prøvd på noe slik?

- Å syns du det? Voksne har større hoder enn barn. Jeg har større enn ditt, ser du? 😅🙈

 

Anonymkode: a680c...729

  • Liker 2
Skrevet

Jeg skjønner at du helst vil at denne tråden skal bli et ekkokammer hvor alle er enige med deg og synes denne moren handlet helt feil, men jeg tror du bare må innse at du ikke sitter på fasiten for hva som hadde vært korrekt reaksjon fra morens side. Uansett hva det gjelder vil det aldri finnes bare én riktig måte å oppdra et barn på. 

Jeg synes også det er veldig spesielt av barnepedagogvennen din å påstå at et barn i skolealder ikke klarer å huske hendelser en time etter at de har skjedd og at man derfor ikke kan snakke om ting og veilede i ettertid. Alle vi som faktisk har skolebarn vet jo at det ikke stemmer.

Skrevet

En liten digresjon. 

Hvis det hadde vært mitt barn som hadde påpekt at en person hadde stort hode og jeg hadde sagt at det ikke var lov å si, fordi personen kan bli lei seg. Ville ikke jeg da lært opp barnet mitt til at det å ha stort hode er noe å være lei seg for? Fra barnet side er det jo bare en objektiv observasjon, om jeg slår ned på dette tilfører jeg denne observasjonen en verdi. Jeg lærer barnet at stort hode = noe negativt. 

AnonymBruker
Skrevet

Det jeg reagerer mest på er at mammaen liksom bekreftet observasjonen med «men se så fint munnbind hun har». At barnet sa det er jo en ting, unger sier mye (selv om jeg synes barnet var litt stort).
«Nei, det synes jeg ikke, men hun hadde et veldig fint munnbind. Husk at vi ikke skal snakke om hvordan andre mennesker ser ut. Det er det ikke alle som liker» 

Anonymkode: 69ec8...2d9

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...